|
madrasse
|
|
|
madrass
|
Desse nýe madrassun æ góe å liggje på.
|
|
magekríkje
|
|
|
difteri
|
I fangeleiró va' der mange som dǿe av magekríkje.
|
|
magemunn'e
|
|
|
mellomgolv
|
Det æ vóndt å få a slag i magemunnen.
|
|
mageriv
|
|
|
mageknip
|
Ko plag' dú gjère itt du fær mageriv?
|
|
mageskjèru
|
|
|
mageknip ( berre bruka i fleirtal)
|
Eg fekk slig mageskjèru at eg laut leggje meg né'å.
|
|
magji
|
|
|
mage Sjå også magemål og magetægd'e.
|
Eg hèv' tídt så vóndt i magâ.
|
|
mak
|
|
|
mas
|
D'æ a mak mæ dei reklamunn på TV2.
|
|
make
|
|
image
|
reiskap til å møykje skinnfeller Somme seier "skjinnmake".
|
Kan 'kji dú Bóa né'å trandan å sveive makunn i dag? Ungan kunna av å ti' vare sette ti' gange rundt mæ skjinnmakunn.
|
|
makebýti
|
|
|
makeskifte
|
Det varte makebýti midjom 'ó Haddvår å Tór om slåtteteigjin 'pi Tóne.
|
|
makeflus
|
|
|
innpåsliten, påtrengjande og / eller masete Sjå også nikaflus.
|
Knút va' a fælt makeflus.
|
|
makegogn
|
|
|
bøygd stor metallklave fest til veggen til å møykje skinn til skinnfellar
|
An laut gange mæ makegogninn mange gongu ti' dagjæ i fleire dage.
|
|
makestokk'e
|
|
|
"stokken" i skjinnmakâ
|
Det va' viktigt arbei mæ makestokkjæ for å få fyddun góe å varme.
|
|
makkehús
|
|
|
puppe
|
Trú detti makkehúsi vare ti' a fívrell?
|
|
makkeklýsse
|
|
|
fiskeagn av fleire meitemarkar
|
Detta va' a góslèg makkeklýsse for fiskjen!
|
|
makkemjø̀l
|
|
|
"mjøl" etter makk i tre
|
Det æ unde borkjæ makkjen èt'e gongji i vé'e så det vare makkemjø̀l.
|
|
makkesmòg
|
|
|
gang eller kanal etter makk i td eple og rotfrukt
|
Der va' mykji makkesmòg i sǿtepló.
|
|
makrél'e
(H)
|
|
|
makrell
|
Makrélen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e kan der vère a transmòk í 'ó.
|
|
makril'e
(V)
|
|
|
makrell
|
Makrilen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e, kan der vère a transmòk í 'ó.
|
|
makthækn
|
|
|
sterkt ynskje om makt
|
Makthækn kan fǿre ti' mykji gali.
|
|
mal
|
|
|
halvkuleforma sylvstas (filigran, med lauv i toppen; bruka td i blåkuptunn i staden for knappar)
|
Eg hèv' fengje nýe mali ti' blåkuptunn mí.
|
|
malehekti
|
|
|
plate med tre maler i rekkje (trígjårt; bruka i stakkslínunn)
|
Malehekti i stakkslínunn æ drusteleg å vént.
|
|
maltskarm'e
|
|
|
karm (ramme) til å lage malt i
|
An lýt leggje konni jamnt i maltskarmæ.
|
|
maltstump'e
|
|
|
brød laga med malt Sjå også stump'e.
|
Maltstumpen va' sǿt'e å gó'e.
|
|
malttøyr'e
|
|
|
tøyver (slik at ein fekk grøype malt)
|
Helgómisflaumen seinhaustis kunna vère a tí' for malttøyren.
|
|
Mamme
|
|
|
Mamma Sjå også Papa.
|
Mamme fydder níttí år nò i agust.
|
|
manabakkji
|
|
|
marbakke (der skråninga ute i vatnet stupar bratt nedover)
|
Passi dikkå for manabakkâ, bonn, dèr æ spélegt!
