hǿkje
1. trestolpe med ei kraftig grein oppe, slått ned i jorda, til å binde kyr i
2. endefeste i ei hesje
Sjå også snag.
1. Fysst da inkji ha' fjós på støylæ, bunde da kjýne i hǿkju mæ' da mókka.
2. Det æ 'kji adde som brúke hǿkju i endâ av hesjó, men då hesje da tunnt.
- Ubunden form eintal
- hǿkje
- Bunden form eintal
- hǿkjâ
- Dativ eintal
- hǿkjunn
- Ubunden form fleirtal
- hǿkju
- Bunden form fleirtal
- hǿkjun
- Dativ fleirtal
- hǿkjó
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Intern kommentar: