nýte

1. knyte ein knute
2. knyte seg (om frukt og bær)
Sjå også nút'e.

1. 'An ha' nýtt núten så hardt at eg fekk 'an inkji opp'tte. 'U va' så vónd at 'u nýtte nèvâ at mi.
2. Molteblóman ha nýtt sikkå nò, så det vare nóg moltu i år.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
nýte
Presens eintal
nýter
Presens fleirtal
nýte
Preteritum eintal
nýtte
Preteritum fleirtal
nýtte
Perfektum eintal
nýtt
Imperativ eintal
nýt!
Imperativ fleirtal
nýti!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna , Planter, blomar og tre
Innlese av
Sigurd Brokke (2005)
Registrert: 19.08.2004 Oppdatert: 05.11.2016
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (19.08.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (10.01.2005)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (05.11.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (20.05.2020)
Id fra gammalt system:
697
Intern kommentar:
JK 5.11.16 BKR skriver; Å nyte på si plajje. No er de pånytt, å nyte at skoreimann. Eg ska nyte at de reimann, atnytt- de æ atnytt, å nyte ihop tvei enda. Deio æ ihopnytte. Å nyte ti, no hev eg nytt de so godt ti. De æ so tinytt. Å nyte upp. Den nuten heve de rennt så ti eg fær kje nyte 'ann uppte. Å nyte innat, å nyte uppme, å nyte fran ('n veve) å nyte upp trøunn (fysst an veve) å nyte an strotte.