|
|
manggjýve
|
|
|
bygning med fleire rom
|
Ko æ detti for slags manggjýve du hèv' sett opp?
|
|
mann'e
|
|
|
1. mann 2. ektemann
|
1. Ingjen av monnó kóme ti' rétt tíd. 2. Fysste mannen 'enni Svålaug hét Gjermund.
|
|
mannelórt'e
|
|
|
menneskeavføring
|
På plassa dèr det samlar seg fókk å der inkji æ kåmåri, kan det vare plagu mæ mykji mannelórt'e útivi.
|
|
mannemat'e
|
|
|
menneskemat
|
Fysst an barre grøyper konni vare det inkji mannemat'e.
|
|
mannemòn'e
|
|
|
skilnad på folk (ein vert sedd på betre enn ein annan eller " folk flest")
|
"Mannemònen æ så líten hèra i bygdinn", sa sòme gamle.
|
|
mannetykkji
|
|
|
likande framferd (verte tykt godt om)
|
Tór ha' slig a mannetykkji at 'an fekk allstǿtt mange mæ si itt det va' nåkå 'an villi.
|
|
mannevèg'e
|
|
|
livsvegen (få eit normalt og akseptabelt liv)
|
Mannevègjen kan vèr' krevjandi å fýe.
|
|
mannlòge
|
|
|
lokal skjønsnemnd (for å avgjere ein tvist)
|
A mannlòge kunna avgjère nær an sille reise ti' heis mæ búskapæ.
|
|
mannskâ'i
|
|
|
manndrap
|
Vónde-Orm Víkjinn kåm i mannskâi å rýmde at Finndalæ.
|
|
mannslík
|
|
|
utskore eller støypt bilete av eit menneske
|
'Er finst an bistemt'e halsring'e som vare kadda "mannslík".
|
|
mannslíksýe
|
|
|
Bunadsylje med boler. På kvar bole var eit andlet prega inn. Kunne òg vere på ein halsring (hornring)
|
Mannslíksýu ha' da i gamle dage, men æ vel sjella å sjå i dag.
|
|
mannslypt
|
|
|
tyngd som ein vaksen mann greier å lyfte
|
Itt an sille múre stei'gjæri, måtte inkji steinan vère tyngri 'ell a mannslypt.
|
|
Mannspann
|
|
|
gard på Kyrvestad (Vaddebǿ)
|
Mannspann æ den stǿ'sti garen i Kjørvestad.
|
|
mannsverk
|
|
|
gamalt mål på ei viss jordvidd
|
"Ko stórt æ a mannsverk?", spúre Såvi.
|
|
manntrjúg'e
|
|
|
snøtrug for folk Sjå også trjúg'e og hestetrjúg'e.
|
Det kan stundom vère så laus'e snjór'e at an lýt brúke manntrjúga for å kåme fram på heiinn.
|
|
mannyl'e
|
|
|
tung luft i ei forsamling; bruka berre i eintal
|
Eg fekk vóndt i hovdæ av dei fæle mannylæ.
|
|
mare
|
|
|
1. frustrasjon 2. mareritt bruka berre i eintal
|
1. D'æ a mare at alli snikkaran kunn' kåme som avtala! 2. Sigúrd ha' så vónd a mare i nótt.
|
|
marefót'e
|
|
|
gammal type høyskogsslede
|
"Slé'an kadda da helst'e marefǿta", sa Taddeiv.
|
|
Margjitt
|
|
|
Margit / Margitt
|
Margjitt saumar så véne nåkå rósu på finglingevetti.
|
|
maríablóm'e
|
|
|
marihand Somme seier "marablóm'e".
|
Hèv' du sétt maríablóm'e i år?
|
|
maríblóm'e
|
|
|
flekkmarihand
|
Maríblómen æ an úalmindeleg vén'e orkidé'e.
|
|
marjastakk'e
|
|
|
marikåpe
|
Blómenamni marjastakk'e var' alli brúka lenge'.
