Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på P: 274 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check pad'e
image

1. sitjebenk utan ryggstø, kan vere både veggfast og laus
2. lita flate i terrenget
Sjå også anveggspad'e, kvílepad'e, lislepad og mollpad'e.

1. Mýsan sprunge ette padó.
2. Eg plukka moltu oppå padó.

check paden når'e

benken lengst borte frå døra (fastmontert på gavlveggen)

Paden når'e gjekk tversive stògâ, mót kvílunn.

check pagge í seg

stappe i seg mat

Æ an hólsolten så paggar an í seg.

check paggelège

tykk og kraftig; gjeld personar

A paggelegt kvendi treng'e stóre klæi.

check paggjen

tjukkfallen

Gònil va' lítí å paggjí.
check paggji

1. liten sekk
Somme seier "pagg'e".
2. gutunge

1. Eg hèv' barre an liten paggji mi.
2. Dei paggan ljót' allstǿtt gnåvast.

check pakke seg

ha seg bort

Du kan barre pakke deg heim'tt'e!

check paks

syfilis

Det va' kji så létt å lækje paks førr' i tí'inn.

check paltr'e

bylt (helst om klede som var knytta saman til ein bylt som ein kunne bere med seg)

Da ha' jamt an paltr'e mæ klæi å anna på ryggjæ fysst da flutte 'å støylen.

check Papa

Pappa
Sjå også Mamme.

Papa hèv' vòr' sjúk'e a heil vike.

check papp

papp

Detti pappi æ så gåmålt at det muldrast plent opp!

check par

par

Kòri hèv' eg gjårt av dei tvau pòró mæ skjinnskó som eg gjøymde âv då vetren kåm?

check parapløy

paraply

Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte útvervt.

check parkett

parkett

Parketti eg nýss kaupti hèv' nåkå små skâ'a.

check paskrí

1. ferdagods
2. mindre verdfulle ting som er lagde bort

1. Mi turge vel 'kji hav' mæ åkkå så mykji paskrí på desse stutte túræ?
2. Det låg nåkå paskrí híti loptæ som 'an inkji visste ko 'an sill' gjère mæ.

check pass

med måte

Det lýt vère a pass mæ det.

check passasi

"utbrodert" forteljing (ein person fortel om noko han har høyrt)

'An fortålde an fæl'e passasi som 'an ha' høyrt på bussæ.

check passe att'e

"betale med same mynt"

Eg ska' passe deg att'e a onnó gong for det du gjåri.

check passe måten

ete og drikke med måte

Antel det æ å ète ell' å drikke, så lýt an passe måten.

check passe på

ta vare på

Eg fann nåkå brevleppi mæ gåmó skrift, som slunge lause, så eg passa på da.

check passig'e

sparsam med td pengar
Sjå også jinídig'e gjèrug'e og nadige.

An kan vère fatikk'e om an æ passig'e.

check passigheit

sparsemd med pengar

Der va' a passigheit forotta grensu i Lislestog.

check patróne

patron

Eg fann a lâdd patróne som låg i grasæ attenat gymsalæ.

check patt'e

kvinnebryst

Anne tótte 'u ha' passeleg stóre patta.

check pattebrillu

brysthaldar

Det va' 'kji nåkå skomm å brúke pattebrillu for turista på færi.

check pattekró

armhole

"Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi opp dei bratte bakkan, å spyr'e om 'an kan få hús i Lisle-Tittas pattekró." (gammal regle for born)

check pauke

stappe mykje mat i munnen
Sjå også mause.

Mi pauka å åte nåkå kallegt.

check paute

prege (lage dekor eller mønster i vått ler)

Eg gjeng'e mæ a eiskjei som æ så vént pauta.

check pauti

plugg i enden av ei hesje

Mi setje pautan på snei i kvære endâ av hesjó, så da halde tyngdunn av grasæ. 

check péd'e (H)
image

moped
Sjå også péde.

Eg hèv' trimma péden min ti' 11 hesta nò.

check péde (H)
image

køyre moped
Sjå også péd'e.

Eg péda heim'tt'e tídleg om morgónen, då eg ha' vòr' av ti' jentó.

check peise

slåst

Jón peisa opp 'an Tòróv, å sló 'an mest'e helselaus'e.

check pékefing'e

peikefinger

Eg sló meg på pékefingjen mæ håmåræ så naglen varte blår'e.

check pékepinni

1. mindre pinne til å fylgje lina med (når ein les i ei bok)
2. peikestokk (til å peike på tavla)

1. I dag brúke inkji fókk pékepinni fysst da lèse.
2. Skúlemeistaren stó' mæ pékepinnâ å sýnte det gamle Jerúsalem i Jǿdeland.

check penn'e

1. penn
2. pennesplitt

1. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litarfilli.
2. Eg stakk pennen så úvýri néd i blèkhúsi at eg bøygd' 'an.

