|
fadde
|
|
|
1. eldast; om eldre folk som byrjar å sjå dårlegare ut, fortare enn ein kunne vente Sjå også tverrfare. 2. falle i krig 3. høve slik 4. falle tilbake til "syndig liv" etter å ha vore kristeleg. 5. visne, daude 6. magrast av
|
1. Det va' kalleg det 'u hèv' fadde i det seiste. Ja, eg fedd'e èg au. 2. Òlav Tryggvasson fadd i slagjæ mæ Svolder. 3. Det fadd sò at mi treftest midt i svingjæ. 4. Det va' 'kji så lengji ette vekkjingjí førr'ell mange fudde i frå. 5. Grasi fedd'e så itt det lí'e út'å hausti, dåvisst ette det hèv' kåme frost. 6. Om da stóge 'pive havrâ, så fudde hestan i bývègjæ.
|
|
fagge
|
|
|
gå seint, vere seinfør, syne lite tiltak Sjå også faggji, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
'U fagga å ussa å tóttest alli var' færig.
|
|
fâlére
|
|
|
1. ikkje møte opp (skofte) 2. tape seg
|
1. 'An fâléra då det sille vère endå an tòkedugna'e. Eg hèv' alli fâléra an dag'e. 2. Mi fâlére fysst mi var' gamle.
|
|
fare
|
|
|
1. reise 2. gå 3. Bruka m.a i uttrykka fare ti' vare og fare úti.
|
1. 'An fór Bispevègjen. Fóre di au om Ósló? 2. 'U fór så fórt at eg stód æ 'kji atte. Nò fèr'e èg, vi' du fýe, så må du kåme mæ ei gong.
|
|
farme
|
|
|
arbeide med (helst fysisk arbeid)
|
Eg hèv' 'kji farma mæ nåkå, eg hèv' sète å lèse a bók i heile dag.
|
|
fate
|
|
|
1. få i stand att noko som er i dårleg stand 2. få tak (om eld)
|
1. Eg lýt sjå om eg fær fate det ti'. 2. Vé'en æ så rår'e at det vi' 'kji fate.
|
|
fatre
|
|
|
verte dement
|
Góme æ gåmó å fatrar, 'u æ 'kji allstǿtt "i desse verdinn".
|
|
faukse
|
|
|
1. vere i farten 2. leike med borna på ein vilter måte (om vaksen person)
|
1. Anlaug fauksar fælt i dag. 2. Svålaug fauksa mæ ungó.
|
|
fause
|
|
|
stelle seg dårleg og uvyrde, vere lite nøyen i kledevegen
|
Lidvår fausa seg ti' mæ gamle å útslitne klæi; 'an brýdde seg alli om ko fókk tótti.
|
|
fedde
|
|
|
redusere masketalet når ein strikkar
|
Fysst an spitar an vott'e ell' an leist'e, så lýt an fedde av fysst an kjæm'e fram i fingan ell' tæne.
|
|
fegnast
|
|
|
verte glad
|
An fegnast av snille unga.
|
|
fegrast
|
|
|
verte venare (helst om born og ungdom) Sjå også fegrast'e.
|
Stein fegrast då 'an kåm i framslengsaldræ.
|
|
feipte
|
|
|
veifte for å få merksemd, slå "vilt" rundt seg Sjå også kjeime, veivle og veipte.
|
Svein feipta å vill' jage mýhankan.
|
|
fékte
|
|
|
skunde seg, ha det travelt
|
'U fékta fælt, å pakka for at 'u sill' røkkje bussen.
|
|
féle
|
|
image
|
1. mangle, sakne 2. vere sjuk, ufrisk 3. spele på fele Imperativform vert berre bruka til tyding 3. 4. mangle (om klokketid)
|
1. Eg félar barre tvei saui, å trjú lomb. 2. 'An måtte féle nåkå, for 'an vann mest'e alli gange. 3. Andrés va' gó'e ti' féle. 4. Klokka félar a kórtér på sjau. Det félar tvau minutt på tvó.