|
|
marjemess
|
|
|
marimesse (25. mars)
|
Marjemess æ an merkjedag'e.
|
|
mark
|
|
|
Gammal norsk mynteining. I gammalnorsk tid lik 8 øre (24 ertogar, 240 penningar), på 1800-talet lik 1/5 spesidalar el. 24 skilling.
|
Mark æ a gåmó mynteining.
|
|
mark
|
|
|
merke, teikn
|
D'æ a filli mark for veiræ at katten èt'e gras. Sauin mí have mork i båe øyró.
|
|
markeból
|
|
|
gammalt mål på ei viss jordvidd (vart betalt i mark i landsskyld)
|
Mi trú inkji at ordi "markeból" hèv' vòr' nåkå ví'are brúka i talemålæ åkkå.
|
|
marót
|
|
|
tverr, sta, vrang
|
An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.
|
|
maserall'e
|
|
|
spøkefull nemning på ei musikkframføring
|
"Å, det va' an vén'e maserall'e!", sa Aslag.
|
|
masjón'e
|
|
|
konfirmasjon Sjå også masjonsbonn.
|
Masjónen va' fysste sundagjen ette påske førr' i tí'inn.
|
|
masjónsbonn
|
|
|
born som får konfirmantførebuing; bruka berre i fleirtal Sjå også masjón'e, gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, teikne seg og vare framtèkjen.
|
Æ det mange masjónsbonn i år?
|
|
maskjín
|
|
|
maskin
|
Detti maskjíni æ øy'lagt, eg lýt få mi a nýtt.
|
|
matauver
|
|
|
matmons (vaksen mann som er svært glad i mat)
|
Ånund va' an matauver, men så varte 'an bulig'e au!
|
|
mat'e
|
|
|
1. bygg 2. innhaldet i eit korn 3. mat
|
1. Bygg va' maten, mjø̀lmaten. 2. "Det fèr'e ti' vare mat'e", sa Sigúrd, då 'an vill' prǿve om konni ha' mata. 3. "Det vi' alt ette matæ", sa Lív, antel det æ fókk ell' dýr.
|
|
matepli
|
|
|
matpotet
|
Det va' mateplí an fekk selje.
|
|
mathús
|
|
|
mørkt og kaldt rom til mat
|
I mathúsæ ha' mi alt av mat'e, barre inkji eplí. Mathúsí laut vère músefríe.
|
|
matpaggji
|
|
|
person som er svært matglad
|
Den lisli gúten æ an matpaggji, så 'an æ helst'e bulig'e.
|
|
matskjøyti
|
|
|
innkjøpt mat i tillegg til eigen matavl
|
Det va' greitt have nåkå kaupepylse ti' matskjøyti.
|
|
matsút
|
|
|
næringssut, redsle for å verte matlaus
|
Unde kríæ va' det mange som ha' matsút.
|
|
matsvín
|
|
image
|
renna som fører kornet ned i kvernauga når det skal malast
|
Skakvonden rister matsvíni så at konni renn'e néd i auga.
|
|
matså
|
|
|
små mengder mat, berre "spor" av mat
|
Mi ha' 'kji matsåí i húsæ. Mi ha' snautt matsåí etti.
|
|
mattròt
|
|
|
verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal) Sjå også kosstròt og trjóte.
|
Der æ visst mattròt i Sýstog, mi ljóte skjøyte ti' mæ nòkå fyr' da.
|
|
matvatn
|
|
|
vatn som var godt å drikke og lage mat med
|
Det va' viktig å have godt matvatn 'å støylæ, forotta mýrsmòk å sprakka.
|
|
matvæte
|
|
|
drikke som ein brukar attåt maten (bruka berre i eintal)
|
'Er æ mangeslags matvæte: Vatn, saft, mjåkk, syr, kaffé, té, kakao, brús, å kansi anna au vare brúka.
|
|
matǿl
|
|
|
heimelaga øl som inneheld lite alkohol
|
Matǿli varte au brúka som tostedrykk'e, å inkji barre attat matæ.
