close
|
nabb'e
|
|
|
bein knagg til å hengje noko på (av tre eller jern)
|
|
check
|
nabbe
|
|
|
rydde, samle, pusse opp restar, t.d. høyrestar Sjå også nabbeleg (H) og nabbelèg'e (V).
|
'U nabba så virkeleg ette seg. Du lýt nabbe opp'tte det du hèv' fǿrt néd.
|
check
|
nabbeleg
(H)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) Sjå også nabbe og nabbelèg'e (V).
|
Det æ gódsleg itt fókk æ nabbeleg.
|
check
|
nabbelèg'e
(V)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) Sjå også nabbe og nabbeleg (H).
|
Knút æ an nabbelèg'e kar'e. Lív æ nabbelèg å líkar orden i húsó.
|
check
|
nabbi
|
|
|
1. bergnabb 2. treplugg i enden av ei hesje
|
1. Der låg an nabbi mæ berg midt i åkræ. 2. Eg hèv' an nabbi i kvære endâ av hesjunn.
|
check
|
naddvær'e
|
|
|
nattverd
|
I gåmó tíd sille da helst'e take naddværen bå' vår å haust.
|
check
|
nadig'e
|
|
|
gjerug Sjå også passig'e og jinídig'e.
|
Tór va' så nadig'e at 'an tóttest alli kunn' gjève bort det minste grand.
|
check
|
nadr
|
|
|
skjelving; av iver eller alderdom Sjå også nadre og nadren.
|
Òlav fekk slig a nadr då 'an varte gåmål'e.
|
check
|
nadre
|
|
|
skjelve Sjå også nadr og nadren.
|
D'æ inkji létt å halde stilt fysst an nadrar.
|
check
|
nadren
|
|
|
skjelven; av alderdom eller iver, i kropp eller tale Sjå også nadr og nadre.
|
Det va' vóndt å sjå ko nadren Gamle-Olav ha' vurti.
|
check
|
nage
|
|
|
1. gnage 1. angre
|
1. Sauin plage nage beiti snautt. 2. Det naga meg ti' at eg inkji meldte meg på den túren.
|
check
|
nagl'e
|
|
|
nagl Sjå også naglespretten og kartenagl'e.
|
Bóa klemde seg så i dynnegåttæ at 'an miste naglen ett'å. An verkjer i nogló itt an fær naglespretten.
|
check
|
naglespretten
|
|
|
naglebit; bruka berre i bunden form eintal Sjå også nagl'e.
|
Det va' jamt mi finge naglespretten fysst mi ha' tumla lengji i snjóræ.
|
check
|
nagletrong
|
|
|
tånagl som veks inn i kjøtet
|
Hèv' du vorte bèt'e i nagletrongjinn?
|
check
|
nagli
|
|
|
nagle Sjå også dublungji.
|
Den fæli húden kåm mæ a nýtt belti fullt av nagla.
|
check
|
nake
|
|
|
1. gnisse 2. spent situasjon
|
1. Eikjâ naka mót steinó på strondinn. 2. Det nakar midjom londó, sa da i midjomkrígsåró.
|
close
|
nakkegróv
|
|
|
nakkegrop
|
|
check
|
nakkereist'e
|
|
|
uttrykk bruka om person som "ber hovudet høgt".
|
D'æ sjella å sjå så nakkereist'e å stramm'e an kar'e som 'an Òlâv.
|
check
|
nakkji
|
|
|
nakke
|
Gunnår va' så kraftig'e at 'an ha' plent nakkji som an stút'e.
|
check
|
namn
|
|
|
1. namn 2. restar av
|
1. Det va' jamt dei same nomní som vurte brúka førr' i tí'inn, for det va' skjikkjen å reise opp'tt'e dei néraste. 2. Av stògunn 'ass Òlâv æ det barre namn ette syddó.
|
check
|
namnfræg'e
|
|
|
vidgjeten
|
'An sille vèr' útifrå gó'e ti' syngje, 'an ha' dèt namnfræge Kjellebergsmåli.
|
check
|
namni
|
|
|
litt, lite grann
|
Eg smaka barre såvídt det va' namni. Der æ etti såvídt det æ namni.
|
check
|
Namni
|
|
|
bruka som særnamn på person med same førenamn som ein sjølv
|
Det va' gó'sleg å sjå deg, Namni, nò æ det lengji si' seiste. Kom nå hèr, Namni, sa den gamli Knúten ti' dei lisle Knútæ.
|
check
|
namni av
|
|
|
berre ha litt av eit eller anna
|
Det va' såvídt mi funne namni av moltu i haust.
|
check
|
namnspúrd'e
|
|
|
namngjeten, vidkjend
|
Bjørgúv Uppstad va' namnspúrd'e for styrkâ sí.
|
check
|
napi
|
|
|
nut, fjell
|
Kjýne gange å beite unde napâ.
|
close
|
nappast
|
|
|
1. konkurrere i teoretiske oppgåver (td diskusjon, quiz) 2. prøve krefter mot kvarandre
|
|
check
|
napp'e
|
|
|
knapp Sjå også nappe.
|
Der hèv' dutte út tvei nappa ó' frakkunn dí!
|
check
|
nappe
|
|
|
1. kneppe Sjå også napp'e. 2. bruka om fisk som et av agnet (men ikkje vert hangande på kroken) 3. mest, nær på Sjå også lausbeitt'e.
|
1. Du lýt nappe att'e skrivnappan dí, Bóa! 2. Det nappa fælt, men eg fekk alli a bein. 3. Det nappa mi at eg néri ha' grini mæ du féla. Det nappa mæ mi at eg ville kaupe bílen 'ass Knút.
|
check
|
nappe ât si
|
|
|
kneppe att
|
Eg ska' nappe ât di! Mi nappe alli ât blåkuptun i bringunn.
|
close
|
nappe att'e
|
|
|
knappe att
|
|
close
|
narebiten
|
|
|
stiv og kald i andletet for skuld hard og kald vind om vinteren Sjå også nari.
|
|
check
|
nari
|
|
|
kaldt luftdrag, liten vind, bit i andletet; bruka berre i eintal Sjå også narebiten.
|
Der va' an nari heile dagjen, så eg fraus som an hund'e.
|
check
|
narkle
|
|
|
knirke
|
Skóne narkla så fælt mæ 'an gjekk ette tilæ.
|
close
|
narr
|
|
|
"naut", "dumskalle" (ofte bruka om person som kjenner seg betre og flinkare enn andre folk)
|
|
check
|
narraktig'e
(H)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg" Sjå også narrvóren (V) og viktig'e.
|
Eg skjø̀nar 'kji at 'an vi' spóle sossa, men 'an æ nå så narraktig'e.
|
check
|
narrebragd
|
|
|
dum måte å gjere noko på
|
Det va' a narrebragd koss Såvi gjåre arbei'i.
|
check
|
narrvóren
(V)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg" Sjå også narraktig'e (H) og viktig'e.
|
Kjètil svingar å spólar så det kvín'e, 'an æ så narrvóren. Knút æ så narrvóren, 'an pyntar seg 'kji mæ måti!
|
check
|
nase
|
|
|
"spionere", finne ut av
|
'An laut nase ette adde ting.
|
check
|
nasefisk'e
|
|
|
Fisk som ein får med det same ein byrjar å fiske. Ei gamal herme seier at ein ikkje får fleire fiskar då.
|
Nasefiskjen æ sjella gó'e.
|
check
|
nasefiskji
|
|
|
når ein får fisk med det same ein byrjar å fiske, men får ingenting seinare; bruka berre i eintal
|
Nò æ det barre det inkji vare nasefiskji!
|
close
|
naskeleg
(H)
|
|
|
bruka om person som naskar
|
|
close
|
naskerí
|
|
|
nasking
|
|
close
|
nat
|
|
|
nøtt
|
|
check
|
nateskal
|
|
|
skal på hasselnøtt
|
Det kan vèr vóndt å knekkje nateskali mæ tonnó.
|
check
|
natkjynn
|
|
|
kjernen i ei nøtt
|
Du må inkji kaste natkjynninn, den ska' du ète!
|
check
|
natkråke
|
|
|
nøttekråke
|
Natkråkâ æ fæl ti' take maten av småfugló.
|
check
|
natskul
|
|
|
nøtteskal Somme seier "nateskul".
|
Der låg fullt av natskul unde haslerunnó.
|
check
|
natte
|
|
|
banke
|
Sigúrd natta så hardt på glasi at eg våddest 'an sló det sund'e.
|
check
|
natte út
|
|
|
banke på inngangsdøra (for at folk skal kome ut)
|
Kråmkaran natta út for at da sille sleppe inn mæ kråmæ sí.
|
check
|
nattetré
|
|
|
trestykke (ca. 70 cm) med handtak; bruka til å banke tøyet med når ein vaska ute ved ein bekk eller elv
|
Fysst Birgjitt tvó klæi i bekkjæ, natta 'u út såpâ mæ nattetré.
|
check
|
nattúr'e
|
|
|
menneskenatur, sinnelag; bruka berre i eintal
|
Anlaug hèv' så sérs gó'e nattúr'e, å sipar si allstǿtt greitt.
|
check
|
nauakte
|
|
|
sjå svært nøye på / etter
|
Eg må rektig nauakte for å sjå det.
|
check
|
naubée
|
|
|
be einkvan inderleg
|
'An naubâ innbròtstjóven om å inkji skjót' 'an.
|
close
|
nau'bergje
|
|
|
ulikt provisorisk utstyr som ein kan greie seg førebels med
|
|
check
|
naudsens
|
|
|
naudsynt
|
Det va' naudsens at mi finge heim'tt'e sauin.
|
check
|
naudstak
|
|
|
naudstilfelle
|
"Det høyre líti skóg'e ti' garó, barre så mykji at det kunna hoggast i a naudstak", fortålde Torjús.
|
check
|
naudsår'e
|
|
|
svært sår
|
Eg datt å sló meg så nétti mitt æ naudsårt.
|
check
|
naudt
|
|
|
tvilsamt, snautt, såvidt (vert ikkje gradbøygt)
|
Eg veit 'kji naudt ko eg gjèri. Det æ naudt om Svålaug vart'e mæ då moirí gjipte seg. Det naudt nòken kan minnast detti hendi lenge'.
|
check
|
naue
|
|
|
1. "er ikkje så nøye"; bruka i nektande form 2. feile, mangle
|
1. Det naua inkji mé om kåna flutte út. Det nauar alli om eg inkji fær ète i dag. 2. Ko nauar dé?
|
check
|
naueleg
|
|
|
inderleg, naudsynt
|
Det kan naueleg trengjast å réssleie ungdómen i rétt målbrúk.
|
check
|
nauendi
|
|
|
forsterkande uttrykk (bruka i hop med adjektiva ven, vakker og god) Sjå også nauvén'e, naugó'e
|
Dèr ha' du a nauendi vé' sýe!
|
check
|
naugodt
|
|
|
svært godt
|
Det va' naugodt mæ mat'e, for eg ha' 'kji ète si' bítås.
|
check
|
naugó'e
|
|
|
svært god; vert ikkje gradbøygt Sjå også nauendi
|
Gumben i líkfærdinn 'enni Targjær va' plent naugó'e.
|
check
|
nau'hú'
|
|
|
overhud
|
Det va' barre nau'hú'í eg skrapa âv, så eg blǿdde inkji.
|
check
|
nauhúve
|
|
|
rope på hjelp ved livsfare Sjå også húve og illhúve.
|
Gònil nauhúva då 'u såg enn bjynn'e.
|
check
|
nauiddi
|
|
|
svært ille
|
Då mi høyre kòs 'an ha' bòre seg, tótte mi det va' helst'e nauiddi.
|
check
|
nauljó
|
|
|
naudrop
|
Mi sprunge ti' mi finge blódtèven då mi høyre nauljó nè'mæ åne.
|
check
|
nau'nike
|
|
|
gni hardt og lenge Sjå også naue.
|
Mýhankan bite så fælt at eg nau'nika meg heile kveldi. Eg nau'nika på flekkjen på dúkjæ dèr eg ha' fǿrt néd blèk.
|
check
|
nau'nøydd'e
|
|
|
naudsynt, tvinga til
|
Eg æ plent nau'nøydd'e ti' å få múren færig'e i dag, da melle regn i morgó.
|
check
|
naus'e
|
|
|
fjellknaus
|
Håmåren æ enn kjend'e naus'e på Rysstad.
|
check
|
nau'sårt
|
|
|
svært sårt Sjå også naue.
|
Eg datt å sló meg, så nétti mitt æ nau'sårt.
|
close
|
naute seg
|
|
|
dumme seg ut
|
|
close
|
nautegó'e
|
|
|
dumsnill
|
|
close
|
nautehòvúd
|
|
|
nedsetjande ord om person som gjer noko dumt
|
|
close
|
nauteland
|
|
|
urin frå ku
|
|
close
|
nautelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som oppfører seg "storaktig" (negativ karakteristikk) Sjå også nauten.
|
|
check
|
nauten
|
|
|
1. gjere seg betre enn ein er Sjå oså nautelèg'e. 2. dum, toskete
|
1. Sòme unge gúta våre så nautne at da våre mei' sylva 'ell aire. 2. Førr'e va' der sòme som våre så nautne at da ville sýne ko sterke da våre.
|
close
|
nauteskræe
|
|
|
kukake (turka eller hardna lort)
|
|
check
|
nauteslæpe
|
|
|
sti som husdyr har laga
|
Det kan vère lageleg for fókk å fýe nauteslæpó
|
close
|
nautestrik
|
|
|
tåpeleg påfunn, prette
|
|
check
|
nautevèg'e
|
|
|
sti for husdyr
|
Rundt støylen kunna det vère mange nautevègji.
|
check
|
nauti
|
|
|
dumt, toskete
|
Dèt va' nauti sagt!
|
close
|
nautiskleg
(H)
|
|
|
toskete
|
|
check
|
nauturvt å næring
|
|
|
det ein treng for å leve
|
Mange reiste ti' Amérika for da ha' 'kji nauturvt å næring.
|
close
|
nauv'e
|
|
|
smålåten
|
|
check
|
nauvén'e
|
|
|
svært fin (vert ikkje gradbøygt) Sjå også nauendi
|
Lív va' plent nauvé' då 'u va' ung.
|
check
|
nauvént
|
|
|
svært vakkert
|
Nikelos spila så nauvént på munnhorpe.
|
check
|
nauvónd'e
|
|
|
svært vond
|
Eg hèv' a nauvónd tå.
|
check
|
nauvóndt
|
|
|
svært vondt
|
Eg fekk nauvóndt i nétti då eg ha' dutte mæ sykkel.
|
check
|
navle
|
|
|
"småete" på kjeks o.l.
|
'U navla på nåkå kjeks.
|
check
|
navletåg
|
|
|
navlestreng
|
Fær båni navletågjí rundt halsen, kan det vère lívhætt.
|
check
|
navreskjær
|
|
|
skjerestålet i ein navar
|
An lýt kvesse navreskjæri for at nåvåren ska' bíte godt.
|
close
|
nebb
|
|
|
nebb
|
|
close
|
nebbelèg'e
(V)
|
|
|
1. einkvan eller einkvart som er "finsleg" laga 2. bruka om person som seier noko ulileg 3. bruka om person som er kvass i andletet 4. bruka om person som er nøyen, reinsleg og ryddig
|
|
check
|
né'bèr
|
|
|
nedbør (snø eller regn)
|
Det hèv' vòre a kalleg né'bèr i nótt. Vare det alli slutt mæ desse né'bèræ?
|
check
|
néd
|
|
|
ned NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
'An kåm néd av skjeltilæ, håvnakjen. Takji nå den neiri vègjen, den æ léttare gange 'ell den evri.
|
check
|
néd i / néd í / n'i / n'í
|
|
image
|
ned i
|
Sku mi néd i kjeddaren? Eg sokk nédí ti' midt 'å leggjæ. Leikebílen 'ass Bóa ligg'e n'i søylunn. Desse skóne æ så tronge at eg slepp'e 'kji n'í!
|
check
|
nédafor
|
|
|
nedanfor
|
Dei nýe húsí stande nédafor dei gamle.
|
check
|
nédafyri
|
|
|
nedanfor, lengre ute i dalen
|
Eg trúr Haddvår æ nédafyri å arbeier denne vika.
|
check
|
nédât
|
|
|
ned til
|
Då eg kåm nédât vègjæ, kjøyre bussen forbí meg. Nédât Tórsdalsdammæ æ det glèreberg.
|
check
|
nédâti'
|
|
|
1. frå lengre ute i Setesdal 2. nedanfrå
|
1. Der kåm mange nédâti' i líkfærinn 'enni Angjærd. 2. Stokkjen rotnar nédâti'.
|
check
|
nédbakk
|
|
|
1. nedoverbakke 2. dårleg tilstand
|
1. Det kan vèr' tungt gange nédbakk mæ tung'e kass'e. 2. Nò gjeng'e det nédbakk mæ 'ó, 'an kjæm'e alli út leng'e.
|
check
|
nédblåse
|
|
|
rotvelte, nedblåse tre Sjå også vindfedde.
|
Nédblåsu va' 'er mange av ette dei fæle stormæ i januar 2000.
|
check
|
nedd'e
|
|
|
bruka i uttrykket enn kald'e nedd'e (bruka berre i eintal)
|
'Er va' an kald'e nedd'e i kveld, det vare nóg kaldt i nótt. Eg lýt klæ meg godt i dag, for 'er æ enn fæl'e nedd'e.
|
close
|
nedde
|
|
|
gnelle, skjelle
|
|
check
|
néddyngd'e
|
|
|
"nedlesst" av plikter
|
Eg æ så néddyngd'e av arbei' at eg veit alli kòr eg ska' bigjynde.
|
check
|
nédette
|
|
|
nedetter
|
Gró kåm springandi nédette bakkâ i an kallèg'e fart'e.
|
check
|
nédetti
|
|
|
nedetter
|
'U kåm springandi nédetti, men 'u vann alli attí.
|
check
|
nédfaddi
|
|
|
epilepsi
|
Nédfaddi va' enn kallèg'e sjúkdóm'e førr'e, men no æ 'er godt midisín. Då Tóne fekk né'faddi, tók doktaren av 'enni fǿrarkórti.
|
check
|
nédfyri
|
|
|
nedfor, mismodig
|
Margjitt va' så nédfyri ette at bróer 'enni ha' drukna.
|
check
|
nédí / n'í
|
|
|
nedi Sjå også preposisjonen nédí / n'i.
|
Vatni va' så kaldt at eg kunna såvídt nédí mæ tæ.
|
check
|
nédi / n'i
|
|
|
ned i Sjå også oppi / 'pi.
|
'U tók hondí n'i veskâ. Eg æ nédi brunnæ!
|
check
|
nédigjænom
|
|
|
nedover
|
Sondri kåm løypandi nédigjænom Oftebakkan i Høydalsmó så snjóføykjâ stód.
|
check
|
nédí'tt'e / ní'tt'e
|
|
|
ned i att
|
'An hoppa nédí'tt'e. 'An kåm si mest'e oppó' ròkjinn, men 'an skrei ní'tt'e.
|
check
|
nédivi
|
|
|
nedover
|
Nédivi gjekk det mest'e for skjótt.
|
check
|
nédmæ
|
|
|
ned ved
|
Der æ vént nédmæ åne om våri.