|
|
felle
|
|
|
1. fare fort 2. streve
|
1. Mikkjål fella å sprang så klæí flaksa. 2. Såvi å Tóre fella på mange slags vís.
|
|
fengje
|
|
|
ta mykje inn i armane; td høy til buskapen
|
Du tar 'kji fengje å gjève sossa. Hesten ha' slite å lie så mykji vóndt at Papa fengde inn ti' 'ó mæ høy.
|
|
fergje
|
|
|
presse, klemme, trykkje, leggje noko tungt oppå noko som skal pressast i hop Sjå også farg.
|
Fysst mi slakta, laga mi åkkå an rull'e som mi fergde lengji, å brúka det ti' pålegg.
|
|
feste
|
|
|
forlove
|
"..men då han kåm ti' Langjei, ja då va' den jenta fest..." (frå visa om Håvard Heddi)
|
|
fète
|
|
|
stige stutt, gå seint, rusle så smått (gjerne av alderdom) Sjå også fèt og pòte og kåme fètandi.
|
'U fèta så seint oppive líí. Åni va' så gåmål'e å kruklen at det va' såvídt 'an fèta seg av gari.
|
|
fible
|
|
|
1. logre med halen 2. krinse rundt einkvan (uroe ein annan person) Sjå også dible.
|
1. Hundan fible mæ ròvunn fysst da æ glae å mǿte húsens fókk. 2. Sigúrd fibla rundt meg heile dagjen, så eg fekk alli gjårt meg færig'e mæ arbeiæ.
|
|
figre
|
|
|
lure på, finne på eller fundere på
|
Eg figrar på kòss eg ska' få detti ti'. 'An figra det út på an forunderlèg'e måti.
|
|
fiksére
|
|
|
gjere narr av, mobbe
|
Pål va' så fæl'e ti' å fiksére aire.
|
|
filtre
(V)
|
|
|
stige stutt og fort Sjå også piltre (H).
|
Lisletitta filtra å sprang di 'u kunna.
|
|
fimne
|
|
|
1. take rundt med armane Sjå også famn'e. 2. omfatte (normal nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
1. Denne stóre furâ fimner eg alli. Ko mange laut an vère for å fimne Bòneifurā? 2. Bíbilen fimner bå' det gamle å det nýe testamenti.
|
|
fingle
|
|
|
1. trykkje fingrane mot fingerbrettet; oftast bruka om felespelarar 2. "leike med" 3. plukke på, beføle
|
1. An lýt vèr' gó'e ti' fingle ska' an spile godt. 2. 'An sat å fingla mæ lykló sí. 3. 'An tóttest ljóte fingle på kvendí.
|
|
finnast
|
|
|
1. treffast for å prate med kvarandre 2. kome saman (i kjærleikslivet)
|
1. Kansi finnast mi att'e ti' jóle? Mi hav' alli funnest si' mi gjinge låse. 2. Da hav' visst funnest, Kjètil å Anne.
|
|
fippe
|
|
|
gå fort med stutte steg
|
Gunnúv fippar si av gari.
|
|
fíre
|
|
|
fire, gje etter Sjå også talordet fíre.
|
'An lýt fíre, den som viti hèvi (gammalt uttrykk).
|
|
fisle
|
|
|
smiske, tale etter munnen, prøve å gjere seg til vens med Sjå også fisl, fislen og fisletút'e.
|
Bjynn æ så fæl'e ti' å fisle mæ fókk.
|
|
fissdøye
|
|
|
halde nyspunne garn over damp slik at det ikkje tvinnar seg (om varp og veft)
|
Mæ å fissdøye meine mi at gåni inkji ska' snorgle seg.
|
|
fitne
|
|
|
verte feitare / tjukkare Sjå også trekne.
|
Eg hève fitna, trøyâ æ for trong.
|
|
fjadde
|
|
|
1. flytje, fjerne, rydde unna 2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)
|
1. Nò hèv' eg fjadda alt di som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili! Småjentun fjadda opp ette sikkå dèr da ha' stròka. 2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!
