check
|
pad'e
|
|
image
|
1. sitjebenk utan ryggstø, kan vere både veggfast og laus 2. lita flate i terrenget Sjå også anveggspad'e, kvílepad'e, lislepad og mollpad'e.
|
1. Mýsan sprunge ette padó. 2. Eg plukka moltu oppå padó.
|
check
|
paden når'e
|
|
|
benken lengst borte frå døra (fastmontert på gavlveggen)
|
Paden når'e gjekk tversive stògâ, mót kvílunn.
|
check
|
pagge í seg
|
|
|
stappe i seg mat
|
Æ an hólsolten så paggar an í seg.
|
check
|
paggelège
|
|
|
tykk og kraftig; gjeld personar
|
A paggelegt kvendi treng'e stóre klæi.
|
check
|
paggjen
|
|
|
tjukkfallen
|
Gònil va' lítí å paggjí.
|
check
|
paggji
|
|
|
1. liten sekk Somme seier "pagg'e". 2. gutunge
|
1. Eg hèv' barre an liten paggji mæ mi. 2. Dei paggan ljót' allstǿtt gnåvast.
|
check
|
pakke seg
|
|
|
ha seg bort
|
Du kan barre pakke deg heim'tt'e!
|
check
|
paks
|
|
|
syfilis
|
Det va' kji så létt å lækje paks førr' i tí'inn.
|
check
|
paltr'e
|
|
|
bylt (helst om klede som var knytta saman til ein bylt som ein kunne bere med seg)
|
Da ha' jamt an paltr'e mæ klæi å anna på ryggjæ fysst da flutte 'å støylen.
|
check
|
Papa
|
|
|
Pappa Sjå også Mamme.
|
Papa hèv' vòr' sjúk'e a heil vike.
|
check
|
par
|
|
|
par
|
Kòri hèv' eg gjårt av dei tvau pòró mæ skjinnskó som eg gjøymde âv då vetren kåm?
|
check
|
parapløy
|
|
|
paraply
|
Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte útvervt.
|
check
|
parkett
|
|
|
parkett
|
Parketti eg nýss kaupti hèv' nåkå små skâ'a.
|
check
|
paskrí
|
|
|
1. ferdagods 2. mindre verdfulle ting som er lagde bort
|
1. Mi turge vel 'kji hav' mæ åkkå så mykji paskrí på desse stutte túræ? 2. Det låg nåkå paskrí híti loptæ som 'an inkji visste ko 'an sill' gjère mæ.
|
check
|
pass
|
|
|
med måte
|
Det lýt vère a pass mæ det.
|
check
|
passasi
|
|
|
"utbrodert" forteljing (ein person fortel om noko han har høyrt)
|
'An fortålde an fæl'e passasi som 'an ha' høyrt på bussæ.
|
check
|
passe att'e
|
|
|
"betale med same mynt"
|
Eg ska' passe deg att'e a onnó gong for det du gjåri.
|
check
|
passe måten
|
|
|
ete og drikke med måte
|
Antel det æ å ète ell' å drikke, så lýt an passe måten.
|
check
|
passe på
|
|
|
ta vare på
|
Eg fann nåkå brevleppi mæ gåmó skrift, som slunge lause, så eg passa på da.
|
check
|
passig'e
|
|
|
sparsam med td pengar Sjå også jinídig'e gjèrug'e og nadige.
|
An kan vère fatikk'e om an æ passig'e.
|
check
|
passigheit
|
|
|
sparsemd med pengar
|
Der va' a passigheit forotta grensu i Lislestog.
|
check
|
patróne
|
|
|
patron
|
Eg fann a lâdd patróne som låg i grasæ attenat gymsalæ.
|
check
|
patt'e
|
|
|
kvinnebryst
|
Anne tótte 'u ha' passeleg stóre patta.
|
check
|
pattebrillu
|
|
|
brysthaldar
|
Det va' 'kji nåkå skomm å brúke pattebrillu for turista på færi.
|
check
|
pattekró
|
|
|
armhole
|
"Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi opp dei bratte bakkan, å spyr'e om 'an kan få hús i Lisle-Tittas pattekró." (gammal regle for born)
|
check
|
pauke
|
|
|
stappe mykje mat i munnen Sjå også mause.
|
Mi pauka å åte nåkå kallegt.
|
check
|
paute
|
|
|
prege (lage dekor eller mønster i vått ler)
|
Eg gjeng'e mæ a eiskjei som æ så vént pauta.
|
check
|
pauti
|
|
|
plugg i enden av ei hesje
|
Mi setje pautan på snei i kvære endâ av hesjó, så da halde tyngdunn av grasæ.
|
check
|
péd'e
(H)
|
|
image
|
moped Sjå også péde.
|
Eg hèv' trimma péden min ti' 11 hesta nò.
|
check
|
péde
(H)
|
|
image
|
køyre moped Sjå også péd'e.
|
Eg péda heim'tt'e tídleg om morgónen, då eg ha' vòr' av ti' jentó.
|
check
|
peise
|
|
|
slåst
|
Jón peisa opp 'an Tòróv, å sló 'an mest'e helselaus'e.
|
check
|
pékefing'e
|
|
|
peikefinger
|
Eg sló meg på pékefingjen mæ håmåræ så naglen varte blår'e.
|
check
|
pékepinni
|
|
|
1. mindre pinne til å fylgje lina med (når ein les i ei bok) 2. peikestokk (til å peike på tavla)
|
1. I dag brúke inkji fókk pékepinni fysst da lèse. 2. Skúlemeistaren stó' mæ pékepinnâ å sýnte det gamle Jerúsalem i Jǿdeland.
|
check
|
penn'e
|
|
|
1. penn 2. pennesplitt
|
1. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli. 2. Eg stakk pennen så úvýri néd i blèkhúsi at eg bøygd' 'an.