|
check
|
nédregt
|
|
|
nedrig, kjennest som skam
|
Der va' nédregt i å måge bée si.
|
check
|
nédsédd'e
|
|
|
sett ned på
|
Rakkaran våre sò nédsédde i gåmó tíd.
|
check
|
nédsigjen
|
|
|
1. slapp muskulatur i svangen 2. sigen ned
|
1. Blómerós æ så nédsigjí at det æ nóg 'kji lengji førr'ell 'u bèr'e. 2. Ascónaen min æ så nédsigjen at eg lýt sipte fjøyri å dempara.
|
check
|
nédslagshúve
|
|
|
vinterlue med øyreklaffar
|
Nédslagshúvâ æ vorm å gó' i austørjunn.
|
check
|
néd'tt'e
|
|
|
1. ned att 2. ned
|
1. No må du nøyte deg néd'tt'e av skjeltilæ, mi ljóte snart ti'. 2. Grasléne vill' Tòróv allstǿtt hav' néd'tt'e.
|
check
|
néd'tt'å
|
|
|
1. ned på att 2. bruka i samband med å ha vanskar med å fullføre eit arbeidskrevjande arbeid 3. bruka i samband med å kome seg ovanpå økonomisk
|
1. Kattan tikjest allstǿtt kåme sikkå néd'tt'å fǿtan att'e fysst da dette. 2. Eg kjæm'e alli néd'tt'å mæ desse arbeiæ, det va' mykji mei' 'ell eg tenkti. 3. 'An kåm alli néd'tt'å ette dei handelæ.
|
check
|
néd'å / ni'å
|
|
|
nedpå Sjå også preposisjonen néd'å / ni'å.
|
Jón ha' det så sjaui at 'an ha' 'kji tíd ti' setje seg né'å.
|
check
|
néd'å / ni'å
|
|
|
nedpå Sjå også adverbet néd'å / ni'å.
|
Det va' såvídt helikopteri va' néd'å, å så reiste det att'e mæ ei gong.
|
check
|
né'enat
|
|
|
nedanfor
|
Né'enat húsó 'ass va' der enn fæl'e skróthaug'e.
|
check
|
negg'e
|
|
|
stikk som gjer vondt; lokal smerte, nag eller sorg
|
'U fekk an negg'e for bringâ. Eg fekk an negg'e í meg av sinni.
|
check
|
neggje
|
|
|
kneggje (lyd frå hest)
|
Hesten neggja då 'an kåm út'å støylsbaren.
|
check
|
neglast
|
|
|
feste med tre- eller metallnaglar
|
Grindespèlin ljóte bå' grøypast å neglast inn i òkan.
|
check
|
negle
|
|
|
setje naglar i noko
|
Eg neglde skapti på a ause i gjår.
|
check
|
neikte
|
|
|
1. nekte 2. la vere å hjelpe
|
1. Eg neiktar for å hav' gjårt detta! 2. D'æ 'kji létt å neikte fysst fókk æ plent i beit.
|
close
|
neikting
|
|
|
nekting
|
|
check
|
neiri bulen
|
|
|
underliv (nedre del av buken; menn og kvinner)
|
Undelívi heite i Valle neiri bulen.
|
check
|
neiste
|
|
|
gneiste
|
Det neista så unde sléemeió då mi kjøyre på tånunn.
|
check
|
neisti
|
|
|
gneist
|
Du lýt passe deg for neistó fysst du brukar smergelsive!
|
close
|
nekkjeskjý
|
|
|
skyer som er lette og samanhengande
|
|
check
|
né'kåne
|
|
|
1. barselhjelp 2. kvinne som ventar barn
|
1. Góme va' né'kåne i mange fǿsla. 2. Jóremoirí kåm i tí'i ti' né'kånunn.
|
check
|
nélikost'e
(H)
|
|
|
nøkkelost
|
Eg kaupte mi nélikost'e i dag, på búinn.
|
check
|
nenne
|
|
|
såvidt få seg til å gjere noko; likevel vert ordet berre bruka i nektande form (t.d. nenner alli) Sjå også adjektiva nenneleg (H) og nennelèg'e (V) og adverba nenneleg (H) og nenneleg (V).
|
Eg nennte 'kji take bitaling.
|
check
|
nenneleg
(V)
|
|
|
syndleg, sørgjeleg, rørande Sjå også adverbet nenneleg (H), og nennelèg'e (V, og nenne.
|
Det va' så nenneleg om 'an; 'an misste moi sí då 'an va' líten.
|
close
|
nenneleg
(H)
|
|
|
syndleg, tuskeleg, rørande Sjå også adverbet nenneleg (H) og nennelèg'e (V), og nenne.
|
|
check
|
nenneleg
(H)
|
|
|
syndleg, sørgjeleg, rørande Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.
|
Det æ nenneleg fysst forellí døy mæ bonní æ små.
|
check
|
nennelèg'e
(V)
|
|
|
mager, sjukleg, tuskeleg (gjev kjensle av medynk) Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.
|
Båni æ så nennelegt, tunt å bleikt i andlitæ.
|
check
|
nenni
|
|
|
"såvidt få seg til å gjere"
|
'An hèv' visst nenni ti' slå ihèl kjeslingan.
|
check
|
né'om
|
|
|
nedanom
|
Eg reiste né'om lǿâ, å stilte på satelittallerkjen min.
|
close
|
neppe
|
|
|
brette / falde i hop Sjå også tvíneppe, fjórneppe og nept'e.
|
|
close
|
neppetong
|
|
|
tang med rund "kjeft" (bruka td av sylvsmedar)
|
|
close
|
nept'e
|
|
|
bretta i hop; vert ikkje gradbøygt Sjå også únept'e, tvínept'e, fjórnept'e og neppe.
|
|
check
|
nére
|
|
|
nær Sjå også adjektivet néri og adverbet néri.
|
Titta stó' så nére bekkjæ at eg va' ræd'e 'u kåm ti' dette útí.
|
check
|
nére ananné
(V)
|
|
|
nær einannan
|
Gýró å Såvi våre gjipte, men låge alli nére ananné.
|
check
|
néredí
|
|
|
på langt nær
|
Èg hèv' 'kji néredí så mykji pæninge som dú!
|
check
|
nérhendeleg
|
|
|
i nærleiken, vert ikkje gradbøygt
|
Eg æ så tysst'e, æ 'er vatn nérhendeleg?
|
check
|
néri
|
|
|
nær Sjå også adverbet néri, nåme néri og preposisjonen nére.
|
Torgrím æ av dei néraste syllfókkjæ mí.
|
check
|
néri
|
|
|
1. nært, tett attmed 2. tett på, omtrent Sjå også adjektivet néri, nåme nèri og preposisjonen nére.
|
1. Du må 'kji kåme for néri fyst eg smedder âv detti skòti. Néri skjýt' ingjen téri (herme) 2. Stokkjen va' tvæ alni néri an tommi.
|
check
|
néri inn'å
|
|
|
tett ved, nær innpå
|
Gamle-Ingjer varte hundre år, néri inn'å.
|
check
|
néri på
|
|
|
truleg Sjå også néri.
|
Det æ néri på at mi ljóte reise i kveld. Det æ néri på at du hèv' rétt i detta.
|
check
|
néri skjýt'e ingjen téri
|
|
|
"det hjelper lite å vere nær når ein ikkje treffer"
|
"Néri skjýt'e ingjen téri", sa Svein då 'an ha' steihoggji.
|
check
|
nerka
|
|
|
kraftig, sterk, vert ikkje gradbøygt Sjå også nerk'e.
|
Pål æ enn nerka kar'e.
|
check
|
nerkast
|
|
|
1. kome til krefter, samle krefter 2. verte sterkare (fysisk)
|
1. Du nerkast av matæ fysst du æ solten å tròta. 2. An nerkast fysst an fèr'e ti' var' vaksen.
|
check
|
nerk'e
|
|
|
kraft, styrke; bruka berre i eintal Sjå også nerka.
|
"Kjètil æ sterk'e, gong på gong hèv' 'an sýnt sin nerk'e" (rim).
|
check
|
nès
|
|
|
nes
|
Der æ allstǿtt vått på nesjó.
|
close
|
nésjø̀l
|
|
|
kneskål
|
|
check
|
néskjø̀l
|
|
|
kneskål Sjå også skjø̀l.
|
Torgrím snåva i an stein'e, raut 'å hovdi, å sló eine néskjø̀lí så vóndt at 'an halta.
|
check
|
neslingepòsi
|
|
|
nettmagen (del av magen til eit jortedyr, ved sida av "huvâ")
|
Neslingepòsen kan an inkji brúke ti' kurveskjinn.
|
check
|
nesslag
|
|
|
plass der ein set ut fiskegarn
|
I Soksoddi va' a godt nesslag førr'ell det varte undestemt.
|
close
|
nést' fyri
|
|
|
nest før
|
|
check
|
nest'e
|
|
|
sting Sjå også neste.
|
Eg tók nestin i gjår, å det sér út ti' at såri grór greitt.
|
close
|
neste
|
|
|
sy i hop med sting, reparere, sy att hol Sjå også neste.
|
|
check
|
nést'e
|
|
|
nærast kroppen
|
Du lýt have a vorm undetrøye nést'e.
|
check
|
néste mæ
|
|
|
inntil
|
Eg sette meg nést'e mæ 'ó Knút i kjyrkjunn i dag.
|
close
|
nèt
|
|
|
nøtt Sjå også nèt (inkjekjønn)
|
|
check
|
nèt
|
|
|
1. nett, netting 2. fiskegarn 3. detalj i løyesaum Sjå også nèt (hokjønn).
|
1. Eg kaupte a nèt mæ abbelsínu. 2. Mi finge fisk'e i adde nètó mi sette út i Stavatn i gjerkveld. 3. Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.
