snubbe

Forklåring

1. ljåbrot som det er sett treskaft på (Stutt knivblad av eit ljåbròt, om lag ein tomme langt. Bruka til å rispe kvarandre med i slagsmål, og til å skjere hoven når dei skodde hesten)
Sjå også ljåbròtnív'e.
2. avbrote knivblad
3. nysgjerrig kvinne som "rotar med mangt"

Døme

1. A snubbe va' svint å gjère si.
2. Snubbun kunna vèr' hǿge å have ti' sumt.
3. Dèt va' a fæl snubbe.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: snubbe
Bunden form eintal: snubbâ
Dativ eintal: snubbunn
Ubunden form fleirtal: snubbu
Bunden form fleirtal: snubbun
Dativ fleirtal: snubbó

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hokjønn
Emne: Reiskap , Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2011)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 02.12.2004 Oppdatert: 14.02.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (02.12.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (03.11.2010)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (14.02.2018)
Id fra gammalt system:: 3852
Intern kommentar:: SB/JK: BKR brukar ordet som hankjønnsord, liten kniv utan odd: enn snubbi.
Dialekt døme (for lydfil): Vallemål