|
check
|
penneskapt
|
|
image
|
reiskap til å skrive med når ein bruka blekk og penn
|
Penneskapti va' jamnast'e av tré.
|
check
|
pére / pérandi
|
|
|
forminskande ord
|
Den troskjen va' pére líten. Kjettâ fekk sjau kjeslinga, men den eini va' pérandi líten.
|
check
|
pesje
|
|
|
ertebelg
|
Æ pesjun úmogne, så æ da møyre å sǿte.
|
check
|
'pi
|
|
|
oppe i
|
Stakkan mí hange 'pi loptæ. Mi turke kjø̀ti 'pi rótæ. D'æ kaldare 'pi hægdinn 'ell heimi. Ko æ det du hève 'pi sekkjæ dí?
|
check
|
'pí
|
|
|
opp i
|
Nò må du 'kji ause 'pí mei', sekkjen æ fudd'e! Teiâ æ for lítí, det lór alli 'pí!
|
check
|
'pi midjom
|
|
|
plassen mellom klyvmeisane midt oppå hesteryggen når ein klyvjar Sjå også midjom
|
Papa hèv' sagt at eg va' barre tvau år fysste gongjí eg va' av på heií, å då sat eg 'pi midjom på hesteryggjæ.
|
check
|
pidd'e
|
|
|
fanatikar, intolerant person
|
Den pidden dèr kan det alli nytte å bigjynde å diskutére mæ!
|
check
|
pidden
|
|
|
snarsinna, "stutt lunte", intolerant
|
Tårål hèv' allstǿtt vòr' pidden.
|
check
|
piddingji
|
|
|
vanskeleg og snarsinna person Sjå også pidden.
|
Enn piddingji æ helst'e úhǿg'e vèr' ihóp mæ.
|
check
|
piggsett'e
|
|
|
sleggje, flat på ei side, spiss på andre sida, bruka til å forme naturstein til muring
|
Múraran brúka piggsetten fysst steinan inkji våre greie.
|
check
|
pík'e
|
|
|
1. spiss topp på td fjell eller kyrkje, noko som stikk opp 2. pigg på stav
|
1. 'Er æ nóg 'kji fjødd mæ píka i Sætisdal. 2. D'æ hǿgt mæ pík'e på skjístavó fysst an ska' stave seg ive a vatn på ís'e mæ líti snjór'e.
|
check
|
píkejó / píkajó
|
|
|
forsterkande ord
|
No lýt du píkejó kåme!
|
check
|
pikk inn'tt'e
|
|
|
smette inn att fort
|
Mæ same 'an såg æ, va' det pikk inn'tt'e mæ 'ó.
|
check
|
pikk' å sand'e
|
|
|
1. "så fullt som sand" (td maur) 2. "rått og rote", alt
|
1. Det æ fullt som pikk' å sand'e mæ lǿmendi i år. 2. Eg tèk'e mæ mi bå' pikk' å sand'e.
|
check
|
pikke
|
|
|
banke varsamt
|
'An pikka på rútâ å ville hav' út 'an Jón.
|
check
|
pikke / pikkandi
|
|
|
forminskande ord
|
Han va' pikkandi líten. Eg vi' have barre nåkå pikke líti. An pikkandi líten tussi.
|
check
|
pikke líti
|
|
|
svært lite, smått
|
Det va' pikke líti du ha' øydt av pæningó då du va' ti' Bý'n.
|
check
|
pikke si av gari
|
|
|
skunde seg av garde
|
Fanten pikka si av gari helst'e fórt då hunden tók 'å 'an.
|
check
|
pikkhúve
|
|
|
strikka lue med fastsauma dusk Sjå også húve.
|
Nissan vare tídt teikna mæ pikkhúve.
|
check
|
pikksinna
|
|
|
snarsinna
|
Pål va' så pikksinna at ungan tór' alli inn'å 'an.
|
check
|
pikse
|
|
|
puss, skøyarstrek Sjå også piksutt'e og piksen.
|
Òlâv fann jamt på nåkå piksu å moddu.
|
check
|
piksen
|
|
|
1. person som har lett for å gjere fantestrek mot andre 2. uventa åtferd (om hest som ikkje alltid er til å stole på) Sjå også pikse og piksutt'e.
|
1. Jón æ så piksen; an veit alli ko 'an finn'e på! 2. Det va' inkji greitt have an piksen hest'e.
|
check
|
piksutt'e
|
|
|
1. person som ha lett for å gjere puss / fantestrek mot andre 2. hest som ikkje alltid er til å stole på (gjer uventa ting) Sjå også pikse og piksen.
|
1. Gunvor kan vère piksutt stundom, 'u kjæm'e på nåkå lapprí ell' fant. 2. Denné hesten æ alli piksutt'e.
|
check
|
pile
|
|
|
plukke
|
Torbjør æ úti Hognesta'líinn å pilar týtebèr.
|
check
|
pile si
|
|
|
reise fort av stad, kome seg vekk fort Sjå også pile.
|
Nò æ det best'e du pilar di heim'tt'e, sò som dú hèv' stelt deg!
|
check
|
pillemente
|
|
|
pelemente (uskuldig fantestykke)
|
Sòme unga fare stundom mæ pillementu.
|
check
|
pillhýsi
|
|
|
penissokk ("sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde) Sjå også pilli og hýsi.
|
Papa fortålde at 'an ha' brúka pillhýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.
|
check
|
pilli
|
|
|
pikk Sjå også dalli.
|
Pillen 'ass va' helst'e stutt'e.
|
check
|
pils
|
|
|
pils
|
Pilsi stend'e i kjǿleskåpæ.
|
check
|
pílskåpp'e
|
|
|
pilkogger
|
I pílskåppæ ha' da pílin itt da jakta mæ píl å bògji.