|
check
|
netje
|
|
|
feitthinna rundt vomma til eit dyr
|
Itt an slaktar vare netjâ lagd i vatn mæ ei gong.
|
close
|
netjetåg
|
|
|
talg av netjer
|
|
close
|
netlag
|
|
|
når det er lagt ut fiskegarn i vatnet
|
|
close
|
nètråte
|
|
|
stong til å setje ut fiskenett med
|
|
check
|
nétt
|
|
|
kne
|
Njóne mí æ fillne. Eg ligg'e 'å njó. "Brent brau å súrt saup legg'e an mann'e 'å njó". (Ordtøke) An lýt leggje seg å néttí ska’ an få ti’ detta. Eg æ så mó i njó ette desse heietúræ.
|
close
|
néttemæ
|
|
|
ned langs med
|
|
close
|
nettfisk'e
|
|
|
aure på om lag 300-400 gram
|
|
check
|
netti
|
|
|
fjellknatt
|
An sér vídt frå dei nettâ, mi kadde 'an Skagestøylsnetten.
|
close
|
né'ttigjænom
|
|
|
nedover att
|
|
close
|
né'ttom
|
|
|
nedom att
|
|
check
|
nèv
|
|
|
1. sidegavl på td eit tròg 2. noko som stikk ut (td eit kvasst hjørne)
|
1. Di eine nèvi ha' fare av trògjæ. 2. Eg stanga meg i nèvæ å sílblǿddi.
|
close
|
nèvast
|
|
|
handhelse (gjerne for å stadfeste ein avtale eller liknande)
|
|
check
|
nèveflette
(H)
|
|
|
bruke knytt neve til å flå skinnet av eit slakta dyr Sjå også njóe (Vallemål).
|
Det æ mest'e úmògeleg å nèveflette enn elg'e.
|
close
|
nèvefydd
|
|
|
noko som fyller neven ("måleeining")
|
|
close
|
nèvehogg
|
|
|
neveslag
|
|
check
|
nèvemókke
|
|
|
mjølke for hand (på den måten at ein held spenen i loven, klemmer fyrst til med peikefingeren, og så dei andre fingrane etter kvart nedover slik at ein på den måten presser mjølka ut av spenen; ein mjølkar på høgre sida av kua og byrjar med framspenane) Sjå også mókke og strípemókke.
|
D'æ tungt å nèvemókke mange kjý, men det gjeng'e mykji fórtare 'ell å strípemókke.
|
close
|
nèverétten
|
|
|
uttrykk bruka om at det er den sterkaste som rår; bruka berre i bunden form eintal
|
|
check
|
nevle
|
|
|
klyppe navlestrengen
|
Nýfǿdde bonn lute nevlast.
|
check
|
né'å
|
|
|
nedpå
|
Eg æ så tròta, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.
|
check
|
né'å trautó
|
|
|
nærast tomt for td flatbraud
|
Nò æ det né'å trautó mæ brauæ.
|
check
|
né'å'nanné
|
|
|
ned på einannan, ned på kvarandre
|
Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.
|
check
|
n'i
|
|
|
1. ned i 2. inn i
|
1. Eg gróv djúpt n'i lommâ ette sesla. 2. Eg reiste n'i tunellen.
|
check
|
n'í
|
|
|
1. inn i 2. ned i
|
1. Eg vill' stinge stǿpseli inn i kontaktí, men eg fekk det alli n'í. 2. Eg sokk n'í, skaren héldt 'kji.
|
close
|
níe
|
|
|
ni, niende
|
|
check
|
nígare
|
|
|
kvinne frå Nigard (Homme, Røysland osb.)
|
Da våre trjå nígaru, å tvæ av da héte Yngjebjør.
|
check
|
nígari
|
|
|
mann frå Nigard (Homme, Røysland osb.)
|
Det gjekk godt mæ dei tvei nígaró som gjinge i rås.
|
close
|
nígló
|
|
|
nistire
|
|
check
|
n'iístappa
|
|
|
fullt stappa
|
Adde ventílan æ n'iístappa mæ mineraludd, så vatni frýs'e nóg inkji denné vetren.
|
check
|
nik
|
|
|
innpåsliten (bruka om menneske og dyr)
|
Gjeitan kunn' vèr' nåkå fæle nik.
|
check
|
nikaflus
|
|
|
innpåslite, påtrengjande og / eller masete dyr eller menneske Sjå også nike, nike seg, nikjen og flus. Somme seier "nikeflus".
|
Tåtelomb kunn' jamt vère nåkå fæle nikaflus.
|
check
|
nike
|
|
|
1. gni 2. innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske) Sjå også nikaflus, nike seg, nikjen og make.
|
1. Å nike nau-ell'e æ inkji létt. 'U nika seg i augó. 2. Ånund va' nikjen, så eg líka 'an alli plent.
|
check
|
nike nau'ell'e
|
|
|
1. gjere arbeid som ikkje gjev resultat 2. gjere opp eld med å "gni" to trestykke mot kvarandre til det vert så varmt at det tek fyr Sjå også nike og ell'e.
|
1. "Nikar du nau'ell'e?", sa Eivind mæ 'an Gunnår då 'an sat der å tålde sandkonní i byttunn. 2. Hèv' dú fengje gjårt 'å mæ å nike nau'ell'e?
|
check
|
nike seg
|
|
|
1. gni seg 2. vere innpåsliten 3. bruka i uttrykket nike seg inn'å. Sjå også nike, nikaflus og nikjen.
|
1. Anlaug nika seg i augó, 'u ha' fengje rusk inní da. 2. Tór nika seg allstǿtt rundt kvendí. Búskapen nika seg rundt húsí så det va' a plage.
|
check
|
nike seg inn'å
|
|
|
vere innpåsliten, vere påtrengjande (bruka om dyr og menneske) Sjå også nike.
|
Kjýne nika sikkå inn'å 'æ Mamme då 'u gav da salt.
|
check
|
nikebée
|
|
|
spørje mange gonger, mase
|
Yngjebjør nikeba' om eg kunna hjelp' 'enni då tòkâ 'enni lók så fælt.
|
check
|
Nikelos
|
|
|
Niklos
|
Nikelos gjåre pomm kvílâ sí å hæga seg, sundagsmorgónen.
|
check
|
níkja
|
|
|
nitten; gammal form
|
Tóne æ níkja år gåmó.
|
check
|
nikjen
|
|
|
innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske) Sjå også nike, nikaflus og nike seg.
|
Auver å Tårål æ så nikne at an vare alli kvitt'e da.
|
check
|
nikkersa
|
|
|
nikkers (bruka berre i fleirtal)
|
Engjilsmennan gjinge tídt mæ nikkersa fysst da færiéra i Nòrik i gamle dage.
|
check
|
nimne
|
|
|
nemne
|
Du må alli nimne det, so kalleg æ det.
|
check
|
niple
|
|
|
nippe i, røre
|
Det va' lausbeitt, så fiskjen nipla såvídt i taumen.
|
check
|
nippe
|
|
|
leike med ein stav eller pinne (nippepinne) på den måten at ein får han til å svive i lufta ved å slå oppunder han med ein liten stav eller stikke (røytâ)
|
Å nippe pinni va' vanleg bånestròk førr' i tí'inn.
|
close
|
nippepinni
|
|
|
pinne eller stav til å nippe med eller spile pinn med
|
|
check
|
nipr
|
|
|
smått og vent
|
Nò vare det helst'e havt nåkå smått nipr mæ króka å hòlekróka på línesaumæ.
|
close
|
niprelèg'e
(V)
|
|
|
smått og fint (om ting)
|
|
check
|
niprell
|
|
|
harerug
|
D'æ helst'e frætti som var' kadda niprell.
|
check
|
nipren
|
|
|
1. lite, smått (td broderi / handarbeid) 2. liten person (med lite og vent andlet) Sjå også småbrugden.
|
1. Det va' smår'e å nipren saum'e på dei blåkuptunn. 2. Den jentâ va' niprí å vé'.
|
check
|
niprevén'e
|
|
|
smålagd og "vent laga"
|
Gúten va' så líten å niprevén'e.
|
close
|
nirkl
|
|
|
1. knirk i t.d. dør 2. bruka om personar som er svært nøyaktige og mest aldri vert ferdige med noko
|
|
check
|
nirkle
|
|
|
spesiell lyd som skorne lagar når ein går, knirkande lyd frå td dørhengsle
|
Dei nýe skóne mí nirkle så eg sýter mæ å brúke da. Nirkle skóne, så æ da inkji bitala.
|
close
|
nísk'e
(H)
|
|
|
småleg, gjerug
|
|
check
|
níst
|
|
|
kvass og spiss lyd Sjå også níste. (Somme brukar ordet som hankjønnsord. An níst'e: Eg høyre an níst'e, å då va det a lǿmendi som stó' å skvakka).
|
Der kåm nåkå níst frå lǿmendæ då eg pirka hítí det mæ stavæ.
|
check
|
níste
|
|
|
lage kvass og spiss lyd
|
Lǿmendí níste fælt itt an ǿrter da. Det níster i húrinn, så eg lýt olje gjengjun.
|
check
|
nístòge
|
|
|
kvinne frå Nistog (Åmli, Viki, Homme, Rygnestad osb.)
|
Odd trjå nístògun fýgdest ti' festæ laudagskvelli.
|
check
|
nístògji
(V)
|
|
|
mann frå Nistog (Rygnestad, Flateland, Homme, Viki, Åmli osb.)
|
Det æ sò mæ dei Nístògâ, kjæm 'an 'kji, så sit' 'an.
|
check
|
nit
|
|
|
luseegg
|
Moirí greidde håri 'å dótte' sí å athuga om der kunna vèr' nita.
