stutt'e
1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort
1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!
- Hankjønn
- stutt'e
- Hokjønn
-
stutt
- Inkjekjønn
-
stutt
- Fleirtal
-
stutte
- Komparativ
-
styttri
- Superlativ
-
stytst'e
- Bunden
-
- Hankjønn
-
stutti
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
stutte
- Komparativ hankjønn
-
styttri
- Superlativ hankjønn
-
styttsti
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Anna
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.10.2004
Oppdatert: 03.02.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2009)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(03.02.2012)
- Id fra gammalt system:
- 2665