|
close
|
piltre
(H)
|
|
|
småspringe Sjå også filtre (V).
|
|
check
|
píne seg
|
|
|
halde ut, presse seg
|
'An pínte seg for å pisse på heile túræ.
|
check
|
pínegrån
|
|
|
gran som har vakse svært seint pga dårlege veksttilhøve
|
Pínegrån kan brúkast ti' takspón'e.
|
check
|
pinne
|
|
|
feste skosolane
|
Eg lýt få ti' pinne desse skóne i ikkó, pinningjí hèv' sprungje opp.
|
check
|
pinnesýl'e
|
|
|
syl til å lage hol for pluggar i ein ny skosole
|
Skómakaren æ nøydd'e ti' have pinnesýla.
|
check
|
pinning
|
|
|
nubb i skosolar (for å feste solane)
|
Pinningjí hèv' sprungje opp.
|
check
|
pintére
|
|
|
betale, verte dømd til utlegg økonomisk
|
Såvi laut visst pintére, sa da.
|
check
|
pípebít'e
|
|
|
munnstykke på pipe
|
Papa ræla opp pípebíten mæ an píperæl'e.
|
check
|
píperæl'e
|
|
|
piperensar Sjå også ræle.
|
Píperælan vorte fudde av tóbakks-saur'e ette kverrt.
|
check
|
pípestell
|
|
|
"pipeutstyr" (pipe, tobakk og fyrstikker)
|
Gófa hève pípestelli sitt i kjistestólæ.
|
check
|
píple
|
|
|
1. pipe (om fugl som td er skræmd) 2. tale med ljost mål
|
1. Fuglan píple stundom fysst det æ fari på færi. 2. Bjørgúv pípla å tala så det va' vanskeleg å skjø̀ne ko 'an sa.
|
check
|
pipre
|
|
|
1. skjelve (av rædsle) 2. strø pepar
|
1. 'U va' så ræd at 'u pipra å skolv. 2. Hèv' du pipra kåvesússi, Einår?
|
check
|
pipresúss
|
|
|
kalvesuss
|
D'æ sjessi mæ pipresúss.
|
check
|
pipår'e
|
|
|
pepar
|
Vi' du flí mi pipåren, æ du snill'e?
|
check
|
píre
|
|
|
1. piple 2. kome til syne (om vokster)
|
1. Mjåkkjí pírar út ó' koddunn. 2. Konni pírar opp.
|
check
|
píre opp / píre fram
|
|
|
bruka om gras og vokstrar som spirer
|
Grasi pírar fram om våri.
|
check
|
pirkle
|
|
|
pirke (i td mat)
|
Tóne pirklar barre i matæ.
|
check
|
pirren
|
|
|
ilter, lett å terge
|
Den pirrni Pålen varte inkji líka.
|
check
|
pisen
|
|
|
strevsamt, einsformig
|
Det kan vèr' pisi å bake.
|
check
|
pissemaur'e
|
|
|
eitermaur Sjå også migmaur'e.
|
An må inkji setje seg dèr der æ mykji pissemaure.
|
check
|
pissenål
|
|
|
sikkerheitsnål
|
Fysst det hèv' dutte út an napp'e, kan an setje í a pissenål.
|
check
|
pissetrengd'e
|
|
|
bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet Sjå også migtung'e.
|
Det kan vèr' úhǿgt vère pissetrengd'e fysst an æ i enn stór'e fókkehóp'e.
|
check
|
pisslunka
|
|
|
lunka; bruka om kaffi og anna drikkande
|
Ska' kafféi vère godt, lýt det vère mei 'ell pisslunka.
|
check
|
pitrandi líti
|
|
|
bitte lite, smått
|
Det va' pitrandi líti smòk i dei disæræ. Den troskjen va' pitrandi líten!
|
close
|
'pive
|
|
|
1. oppå 2. over
|
|
close
|
'pivi
|
|
|
opp over
|
|
check
|
pjalti
|
|
|
sekk med innhald
|
Kom mæ dessa pjaltæ, så ska' eg leggj' 'an på klyví.
|
check
|
pjaltr'e
|
|
|
bylt eller liten sekk med innhald
|
Eg hèv' mæ mi an líten pjaltr'e mæ klæi.
|
check
|
pjaskerí
|
|
|
liten bagasje
|
"Eg hèv' nå mæ mi barre detti pjaskerítti", sa Tóne.
|
check
|
pjeksi
|
|
|
1. hake eller kleppbròt med hake 2. snag eller plugg i endane av ei hesje
|
1. Pjeksan hange 'kji så godt i an stokk'e som hakan. 2. An lýt slå pjeksan godt n'i jórdí så hesjâ stend'e stǿtt.
|
check
|
pjúsk'e
|
|
|
liten og/eller veik
|
'An va' an pjúsk'e, va' 'an.
|
check
|
pjuskeleg
(H)
|
|
|
dårleg tilstand hjå personar og dyr Sjå også pjuskelèg'e (V) og pjuskjen.
|
Det va' syndlegt så pjuskeleg som den katten ha' vorti.
|
check
|
pjuskelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg tilstand Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskjen.
|
Eg va' síle våt'e å såg nóg pjuskelèg'e út.
|
check
|
pjuskjen
|
|
|
1. sjuk, ser klein ut Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskelèg'e (V). 2. om kattar som har slegest
|
1. 'U æ pjuskjí, 'u hèv' fengje lungebitendelsi. 2. Pusi kåm atte pjuskjen å riven.
|
check
|
pjæsi
|
|
|
unggut (noko negativ omtale av gut som er om lag 15-20 år)
|
Sjå dei pjæsan; da kjøyre rundt å spóle opp túni åkkå!