|
check
|
níttí
|
|
|
nitti
|
Níttí år æ enn håg'e aldre.
|
check
|
nív'e
|
|
|
kniv Sjå også eiskjeinív'e og jungji.
|
'An stakk níven n'i eisjeií.
|
check
|
n'ive
|
|
|
nedover
|
Fænåren kjæm'e n'ive heií.
|
check
|
niveplagg
|
|
|
bunadskaut til kvardags som ein bind under haka og så attom halsen; helst bruka av eldre kvinner Sjå også plagg og skaut.
|
Kvendí brúka niveplagg heile dagan, antel da våre úti ell' inni.
|
check
|
nívlâ'
|
|
|
stativ på veggen til å setje slireknivar i (knivar utan slire)
|
Nívló'í vorte sette på an lagelèg'e plass'e i stògunn.
|
check
|
nívshókk'e
|
|
|
metallbeslag på knivskaft
|
Det va' an vén'e nívshókk'e på nívæ dí!
|
check
|
nívskuff'e
(V)
|
|
|
skuff til kjøkkenbestikk Somme seier "níveskuff'e".
|
Di ljóte finne dikkå ètegogni sjave, i nívskuffæ, unga!
|
close
|
nívsodd'e
|
|
|
odd på kniv og ljå
|
|
check
|
nívsrisp
|
|
|
lite sår etter kniv
|
D'æ va' 'kji kå a líti nívsrisp eg fekk på læræ mæ eg sat tægdi.
|
check
|
nívstangji
|
|
|
enden av kniven som vert fest i skaftet
|
D'æ greitt at nívstangjen æ nòkå újamn'e så 'an heng'e bèt'e på skaptæ.
|
check
|
njóe
|
|
|
1. bruke knytt neve til å flå skinnet av eit slakta dyr (V) Sjå også nèveflette (Hylestadmål). 2. Bruke kneet i slagsmål
|
1. D'æ svint å flette itt an greier å njó'e. 2. 'An njóa tjóven beint i velten.
|
check
|
njóe å gange
|
|
|
spesielt ganglag (sviktande "kneføring")
|
Sigúrd njóa å gjekk så rart.
|
close
|
njógange
|
|
|
bruke knea på ryggen til den andre (i slagsmål; når den eine låg nede på magen)
|
|
check
|
njóse
|
|
|
nyse
|
D'æ leitt å ljóte njóse itt an æ i a forsamling, å det ska' vère stilt.
|
check
|
njósk
|
|
|
knusk (laga av bjørkesopp; bruka berre i eintal) Sjå også njóskekjúke.
|
Njóskji varte sói i sterkt lút å banka så det varte mjúkt. Njóskji va' så ellfímt at det varte an gló'e fysst da slóge neista mæ ellstål.
|
close
|
njóskekjúke
|
|
|
bjørkekjuke som er god til å lage knusk av Sjå også njósk og kjúke.
|
|
check
|
njósne
|
|
|
speide, leite, kike etter noko (i løynd) Sjå også sygne.
|
'U njósna etti om der va nåkå nýtt å sjå.
|
close
|
njóte
|
|
|
nyte
|
|
check
|
njótre
|
|
|
fingerknoke
|
Njótrun mí vorte hú'rusa då eg fekk an stein'e ive handebakji.
|
check
|
njúpe
|
|
|
nype Sjå også njúperunni og njúpetré og njúpelús.
|
Njúpun æ gó'e ti' suppe.
|
close
|
njúpelús
|
|
|
nypefrø Sjå også njúpe.
|
|
check
|
njúperunni
|
|
|
nypekjerr Sjå også njúpe, njúpetré og tinnér'e.
|
Njúperunnan hav' kvosse tagga.
|
check
|
njúpetré
|
|
|
nypekjerr Sjå også njúperunni og tinnér'e.
|
Fysst maten minkar seinhaustis, æ fuglan fæle ti' vèr' i njúpetréó.
|
check
|
nò / no / nå
|
|
|
No. "Nò" er trykksterkform, "nå" og "no" er trykklett form
|
Nò vi' eg ti' heis! No vi' mi sjå, fysste... Eg veit nå 'kji dèt.
|
close
|
nò nýss
|
|
|
nyleg
|
|
check
|
nò om dagjen
|
|
|
ein av dei siste dagane
|
Eg høyre nò om dagjen at det ha' ræst på Tjø̀ningsvíkstrondinn.
|
close
|
nò plent / plent nò
|
|
|
akkurat no, med ein gong
|
|
close
|
nóg
|
|
|
nok
|
|
close
|
nóg âv
|
|
|
flust, mykje
|
|
close
|
noglesoks
|
|
|
negleklyppar
|
|
check
|
nòken
|
|
|
nokon / noko / nokre "Nåkå" og "nåken" er trykklette former.
|
Det kåm alli nòken. Inkji nòkó tíd ha' 'u líka seg sò godt. 'Er hèv kåm' nòkå snjór'e i nótt, men det va' helst'e barre nåkå fykl. Æ 'er nåken heimi?
|
check
|
nòkenstad
|
|
|
nokon stad
|
'U måtte alli nòkenstad for fai sí.
|
close
|
nokk'e
|
|
|
krokar på ei rokkesnelle
|
|
check
|
nokkevrie
|
|
|
lykkjer på spinnetråden som oppstår i krokane på spinnesnella
|
Nokkevriu å sulteléi æ leie spònelýti.
|
close
|
nokkji
|
|
|
metallkrokar som fører ulltråden på snella i ein rokk
|
|
check
|
nokl'åtjúge, nokl'åtrædev osv
|
|
|
tjuetals, trettitals ("nokre og tjue, nokre og tredve" osv, nokre over det eksakte talet)
|
Eg fekk 'kji telje så nøyi dessa sauin, men der va' nokl'åtjúge.
|
check
|
nòkå
|
|
|
litt
|
Denné nýi bílen min æ nòkå bæri å kåme fram mæ.
|
close
|
nòkå snér / nòkå snért
|
|
|
omtrent, brukbart
|
|
check
|
nòkå som fèr'e
|
|
|
noko som går; bruka om influensa og andre liknande smittsame sjukdomar
|
Der æ visst mange som æ heimi i klassâ, det æ visst nòkå som fèr'e.
|
check
|
nòkå ti'
|
|
|
1. stor innsats til 2. litt til
|
1. Det ska' nòkå ti' at mi greie detti i dag. 2. Du lýt fydde nòkå ti' så at tankjen var' fudd'e.
|
check
|
nòkåsinni
|
|
|
nokonsinne
|
Hèv' du nòkåsinni sétt kånâ 'ass?
|
check
|
nómen
|
|
|
nummen, kjenslelaus
|
Itt an æ nómen i fingó, då fær an inkji gjère arbei'i så greitt som an ha' villt.
|
check
|
nómi
|
|
|
døl eller evje i elva
|
Tarald Nomeland meinte at "Nómeland" kåm av substantívæ "nómi".
|
check
|
nón / nó'smat'e
|
|
|
middag (kl. 14.00 frå gamalt av) Sjå også fyrenón, ettenón og nónsbil.
|
Æ det 'kji snart nóni, nò, eg æ solten som an erv'e!
|
check
|
nórafor
|
|
|
nordanfor
|
Nórafor Tryndelag æ mi alli kjend'e.
|
check
|
nórafyri
|
|
|
nordanfor
|
'U trúdde Pål va' nórafyri.
|
close
|
nórâti
|
|
|
nordanfrå
|
|
check
|
nórd
|
|
|
nord
|
Den nǿri teigjen æ Haddvårs.
|
check
|
nórd
|
|
|
retning bruka om vest
|
Skóteren min stend'e nórd i heiinn, å eg fær alli start' 'an.
|
close
|
nórd i heií
|
|
|
uttrykket er bruka om det å reise / vere / gå på fjellet Sjå også hei og på heií.
|
|
check
|
nordbúi
|
|
|
person som bur i Nordibø
|
Nordbúan hav' støyla 'å Midtfjøddó.
|
check
|
nórdetti
(V)
|
|
|
uttrykk for det å ta ein tur til Valle sentrum (på butikken, bruka av dei som bur sør for sentrum, vert ikkje gradbøygt) Sjå også sǿetti.
|
Vi' dú nordetti i dag, så slepp'e èg?
|
check
|
Nórdibǿ-Finndalen
|
|
|
grendenamn på Finndalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle
|
I dag æ der trí støyla i Nórdibǿ-Finndalæ; dèt æ Neiretjynn, Bǿli å Optestøyl.
|
check
|
Nórdibǿ-Stavedalen
|
|
|
grendenamn på Stavedalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle
|
Det æ nórdbúan som have støyla å slåttu i Nórdibǿ-Stavedalæ.
|
close
|
nórdivi
|
|
|
bruka om retninga nord
|
|
close
|
Nórdlandi
|
|
|
gammal seiemåte for Vestlandet.
|
|
check
|
nórdlé
|
|
|
nordside
|
Eg lýt beise veggjen 'å nórdlénæ snart.
|
check
|
nórdlýsu
|
|
|
nordljos; helst berre bruka i ubunden form fleirtal
|
Der va' nåkå ivelagji véne nórdlýsu i nótt.
|
check
|
nórd'tt'e
|
|
|
nord att
|
Vi' du nórd'tt'e i skógjen i morgó?
|
check
|
nórenat
|
|
|
nordanfor
|
Eg stend'e nórenat steinæ.
|
close
|
nórette
|
|
|
nordetter
|
|
close
|
nóretti
|
|
|
nordetter
|
|
check
|
nórgare
|
|
|
kvinne frå Nordigard (Tveiti, Kveste osb.)
|
Nórgarun såte å spunne myrks i midjom.
|
check
|
nórgari
|
|
|
mann frå Nordigard (Kveste, Rygnestad osb.)
