nysse

1. samle ihop (td høy)
2. ete fort (folk og dyr)

1. Gunnår lesser så greitt å nysser så væl itt an kjøyrer høy.
2. Nò have da alt nysst í sikkå!

Infinitiv
nysse
Presens eintal
nysser
Presens fleirtal
nysste
Preteritum eintal
nysste
Preteritum fleirtal
nysst
Perfektum eintal
nysst
Imperativ eintal
nyss!
Imperativ fleirtal
nyssi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Svein Jore (07.01.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (04.05.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (04.05.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (23.04.2022)
Id fra gammalt system:
6033
Intern kommentar:
SJ: lukte vondt? JK 8.9.16 BKR skriver:Når ein henter høy på heii so lyt ann nysse i lassestaden når ein hev kjøyrt or stade. Eg nysste mæ håndo. Eg nysste mæ rive. Hev ein teke alt høytte i ei bu so lyt ein nysse. Når ein hev teke ein høystakk so lyt an nysse. stakkstaen. Han æ so virkjen ti nysse. Eg fekk kje ti ko ti å nysse i hop noko klæe so llote de take ut. Ei nysse = det ein nysser. Um ei kjyr kan ein seie: Ho nyssert so fort i seg. Eller no hav' da alt nysst i sikkå. Me finge alli ti ti rake vel, me nyyste barre ihop det meste.