|
|
mauremig
|
|
|
maurepiss
|
Mauremig på línklút'e brúka da på útslett.
|
|
mauresand'e
|
|
|
sand som pissemauren har laga tue av i graset
|
Der æ sò skjemmi slå 'å dei åkfaddæ, avdí der æ sò mykji mauresand'e.
|
|
mauretassi
|
|
|
bjørn som ikkje bryr seg om folk eller fe
|
Denna bjynnen som gjekk på Midtfjøddó va' barre an mauretassi.
|
|
mauskr'e
|
|
|
mann som stappar fort i seg maten
|
Mauskran vare fórt færige mæ nystunn, da stappe maten í sikkå.
|
|
mauskre
|
|
|
kvinne som stappar fort i seg maten
|
Mauskrun kóse sikkå inkji mæ matæ, da stapp' 'an í sikkå i fudd'e fart'e.
|
|
médel
|
|
|
pengar, eigedom, formue; bruka berre i eintal Sjå også sigre médelen.
|
Hèv' an nóg av médel kan an kaupe si ko an vi'.
|
|
mé'e
|
|
|
medejarn, klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman Sjå også mé'ejinn.
|
Det æ Knút som hèv' smía mé'en min.
|
|
mé'ejinn
|
|
|
klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman Sjå også mé'e.
|
Fysst an timrar, lýt an hav' a mé'ejinn.
|
|
méerit
|
|
|
strek etter mé'en så ein ser kor mykje ein skal ta av (økse, høvle)
|
Méeriti lýt vère godt sýnlegt så an veit ko mykji an ska' take.
|
|
mei'bræ
|
|
|
augnehår som irriterer og meider augo
|
An kan 'kji gange mæ mei'bræ.
|
|
mei'bræklýpe
|
|
|
klype til å dra ut augnehår Sjå også bræ.
|
Hèv' du sétt mei'bræklýpâ 'enni Anne?
|
|
meierske
|
|
|
kvinne som arbeidde med heimekinna smør; uttrykk frå tida då bøndene kinna smør heime og leverte dette til "smørlagjæ", som "meierskâ" var ansvarleg for.
|
Ungan vorte jamt sende ti meierskunn mæ smø̀ræ.
|
|
meikking
|
|
|
nekting, forbod
|
Dennaslags meikking líke mi inkji!
|
|
meimingji
|
|
|
1. spor etter sledemeiar i snø 2. skóningji under slede- eller kjelkemei
|
1. Det vare hålt å kjøyre itt det æ ís'e i meimingó. 2. Mi løypte 'å kjåkkji om kveldi så det neista unde meimingó.
|
|
mé'ing
|
|
|
strek med mé'ejinn i tømmerstokk når ein tømrar
|
Mé'ingjí sýner ko mykji an lýt take av an stokk'e for at stokkan passe greitt ihóp.
|
|
meinís'e
|
|
|
veik og farleg is
|
På vårpartæ va' der jamt meinís'e på votnó.
|
|
meink'e
|
|
|
trekjegle til leik eller spel (til leikar som "talpinn" og "talmunk")
|
Hèv' du sétt meinkjen, eg finn'e 'an alli att'e.
|
|
meis'e
|
|
image
|
1. spesiell ryggmeis av tre 2. ramma til ryggsekken
|
1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli. 2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.
|
|
mei'spòsi
|
|
|
person som er til bry eller plage eller er i vegen
|
'An hèv' allstǿtt vòre an mei'spòsi.
|
|
meistari
|
|
|
meister (td verdsmeister, vaktmeister)
|
Tarjei æ enn meistari ti' skjère út kubbestǿli.
|
|
meit
|
|
|
rand eller spor i tre eller ski (td hoppski) Sjå også meite.
|
Der æ trjå meita unde skjí mí.
|
|
meitehǿvili
|
|
|
høvel til å t.d. lage spor i tre
|
Ska' an lage meita, lýt an have an meitehǿvili.