|
Sýgaran mǿtte nórgaró på hægste heiinn.
|
check
|
Nóribǿ
|
|
|
samlenamn på Kjelleberg og Sagneskar (inkl. Lii) og Prestegarden i Valle (Gardsnummer 40, 41og 42)
|
Kråmbúin æ midt i Nóribǿ.
|
close
|
nórigjænom
|
|
|
nordover
|
|
check
|
Nòrik
|
|
|
Noreg
|
I Nòrik hav' mi mange úlíke dialekta.
|
check
|
nórmæ
|
|
|
nord ved
|
Der låg an dau'e elg'e nórmæ Klomrí.
|
check
|
nórom
|
|
|
nordom
|
Eg spring'e nórom steinen.
|
check
|
norskji
|
|
|
mann eller kvinne frå Noreg
|
Kòsi gjekk det mæ norskó i Óberstdorf? Nei, norskan gjåre det filli.
|
check
|
nórstòge
|
|
|
kvinne frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)
|
Båa nórstògun heite Gunne ette gómeró sikkå.
|
check
|
nórstògji
|
|
|
mann frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)
|
Nórstògjen kåm tanandi, hesten ha' slite seg ó' tjóræ.
|
close
|
nórttemæ
|
|
|
nord langs med
|
|
close
|
nór'ttigjænom
|
|
|
nordover att
|
|
close
|
nór'ttom
|
|
|
nordom att
|
|
check
|
nòs
|
|
|
nase
|
Fysst an hèv'e snykkjekrím, renn'e det ó' nòsinn. Det gjèr' mykji an tommi på a long nòs! (herme)
|
close
|
nó'sbil
|
|
|
middagsleite; bruka berre i eintal Sjå også nón.
|
|
close
|
nó'sblund'e
|
|
|
liten svevn etter nó'smatæ
|
|
check
|
nòse
|
|
|
vere nyfiken (noko frekk)
|
Addestad laut 'an nòse, den fanten!
|
check
|
nóse si
|
|
image
|
kose seg, ha det godt, vere nøgd
|
Eg hèv' nósa mi mæ kjøssteik å sodd'e.
|
close
|
nòsebòre
|
|
|
nasebor
|
|
close
|
nòsekrím
|
|
|
rennande nase
|
|
close
|
nósen
|
|
|
koseleg
|
|
check
|
nósi
|
|
|
koseleg, triveleg Sjå også deisi.
|
Nò hav' mi det nósi, mæ nóg av gó'e mat'e. Dei tvau hav' det nósi nò.
|
check
|
nóss-él
|
|
|
regnbye midt på dagen ("nón" er klokka to) Sjå også nón og él.
|
Mæ rundballing av grasæ æ 'kji nóss-élí så leie.
|
close
|
nósskvíld
|
|
|
kvilda etter nóni (skulle vere to timar lang)
|
|
close
|
nóssøykt
|
|
|
arbeidsøykt i eldre tid mellom kl. 11.00 og 14.00 Sjå også nón og øykt.
|
|
check
|
nótebein
|
|
|
gripebrett på hardingfele
|
Órdi "nótebein" æ inkji godt kjent midjom fókk flést.
|
check
|
nótehest'e
|
|
|
stolen på ei fele
|
Der æ véne krulla på desse nótehestæ.
|
check
|
nótt
|
|
|
natt
|
Eg låg på heiinn tvæ nétte.
|
check
|
nótte seg
|
|
|
gjere seg klar til å leggje seg (vert også bruka om dyr)
|
Búskapen nótta seg då det bigjynte å mørkne. Fysst an æ blindtròta æ det godt å nótte seg.
|
check
|
nóttebiti
|
|
|
overflate på snø som frys noko til om natta
|
Sólí ska' 'kji skjíne lengji fysst det vårar, førr'ell nóttebiten løysest opp.
|
close
|
nóttebul'e
|
|
|
nattrøye utan armar og krage
|
|
check
|
nóttekjyl'e
|
|
|
nattefrost
|
'Er hèv' vòre nóttekjyl'e, så eplevísen hèv' fròsi.
|
check
|
nóttestâen
|
|
|
"natta over" (i romtemperatur; om mjølk)
|
Det va' nåkå nóttestâi eg vill' sjóe på, men så kårast det.
|
close
|
nóttesvimn'e
|
|
|
nattesvevn
|
|
close
|
nóttevòke
|
|
|
nattevak
|
|
close
|
nóttís'e
|
|
|
is som har lagt seg siste natta
|
|
close
|
nóttong'e
|
|
|
nottung, volummåleeining, 1 nottong = 5,8 liter, 1/3 skjeppe
|
|
close
|
nubb'e
|
|
|
treplugg til å feste skosålen med; ca. 1 cm lange og tykke som fyrstikker
|
|
close
|
nubbe
|
|
|
kniv med avbrote eller stutt blad Sjå også snubbe.
|
|
check
|
nubbe
|
|
|
plukke smårusk
|
Åslaug va' så gód ti' nubbe ette seg.
|
check
|
nubbe å ète
|
|
|
småete der det er lite gras (om sau)
|
Sauin nubbe å ète om våri å seinhaustis.
|
check
|
nubbelèg'e
(V)
|
|
|
liten og tjukk person
|
Gunne å Anne æ systa, å líke nubbelège.
|
close
|
nubben
|
|
|
flau Sjå også vare mæ og vare kåmen.
|
|
check
|
nugga
|
|
|
noko slite i kantane (klede, tøy)
|
Ermelínun i skjortunn våre nòkå nugga.
|
close
|
nuggast
|
|
|
slitast i kantane (om klede)
|
|
close
|
nugge
|
|
|
slite ein kant av plagg
|
|
check
|
null'e
|
|
|
rull, noko som er samanrulla Sjå også nulle.
|
Eg hève klæí mí i an null'e så da inkji skrovle så mykji i sekkjæ.
|
check
|
nulle
|
|
|
rulle i hop Sjå også null'e.
|
Eg nullar a fille kring ljåkjippi itt eg ska' út'å teigjen, så eg inkji skjèr'e meg 'å hondó. Eg nullar mi an røyk'e.
|
check
|
'nunde
|
|
|
1. inn under 2. ned under
|
1. Eg la' klokkâ mí 'nunde hovdegjårí. 2. Kjerrâ stend'e 'nunde lǿetroppinn.
|
check
|
'nundi
|
|
|
inn under, ned under Somme seier "innundi".
|
Òlâv krabba 'nundi, så 'an kåm si 'kji útt'e.
|
check
|
nurgl
|
|
|
arbeid som er ugreitt og går seint
|
Det varte barre nåkå nurgl mæ 'ó Svein.
|
check
|
nurgl'e
|
|
|
person som er noko puslete i arbeid og mest aldri vert ferdig med det han skal gjere Sjå også nurgle.
|
Tvei nurgla såte i hóp å nurgla mæ nåkå smått nurgl.
|
check
|
nurgle
|
|
|
"småpusle"; oftast bruka om arbeid med småting Sjå også nurgl'e.
|
'An nurgla å arbeiddi om 'an va' alli så gåmål'e. 'An nurgla det ti' om níven va' alli så skjemd'e.
|
close
|
nurgle i gjeiró
|
|
|
jamne i kanten av flatbraudleiv
|
|
check
|
nurglen
|
|
|
person som arbeider smått og på ein ugrei måte
|
Knút æ så nurglen ti' å arbeie.
|
check
|
nuske
|
|
|
1. pusle med 2. lage svak lyd (frå eit lite dyr som er i aktivitet)
|
1. Ko æ det du nuskar mæ? Ånund nuska mæ nòkå allstǿtt. 2. Eg høyre nòkå som nuska i høyttæ, det va' nóg a mús.
|
close
|
nussast
|
|
|
klemmast på kinnet; bruka berre i fleirtal Sjå også nussi.
|
|
close
|
nussi
|
|
|
klem på kinnet Sjå også nussast.
|
|
check
|
nútart'e
|
|
|
misvokster (dårleg vekst)
|
Der æ an nútart'e i åkræ, 'an stend'e plent i stâi.
|
check
|
núte
|
|
image
|
rirkule, knute, unormal utvekst på trestamme
|
Nútu æ greie imni ti' å svorve bodda av.
|
check
|
nút'e
|
|
|
1. rund fjellformasjon 2. knute 3. "knute" i halsen etter å ha ete for mykje av noko; berre bruka i bunden form eintal Sjå også rennenút'e.
|
1. Då 'an kåm oppå núten ha' 'an a vént útsýn útive heian. 2. Núten va' så hardt nýtt'e at 'an fekk 'an alli opp'tt'e. 3. Eg fekk núten då eg ha' ète så mykji kurv'e.
|
close
|
núve
|
|
|
sau med stutte øyro
|
|
check
|
núv'e
|
|
|
1. uskarp eller butt reiskap med egg Sjå også buttfyri. 2. mindre intelligent person
|
1. Det æ inkji gama å tægje mæ an núv'e nív'e. 2. Tóre va' núv, 'u tala jamt av si hòvúi.
|
close
|
nuvr'e
|
|
|
person som ikkje er flink med hendene Sjå også nuvren, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).
|
|
check
|
nuvreleg
(H)
|
|
|
ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort Sjå også nuvrelèg'e (V), nuvr'e og nuvren.
|
Det va' a nuvreleg skapt på dei øksinn.
|
check
|
nuvrelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg handlag, ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort Sjå også nuvreleg (H), nuvr'e og nuvren.
|
Gunnår gjåre så nuvrelège nåkå spǿni.
|
close
|
nuvrelegt
|
|
|
dårleg utført (om arbeid som er gjort av person med lite praktisk handlag)
|
|
check
|
nuvren
|
|
|
person som er klønen, ikkje flink med hendene Sjå også nuvr'e, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).