check penneskapt
image

reiskap til å skrive med når ein bruka blekk og penn

Penneskapti va' jamnast'e av tré.

check pére / pérandi

forminskande ord

Den troskjen va' pére líten. Kjettâ fekk sjau kjeslinga, men den eini va' pérandi líten.

check pesje

ertebelg

Æ pesjun úmogne, så æ da møyre å sǿte.

check 'pi

oppe i

Stakkan 'enni Mamme hange 'pi loptæ. Mi turke kjø̀ti 'pi rótæ. D'æ kaldare 'pi hægdinn 'ell heimi. Ko æ det du hève 'pi sekkjæ dí?

check 'pí

opp i

Nò må du 'kji ause 'pí mei', sekkjen æ fudd'e! Teiâ æ for lítí, det lór alli 'pí!

check 'pi midjom

plassen mellom klyvmeisane midt oppå hesteryggen når ein klyvjar
Sjå også midjom

Papa hèv' sagt at eg va' barre tvau år fysste gongjí eg va' av på heií, å då sat eg 'pi midjom på hesteryggjæ.

check pidd'e

fanatikar, intolerant person

Den pidden dèr kan det alli nytte å bigjynde å diskutére mæ!

check pidden

snarsinna, "stutt lunte", intolerant

Tårål hèv' allstǿtt vòr' pidden.

check piddingji

vanskeleg og snarsinna person
Sjå også pidden.

Enn piddingji æ helst'e úhǿg'e vèr' ihóp mæ.

check piggsett'e

sleggje, flat på ei side, spiss på andre sida, bruka til å forme naturstein til muring

Múraran brúka piggsetten fysst steinan inkji våre greie.

check pík'e

1. spiss topp på td fjell eller kyrkje, noko som stikk opp
2. pigg på stav

1. 'Er æ nóg 'kji fjødd mæ píka i Sætisdal.
2. D'æ hǿgt mæ pík'e på skjístavó fysst an ska' stave seg ive a vatn på ís'e mæ líti snjór'e.

check píkejó / píkajó

forsterkande ord

No lýt du píkejó kåme!

check pikk inn'tt'e

smette inn att fort

Mæ same 'an såg æ, va' det pikk inn'tt'e mæ 'ó.

check pikk' å sand'e

1. "så fullt som sand" (td maur)
2. "rått og rote", alt

1. Det æ fullt som pikk' å sand'e mæ lǿmendi i år.
2. Eg tèk'e mæ mi bå' pikk' å sand'e.

check pikke

banke varsamt

'An pikka på rútâ å ville hav' út 'an Jón.

check pikke / pikkandi

forminskande ord

Han va' pikkandi líten. Eg vi' have barre nåkå pikke líti. An pikkandi líten tussi.

check pikke líti

svært lite, smått

Det va' pikke líti du ha' øydt av pæningó då du va' ti' Bý'n. Dokkejentun bú i a pikke líti hús.

check pikke si av gari

skunde seg av garde

Fanten pikka si av gari helst'e fórt då hunden tók 'å 'an.

check pikkhúve

strikka lue med fastsauma dusk
Sjå også húve.

Nissan vare tídt teikna mæ pikkhúve.

check pikksinna

snarsinna

Pål va' så pikksinna at ungan tór' alli inn'å 'an.

check pikse

puss, skøyarstrek
Sjå også piksutt'e og piksen.

Òlâv fann jamt på nåkå piksu å moddu.

check piksen

1. person som har lett for å gjere fantestrek mot andre
2. uventa åtferd (om hest som ikkje alltid er til å stole på)
Sjå også pikse og piksutt'e.

1. Jón æ så piksen; an veit alli ko 'an finn'e på!
2. Det va' inkji greitt have an piksen hest'e.

check piksutt'e

1. person som ha lett for å gjere puss / fantestrek mot andre
2. hest som ikkje alltid er til å stole på (gjer uventa ting)
Sjå også pikse og piksen.

1. Gunvor kan vère piksutt stundom, 'u kjæm'e på nåkå lapprí ell' fant.
2. Denné hesten æ alli piksutt'e.

check pile

plukke

Torbjør æ úti Hognesta'líinn å pilar týtebèr.

check pile si

reise fort av stad, kome seg vekk fort
Sjå også pile.

Nò æ det best'e du pilar di heim'tt'e, sò som dú hèv' stelt deg!

check pillemente

pelemente (uskuldig fantestykke)

Sòme unga fare stundom mæ pillementu.

check pillhýsi

penissokk ("sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde)
Sjå også pilli og hýsi.

Papa fortålde at 'an ha' brúka pillhýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.

check pilli

pikk
Sjå også dalli.