|
|
fjase
|
|
|
1. seie noko usant, "slå ei plate", smålyge, tulle 2. tøyse Sjå også fjas, fjasen, vase og vas.
|
1. I Dagsnýtt fjase da inkji. Du må 'kji fjase fyr' mi. 2. Nei, nò fjasar du vel?
|
|
fjaskre
|
|
|
smigre, tale folk etter munnen
|
Andrés fjaskra å va' så gýelèg'e.
|
|
fjatre
|
|
|
tale noko som det ikkje er samanheng i, t.d. når ein er senil Sjå også fjatren, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'U æ i båndǿmæ nò, 'u fjatrar.
|
|
fjelge
|
|
|
1. kvikke opp 2. rydde
|
1. D'æ godt mæ dei ǿlæ som fjelgar, men inkji tèk'e 'å (herme). 2. Hèv' du fjelga ti' jóle?
|
|
fjetre
|
|
|
kaste liten flat stein bortetter ei vassflate, så steinen "hoppar" ein eller fleire gonger Sjå også substantivet fjetre og fjetrestein'e (H).
|
Det æ gama å fjetre fysst an finn'e greie, glatte fjetru.
|
|
fjórkløyve
|
|
|
1. dele maten i fire 2. dele vedkubbe i fire
|
1. Mi hav' fjórkløyvt denné lisli pizzaen. 2. Mi laut fjórkløyve vé'ebrandan si' da våre så stóre.
|
|
fjórneppe
|
|
|
brette firdobbelt (om flatbraud) Sjå også fjórnept'e, neppe og tvíneppe.
|
Fjórnepper an braui vare det mindri i vavi.
|
|
fjòse
|
|
|
fare med vas
|
Angjær sat å fjòsa å rǿa.
|
|
fjúke
|
|
|
1. flyge 2. gå konkurs
|
1. Enn fugl'e fauk beint 'å glasrútâ. Gunnår å Tårål fjúke jamt at sǿlondó i færió. 2. Då Danil héldt på å fjúke, reiste 'an ti' Amérika for å téne si pæninge for å kunna gjère opp fyr' seg.
|
|
fjuse
|
|
|
tale fort og utydeleg
|
D'æ vóndt skjø̀ne fysst fókk fjuse å rǿe i fjærnsýnæ.
|
|
fjuske
|
|
|
1. fuske, jukse, slurve 2. ein motor som sviv ureint / uregelmessig fuskar
|
1. Åsmund fjuska mæ listingjinn då 'an snikkéra. Håvår fjuska ti' eksamen, men det varte inkji oppidaga. 2. Motóren fjuska fælt då eg kjøyre ti' Hovden i gjår.
|
|
fjøyre
|
|
|
fjøre Sjå også fjøyr og fjøyrart'e.
|
Det fjøyrar nåkå líti itt an sit'e i a skjýsskjerre på an humputt'e vèg'e.
|
|
fjåge
|
|
|
vaske og rydde
|
Nò ljóte mi fjåge opp stògâ ti' hægjinn.
|
|
flage
|
|
|
få sterk smertekjensle, ri
|
Isjasen flaga nédette mjynninn mí.
|
|
flâgne
|
|
|
1. skalle av, flasse av 2. vere stridig
|
1. An lýt vríe vidjun mæ same bjørkan fare ti' flâgne. 2. Inkji om du flâgnar så fær du det som du vi'!
|
|
flake
|
|
image
|
1. heise flagget, ha flagget heisa 2. ha skjorta utanfor buksa (vere uflidd)
|
1. Fókk æ fæle ti' flake 17. mai. 2. Svein flaka tídt fysst 'an va' drukkjen.
|
|
flangre
|
|
|
gå frå den eine kjærasten til den andre (i eldre tid var dette eit uttrykk berre om gutar, i dag er det annleis!) Sjå også flangren.
|
I åkkås dage kunn' bå' jentu å gúta flangre.
|
|
flasast
|
|
|
flakne, losne (om hud)
|
Mi vorte så sólbrende, bògó, at mi flasast att'å ryggjæ.