|
|
mell'e
|
|
|
1. møll (makk); kan gjere skade på klede 2. korn som skal malast på kverna, korn som er male 3. frø av då (ugras)
|
1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ. 2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ. 3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.
|
|
mellefívrell
|
|
|
møll
|
Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræd for uddeklæó.
|
|
mélsfókk
|
|
|
folk flest
|
Mi æ an slags mélsfókk, mi meine å gjère som dei fléste aire.
|
|
mélungji
|
|
|
den mellonste av tre sysken
|
Det va' èg som va' mélungjen sjå åkkå.
|
|
menna
|
|
|
voldgiftsmenn (3 personar: 1 frå kvar av partane og 1 som lensmannen utnemner)
|
Denne sakjí om vègerétten ljóte mi leggje fram for menna.
|
|
menneskjinn
|
|
|
menneske
|
Detta menneskjinni vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!
|
|
mergefeiti
|
|
|
beinmerg Mange seier "merg'e".
|
An kunna smørje på mergefeiti itt an va' sår'e 'å hondó.
|
|
mérkan'e
|
|
|
amerikaner
|
'Er æ mange mérkana som leite ette syllfókk i Nòrik.
|
|
merkjari
|
|
|
tømmermålar
|
Merkjaren mælte timri å merkte det mæ merkjeøks førr'ell mi støytte det på åne.
|
|
merkjejinn
|
|
image
|
reiskap til å merke tømmer med
|
Merkjejinni laut vèr' kvosst fysst an sill' merkje lastí.
|
|
merkjelepp'e
|
|
|
merkelapp
|
Fysst an vi' út å reise mæ flý, lýt an have merkjelepp'e på koffertæ.
|
|
merkjesètili
|
|
|
tømmeroppgjer (oppgjer for levert tømmer)
|
Merkjesètilen fekk an ette at merkjaran ha' merkt timri om våri, ihóp mæ oppgjèri som an fekk på an sjekk'e.
|
|
merkjisdag'e
|
|
|
merkedag
|
Aire fibruar, kjynnemess, æ an gåmål'e merkjisdag'e.
|
|
merr
|
|
|
merr, hoppe. Sjå også grahest'e, annæringji, jalk'e, fyl og fòli.
|
Merrí 'ass Tór tók út heim'tte o' skógjæ.
|
|
merretøyg'e
|
|
|
1. om hest som går eit stykke etter at hestekaren har "prutta" (sagt proo!) 2. vanske med å bestemme seg
|
1. Den músutti hesten 'ass Òlâv laut allstǿtt have an merretøyg'e førr'ell 'an stoppa. 2. Herjús kunna alli bistemme seg, 'an laut allstǿtt have an merretøyg'e.
|
|
messemål
|
|
|
tida som høgmessa varer
|
"Det samer si inkji å muse i messemålæ", seie Sigríd.
|
|
messeng'e / massang'e
|
|
|
messing
|
Knút Bergvâ gjåre av å ti' munnhorpu av messeng'e.
|
|
messesundag'e
|
|
|
sundag med gudsteneste
|
Eg trúr mest'e det æ messesundag'e néste hæg.
|
|
mésål
|
|
|
såld til å sæle mjøl gjennom (som ein stakk små hol i)
|
Mésåli varte gjårt av júv'skjinn.
|
|
metti
|
|
|
godt måltid
|
Sossivóri æ 'kji kå a munnsmòk, der æ ingjen metti í det. Ti' mettis vi' eg have graut'e å mjåkk.
|
|
middigji
|
|
|
kvild midt på dagen (frå kl 14.00 i samband med gjæting)
|
Nò æ det slutt på middigjæ, så nò ljóte di út å gjæte kjýne att'e.
|
|
midisín
|
|
|
medisin
|
Æ an sjúk'e, kan det hjelpe mæ midisín. Detti æ dei midisíní èg brúkar.
|
|
midjomverk
|
|
|
del som er felt inn i td pute til pynt
|
Midjomverkji kunna vère hekla ell' sauma.