Pillen 'ass va' helst'e stutt'e.

check pils

pils

Pilsi stend'e i kjǿleskåpæ.

check pílskåpp'e

pilkogger

I pílskåppæ ha' da pílin itt da jakta mæ píl å bògji.

close piltre (H)

småspringe
Sjå også filtre (V).

check píne seg

halde ut, presse seg

'An pínte seg for å pisse på heile túræ.

check pínegrån

gran som har vakse svært seint pga dårlege veksttilhøve

Pínegrån kan brúkast ti' takspón'e.

check pinne

feste skosolane

Eg lýt få ti' pinne desse skóne i ikkó, pinningjí hèv' sprungje opp.

check pinnesýl'e

syl til å lage hol for pluggar i ein ny skosole

Skómakaren æ nøydd'e ti' have pinnesýla.

check pinning

nubb i skosolar (for å feste solane)

Pinningjí hèv' sprungje opp.

check pintére

betale, verte dømd til utlegg økonomisk

Såvi laut visst pintére, sa da.

check pípebít'e

munnstykke på pipe

Papa ræla opp pípebíten mæ an píperæl'e.

check píperæl'e

piperensar
Sjå også ræle.

Píperælan vorte fudde av tóbakks-saur'e ette kverrt.

check pípestell

"pipeutstyr" (pipe, tobakk og fyrstikker)

Gófa hève pípestelli sitt i kjistestólæ.
check píple

1. pipe (om fugl som td er skræmd)
2. tale med ljost mål

1. Fuglan píple stundom fysst det æ fari på færi.
2. Bjørgúv pípla å tala så det va' vanskeleg å skjø̀ne ko 'an sa.

check pipre

1. skjelve (av rædsle)
2. strø pepar

1. 'U va' så ræd at 'u pipra å skolv.
2. Hèv' du pipra kåvesússi, Einår?

check pipresúss

kalvesuss

D'æ sjessi mæ pipresúss.

check pipår'e

pepar

Vi' du flí mi pipåren, æ du snill'e?

check píre

1. piple
2. kome til syne (om vokster)

1. Mjåkkjí pírar út ó' koddunn.
2. Konni pírar opp.

check píre opp / píre fram

bruka om gras og vokstrar som spirer

Grasi pírar fram om våri.

check pirkle

pirke (i td mat)

Tóne pirklar barre i matæ.

check pirren

ilter, lett å terge

Den pirrni Pålen varte inkji líka.

check pisen

strevsamt, einsformig

Det kan vèr' pisi å bake.

check pissemaur'e

eitermaur
Sjå også migmaur'e.

An må inkji setje seg dèr der æ mykji pissemaure.

check pissenål

sikkerheitsnål

Fysst det hèv' dutte út an napp'e, kan an setje í a pissenål.

check pissetrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet
Sjå også migtung'e.

Det kan vèr' úhǿgt vère pissetrengd'e fysst an æ i enn stór'e fókkehóp'e.

check pisslunka

lunka; bruka om kaffi og anna drikkande

Ska' kafféi vère godt, lýt det vère mei 'ell pisslunka.

check pitrandi líti

bitte lite, smått

Det va' pitrandi líti smòk i dei disæræ. Den troskjen va' pitrandi líten!

close 'pive

1. oppå
2. over

close 'pivi

opp over

check pjalti

sekk med innhald

Kom mæ dessa pjaltæ, så ska' eg leggj' 'an på klyví.

check pjaltr'e

bylt eller liten sekk med innhald

Eg hèv' mæ mi an líten pjaltr'e mæ klæi.

check pjaskerí

liten bagasje

"Eg hèv' nå mæ mi barre detti pjaskerítti", sa Tóne.

check pjeksi

1. hake eller kleppbròt med hake
2. snag eller plugg i endane av ei hesje

1. Pjeksan hange 'kji så godt i an stokk'e som hakan.
2. An lýt slå pjeksan godt n'i jórdí så hesjâ stend'e stǿtt.

check pjúsk'e

liten og/eller veik

'An va' an pjúsk'e, va' 'an.

check pjuskeleg (H)

dårleg tilstand hjå personar og dyr
Sjå også pjuskelèg'e (V) og pjuskjen.

Det va' syndlegt så pjuskeleg som den katten ha' vorti.

check pjuskelèg'e (V)

dårleg tilstand
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskjen.

Eg va' síle våt'e å såg nóg pjuskelèg'e út.

check pjuskjen

1. sjuk, ser klein ut
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskelèg'e (V).
2. om kattar som har slegest

1. 'U æ pjuskjí, 'u hèv' fengje lungebitendelsi.
2. Pusi kåm atte pjuskjen å riven.

check pjæsi

unggut (noko negativ omtale av gut som er om lag 15-20 år)

Sjå dei pjæsan; da kjøyre rundt å spóle opp túni åkkå!

check pjåtr

prat i eitt sett; vert ofte oppfatta som uvesentleg mas og vas

Det va' i eitt pjåtr mæ dei lisle ungâ.

check pjåtre

tale mykje med lite innhald (om born)
Sjå også pjåtren.