|
|
flatne
|
|
|
verte flatare
|
Dei feddan have flatna så mi ljóte drage da i fodd att'e.
|
|
flaukse
|
|
|
renne ikring, vere ustadig
|
Tóre flauksa ikring å fekk alli gjårt nåkå heimi.
|
|
fleipe
|
|
|
tale "breitt" og "syngjande"
|
Valldǿlan seie at fókk ifrå Tréungâ å 'å Bygdelénæ i Hylestad fleipe.
|
|
flèke
|
|
|
1. vere mindre huga, kome med innvendingar, vere usikker i talemåten 2. skuve, dra, skli (td trelast) 3. prøve å få greie på noko ved å spørje omveges.
|
1. 'An flèka å ville prǿve å drage seg undâ. 2. Mi ljóte flèke stokkan an stubb'e så da æ ti' hest. 3. 'U flèka å ville få greie på om det va' satt det 'u ha' høyrt om 'an Taddeiv.
|
|
flène
|
|
|
fare hit og dit, vere rastlaus, fare vidt
|
Ko æ det du flènar etti?
|
|
flèpe
|
|
|
gråte "krokodilletårer"
|
'U flèpa å grein, men ingjen tótte syndlegt om 'æ.
|
|
flette
|
|
|
1. flå skinnet av daude dyr 2. bruka i uttrykket flette nævra Sjå også substantivet flette og flett'e.
|
1. Vaksne dýr æ vónde å flette.
|
|
flétte
|
|
|
flette (td hår) Sjå også substantivet flétte og flette.
|
Margjitt flétta di lange håri 'enni Ingjer.
|
|
flí
|
|
|
gjeve i handa (berre om fysiske ting; be om å få eller gje frå seg)
|
Flí mi brillun! Eg flíde 'ó pæninge. "Flí mi a staup, Taddeiv", sa Kjètil då 'an gjekk ti' altars.
|
|
fljóte
|
|
|
1. flyte 2. glide 3. glide over
|
1. Stokkan våre så rå at da flute filli på vatnæ. 2. Mi flute godt på nýsnjóræ. 3. Sólí flýt'e åsen.
|
|
fljúge
|
|
|
1. når t.d. kjetta / bikkja / sauen er i brunst 2. personar som er mykje ute frå heimen
|
1. Sauin fljúge kverr 14. - 16. dag'e om hausti. 2. "Ko æ det du flýg'e etti, du æ mest'e alli heimi!"
|
|
flòge
|
|
|
1. strøyme, flyge 2. raudne (i andletet)
|
1. Verkjen flòga ive' heile ryggjen. 2. Èg såg det flòga i kjakó 'enni.
|
|
flòne
|
|
|
vere uvyrden og fare fort fram Sjå også flòn'e, flònen og flundre.
|
Å flòne æ å inkji gjère si fyri som an ska'.
|
|
flòte
|
|
|
arbeidet med å få tømmeret fram på ei elv, ved å skuve det ut frå land og løyse tømmervasar Sjå også substantivet flòte, flòtari, fossekar'e, flòtehakji og støyte.
|
Då Otre varte lagd i tunell'e, kunna an inkji flóte timr på 'enni lenge.
|
|
flotre
|
|
|
1. same tyding som fjetre 2. fare fort over 3. ta av ei hinne (td på surmjølk)
|
1. Ungan stóge på strondinn å flotra mæ flate steina. 2. Grasi varte filli slègji, eg flotra barre oppå. Eg flotra ivi mæ rívunn. 3. Eg flotra på for å få âv faren på dei illsúre mjåkkjinn.
|
|
flundre
|
|
|
vere uforsiktig Sjå også flundr'e og flundre
|
Nò lýt du vère forsiktig'e mæ dei nýe skjíttó dí, Bóa, å inkji flundre!
|
|
flunse
|
|
|
vere uvøren, uforsiktig, hardhendt
|
'An flunsa å fǿre néd den gamli rósemåla bodden. Herjús flunsa det ti' då 'an snikkéra, så Lidvår va' misnǿgd'e mæ arbeiæ 'ass.