|
|
midtpaggji
|
|
|
sekk med innhald (gjerne flatbraud) som ein legg 'pi midjom på trýgjen midt på hesteryggen Somme seier "midjompaggji".
|
Midtpaggjen va' jamt an sekk'e av lèrept, dèr an la smånept brau oppí.
|
|
mig
|
|
|
piss, urin Sjå også mige, migji, migmaur'e, migtung'e og migask'e.
|
Mig varte brúka ti' lite gån mæ. Der va' mykji mig i rennunn.
|
|
migask'e
|
|
|
"pissepotte" av tre Sjå også mig.
|
Migaskjen såg nóg út som a slags tròg.
|
|
migblære
|
|
|
urinblære
|
Migblærâ, ihóp mæ anna úèteleg, gróve da néd itt da ha' slakta.
|
|
migblåse
|
|
|
urinblære (på dyr)
|
Migblåsun vorte visst brúka ti' skjåskjinn i fjóslyktó.
|
|
mighús
|
|
|
vev som omsluttar urinrøyret (på hanndyr) Somme seier "pissehús".
|
Mighúsi varte som règel gjèvi ti' 'ó pusi fysst mi ha slakta.
|
|
migji
|
|
|
urinrøyret på eit slakta dyr Sjå også mig.
|
Migjen varte kasta ihóp mæ alt di hitt úreine på a slakt.
|
|
migmaur'e
|
|
|
eitermaur Sjå også pissemaur'e og mig.
|
Èg kaddar dei gúle mauran for migmaura. Det æ vóndt å få migmauran 'nunde klæí.
|
|
Mikkjål
|
|
|
Mikkel (Uttalen i Valle er oftast Mikkjål. I Hylestad helst Mikkjel. Uttalen i Bykle, helst i nyare tid er Mikkel)
|
Mikkjål Hâstad va' banksjæf'e i mange år.
|
|
mikkjålsbèr
|
|
|
skinntryte, blokkebær, mikkelsbær
|
Mikkjålsbèrí æ stǿri 'ell blåbèr, men inkji sò sǿte.
|
|
mikkjålskót
|
|
image
|
vanskapt fisk der overkjeven er unormalt kort Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og skark'e.
|
Èg hèv' alli fengje mikkjålskót på slúk'e, barre i nèt.
|
|
Mindri
|
|
|
den yngste av to brør med same førenamn
|
Mindri va' stǿri 'ell Stǿri, men 'an va' yngri.
|
|
míneflingre
|
|
|
minestein (liten, tunn og skarp)
|
Míneflingrun laut an plukke opp i voddæ itt da ha' mína.
|
|
mínesadd'e
|
|
|
steinmjøl (ved boring) Somme seier "bòresadd'e".
|
Mæ moderne bòremaskjín vare mínesadden blåsen út'ó hòlæ.
|
|
mínús
|
|
|
minus Dei fleste i Valle sokn seier "minús" / "ménús".
|
Fem mínús tvó æ trí.
|
|
mirakkelsi
|
|
|
oppsiktsvekkjande ugreitt
|
Det mirakkelsi av a úthús kan inkji stande oppi lengji!
|
|
miskunnsmaur'e
|
|
|
liten og veik stakkar
|
Sjå den miskunnsmauren koss 'an strævar mei' 'ell 'an hèv' godt av!
|
|
missøyme
|
|
image
|
smal kanting av tøy (td øvst i stakkslínó)
|
Denne lisle remsâ kan brúkast ti' a missøyme.
|
|
mitting
|
|
|
haug med husdyrgjødsel lagra utandørs Sjå også myk og tó'e.
|
Det varte jamt mykji flugu i mittingjinn.
|
|
mittingestâi
|
|
|
gjødselplass ved bygning for husdyr
|
Ifrå mittingestââ va' der jamt tóe.
|
|
mjarr
|
|
|
1. lang samanhengande lyd frå kattane, særleg i laupetida 2. "fælt mas"; bruka berre i eintal Sjå også mjarre og mjarren.