Ungan pjåtra så dei vaksne finge 'kji naudt tale.

check pjåtren

pratsam men lite innhald (pjatt)
Sjå også pjåtre.

Fysst bonní hav' lært å tale nòkålundi reint, så æ da jamt helst'e pjåtrne.

check plage

pla, ha for vane

Èg plage allstǿtt slå húseteigjen fysst'e. Eg plage pusse tennan itt eg hèv' ète bítåi, å hellis ette kverrt mål.

check plagg

1.skaut, til å ha på hovudet
Sjå også skaut og niveplagg.
2. kledeplagg

1. Plagg lýt an have, fysst an ska' gange stakkeklædd'e.
2. Ko allverdens mange plogg hèv' du på di i dag?

check plait'e

asjett

Denné plaiten lýt an visst två nòkå bèt'e.

check plakâte

plakat

Der heng'e mange plakâtu av "pop-sjynnu" på rómæ mí.

check plass
image

husmannsplass

I plossó, i a lítí stòge, búdde húsmennan mæ húslýó sikkå.

check plassekåne

kvinne som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassemann'e.

Der va' sòme plassekånu som gjinge båe sikkå.

check plassemann'e

mann som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassekåne.

Sòme plassemenna arbeidde for aire i onnó for å greie sikkå.

check plast

plast

Plasti kan vère hǿgt ti' mangt, men det æ leitt itt det kjæm'e på avvègji.

check plent

1. nøyaktig, akkurat (vert ikkje gradbøygt)
2. helst, nokså
3. absolutt

1. Eg va' plent færig'e då da kóme. 'An visste 'kji plent nær 'an kåm heim'tt'e. Eg meine plent du vi' lívræde meg!
2. Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk.
3. Det æ plent úmògeleg å vite detta.

check plent'e

skikkeleg, sedug

"D'æ úvandt å vèr' plent'e", sa Bjúg, han va' allstǿtt så sipelèg'e.

check pligg'e

pigg, tagg

Der æ an pligg'e ytst'i skjístavæ.

check plístre

ulike former for plystring 

Pål gjekk å plístra ette vègjæ.

check plóghéme

plogstokk

Plógjen, dragji å stýri æ feste ti' plóghémunn.

check plógjen

beste måten å gjere det på (helst bruka i bunden form eintal)

Det va' nóg plógjen, dèt!

check pludr'e (H)

person med utydeleg tale pga delvis lukka munn

Gunnår va' helst'e enn pludr'e, 'an va' inkji gó'e skjø̀ne.

check pludreleg (H)

utydeleg tale (med mest lukka munn)

Åni tala pludrelegare 'ell bróe sin.

check plukkefeiti

feitt som ligg kring tarmane på dyr; bruka til talg; bruka berre i fleirtal
Sjå også feiti.

I plukkefeitó kan der vèr' mykji eisla som an lýt plukke út.

check plæv

slit, strev

Det æ a plæv førr'ell an æ færig'e mæ verkjinn.

check plæve

streve meir enn ein har godt av

Kjètil tóttest ljót' plæve aila 'ell aire. Ja, dú plævar deg ti'!

check plæven

strevsam

Det æ plævi i slåttæ.

check plǿgde bórd

bord med not og fjør (td golvbord)

Eg gjåre mi an síló'e av plǿgde bórd.

check plǿgje

1. streve
2. pløye

1. "Den som ska' téne fær plǿgje seg", sa Lisle-Taddeiv, 'an va' ein av fossekaró.
2. Nò hèv' eg plǿgt i heile dag.

check plǿgsle

nypløgd mark

Eg hèv' tvæ plǿgslu, ei 'å kvære teigjæ.

check plǿseleg (H)

0ppblåsen i andletet eller raud i andletet. Ein tunn person kan og vere "pløseleg" når han har sprunge fælt.

'U ha' vorte tykk å feit, å plǿseleg i andlitæ.

check plǿselèg'e (V)

oppblåsen i andletet eller raud i andletet; helst bruka om eldre folk som ser sjuklege ut (ein tunn person kan også vere pløseleg når han t.d. har sprunge fælt)

'U ha' vorte tykk å feit, å plǿselèg i andlitæ.

check plǿsen

1. rund og triveleg (eldre tyding)
2. pløsete i andletet

1. Gunnår æ plǿsen å i godt hald.
2. Æ an plǿsen så æ an for feit'e. Lidvår va' heit'e å plǿsen å pústa tungt.

check plǿseskór'e

bunadssko med pløse som ligg laus frampå skoen (det skulle "plapre" i pløsa når folk gjekk)

Ska' an få si plǿseskó, lýt an ti' an dugandi skómakari.

check plåge

plage, ulempe

D'æ slig a plåge mæ adde desse spjankó i kveld!

check plåge seg ti'

arbeide meir enn ein har godt av

Stundom æ an nøydd'e ti' plåge seg ti', fysst d'æ nòkå som hastar.

check plåstr

plaster
Sjå også plåstre.