|
|
flurpe seg
(H)
|
|
|
blåse seg opp i andletet Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe.
|
Nò tar du 'kji flurpe deg lenge'!
|
|
fluse
|
|
|
slurve (td med arbeid eller å skrive utydeleg) Sjå også flusen, flusvirkjen og flus.
|
Du må 'kji fluse sossa, Titta, nei gjèr det hell'e greitt!
|
|
flykse
|
|
|
kome dalande (om store snøfnugg)
|
Sjå som det flyksar úti!
|
|
flyskje
|
|
|
1. ta skalet av koka poteter eller appelsiner 2. minke, øyde opp Sjå også flus, epleflus og reiske.
|
1. 'An fluste si epli å ville ète. 2. Det flys'e så på vé'en fysst det æ så hard'e kjyl'e.
|
|
flytje
|
|
|
1. flytje frå ein plass til ein annan 2. flytje litt Sjå også tukke.
|
1. Eg hèv flutt ti' Valle nò. 2. Vi du flytje deg a líti grand?
|
|
flækje
|
|
|
spreie ut, kaste ut (td om høy)
|
Mi flækte høytti útivi så det sille turke.
|
|
flækje
|
|
|
kjefte
|
Åsmund flækta mest'e heile dagjen, 'an va' så i úlag.
|
|
flækte
|
|
|
drive ap med, geipe, le spottande
|
Det va' mange som flækta å lóge då Såvi sa 'an vill' var' órdfǿrari.
|
|
flǿ
|
|
|
fløyme unormalt mykje
|
Nò flǿr det i adde bekkjó ette dei kallège regnæ som va' i gjår.
|
|
flǿse
|
|
|
fløyme kraftig, renne over (bruka berre i eintal)
|
Det flǿser ivi.
|
|
fløyte
|
|
|
symje dårleg eller med hjelpemiddel
|
Gudmund fløytte si ive tjynní.
|
|
fnjadde
|
|
|
pusse opp, rydde
|
Nò hav' mi fnjadda opp ette åkkå, så nò æ mi færige mæ desse arbeiæ.
|
|
fóge
(V)
|
|
|
å fylle dei ferdig reinsa tarmane med ferdig blanda rå kurv'e
|
Mi ljóte fóge å sjóe kurven i kveld.
|
|
fóre
|
|
|
samle vinterfor
|
Mi fóra fælt i sommår, det va' så godt a høyår.
|
|
forfarast
|
|
|
er i ferd med å verte øydelagt; t.d. bruka om bygningar og ting
|
Féla hèv' inkji forfarest i Andrésis eige.
|
|
forfjuse seg
|
|
|
1. forhaste seg, gjere ein ting for fort 2. gløyme seg bort
|
1. No må du 'kji fare så fórt at du forfjusar deg! 2. Eg forfjusa meg, å fekk alli sjå detta fjernsýnsprogrammi.
|
|
forfýe
|
|
|
plage
|
Denné hiten forfýer mi!
|
|
forgjète
|
|
|
gløyme
|
Eg kan alli forgjète ko gó'e heierjómen va'.
|
|
forgjève
|
|
|
overfore (om buskap)
|
Mamme forsegna mi at eg måtte inkji forgjève búskapæ.
|
|
forgjøyme
|
|
|
gøyme noko så godt at ein ikkje finn det att
|
Det hendte at da forgjøymde sylvi, å alli funne det att'e.
|
|
forgløyme
|
|
|
gløyme (eldre og høgtidsamt ord)
|
Eg forgløymer alli den dagjen då Bóa kåm heim'tt'e frå Amérika.
|
|
forgrípe seg
|
|
|
gjere langvarig og einsformig arbeid med hendene (så ein får vondt i handgrepet)
|
Det varte allstǿtt at an forgreip seg fysst an skar konn mæ sigd'e.
