stutt'e

1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort

1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!

Hankjønn
stutt'e
Hokjønn
stutt
Inkjekjønn
stutt
Fleirtal
stutte
Komparativ
styttri
Superlativ
stytst'e
Bunden
 
Hankjønn
stutti
Ho/inkjekjønn / feirtal
stutte
Komparativ hankjønn
styttri
Superlativ hankjønn
styttsti
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av
Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (29.04.2009)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (03.02.2012)
Id fra gammalt system:
2665