Eg hèv skòre meg i leiesvein; hèv' du a plåstr?

check plåstre

plastre
Sjå også plåstr.

Eg lýt plåstre deg, Bóa, eg sér du blǿr 'å handebakjæ!

check podde

padde

Mange tikje at poddun æ ulkelège.

close podd'e

dam, mindre tjørn

close poddelèg'e (V)

vrong, gretten

check pòk'e

person som ikkje vil lyde, person som har lett for å furte, person som er imot det andre vil
Sjå også pòkjen og pòke seg.

Gunnår æ an pòk'e, 'an æ allstǿtt imót aire.

check pòke seg

vere vrang eller sur, ha lett for å furte, ikkje ville lyde, vere motviljug til å gjere noko (eller la vere å gjere dette)
Sjå også pòk'e og pòkjen.

Da pòka sikkå å ville slett inkji høyre på aire.

check pòkjen

påståeleg, vrang, einvis
Sjå også pòk'e og pòke seg.

Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.

check politikkari

politikar

Politikkaran kan an sipte út kverrt fjóri år.

check poltí

politi

Kjøyrer du úlovleg mæ skóter, kan det hende at poltíi tèk'e deg.

check ponne

1. steikepanne
2. "hylla" under omnsdøra

1. Åslaug steikte si a dugeleg ponne flesk.
2. Nò æ der for mykji oske i ponnunn!

check pòse út

svulme ut

Sykkelslangjen pòsa út så eg va' ræd'e 'an eksplodéra. Stein hèv' pòsa fælt út ette 'an datt å sló seg. 

close pòsekjèring

kvinne som tiggar (bé'e si)

check pòsen

hoven, opptrutna

Tóre sér inkji frísk út, 'u æ så pòsí. Såvi æ så pòsen kring augó.

close posérleg (H)

snodig, forunderleg

check posérlèg'e (V)

pussig; ofte bruka om personar

Eivind va' helst'e posérlèg'e i dei gamle klæó si.

close posérlegheit

snodigheit

check posne

svulme opp

'U datt stygt, å fóten posna opp. Sauen posnar fysst 'an ligg'e a bil ette an hève tappa av blói.

close poss'e

pors

check post'e

1. arbeid, stilling
2. post

1. "Eg hèv' fengje post'e på búinn", sa Lív.
2. Hèv' posten kåmi i dag?

close postelín

porselen

check postfǿrsle

postombering

"Postfǿrslâ tikjest var' filnare å filnare", seie Såvi.

check postvèg'e

hovudvegen gjennom dalen

'An kåm daskandi ette postvègjæ tídleg sundagsmorgónen.

check pòte

1. flytje litt etter litt ein tung ting med hjelp av reiskap
2. gå seint (td i oppoverbakke)
Sjå også fète og pòte mæ sitt.

1. Kom mæ jinnstauræ, så vi' mi pòte denné steinen ó' vègjæ!
2. Mi vi' nå bigjynde å pòte åkkå oppigjænom.

close póte

koppevaksinering (gammalt uttrykk)

check pòte innundi

presse eit eller anna smått og seint inn i eit lite holrom (vanskeleg og tidkrevjande arbeid)

Mi ljóte pòte innundi nåkå steina så múren inkji ræser út. Nò som regni kjæm'e, sku' mi prǿve å pòte detti høytti innunde lǿetòkâ.

check pòte mæ sitt

bruka om personar som ikkje vil gje seg i diskusjon
Sjå også pòte.

Adde dei hí våre einige, men Ånund pòta mæ sitt.

check pótrett

fotografi
Sjå også skjeldrí.

Kòr hèv' du gjårt av dei gamle pótrettó frå Amérika?

close potte

1. pissepotte
2. potte, volummåleeining, 1 potte = 9,6 desiliter = 4 pelar

close pott'e

to puter som er fest til hǿvri; dei tek av for tyngda på lasset

close pottebuttili

flaske; 1 liter

check préke (H)

tale
Sjå også præke (V).

D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' préke!

check presendingji
image

presenning

No lýt du kåme mæ presendingó, for mi ljóte breie ive stòpúlen.

check pressehest'e

skreddarutstyr til å dampe eller stryke klede (Har liknande funksjon som eit strykebrett. Ein må plassere "pressehesten" oppå eit bord for å få rett arbeidsstilling når ein skal dampe/stryke klede på han).