|
|
forkåmast
|
|
|
1. rotne bort, verte borte, forsvinne (om ting) 2. døy (om dyr) 3. sterkt plaga (om folk)
|
1. Stokkjen hève forkåmest. 2. I gjår forkåmst lambi. 3. 'Er æ så heitt at eg hell'e på å forkåmast.
|
|
forleite si
|
|
|
å slite (fysisk) meir enn ein har godt av Sjå også leite, leite si og leite på.
|
Eg hève visst forleita mi, for eg hèv' fengje så vóndt i ryggjen.
|
|
forlíse
|
|
|
misse, gå glipp av
|
Dèr forlíste du mykji, då du inkji vill' have av dei kakunn!
|
|
forrenne seg
|
|
|
gjere noko fort som ein angrar på etterpå
|
Gunnúv forrende seg mæ dei gare-handelæ. Fysst an æ for ǿr'e, kan an forrenne seg.
|
|
forsée seg
|
|
|
1. gjere noko som ikkje er greitt og går ut over ein sjølv 2. la seg lure, forrekne seg Sjå også forsjå seg.
|
1. 'An forséa seg då 'an skríva dèt avísstykkji. 2. 'U forséa seg då 'u kaupte úsétt det gamle sýmaskjíni.
|
|
forsegne
|
|
|
slå fast, stadfeste, innprente
|
'An forsegna mi at sò va' det. Gófa forsegna mi så grant, kòss eg sille fare i slagsmål. (Gamalt or Sætesdal)
|
|
forseie
|
|
|
1. love (om eit noko stort "prosjekt") 2. love noko ein ikkje kan stå inne for (greier ikkje å halde lovnaden)
|
1. 'U ha' forsagt at 'u ville saume stakkan ti' våræ. 2. Det æ leitt fysst an hèv' forsagt seg.
|
|
forsitje seg
|
|
|
overskride ein tidsfrist, verte for sein, ikkje kome seg i hug i tide
|
'An forsat seg då 'an sille take atte gar'en. Eg forsat meg i kveld å fekk inkji sjå Dagsrevýen.
|
|
forsjå seg
|
|
|
verte narra, la seg forføre Sjå også forsée seg.
|
Ett'å hestehandelen fann 'an út at 'an ha' forsétt seg.
|
|
forstande
|
|
|
1. ha godt skjøn på (td folk, maskinar, musikk) 2. finne teikn på at reinsdyr er i området eller i nærleiken
|
1. Òlâv forstend'e motóra. 2. Forstóge di dýr då di våre på heiinn?
|
|
forsvòre
|
|
|
1. svare feil 2. verje, forsvare
|
1. Eg forsvòra meg, så eg greidde alli prǿvâ. 2. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.
|
|
forsynde
|
|
|
gjere noko gale
|
Danil forsynda seg, men 'an sló mæ lén'e.
|
|
forsýte
|
|
|
forsørgje
|
Fysst ungan våre konforméra, så va' det mange som måtte forsýte sikkå sjave. Òlâv ha' an stór'e húslý'e å forsýte.
|
|
fortelje
|
|
|
fortelje
|
Eg fortålde 'enni Kristí om den fæli flaumen mi ha' havt i vår. Fortelji nå alt di vite om detti!
|
|
fóte seg
|
|
|
greie å stå (vere flink til å vite kvar ein skal setje føtene) Sjå også fǿte si.
|
Guttorm va' fillen ti' fóte seg, å datt å sló seg jamt å samt.
|
|
framlesse
|
|
|
lesse mykje i framenden av eit lass Sjå også framlest'e og baklesse.
|
Inkji framlessi sossa!
|
|
franske
|
|
|
når fotblada på menneske / høvene på hest vender utover (dette vert rekna for eit lyte på hest)
|
Då eg lære å skó hesten, måtte eg passe på å inkji skjère for mykji på innsí'unn av hóvæ, for då kunna hesten bigjynde å franske.
|
|
frate
|
|
|
fjerte (med lyd) Sjå også frèt'e og gleppefrèt'e
|
Lavrans frata, å tótte leitt: "Ai, ai, eg va' nøydd'e ti'."