|
check
|
pjåtr
|
|
|
prat i eitt sett; vert ofte oppfatta som uvesentleg mas og vas
|
Det va' i eitt pjåtr mæ dei lisle ungâ.
|
check
|
pjåtre
|
|
|
tale mykje med lite innhald (om born) Sjå også pjåtren.
|
Ungan pjåtra så dei vaksne finge 'kji naudt tale.
|
check
|
pjåtren
|
|
|
pratsam men lite innhald (pjatt) Sjå også pjåtre.
|
Fysst bonní hav' lært å tale nòkålundi reint, så æ da jamt helst'e pjåtrne.
|
check
|
plage
|
|
|
pla, ha for vane
|
Èg plage allstǿtt slå húseteigjen fysst'e.
|
check
|
plagg
|
|
|
1.skaut, til å ha på hovudet Sjå også skaut og niveplagg. 2. kledeplagg
|
1. Plagg lýt an have, fysst an ska' gange stakkeklædd'e. 2. Ko allverdens mange plogg hèv' du på di i dag?
|
check
|
plait'e
|
|
|
asjett
|
Denné plaiten lýt an visst två nòkå bèt'e.
|
check
|
plakâte
|
|
|
plakat
|
Der heng'e mange plakâtu av "pop-sjynnu" på rómæ mí.
|
check
|
plass
|
|
image
|
husmannsplass
|
I plossó, i a lítí stòge, búdde húsmennan mæ húslýó sikkå.
|
check
|
plassekåne
|
|
|
kvinne som bur på eller kjem frå ein husmannsplass Sjå også plassemann'e.
|
Der va' sòme plassekånu som gjinge båe sikkå.
|
check
|
plassemann'e
|
|
|
mann som bur på eller kjem frå ein husmannsplass Sjå også plassekåne.
|
Sòme plassemenna arbeidde for aire i onnó for å greie sikkå.
|
check
|
plast
|
|
|
plast
|
Plasti kan vère hǿgt ti' mangt, men det æ leitt itt det kjæm'e på avvègji.
|
check
|
plent
|
|
|
1. nøyaktig, akkurat (vert ikkje gradbøygt) 2. helst, nokså 3. absolutt
|
1. Eg va' plent færig'e då da kóme. 'An visste 'kji plent nær 'an kåm heim'tt'e. Eg meine plent du vi' lívræde meg! 2. Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk. 3. Det æ plent úmògeleg å vite detta.
|
check
|
plent'e
|
|
|
skikkeleg, sedug
|
"D'æ úvandt å vèr' plent'e", sa Bjúg, han va' allstǿtt så sipelèg'e.
|
check
|
pligg'e
|
|
|
pigg, tagg
|
Der æ an pligg'e ytst'i skjístavæ.
|
check
|
plístre
|
|
|
ulike former for plystring
|
Pål gjekk å plístra ette vègjæ.
|
check
|
plóghéme
|
|
|
plogstokk
|
Plógjen, dragji å stýri æ feste ti' plóghémunn.
|
check
|
plógjen
|
|
|
beste måten å gjere det på (helst bruka i bunden form eintal)
|
Det va' nóg plógjen, dèt!
|
check
|
pludr'e
(H)
|
|
|
person med utydeleg tale pga delvis lukka munn
|
Gunnår va' helst'e enn pludr'e, 'an va' inkji gó'e skjø̀ne.
|
check
|
pludreleg
(H)
|
|
|
utydeleg tale (med mest lukka munn)
|
Åni tala pludrelegare 'ell bróe sin.
|
check
|
plukkefeiti
|
|
|
feitt som ligg kring tarmane på dyr; bruka til talg; bruka berre i fleirtal Sjå også feiti.
|
I plukkefeitó kan der vèr' mykji eisla som an lýt plukke út.
|
check
|
plæv
|
|
|
slit, strev
|
Det æ a plæv førr'ell an æ færig'e mæ verkjinn.
|
check
|
plæve
|
|
|
streve meir enn ein har godt av
|
Kjètil tóttest ljót' plæve aila 'ell aire. Ja, dú plævar deg ti'!
|
check
|
plæven
|
|
|
strevsam
|
Det æ plævi i slåttæ.
|
check
|
plǿgde bórd
|
|
|
bord med not og fjør (td golvbord)
|
Eg gjåre mi an síló'e av plǿgde bórd.
|
check
|
plǿgje
|
|
|
1. streve 2. pløye
|
1. "Den som ska' téne fær plǿgje seg", sa Lisle-Taddeiv, 'an va' ein av fossekaró. 2. Nò hèv' eg plǿgt i heile dag.
|
check
|
plǿgsle
|
|
|
nypløgd mark
|
Eg hèv' tvæ plǿgslu, ei 'å kvære teigjæ.
|
check
|
plǿseleg
(H)
|
|
|
0ppblåsen i andletet eller raud i andletet. Ein tunn person kan og vere "pløseleg" når han har sprunge fælt.
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿseleg i andlitæ.
|
check
|
plǿselèg'e
(V)
|
|
|
oppblåsen i andletet eller raud i andletet; helst bruka om eldre folk som ser sjuklege ut (ein tunn person kan også vere pløseleg når han t.d. har sprunge fælt)
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿselèg i andlitæ.
|
check
|
plǿsen
|
|
|
1. rund og triveleg (eldre tyding) 2. pløsete i andletet
|
1. Gunnår æ plǿsen å i godt hald. 2. Æ an plǿsen så æ an for feit'e. Lidvår va' heit'e å plǿsen å pústa tungt.
|
check
|
plǿseskór'e
|
|
|
bunadssko med pløse som ligg laus frampå skoen (det skulle "plapre" i pløsa når folk gjekk)
|
Ska' an få si plǿseskó, lýt an ti' an dugandi skómakari.