Pressehesten æ polstra oppå, så an treng'e inkji anna undelag fysst an strýk'e.

check prestekadd

prestekall

Det va' 'kji adde prestekadd som våre líke góe, sòme prestegjell våre små å fatikke.

check prest'epli

potet av type "kong Georg"

Prest'eplí æ kvíte, å va' den gamlasti å einasti slagjen fókk ha' i gåmó tí'.

check prestesveikadd'e
image

prestekrage

Eg plukka véne prestesveikadda i dag.

check prikk
image

1. prikk
2. prikk / pynt på flekkjesaumen i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)

1. Det va' leitt mæ dei prikkjæ eg fekk i fǿrarkórtæ mí.
2. Der æ trjú prikk inni midten av kvær grille.

close príme

tøyse, fantasere, ikkje seie heilt sant

close príse

kitle (noko som irriterer, td i nasen)

check príslepp'e

prislapp

"An må alli trú på "fyreprísen" på prísleppæ", sa Danil.

check prjóne

knappenål

Prjónu lýt an have fysst an ska' saume klæi. Det æ fælt ti' stinge seg på dei prjónó.

check prjålen

fint kledd, iaugefallande kledd (positivt meint)

Det va' prjåli mæ sò mykji lýsandi saum'e å sylv.

close prokratt'e

prokurator

check prutte

seie "pro" til hesten for at han skal stoppe

Èg prutta, å hesten stansa ei gong.

close prutte på hesten

seie noko som tyder "stopp!" til hesten

check prý

pryde

Hæge, 'u prýr lagji dèr 'u æ.

check prýl'e

nål av einer som vert bruka ved binding av tæger

Prýlen tepper âv, så då æ det létt å stinge igjænom hòlí.

check prýss

harpiks til felestrenger

Eg hèv' fengje nåkå nýtt prýss som du lýt prǿve.

check præke (V)

preike
Sjå også préke (H).

D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' præke!

check prǿvast

prøve kven som er sterkast i ryggjetak

Nær da mǿttest, prǿvdest da.

check pråm'e
image

flatbotna trebåt
Sjå også rǿi og eikje.

'An va' úti å ródde i pråmæ sí.
check pudresnjór'e

puddersnø

Det hèv' lagt seg nåkå pudresnjór'e i nótt.

check pudresukker

strøsukker

Sòme líke pudresukker på grautæ.

check pukke på

oppmode sterkt, poengtere

Lidvår pukka på at mi laut hav' mæ åkkå børse på heií, mi kunna treffe bjynn'e.

check 'punde

opp under

Denné bílen æ så låg'e 'punde tòkunn at eg kan alli hav' 'an.

check 'pundi

opp under

Eg hèv' tvègje 'pundi, men hèv' etti veggjin.

close punsa

pynta (om sko; td naglar, saum, farga skinnkant)

check punse

drikke litt av alkoholhaldig drikk (slik at ein kanskje vert full etter kvart; nedlatande og ironisk ord om den som drikk)

'An sat å punsa å drakk heile kveldi.

check púre

reint, ublanda, ekte (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sjíre.

Fókk tótte det va' púre trolldóm'e då dei fysste bílan kóme ette vègjæ. D'æ púre lygji alt samen! Det va' púre fanta som kóme 'er i gjerkveld!

close purke

nedsetjande uttrykk om person som set seg mot alt eller ikkje vil vere med på noko

check purke

syne motvilje (med ord eller kroppsspråk)

Òlâv purka imót då da ha' déla sikkå pæningan.

check purke kvåe

skrape kvae til tyggjegummi (íkonnkvåe)

Eg hèv' vòre i skógjæ å purka kvåe i dag.

close purren

sur / tverr / egen
Sjå også purri.

check purri

sur, tverr, vrang
Sjå også purren.

Purran var' 'kji fornǿgde åtta da få det som da vi'.

check Pusi
image

pus (vanleg kallenamn på katten)

Eg hèv' alli sétt 'an Pusi på a heil vike nò.

check pústefudd'e

andpusten

Pål va' så pústefudd'e då 'an kåm oppå líí, men 'an sprang avgari att'e mæ ei gong.

check púta stól'e

stol med stoppa sete

Førr'e va' det barre stórfókkji som ha' púta stǿli.

check pútestól'e

bestemt type stol med pute i sete og/eller rygg (noko stor, og med brugde)

Pútestólen æ så gó'e sitje í at det hender an sovnar itt an sit'e í 'ó.

check putt'e

1. "mæleboks" for passeleg mengd t.d. kaffe
Sjå også kafféputt'e.
2. liten kar

1. D'æ nóg mæ tvei putta ti' dessa kaslâ.
2. Tjógjei va' barre an líten putt'e.

check putte seg

skunde seg inn eller ut (til / frå hus eller liknande)

No lýt du sjå ti' putte deg inn'tt'e!

check pylse

1. pølse
2. kjøtpålegg

1. Pylsâ æ gó' å steikje på ellæ.
2. Æ det pylse ell' ost'e du hève på nystunn?

close pylt'e

bylt, bunt

check pynte

1. setje i stand, reparere (td sko, snòru)
2. pryde, dekorere

1. Hèv' Asbjynn pynta skóne dí?
2. Sòme spǿni våre vént pynta.

check pynte koppan

vaske opp

'An lýt pynte koppan førr'ell an sèt'e da opp i grindí.