|
|
fraue
|
|
|
skumme Sjå også frau og gjuve.
|
Det fraua unde' fossæ. Såpâ fraua godt. Det fraua i munnvíkó på hestæ.
|
|
frège
|
|
|
spørje varsamt for å få greie på
|
Eg frèga 'an út om ko da ha' gjårt. 'U frèga etti koss det stod ti'.
|
|
fremme
|
|
|
få gjort mykje (arbeid)
|
Mi have fremma godt i dag, lagt i hóp mykji vé'e.
|
|
fríe
|
|
|
fri Sjå også fríari.
|
Guttorm ville fríe ti' 'enni Gunne, men så bigav 'an seg.
|
|
frimle
|
|
|
vrimle
|
Det frimla mæ fókk på sauesjåæ.
|
|
frise
|
|
|
1. få veksande irritasjon eller sinne 2. bruka om sprakande lyd og gneistar frå nytent fyrstikk og fyrverkeri o.l.
|
1. Det frisa fórt í 'ó fysst nåken kjýtti. 2. Du må 'kji frise í så mange fýrstikku barre for gama, Bóa!
|
|
frjóse
|
|
|
1. fryse 2. klake
|
1. Eg frýs'e allstǿtt 'å hondó om vetren. 2. I nótt ha' eplevísen fròsi.
|
|
fròke
|
|
|
vekse fort til
|
Ja, kjæm'e 'er regn ette desse vermdâ, då fròkar det ti'!
|
|
frukke
|
|
image
|
bulke Sjå også substantivet frukke.
|
Hèv' du frukka bílen din, Bóa?
|
|
frúse
|
|
|
auke, vekse, bruse
|
Bekkjen frúsar fælt ette dei stríe flóinn.
|
|
frutte
|
|
|
furte, verte / vere sur Sjå også frutten og fruttestikke.
|
Tarjær frutta då 'u inkji fekk sjå "Detektímen".
|
|
fræ seg
|
|
|
spreie frø Sjå også fræ.
|
Sòme úgrasplantu æ fæle ti' fræ sikkå, la'kkå seie heimollu 'ell mellestokk'e.
|
|
frǿse
|
|
|
blåse luft fort ut gjennom nasen; t.d. om hestar
|
Hestan kappsprunge, å frǿste fælt då eg stoppa da.
|
|
frøyme
|
|
|
purre seg, vere sur og tverr
|
Augund sat å frøymti.
|
|
frøyne
|
|
|
tale på ein uvyrden og sint måte Sjå også frøynen.
|
'U frøynte ti' 'ó, men 'an svòra 'enni alli..
|
|
fullne
|
|
|
1. fullføre, gjere ferdig 2. fylle
|
1. Det fullnar a mål, di mi have skòre mæ konn i dag. 2. I fjår va' dressen for stór'e, men i år fullnar Bóa 'an út. Nò æ tali godt å væl fullna, mi have baka níe tjug i dag. Det fullnar 'kji plent a vike førr'ell mi mòge bigjynde mæ skúræ.
|
|
furge
|
|
|
1. klemme / presse hardt ned i ein kasse, koffert o.l. 2. stappe i seg mat Sjå også furgjen.
|
1. Eg hèv' furga så mykji néd i denné kofferten at 'an æ plent rund'e. Nò furga ' an seg néd i dei tronge langstivlan, men lat nå hav' 'an det. 2. 'An furga í seg itt 'an fekk gó'e mat'e.
|
|
fúrte
|
|
|
verte sinna / sur og dreg seg bort
|
Yngjebjør va' så fæl ti' fúrte fysst 'u tapa.
|
|
fusse
|
|
|
bruke svært lang tid på td å stelle seg eller kome i gong med noko (meir negativt enn å usse)
|
'U fussa å tusta å kunna alli var' færig.