|
check
|
plåge
|
|
|
plage, ulempe
|
D'æ slig a plåge mæ adde desse spjankó i kveld!
|
check
|
plåge seg ti'
|
|
|
arbeide meir enn ein har godt av
|
Stundom æ an nøydd'e ti' plåge seg ti', fysst d'æ nòkå som hastar.
|
check
|
plåstr
|
|
|
plaster Sjå også plåstre.
|
Eg hèv skòre meg i leiesvein; hèv' du a plåstr?
|
check
|
plåstre
|
|
|
plastre Sjå også plåstr.
|
Eg lýt plåstre deg, Bóa, eg sér du blǿr 'å handebakjæ!
|
check
|
podde
|
|
|
padde
|
Mange tikje at poddun æ ulkelège.
|
close
|
podd'e
|
|
|
dam, mindre tjørn
|
|
close
|
poddelèg'e
(V)
|
|
|
vrong, gretten
|
|
check
|
pòk'e
|
|
|
person som ikkje vil lyde, person som har lett for å furte, person som er imot det andre vil Sjå også pòkjen og pòke seg.
|
Gunnår æ an pòk'e, 'an æ allstǿtt imót aire.
|
check
|
pòke seg
|
|
|
vere vrang eller sur, ha lett for å furte, ikkje ville lyde, vere motviljug til å gjere noko (eller la vere å gjere dette) Sjå også pòk'e og pòkjen.
|
Da pòka sikkå å ville slett inkji høyre på aire.
|
check
|
pòkjen
|
|
|
påståeleg, vrang, einvis Sjå også pòk'e og pòke seg.
|
Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.
|
check
|
politikkari
|
|
|
politikar
|
Politikkaran kan an sipte út kverrt fjóri år.
|
check
|
poltí
|
|
|
politi
|
Kjøyrer du úlovleg mæ skóter, kan det hende at poltíi tèk'e deg.
|
check
|
ponne
|
|
|
1. steikepanne 2. "hylla" under omnsdøra
|
1. Åslaug steikte si a dugeleg ponne mæ flesk. 2. Nò æ der for mykji oske i ponnunn!
|
check
|
pòse út
|
|
|
svulme ut
|
Sykkelslangjen pòsa út så eg va' ræd'e 'an eksplodéra. Stein hèv' pòsa fælt út ette 'an datt å sló seg.
|
close
|
pòsekjèring
|
|
|
kvinne som tiggar (bé'e si)
|
|
check
|
pòsen
|
|
|
hoven, opptrutna
|
Tóre sér inkji frísk út, 'u æ så pòsí. Såvi æ så pòsen kring augó.
|
close
|
posérleg
(H)
|
|
|
snodig, forunderleg
|
|
check
|
posérlèg'e
(V)
|
|
|
pussig; ofte bruka om personar
|
Eivind va' helst'e posérlèg'e i dei gamle klæó si.
|
close
|
posérlegheit
|
|
|
snodigheit
|
|
check
|
posne
|
|
|
svulme opp
|
'U datt stygt, å fóten posna opp. Sauen posnar fysst 'an ligg'e a bil ette an hève tappa av blói.
|
close
|
poss'e
|
|
|
pors
|
|
close
|
post'e
|
|
|
1. arbeid, stilling 2. post
|
|
close
|
postelín
|
|
|
porselen
|
|
close
|
postfǿrsle
|
|
|
postombering
|
|
check
|
postvèg'e
|
|
|
hovudvegen gjennom dalen
|
'An kåm daskandi ette postvègjæ tídleg sundagsmorgónen.
|
check
|
pòte
|
|
|
1. flytje litt etter litt ein tung ting med hjelp av reiskap 2. gå seint (td i oppoverbakke) Sjå også fète og pòte mæ sitt.
|
1. Kom mæ jinnstauræ, så vi' mi pòte denné steinen ó' vègjæ! 2. Mi vi' nå bigjynde å pòte åkkå oppigjænom.
|
close
|
póte
|
|
|
koppevaksinering (gammalt uttrykk)
|
|
check
|
pòte innundi
|
|
|
presse eit eller anna smått og seint inn i eit lite holrom (vanskeleg og tidkrevjande arbeid)
|
Mi ljóte pòte innundi nåkå steina så múren inkji ræser út. Nò som regni kjæm'e, sku' mi prǿve å pòte detti høytti innunde lǿetòkâ.
|
check
|
pòte mæ sitt
|
|
|
bruka om personar som ikkje vil gje seg i diskusjon Sjå også pòte.
|
Adde dei hí våre einige, men Ånund pòta mæ sitt.
|
check
|
pótrett
|
|
|
fotografi Sjå også skjeldrí.
|
Kòr hèv' du gjårt av dei gamle pótrettó frå Amérika?
|
close
|
potte
|
|
|
1. pissepotte 2. potte, volummåleeining, 1 potte = 9,6 desiliter = 4 pelar
|
|
close
|
pott'e
|
|
|
to puter som er fest til hǿvri; dei tek av for tyngda på lasset
|
|
close
|
pottebuttili
|
|
|
flaske; 1 liter
|
|
check
|
préke
(H)
|
|
|
tale Sjå også præke (V).
|
D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' préke!
|
check
|
presendingji
|
|
image
|
presenning
|
No lýt du kåme mæ presendingó, for mi ljóte breie ive stòpúlen.
|
check
|
pressehest'e
|
|
|
skreddarutstyr til å dampe eller stryke klede (Har liknande funksjon som eit strykebrett. Ein må plassere "pressehesten" oppå eit bord for å få rett arbeidsstilling når ein skal dampe/stryke klede på han).
|
Pressehesten æ polstra oppå, så an treng'e inkji anna undelag fysst an strýk'e.