check pynte smø̀r

gjere ferdig smør etter at det er kinna

Fysst an pynta smø̀r, vaska an út saupi å salta smø̀ri.

close pynte snòru

gå etter snòrelínâ og rette opp dei rypesnarene som er i ustand

check pyntevó'

von om å kunne reparere td klede og gjere dei fine att

Dessa buksun æ så stygge at der æ alli pyntevó'.

check pýsse

pølse

"Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. Pýssun hengje mi opp å turke da nåkå viku.

check pæl'e
image

1. kopp med hank (metall)
2. pel, volummåleeining, 1 pel = 2,4 desiliter = 1/4 potte.

1.De'æ greitt hav' pæla for små unga, da æ så gó'e halde í.
2. Du lýt hav' minst an pæl'e feskjen rjómi ti' dessa kakedeigjinn.

check pæninge

pengar

Hèv' du 'kji pæninge, kan du 'kji kaupe nåkå. Èg hèv' pæningan mí i Valle Sparebank.

check pæningepung'e

pengepung

Æ detta pæningepungjen 'ass Gamlegófa?

check pæningespiddi

"bortkasta pengar", bruke pengar tankelaust

Du må inkji kaupe detta pæningespiddi!

check pæningji

mynt

Hèr ska' du få an pæningji av mi!

check pænings mynt

pengar (bruka om person som er blakk)

Eg hèv' vòre så forøyelèg'e at eg hève alli etti pænings mynt.

check pærâ spring'e

lyspæra er gåen
Sjå også springe.

Pærâ oppå fosstogtrèvæ hèv' sprungji.

check pøyk'e / pøykji

gut

'An æ 'kji kå an líten pøyk'e, så an kan 'kji vente så mykji av 'ó.

check pøyl'e

liten vassdam eller vasspytt (helst i myr, blautt lende)

Det æ 'kji visst at det æ så trygt å drikke vatni i dei små pøyló.

close pøyse

blaut myr som luktar når det vert grave

check pøyse

gjære, utvide seg

Håne pøyste så kjýne vorte skròvige. Det æ nóg midisíní som gjèr' at Danil pøyser út.

check

Sku mi på heií i dag?

check på / 'å

'U sette seg på stólen. Eg bar 'an 'å ryggjæ.

check på a lei / på lei

nokonlunde, om lag

Eg veit det sò på a lei. Der æ på lei a míl frå Nórdibǿ ti' Òveinang.

close på ananné (V)

på einannan

check på beit

bit på kroken (om fisk)

Fiskjen va' så på beit at eg fekk kalleg mykji.

check på bit

bit godt (om fisk)

Fiskjen æ 'kji på bit i dag.

close på evste

på / i "øvste rommet i huset"

check på faddandi fǿta

uttrykket er bruka om tilstanda til ei kvinne like før ho skal føde

Signe æ på faddandi fǿta, men 'u féktar líke mykji.

close på flaks

vere ute med gut eller jente og leiast i hendene

close på flekk å stad'

"gjere med ein gong"

check på flýgandi flekkjen

straks, med ein gong

Nò kjæm'e du på flýgandi flekkjen, 'ellis fær du júling!

check på fótó

oppegåande etter sjukdom
Sjå også fót'e.

Eg æ nå på fótó att'e, men eg æ 'kji plent min same.

check på fræmint (V)

på anna språk enn vallemål

Æ det 'kji dèt det heite på fræmint?

check på gåtten

fiske i bekken i tida når han går opp for å gyte
Sjå også gåtte og gått'e.

Torjús å Òlâv våre på gåtten seiste hausti, men det va' líti fisk'e da finge. Sku mi på gåtten snart?

check på haukelhest

bruka om når ein ber eit barn på herdane: ein fot på kvar side av halsen
Sjå også på haukenhest.

Det va' létt ti' få mauren i fótó fysst an sat lengji på haukelhest.

check på haukenhest

bruka om når ein ber eit barn på herdane: ein fot på kvar side av halsen
Sjå også på haukelhest.

Det va' létt ti' få mauren i fótó fysst an sat lengji på haukenhest.

check på heií

til fjells, på fjellet (uttrykket er bruka om å reise på heia, vere på heia eller å gå på fjellet)
Sjå også hei og nórd i heií.

Èg líkar godt å vère på heiinn. I morgó vi' eg på heií. Eg hèv' vòre på heiinn a heil veke.

check på hekti

på nippet
Sjå også hekti.