|
|
fýast
|
|
|
1. fylgjast Sjå også fýe. 2. ha fast fylgje
|
1. Sku mi fýast heim'tt'e av heiin? 2. Da fýgdest visst i fjår, Anne å Jón.
|
|
fydde
|
|
|
fylle
|
"Di som fydder, dèt fǿr" (gammalt ordtak).
|
|
fýe
|
|
|
fylgje Sjå fýast.
|
Eg ska' fýe di ive vègjen.
|
|
fykle
|
|
|
verte laus av vind (om snø eller anna som er lett og fyk i lufta, td blomemjøl)
|
Det blés og fykla nåkå líti inn i vègjen dèr mi gjinge.
|
|
fylje
|
|
|
når hesten (merra) får føl Sjå også fyl.
|
Merrí fylja i nótt.
|
|
fýse
|
|
|
like, lyste, stunde / trå etter Sjå også adjektivet fýse.
|
Eg fýser 'kji ette mei'.
|
|
fysse
|
|
|
fosse, fløyme
|
Fysst an rór hardt, så fyssar det frammenat eikjunn.
|
|
fægje
|
|
|
gjere reint, pynte opp
|
I dag hav' mi fægja opp ti' jóle. Stògâ va' fægja opp sò virkeleg at det va' góslegt å kåme inn.
|
|
fæle
|
|
|
1. ottast 2. undrast
|
1. Eg fæla for 'ó Bóa då 'an reiste ti' sjǿs. Eg fæler for dei tunge kassæ dí, Bóa; du lýt setje deg å kvíle jamt. 2. Det va' snér eg fælti då eg såg ko mørkt det va'. "Ko tí va' det?" "Ja, eg fæler, va' det 'kji i fjår?"
|
|
fæsle
|
|
|
ha bandasje på sår
|
Du lýt fæsle 'an Bóa, 'an hèv' skòre seg!
|
|
fǿre
|
|
|
1. føre 2. frakte (kløvje med hest) 3. bruka i uttrykka fǿre néd og fǿre í seg.
|
1. An veit alli ko framtí'í fǿrer mæ si. 2. Nò ti' dags æ det mest'e slutt mæ å fǿre mæ hest'e. Eg hèv' fǿrt mang a klyv å' støyli.
|
|
fǿrest
|
|
|
føret lagar seg til
|
Det hèv' vòr' tøyr'e 'å heiinn, så nò fǿrest det nóg snart.
|
|
fǿrne
|
|
|
verte feitare
|
Bróe min hèv' fǿrna i di seiste.
|
|
fǿte si
|
|
|
vere lett og smidig på foten, ha god balanseevne slik at ein ikkje dett Sjå også fóte seg.
|
Dèt va' jente som kunna fǿte si, 'u dansa gangaren så vént.
|
|
føykje
|
|
|
1. blåse med vinden 2. skyve folk til sides på ein noko hardhendt måte Sjå også substantivet føykje, snjóføykje og føykjeimni.
|
1. Nýsnjóren æ fæl'e ti' føykje, så det kan vare stóre skavla. 2. Tjóstóv føykte ungan undâ då da stóge i vègjæ mæ 'an arbeiddi.
|
|
føyse
|
|
|
skuve eit eller anna ublidt til sides med kraft og fart
|
'An føyste da bort, adde samen. 'An føyste vafsan frå si så godt 'an kunna. 'An føyste ungan frå si, hyrren å vónd'e.
|
|
få
|
|
|
få
|
Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))
|
|
få
|
|
|
1. leggje linstrå i vatn for å få løyst opp fibrane 2. å tære av ver og vind 3. gå innpå, verte merkt av noko Sjå også fådapi.
|
1. Kjellâ vare kadda Fådapen, så hèr mòge da hav' fådt líni førr' i tí'inn. 2. Vé'en ha' lègje så lengji úti at 'an va' fådd'e av veir å vind'e. 3. Det får inkji 'å 'ó.
|
|
fåast
|
|
|
få kvarandre (i kjærleikslivet)
|
Da måtte alli fåast, forellí våre imót.
|
|
fåne
|
|
|
falme, visne, bleikne
|
Mangt fånar mæ åró.
|