|
check
|
prestekadd
|
|
|
prestekall
|
Det va' 'kji adde prestekadd som våre líke góe, sòme prestegjell våre små å fatikke.
|
check
|
prest'epli
|
|
|
potet av type "kong Georg"
|
Prest'eplí æ kvíte, å va' den gamlasti å einasti slagjen fókk ha' i gåmó tí'.
|
check
|
prestesveikadd'e
|
|
image
|
prestekrage
|
Eg plukka véne prestesveikadda i dag.
|
check
|
prikk
|
|
image
|
1. prikk 2. prikk / pynt på flekkjesaumen i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
1. Det va' leitt mæ dei prikkjæ eg fekk i fǿrarkórtæ mí. 2. Der æ trjú prikk inni midten av kvær grille.
|
close
|
príme
|
|
|
tøyse, fantasere, ikkje seie heilt sant
|
|
close
|
príse
|
|
|
kitle (noko som irriterer, td i nasen)
|
|
check
|
príslepp'e
|
|
|
prislapp
|
"An må alli trú på "fyreprísen" på prísleppæ", sa Danil.
|
check
|
prjóne
|
|
|
knappenål
|
Prjónu lýt an have fysst an ska' saume klæi. Det æ fælt ti' stinge seg på dei prjónó.
|
check
|
prjålen
|
|
|
fint kledd, iaugefallande kledd (positivt meint)
|
Det va' prjåli mæ sò mykji lýsandi saum'e å sylv.
|
close
|
prokratt'e
|
|
|
prokurator
|
|
check
|
prutte
|
|
|
seie "pro" til hesten for at han skal stoppe
|
Èg prutta, å hesten stansa mæ ei gong.
|
close
|
prutte på hesten
|
|
|
seie noko som tyder "stopp!" til hesten
|
|
check
|
prý
|
|
|
pryde
|
Hæge, 'u prýr lagji dèr 'u æ.
|
check
|
prýl'e
|
|
|
nål av einer som vert bruka ved binding av tæger
|
Prýlen tepper âv, så då æ det létt å stinge igjænom hòlí.
|
check
|
prýss
|
|
|
harpiks til felestrenger
|
Eg hèv' fengje nåkå nýtt prýss som du lýt prǿve.
|
check
|
præke
(V)
|
|
|
preike Sjå også préke (H).
|
D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' præke!
|
check
|
prǿvast
|
|
|
prøve kven som er sterkast i ryggjetak
|
Nær da mǿttest, prǿvdest da.
|
check
|
pråm'e
|
|
image
|
flatbotna trebåt Sjå også rǿi og eikje.
|
'An va' úti å ródde i pråmæ sí.
|
close
|
pudresnjór'e
|
|
|
puddersnø
|
|
check
|
pudresukker
|
|
|
strøsukker
|
Sòme líke pudresukker på grautæ.
|
check
|
pukke på
|
|
|
oppmode sterkt, poengtere
|
Lidvår pukka på at mi laut hav' mæ åkkå børse på heií, mi kunna treffe bjynn'e.
|
check
|
'punde
|
|
|
opp under
|
Denné bílen æ så låg'e 'punde tòkunn at eg kan alli hav' 'an.
|
check
|
'pundi
|
|
|
opp under
|
Eg hèv' tvègje 'pundi, men hèv' etti veggjin.
|
close
|
punsa
|
|
|
pynta (om sko; td naglar, saum, farga skinnkant)
|
|
check
|
punse
|
|
|
drikke litt av alkoholhaldig drikk (slik at ein kanskje vert full etter kvart; nedlatande og ironisk ord om den som drikk)
|
'An sat å punsa å drakk heile kveldi.
|
check
|
púre
|
|
|
reint, ublanda, ekte (vert ikkje gradbøygt) Sjå også sjíre.
|
Fókk tótte det va' púre trolldóm'e då dei fysste bílan kóme ette vègjæ. D'æ púre lygji alt samen! Det va' púre fanta som kóme 'er i gjerkveld!
|
close
|
purke
|
|
|
nedsetjande uttrykk om person som set seg mot alt eller ikkje vil vere med på noko
|
|
check
|
purke
|
|
|
syne motvilje (med ord eller kroppsspråk)
|
Òlâv purka imót då da ha' déla sikkå pæningan.
|
check
|
purke kvåe
|
|
|
skrape kvae til tyggjegummi (íkonnkvåe)
|
Eg hèv' vòre i skógjæ å purka kvåe i dag.
|
close
|
purren
|
|
|
sur / tverr / egen Sjå også purri.
|
|
check
|
purri
|
|
|
sur, tverr, vrang Sjå også purren.
|
Purran var' 'kji fornǿgde åtta da få det som da vi'.
|
check
|
Pusi
|
|
image
|
pus (vanleg kallenamn på katten)
|
Eg hèv' alli sétt 'an Pusi på a heil vike nò.
|
close
|
pústefudd'e
|
|
|
andpusten
|
|
check
|
púta stól'e
|
|
|
stol med stoppa sete
|
Førr'e va' det barre stórfókkji som ha' púta stǿli.
|
check
|
pútestól'e
|
|
|
bestemt type stol med pute i sete og/eller rygg (noko stor, og med brugde)
|
Pútestólen æ så gó'e sitje í at det hender an sovnar itt an sit'e í 'ó.
|
check
|
putt'e
|
|
|
1. "mæleboks" for passeleg mengd t.d. kaffe Sjå også kafféputt'e. 2. liten kar
|
1. D'æ nóg mæ tvei putta ti' dessa kaslâ. 2. Tjógjei va' barre an líten putt'e.
|
check
|
putte seg
|
|
|
skunde seg inn eller ut (til / frå hus eller liknande)
|
No lýt du sjå ti' putte deg inn'tt'e!