|
1. Eg æ gorrleid'e detti mjarri 'ass pusi! 2. Bigjynder 'u mæ dei mjarræ sí atte, så reiser eg heim'tt'e!
|
|
mjór
|
|
|
botnfall (i td saft, øl og myse)
|
Nest'å saftbuttilæ va' mykji mjór.
|
|
mjúne
|
|
|
vasskvern (gammal nemning)
|
Stadnamni Mjúnøyan fortèl'e at der må nóg hav' stae mjúnu dèr.
|
|
mjynn / mjø̀n
|
|
|
hofte
|
'An sa at 'an verkte så i mjynnó. Eg fekk så vóndt i mjynní ette at eg datt på ísæ.
|
|
mjǿ'
|
|
|
mjød
|
Mi drikke bå' mjǿ' å vín. Der æ mjǿ' i desse drykkjeblondunn.
|
|
mjødd
|
|
|
1. snø (laus og fin) Somme seier "snjómjødd". 2. noko som er lett og fint
|
1. D'æ létt å løype i dei lause mjøddinn om det æ alli så bratt. 2. "Pollen" kan an kadde mjødd.
|
|
mjø̀laukji
|
|
|
mjølauke (soppsjukdom: svarte korn i eit kornaks)
|
Mjø̀laukji líka mi inkji å få i åkræ.
|
|
mjø̀lbèr
|
|
|
mjølber
|
Mjø̀lbèrí æ smaklause.
|
|
mjø̀lbingji
|
|
image
|
kiste, ofte med to rom og skrålokk; bruka til å lagre mjøl i Sjå også braubingji og eplebingji.
|
Det æ góslegt mæ an fudd'e mjø̀lbingji.
|
|
mjø̀lbýre
|
|
|
stor trekiste med flatt lok Sjå også býre.
|
Mjø̀lbýrâ sille vère músetétt å varte brúka ti' å have mjø̀l í.
|
|
mjø̀lhít
|
|
|
mjølsekk laga av skinn
|
D'æ lengji si fókk brúka mjø̀lhíta.
|
|
mjø̀lhókk'e
|
|
|
lagga og ovalt stavkjerald
|
Den gamli mjø̀lhókkjen min lýt stellast, for 'an varte nòkå loggslègjen.
|
|
mjø̀lkjiste
|
|
|
kiste av tre der mjølet dett ned i (i eit kvernhus)
|
Fysst konni æ mali, drèg'e steinen mjø̀li mæ si så det ræser néd i mjø̀lkjistâ.
|
|
mjø̀lkopp'e
|
|
image
|
mjølkjerald
|
Mjø̀lkoppen mæ grautemjø̀l hékk på veggjæ innmæ åren.
|
|
mjø̀lskrydd'e
|
|
|
liten sekk med mjøl i
|
Bé'esi-kjèringan kóme mæ sí mjø̀lskryddi, å båe sikkå mjø̀l.
|
|
mjø̀lså
|
|
|
mjøl i svært små mengder
|
Støylsferrâ ha' alli a mjø̀lså etti.
|
|
mjø̀lvèg'e
|
|
|
spill av mjøl etter lass eller byrd
|
Bónden såg barre mjø̀lvègjen ette tjóven.
|
|
mjøyr'e
|
|
|
humlehonning (vart bruka til å lage mjød)
|
Detti kafféi æ sǿtt som mjøyr'e.
|
|
mjøyrgras
|
|
|
mjødurt
|
"Mjøyrgras hèv' alli èg brúka ti' nòkåting", seie Magl.
|
|
mjåbelti
|
|
|
belte rundt smalryggen
|
Kjistebeltí vorte brúka ti' mjåbelti. Mjåbeltí kóme út av brúk då karan slutta å brúke knébuksu å gjinge ivi ti' dalebuksu.
|
|
mjåkk
|
|
|
mjølk (bruka berre i eintal) Sjå også mókke, rennemjåkk og syr.
|
An fær inkji kaupe mjåkk i mjåkkflasku lenge. Mi ha' mæ åkkå mjåkk i mjåkkeflasku mæ mi våre i skúli.