|
An sylvsmé'e kan inkji vèr' nuvren. Pål æ så nuvren at det æ plent syndlegt.
|
check
|
nýa
|
|
|
ny (månefase)
|
Di néa leiver, tèk'e nýa mæ.
|
check
|
nydde
|
|
|
setje steinar som vegmerke (nyddinga) Sjå også nylt'e vèg'e.
|
D'æ greitt mæ nylt'e vèg'e itt d'æ skoddi.
|
close
|
nyddingji
|
|
|
mindre steinar lagde på større steinar, til merke om at her går vegen, også bruka som bytesteinar på heia Sjå også nydde og nylt'e vèg'e.
|
|
check
|
ný'e
|
|
|
ny
|
Gútungjen ha' fengje si ný'e fótball'e.
|
check
|
ný'e måni
|
|
|
ein sjeldan gjest
|
"Dèt va' an ný'e måni!", seie eg, itt det kjæm'e ein inn i stògâ som det æ lengji si' eg hèv' sétt.
|
check
|
Nýestog
|
|
|
den nyare stoga (vert ikkje bøygt) Sjå også gamlestog, stòge og røykstòge.
|
Gýró treivst inkji i Nýestog.
|
close
|
nýgrói
|
|
|
nytt gras om våre / der snøen smeltar Sjå også grói.
|
|
check
|
nykkje
|
|
|
krumme spikeren på baksida når han går igjennom treverket (eller saumane når ein skor hesten)
|
Spíkeren held'e mykji bæri itt an nykkjer 'ó.
|
close
|
nykkjetong
|
|
|
tang til å bøye hesteskosaum når ein skor hesten
|
|
check
|
nykla
|
|
|
lite trådnyste av ullgarn
|
Eg hèv' spita denné sokkjen av mange små nyklu.
|
check
|
nylt'e vèg'e
|
|
|
heieveg som er markert med små steinar; gjerne lagde på større steinar (nyddinga) Sjå også nydde.
|
D'æ helst'e på hågheiinn an finn'e nylte vègji.
|
check
|
nyppi
|
|
|
all ulla frå ein sau
|
Eg tók av tvau nyppi av haustuddinn som ska' vare ti' spitegån.
|
check
|
nýra
|
|
|
nyre
|
Fysst mi slakta vurte nýrun malne som da våre.
|
close
|
nýsgjèrug'e
|
|
|
nysgjerrig
|
|
check
|
nýspækt'e
|
|
|
nyfødd (bruka berre om dyr)
|
An nýspækt'e kåv'e ha' kåme si út i fjósskålen.
|
close
|
nyss'e
|
|
|
vond lukt; bruka berre i eintal Sjå også nysse.
|
|
check
|
nysse
|
|
|
knippe eller haug med eit eller anna (t.d eit høyfang)
|
Hèr kjæm'e eg mæ a nysse mæ høy ti' 'enni Kranselí.
|
check
|
nysse
|
|
|
1. samle ihop (td høy) 2. ete fort (folk og dyr)
|
1. Gunnår lesser så greitt å nysser så væl itt an kjøyrer høy. 2. Nò have da alt nysst í sikkå!
|
close
|
nyste
|
|
|
niste
|
|
close
|
nyste seg
|
|
|
lage seg niste
|
|
check
|
nyste seg út
|
|
|
ta med seg mat for heile dagen eller dagane ein er borte
|
Papa å Bóa nysta sikkå út for trí dage.
|
close
|
nysteskreppe
|
|
|
nisteskreppe
|
|
close
|
nystøskje
|
|
|
øskje av tre til å ha lefser i (bruka til å ha mat i for ei kvinne som hadde fødd barn)
|
|
check
|
nýte
|
|
|
1. knyte ein knute 2. knyte seg (om frukt og bær) Sjå også nút'e.
|
1. 'An ha' nýtt núten så hardt at eg fekk 'an inkji opp'tte. 'U va' så vónd at 'u nýtte nèvâ at mi. 2. Molteblóman ha nýtt sikkå nò, så det vare nóg moltu i år.
|
check
|
nyttug'e
|
|
|
arbeidssam, nyttig Sjå også onnig'e.
|
Hú æ a nyttug kåne. Da æ nyttuge, Løylandan! Anne va' så nyttug, 'u sat mæ vèv'e kverr bídige dag'e. A nyttug kåne å an gó'e hest'e sèt'e mannen på fót.
|
close
|
nyttugheit
|
|
|
arbeidsam, nyttig
|
|
check
|
nývast
|
|
|
når to personar tek hardt i kvarandre Sjå også nýve og nývd'e.
|
Di mòge 'kji nývast så fælt! Ungan nývdest jamt i fríminuttó i skúlâ.
|
close
|
nývd'e
|
|
|
ein / ei som har vorte teken hardt Sjå også nyve og nývast.
|
|
check
|
nýve
|
|
|
rest av øyro; på dyr
|
D'æ så vént mæ nývu, sa 'u, 'u hoggje av øyró på sauó.
|
close
|
nýv'e
|
|
|
person som slår med knytta neve eller hard stokk
|
|
check
|
nýve
|
|
|
1. ta noko hardt i ein person 2. ta og klemme bak på halsen på ein person og bøye vedkomande framover Sjå også nývast og nývd'e.
|
1. Pass deg, hellis nýver eg deg! 2. Òlâv nývd' 'an Tór så hardt at 'an kåm si 'kji laus'e.
|
check
|
nýve
|
|
|
"bekymra rynke" i panna like over nasa
|
Haddvår sat mæ nýve i blèsunn å va' så tankemykjen.
|
close
|
nýveleg
(H)
|
|
|
person som slår med knytta neve eller hard stokk
|
|
check
|
nývi
|
|
image
|
liten bit av noko td tre
|
Dessa nýví kunn' mi hav' ti' vé'e.
|
check
|
nyvleveir'e
|
|
|
ver med små horn (nyvla)
|
Dei tvei nyvleveirin åkkå sjå 'kji så staselège út som honnåran.
|
check
|
nyvli
|
|
|
horn som såvidt har vakse ut av hovudet Somme seier "nivli".
|
Veiren ha' nåkå små nyvla.
|
check
|
nyvli
|
|
|
lite avkapp av tremateriale
|
Hav' di plukka opp nyvlí som liggje rundt hǿvlebenkjen?
|
check
|
nýårsepdag'e
|
|
|
nyttårsaftan Mange valldølar seier "nýårsepda'n"
|
Nyårsepdagjen æ det vakemesse i kjørkjunn, klokka toll.
|
check
|
nýårsgåve
|
|
|
"Krevje nyttårsgåve"; Gå rundt frå hus til hus før kl. 12, 1. nyttårsdag og seie "nýårsgåve!". Då får ein oftast noko godteri. Dersom personen som får "nyttårsbesøket" vert førstemann til å seie "nýårsgåve!", då er det han som har krav på gåva. Denne skikken er mest vanleg i Hylestad.
|
Nò vi' mi hít ti 'ó Haddvår å nýårsgåv' 'an!
|
close
|
næmingji
|
|
|
læregut, nybyrjar
|
|
check
|
næpe
|
|
|
kålrot
|
Só'ne næpu æ godt attat fisk'e, lefsu å spa.
|
check
|
næpegar'e
|
|
|
åker med kålrot
|
Sòme ha' næpegar'e fysste åri da ha' bròte opp a nýtt stykkji.
|
close
|
næpegróv
|
|
|
frostfri gróv eller hole som var grave inn i ei sandbraut (der næpun kunne halde seg kalde og friske)
|
|
close
|
næpekål
|
|
|
blad på kålrot
|
|
check
|
næpen
|
|
|
kresen, svært nøyen
|
'U æ så næpí om maten at an veit alli ko an kan gjèv' 'enni. Fysst det gjell'e klæi, æ 'u så næpí at 'u vi' barre hav' det dýraste å flottaste.
|
check
|
næpespa
|
|
|
"Suppe" laga av kveitemjøl, mjølk, fløyte og kokekrafta av fisk eller kjøt og kålrot. Det er ulike samansetjingar av råstoffa som vert bruka, og mengda av det einskilde. "Næpespai" er ein del av den tradisjonelle jole- og nyttårsmaten i øvre Setesdal. Somme seier berre spa.
|
Lefse, næpespa å fisk'e æ den besti jólematen èg kan få.
|
check
|
næpestudent'e
|
|
|
person som er på slutten av utdanninga si på landbruksskule (noko nedsetjande ord)
|
Næpestudentan gjinge mæ gúle brèmhúvu på sluttæ av útdaningjinn.
|
check
|
nær
|
|
|
1. når 2. kvar gong når; vert uttala med trykk 3. "når som helst" Sjå også ko tí'.
|
1. Nær kjæm'e du? Eg kjæm'e nær eg hèv' tí'. 2. Nær eg sér deg, vare eg gla'e. 3. Du kan kåme nær du vi'.
|
check
|
nær det treffer
|
|
|
når som helst
|
Nò ète fókk nósmaten nær det treffer.
|
check
|
næringssút
|
|
|
sut for å ikkje greie seg økonomisk
|
Sòme finge næringssút fysst da vurte gamle.
|
close
|
nærug'e
|
|
|
har matlyst, god til å ete, om dyr
|
|
check
|
nævr
|
|
|
never
|
'An kan flette nævra i håbballæ.
|
close
|
nævreskrukke
|
|
|
"spann" laga av never t.d. til å plukke bær i Sjå også nævr.
|
|
check
|
nǿgje
|
|
|
nøye seg med
|
Denné maten hèra ljóte da nǿgje sikkå mæ!