|
close
|
pylse
|
|
|
1. pølse 2. kjøtpålegg
|
|
close
|
pylt'e
|
|
|
bylt, bunt
|
|
check
|
pynte
|
|
|
1. setje i stand, reparere (td sko, snòru) 2. pryde, dekorere
|
1. Hèv' Asbjynn pynta skóne dí? 2. Sòme spǿni våre vént pynta.
|
check
|
pynte koppan
|
|
|
vaske opp
|
'An lýt pynte koppan førr'ell an sèt'e da opp i grindí.
|
check
|
pynte smø̀r
|
|
|
gjere ferdig smør etter at det er kinna
|
Fysst an pynta smø̀r, vaska an út saupi å salta smø̀ri.
|
close
|
pynte snòru
|
|
|
gå etter snòrelínâ og rette opp dei rypesnarene som er i ustand
|
|
check
|
pyntevó'
|
|
|
von om å kunne reparere td klede og gjere dei fine att
|
Dessa buksun æ så stygge at der æ alli pyntevó'.
|
check
|
pýsse
|
|
|
pølse
|
"Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. Pýssun hengje mi opp å turke da nåkå viku.
|
check
|
pæl'e
|
|
image
|
1. kopp med hank (metall) 2. pel, volummåleeining, 1 pel = 2,4 desiliter = 1/4 potte.
|
1.De'æ greitt hav' pæla for små unga, da æ så gó'e halde í. 2. Du lýt hav' minst an pæl'e mæ feskjen rjómi ti' dessa kakedeigjinn.
|
check
|
pæninge
|
|
|
pengar
|
Hèv' du 'kji pæninge, kan du 'kji kaupe nåkå. Èg hèv' pæningan mí i Valle Sparebank.
|
close
|
pæningepung'e
|
|
|
pengepung
|
|
check
|
pæningespiddi
|
|
|
"bortkasta pengar", bruke pengar tankelaust
|
Du må inkji kaupe detta pæningespiddi!
|
check
|
pæningji
|
|
|
mynt
|
Hèr ska' du få an pæningji av mi!
|
check
|
pærâ spring'e
|
|
|
lyspæra er gåen Sjå også springe.
|
Pærâ oppå fosstogtrèvæ hèv' sprungji.
|
check
|
pøyk'e / pøykji
|
|
|
gut
|
'An æ 'kji kå an líten pøyk'e, så an kan 'kji vente så mykji av 'ó.
|
check
|
pøyl'e
|
|
|
liten vassdam eller vasspytt (helst i myr, blautt lende)
|
Det æ 'kji visst at det æ så trygt å drikke vatni i dei små pøyló.
|
close
|
pøyse
|
|
|
blaut myr som luktar når det vert grave
|
|
check
|
pøyse
|
|
|
gjære, utvide seg
|
Håne pøyste så kjýne vorte skròvige. Det æ nóg midisíní som gjèr' at Danil pøyser út.
|
check
|
på
|
|
|
på
|
Sku mi på heií i dag?
|
check
|
på / 'å
|
|
|
på
|
'U sette seg på stólen. Eg bar 'an 'å ryggjæ.
|
check
|
på a lei / på lei
|
|
|
nokonlunde, om lag
|
Eg veit det sò på a lei. Der æ på lei a míl frå Nórdibǿ ti' Òveinang.
|
close
|
på ananné
(V)
|
|
|
på einannan
|
|
check
|
på beit
|
|
|
bit på kroken (om fisk)
|
Fiskjen va' så på beit at eg fekk kalleg mykji.
|
check
|
på bit
|
|
|
bit godt (om fisk)
|
Fiskjen æ 'kji på bit i dag.
|
close
|
på evste
|
|
|
på / i "øvste rommet i huset"
|
|
check
|
på faddandi fǿta
|
|
|
uttrykket er bruka om tilstanda til ei kvinne like før ho skal føde
|
Signe æ på faddandi fǿta, men 'u féktar líke mykji.
|
close
|
på flaks
|
|
|
vere ute med gut eller jente og leiast i hendene
|
|
close
|
på flekk å stad'
|
|
|
"gjere med ein gong"
|
|
close
|
på flýgandi flekkjen
|
|
|
straks, med ein gong
|
|
close
|
på fótó
|
|
|
oppegåande etter sjukdom Sjå også fót'e.
|
|
check
|
på fræmint
(V)
|
|
|
på anna språk enn vallemål
|
Æ det 'kji dèt det heite på fræmint?
|
check
|
på gåtten
|
|
|
fiske i bekken i tida når han går opp for å gyte Sjå også gåtte og gått'e.
|
Torjús å Òlâv våre på gåtten seiste hausti, men det va' líti fisk'e da finge. Sku mi på gåtten snart?
|
check
|
på haukelhest
|
|
|
bruka om når ein ber eit barn på herdane: ein fot på kvar side av halsen Sjå også på haukenhest.
|
Det va' létt ti' få mauren i fótó fysst an sat lengji på haukelhest.
|
check
|
på haukenhest
|
|
|
bruka om når ein ber eit barn på herdane: ein fot på kvar side av halsen Sjå også på haukelhest.
|
Det va' létt ti' få mauren i fótó fysst an sat lengji på haukenhest.
|
check
|
på heií
|
|
|
til fjells, på fjellet (uttrykket er bruka om å reise på heia, vere på heia eller å gå på fjellet) Sjå også hei og nórd i heií.
|
Èg líkar godt å vère på heiinn. I morgó vi' eg på heií. Eg hèv' vòre på heiinn a heil veke.
|
check
|
på hekti
|
|
|
på nippet Sjå også hekti.
|
Nò va' det på hekti at mi rukke det førr'ell det varte mørkt.
|
check
|
på hoggji
|
|
|
svært nært (at noko kunne gå gale)
|
Det va' på hoggji at 'u greidde seg.