Nò va' det på hekti at mi rukke det førr'ell det varte mørkt.

check på hoggji

svært nært (at noko kunne gå gale)

Det va' på hoggji at 'u greidde seg.

check på húkjæ

på huk

An kan 'kji sitje for lengji på húkjæ, då kan an have vóndt for å kåme opp'tt'e.

check på hægste

1. høgaste toppen
2. høgast på himmelen (om sola midt på dagen), midtsommars

1. Sku mi have an matpausi itt mi kåme på hægste?
2. Nò æ sóli plent på sitt hægste.

check på håri / på a hår

"svært nøyaktig"

Eivind va' så nøyen fysst 'an snikkéra, alt va' på a hår.

check på jamnen

oftast

'Er æ på jamnen mykji fókk på jóletréfestó.

check på lag

1. i særleg godlag
2. om lag, omtrent

Haddvår varte så på lag då 'an fekk so mykji fisk'e. 'An va' så på lag i dei bryddaupæ.

check på letten

godt i lag på grunn av å ha drukke alkohol

Det va' 'kji vanskeleg skjø̀ne at Åni va' på letten, 'an va' mei' talig'e 'ell vanleg.

check på lívi

"på livet laust" (svært viktig å få det til)

Det va' plent på lívi å få gjårt det i dag.

close på Mónæ (H)

i militærteneste
Sjå også .

check på Móæ (V)

i militærteneste
Sjå også mó'e.

Tårål va' på Móæ då 'an va' nitten år, fysst'e på Voss, å så i Týslandsbrigadâ.

check på né'a

når månen er på ne; bruka berre i bunden form eintal

An sille 'kji antel klyppe ell' slakte på né'a, då varte det fillí udd å líti kjø̀t. Det néa leiver, tèk'e nýâ mæ.

check på nippæ

på nippen

Det va' på nippæ at eg fekk fiskjen på land.

check på rèkom

forsvinne (slik at ein ikkje kan finne det att)

Dessa gamle dokumentí som have fýgt garæ så lengji, mòge inkji kåme på rèkom.

check på runsi

1. i skrens, i rundgong (helst på isen)
2. i rulling

1. Ungan løypte på kjåkkji på ísæ å kóme på runsi.
2. Timrestokkan kóme på runsi på sleipó å trilla greitt úti ånæ.

check på rå'stògunn

uviss utvikling (td om veret)

Det varte sagt at veiri va' på rå'stògunn fysst an alli visste ko kant'e det vill' vríe seg ti'.

check på sjal

på besøk hjå andre folk og få mat

Eg va' på sjal sjå 'enni faisysti om sundagjen.

check på sjavstýr

på sjølvstyr (utan gjetar)

Kjýne mí gange på sjavstýr, å kåme heim'å støylen av sjave si.

close på skrei

på farten (og vere oppjaga)

check på slåtteteigjæ

i arbeid på slåtteteigen (slå, breie, vende, sæte, hesje, høye)

Om sommåri våre fókk på slåtteteigjæ bå' seint å tí'legt.

close på straff

i fengsel

check på støylæ (V)

på støylen (bruka om tida då folk var med buskapen på støylen)
NB: "Æ-lyden" i dette uttrykket er lengre enn i dativforma på substantivet støyl'e.

Mi såte i åtte viku på støylæ.

check på sæt

"som gjeld"
Sjå også sæt 'å og sæte.

Nò spile mi fysste inn ei gong, å då æ det inkji på sæt, men néste gong gjère mi opptak.

check på tiltentå / på diltentå

å stiltre seg på tå

'U gjekk på tiltentå, så da høyre 'æ alli.

check på tré'i

tredje høgda i eit stort bustadhus

Mi have tvau små sòveróm, a gong, å trjú kòt, på tré'i.

check på tròtæ

uttrykk bruka om å ha lite att av td mat

No æ mjø̀li på tròtæ, du må inkji gløyme å kaupe att'e fysst du æ sǿetti. Nò æ det på tròtæ mæ mjåkkjinn.

check på trulten

vere gravid

'U æ på trulten, Anlaug.

check på úbeit

bit ikkje på kroken (om fisk)

Eg fekk líti, fiskjen va' på úbeit.

check på vadri

på villspor ute i terrenget

Det va' så skoddi på heiinn at mi kóme på vadri.

check på víandi vegg'e / på ví' vegg

på vid vegg, heilt open

Trandehúrí stend'e på víandi vegg'e, kan 'kji dú Bóa springe å lat' 'æ att'e.

check på vó' å våge

ta ein sjanse med stor risiko for at det går gale (oftast økonomisk)

Eg kaupte den gamli traktóren på vó' å våge.

check på vóní

i tilfelle, dersom, i fall, uvisst
Sjå også vó'.

D'æ på vóní om mi kunne kåme. Eg vi' take mæ mi parapløy på vóní.

check påfynster

påfunn

Detta va' a fælt påfynster, detta ha' du inkji sillt gjårt!

check påskebil

rundt påske

Fókk æ mykji på skjítúr'e, påskebil.

check på'tt'e

på att

'U datt av vogninn, men så greidde 'u å springe attí å hoppe på'tt'e.