|
check
|
nǿgle
|
|
|
1. ferdigsauma "bandasje" utanpå bandasjen for ein skadd finger 2. hette til å ha på fingeren eller fingrane når ein har arbeid som slit hardt på huda (td spinning)
|
1. A nǿgle æ gó' å have åttenat fæslæ, for då kan an binde rundt úvléen så 'u inkji dett'e av. 2. Sat an i dagevís å spann, laut an mest'e brúke nǿgle.
|
check
|
nǿkle
|
|
|
lage eller reparere klede eller anna med sparsam bruk av materialar
|
Å ja, èg kan nǿkle det ti'! sa Hæge, 'u bǿtte buksun 'ass Stein.
|
check
|
nǿle
|
|
|
prøve varsamt
|
An nǿlte å nǿlte ti' an fekk nívsbla'i innundi.
|
close
|
nǿre 'pundi
|
|
|
1. leggje meir ved under gryta 2. hisse opp folk med noko ein seier
|
|
close
|
nǿre unde grýtâ
|
|
|
leggje meir ved under gryta når det held på å slokne
|
|
close
|
nǿri
|
|
|
til å gjere å med
|
|
close
|
nǿrstemæ
|
|
|
lengst nord ved
|
|
check
|
nǿrstí
|
|
|
lengst nord (td på ein gard)
|
Nǿrstí renn'e bekkjen.
|
check
|
nǿten
|
|
|
nøyen med småting
|
Torbjør æ så nǿtí mæ alt 'u gjèri.
|
check
|
nǿti
|
|
|
nøye
|
D'æ 'kji så nǿti mæ det.
|
check
|
nǿtre
|
|
|
spare t.d. mat eller pengar Sjå også nǿtren.
|
An tar 'kji nǿtre mæ matæ fysst an hèv' nóg av.
|
check
|
nǿtren
|
|
|
sparsam Sjå også nǿtre.
|
Du tar 'kji vère såssa nǿtrí mæ sukkeræ.
|
check
|
nǿv'e
|
|
|
1. nøyen, pedantisk 2. liten margin Sjå også nǿvt.
|
1. Bjørgúv æ så nǿv'e mæ ko for mat'e 'an líkar. 'An æ nǿvare 'ell kånâ líkar. 2. Det va' så nǿvt mæ dei tvei bíló, men da støytte inkji.
|
close
|
nǿvt
|
|
|
såvidt det går, med liten margin Sjå også nǿv'e.
|
|
close
|
nøye
|
|
|
overtale eller mest presse nokon til å ete eller drikke eit eller anna
|
|
check
|
nøyen
|
|
|
nøyen, grundig, presis
|
Dei tvei brǿan våre 'kji så nøyne mæ ko da sjave gjåri, men aire finge tídt høyre det.
|
check
|
nøyte seg
|
|
|
skunde seg
|
Det nyttar alli nøyte seg fysst an hèv' gløymt ko an silli. No ljóte mi nøyt' åkkå så mi vare færige i dag. Nøyti dikkå, så sku di få sjå nåkå lǿglegt!
|
check
|
nå' åkkå!
|
|
|
uttrykk for bisn eller undring
|
Nå' åkkå for a veir!
|
check
|
nåa
|
|
|
garnnyste Somme seier "gån-nåa".
|
Eg hève mange nåu mæ røkkjingegån.
|
close
|
nåbleik'e
|
|
|
dødsbleik, likbleik
|
|
close
|
nåde dé!
|
|
|
stakkars deg (dersom du gjer dette)!
|
|
close
|
nådøy
|
|
|
døy gammal og mett av dage
|
|
check
|
nåe
|
|
|
deig Sjå også verbet nåe.
|
Eg hèv' tvæ nåu, ei stumpenåe å ei ti' rosínkaku.
|
check
|
nåe
|
|
|
kna Sjå også substantivet nåe.
|
Bakstrekjèringan nåe deig ti' lefsu.
|
check
|
nåelèg'e
(V)
|
|
|
elendig utsjånad
|
Denné harkehópen æ så nåelèg'e.
|
check
|
nåetròg
|
|
|
stort trau, bruka til å kna deig til flatbraud og lefser
|
Nåetrògji æ hólka út av an tykk'e stokk'e.
|
close
|
någauk'e
|
|
|
gauk som gjel frå nord; varsel om ulukke og død (den som høyrde gauken kom til å døy same året)
|
|
check
|
nå'i
|
|
|
nåde
|
Guss nå'i æ ovstór'e.
|
check
|
nåkå bil
|
|
|
ei god stund
|
Stein va' 'er 'kji nåkå bil. Ska' an vèr' úti nåkå bil vetretí'i, lýt an klæ seg godt.
|
check
|
nåkå fill
|
|
|
dårleg, leitt, ufint
|
Bjørgúv fèr'e barre mæ nåkå fill! Det va' nåkå fill av di å seie det va' Gut fysst det va' Sigríd!
|
check
|
nåkå fjakk
|
|
|
1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg 2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)
|
1. Det va' barre nåkå fjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ. 2. Detti vare barre nåkå fjakk!
|
check
|
nåkå inkji nåkå
|
|
|
mest ingenting, bitte lite
|
Eg vill' av å plukke moltu, men eg fann nåkå inkji nåkå. Det va' meldt regn ti' kveldæ, å så kåm det nåkå inkji nåkå.
|
check
|
nåkå kåkr
|
|
|
overdrive og unødvendig godt stell
|
Det varte jamt nåkå kåkr itt det kåm imisæra ti' húsa.
|
check
|
nåkå mjakk
|
|
|
1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg 2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)
|
1. Det va' barre nåkå mjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ. 2. Detti vare barre nåkå mjakk!
|
check
|
nåkå som æ
|
|
|
1. uviktig, ufarleg 2. mest ikkje noko att
|
1. Eg kåm hítí nòkå mæ desse gamle bílæ, så det varte a skrukke, men det æ 'kji nåkå som æ.Eg sló meg inkji nåkå som va' då eg snåva i stéttinn. 2. Mi hav' alli etti nåkå som æ av dessa saftinn.
|
close
|
nåkå stǿri
|
|
|
noko særleg, mykje Sjå også stór'e.
|
|
check
|
nål å naustokk'e
|
|
|
delane i eit leikjendi av tre (nytta til kuband; naustokken er vinkelforma og nærast høkjâ eller veggen. "Nålí" sveiv som eit leikjendi i naustokkjen) Somme seier "nautstokk'e".
|
An lýt hav' rétte imni for å gjère si nål å naustokk'e.
|
check
|
nålehús
|
|
|
nåleskrin
|
"Eg finn'e alli att'e nålehúsi mitt", sa kåna, 'u sille stoppe sokkan 'ass Òlav.
|
check
|
nålstrå'e
|
|
|
tråd som er høveleg lang til å sy med
|
Itt nålstråen æ for lang'e, æ det fórt ti' at 'an snorglar seg.
|
check
|
nåme néri
|
|
|
på langt nær Sjå også néri.
|
'Er æ 'kji nåme néri så mykji snjór'e i år som i fjår.
|
check
|
nåmtróe
|
|
|
Vinkelforma trobord som ligg over langveggen i ein lafta bygning. Det er hogge ut for sperrene slik at trobordet tettar heilt mot øvste stokken (stavlægjâ). Sjå også tró, tróe og reisingetró. Somme seier "nåmtróe".
|
Nåmtróâ æ arbeissam å stelle ti'.
|
check
|
nåost'e
|
|
|
ost (som er laga av surmjølk, rømme, salt og karve) Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også nåe.
|
Nåost'e va' godt i hóp mæ smø̀r å brau.
|
check
|
når
|
|
|
lengst borte frå inngangsdøra (inne i eit rom) Sjå også nårenat, nårom og nåri.
|
Skut bókjí leng'e når 'å bóri. Bókjí ligg'e nårst 'å bóræ i gamlestog.
|
check
|
nårât
|
|
|
bortover mot (innover i eit rom)
|
Gakk nårat omnæ å legg í nåkå skjíu, Bóa! Eg hèv alli vòr' nårât, men eg sér at pípa dí ligg'e dèra på padæ.
|
check
|
nårâti
|
|
|
frå inst i rommet (lengst bort frå inngangsdøra)
|
Spilemannen kåm nårâti å spila fókk út i a long røkkje.
|
check
|
nårenat
|
|
|
innafor bordet som står lengst frå inngangsdøra Sjå også når og nårom.
|
'U sat nårenat bórdæ
|
close
|
nåri
|
|
|
inni eit rom, lengst bort frå inngangsdøra den nårsti paden Sjå også når.
|
|
close
|
nårigjænom
|
|
|
innover i eit rom, gang eller sal
|
|
close
|
nårislegras
|
|
|
Linnea borealis (lækjeplante)
|
|
check
|
nårive
|
|
|
innover (bort frå døra, innover i td stova)
|
Eg gjeng'e nårive tili.
|
check
|
nårmæ
|
|
|
bort mot (om noko som er inst i stoga)
|
Pusi sit'e nårmæ paden å tvær seg mæ labb'e attenat øyró.
|
check
|
nårom
|
|
|
innom bordet som står lengst frå inngangsdøra (ein må vere i rørsle) Sjå også når og nårenat.
|
"Sèt deg nårom bórdi, så ska' du få ète mæ åkkå!"
|
close
|
nårstí
|
|
|
lengst borte (innover i eit rom)
|
|
check
|
nårunde
|
|
|
innunder
|
Vé'eskjíun liggje lodde nårunde padæ i búinn.
|
check
|
nåsle
|
|
|
brennesle
|
Dèr nåslun vakse æ allstǿtt gód jórd.
|
close
|
nåtte seg
|
|
|
leggje seg / gå til sengs for natta
|
|
check
|
nåvåri
|
|
image
|
navar (konisk eller jamtjukt trebor utan skruve i midten)
|
Gunnår æ gó'e ti' å smíe bådi navra å låsa.
|