|
check
|
på húkjæ
|
|
|
på huk
|
An kan 'kji sitje for lengji på húkjæ, då kan an have vóndt for å kåme opp'tt'e.
|
close
|
på hægste
|
|
|
1. høgaste toppen 2. høgast på himmelen (om sola midt på dagen), midtsommars
|
|
check
|
på håri / på a hår
|
|
|
"svært nøyaktig"
|
Eivind va' så nøyen fysst 'an snikkéra, alt va' på a hår.
|
check
|
på jamnen
|
|
|
oftast
|
'Er æ på jamnen mykji fókk på jóletréfestó.
|
check
|
på lag
|
|
|
1. i særleg godlag 2. om lag, omtrent
|
Haddvår varte så på lag då 'an fekk so mykji fisk'e. 'An va' så på lag i dei bryddaupæ.
|
check
|
på letten
|
|
|
godt i lag på grunn av å ha drukke alkohol
|
Det va' 'kji vanskeleg skjø̀ne at Åni va' på letten, 'an va' mei' talig'e 'ell vanleg.
|
check
|
på lívi
|
|
|
"på livet laust" (svært viktig å få det til)
|
Det va' plent på lívi å få gjårt det i dag.
|
close
|
på Mónæ
(H)
|
|
|
i militærteneste Sjå også mó.
|
|
check
|
på Móæ
(V)
|
|
|
i militærteneste Sjå også mó'e.
|
Tårål va' på Móæ då 'an va' nitten år, fysst'e på Voss, å så i Týslandsbrigadâ.
|
check
|
på né'a
|
|
|
når månen er på ne; bruka berre i bunden form eintal
|
An sille 'kji antel klyppe ell' slakte på né'a, då varte det fillí udd å líti kjø̀t. Det néa leiver, tèk'e nýâ mæ.
|
check
|
på nippæ
|
|
|
på nippen
|
Det va' på nippæ at eg fekk fiskjen på land.
|
check
|
på rèkom
|
|
|
forsvinne (slik at ein ikkje kan finne det att)
|
Dessa gamle dokumentí som have fýgt garæ så lengji, mòge inkji kåme på rèkom.
|
check
|
på runsi
|
|
|
1. i skrens, i rundgong (helst på isen) 2. i rulling
|
1. Ungan løypte på kjåkkji på ísæ å kóme på runsi. 2. Timrestokkan kóme på runsi på sleipó å trilla greitt úti ånæ.
|
check
|
på rå'stògunn
|
|
|
uviss utvikling (td om veret)
|
Det varte sagt at veiri va' på rå'stògunn fysst an alli visste ko kant'e det vill' vríe seg ti'.
|
close
|
på sjal
|
|
|
på besøk hjå andre folk og få mat
|
|
close
|
på sjavstýr
|
|
|
på sjølvstyr (utan gjetar)
|
|
close
|
på skrei
|
|
|
på farten (og vere oppjaga)
|
|
check
|
på slåtteteigjæ
|
|
|
i arbeid på slåtteteigen (slå, breie, vende, sæte, hesje, høye)
|
Om sommåri våre fókk på slåtteteigjæ bå' seint å tí'legt.
|
close
|
på straff
|
|
|
i fengsel
|
|
check
|
på støylæ
(V)
|
|
|
på støylen (bruka om tida då folk var med buskapen på støylen) NB: "Æ-lyden" i dette uttrykket er lengre enn i dativforma på substantivet støyl'e.
|
Mi såte i åtte viku på støylæ.
|
check
|
på sæt
|
|
|
"som gjeld" Sjå også sæt 'å og sæte.
|
Nò spile mi fysste inn ei gong, å då æ det inkji på sæt, men néste gong gjère mi opptak.
|
check
|
på tiltentå / på diltentå
|
|
|
å stiltre seg på tå
|
'U gjekk på tiltentå, så da høyre 'æ alli.
|
check
|
på tré'i
|
|
|
tredje høgda i eit stort bustadhus
|
Mi have tvau små sòveróm, a gong, å trjú kòt, på tré'i.
|
check
|
på tròtæ
|
|
|
uttrykk bruka om å ha lite att av td mat
|
No æ mjø̀li på tròtæ, du må inkji gløyme å kaupe att'e fysst du æ sǿetti. Nò æ det på tròtæ mæ mjåkkjinn.
|
check
|
på trulten
|
|
|
vere gravid
|
'U æ på trulten, Anlaug.
|
check
|
på úbeit
|
|
|
bit ikkje på kroken (om fisk)
|
Eg fekk líti, fiskjen va' på úbeit.
|
check
|
på vadri
|
|
|
på villspor ute i terrenget
|
Det va' så skoddi på heiinn at mi kóme på vadri.
|
check
|
på víandi vegg'e / på ví' vegg
|
|
|
på vid vegg, heilt open
|
Trandehúrí stend'e på víandi vegg'e, kan 'kji dú Bóa springe å lat' 'æ att'e.
|
check
|
på vó' å våge
|
|
|
ta ein sjanse med stor risiko for at det går gale (oftast økonomisk)
|
Eg kaupte den gamli traktóren på vó' å våge.
|
check
|
på vóní
|
|
|
i tilfelle, dersom, i fall, uvisst Sjå også vó'.
|
D'æ på vóní om mi kunne kåme. Eg vi' take mæ mi parapløy på vóní.
|
check
|
påfynster
|
|
|
påfunn
|
Detta va' a fælt påfynster, detta ha' du inkji sillt gjårt!
|
check
|
påskebil
|
|
|
rundt påske
|
Fókk æ mykji på skjítúr'e, påskebil.
|
check
|
på'tt'e
|
|
|
på att
|
'U datt av vogninn, men så greidde 'u å springe attí å hoppe på'tt'e.
|