|
|
mjåkkbartu
|
|
|
"mjølk-bart" på overleppa
|
Ungan bægja å drukke feskjí mjåkk så da finge mjåkkbartu.
|
|
mjåkkdrikke
|
|
|
mjølk
|
Kom å få mjåkkdrikke fysst du æ tysst'e!
|
|
mjåkkeisli
|
|
|
mjølkekjertel, jur
|
Stǿrelsen på mjåkkeisló kunna vèr' úlík'e.
|
|
mjåkkflaum'e
|
|
|
"mjølkeflaum" (når fleire kyr har kalva og mjølkar mykje)
|
Nò turge mi inkji vèr' ræde for mjåkkjinn, for nò æ det mjåkkflaum'e.
|
|
mjåkkhókk'e
|
|
|
holk til å lagre mjølk i Sjå også hókk'e.
|
Førr'ell da reiste på heií mæ búskapæ laut da samle mjåkk i mjåkkhókka for dei som vurte etti heimi i slåttæ.
|
|
mjåkkhús
|
|
|
rom til "mjølkestell" (tilbygg til støylsbua, saman med forstoga)
|
Sòme ha' mjåkkhús 'å lénæ 'å inngongjinn i búinn.
|
|
mjåkkhǿne
|
|
|
reiskap til å ause opp mjølk med (Ser ut som ei ølhøne, men ikkje så forseggjord. Det var samla mjølk til sommarbruk for slåttefolket og då nytta ein "mjåkkhǿnâ" til å ause opp av denne mjølka).
|
Mjåkkhǿnâ æ a ause av tré.
|
|
mjåkkji
|
|
|
mjølke (sperma hjå fisk)
|
Der æ líti mjåkkji i fiskó om sommåri.
|
|
mjåkkjýr
|
|
|
mjølkeku
|
Taddeiv ha' góe mjåkkjý. Den beste mjåkkjýrí åkkå fekk an vónd'e úmei'e, så mi laut slakt' 'æ.
|
|
mjåkkodde
|
|
|
mjølkekolle
|
Der va' mjåkk bå' i mjåkkoddu å hókka i mjåkkhúsæ.
|
|
mjåkkryngje
|
|
|
lagga mjølkebøtte av tre
|
Mjåkkryngjâ varte brúka ti' å mókke í, å inkji ti' å have mjåkkjí í. Dei små mjåkkryngjun vorte kadda gjeiteryngju, å dei vorte brúka ti' å mókke fænåren né'i. Gjeiteryngjun take 'kji mei' 'ell trjå-fjóra pottu.
|
|
mjåkksíl'e
|
|
image
|
mjølkesil
|
Den varme, nýmókka mjåkkjí varte síla gjænom an mjåkksíl'e mæ sirål.
|
|
mjåkkskòt
|
|
|
rask auke i mjølkemengda etter å ha fått betre fór; berre bruka i eintal
|
Nò hèv' Dagrós fengje sòdan mjåkkskòt, si' 'u fekk grjón.
|
|
mjåkksòpi
|
|
|
mjølkeskvett
|
Katten sat tídt på fjóstilæ å venta på mjåkksòpen sin.
|
|
mjåkktímen
|
|
|
"mjølketimen" (mellom kl 06.00-07.00 og 18.00-19.00; berre bruka i ubunden form eintal)
|
Dei gamle våre nøyne mæ å halde på mjåkktímen.
|
|
mjåkktonn
|
|
|
mjølketann
|
Mjåkktennan fedder an ifrå fem-seksårsaldræ.
|
|
mjåkktròg
|
|
|
mjølketrog (uthola trefat)
|
Den nýmókka mjåkkjí slóge da n'i a mjåkktròg, å rjómen flaut opp så da kunna fløyt' 'an âv mæ a fløytingesleiv.
|
|
mjårygg'e
|
|
|
smalrygg
|
Mjåryggjen æ veik'e, å d'æ fórt å få slit í 'ó.
|
|
mó
(H)
|
|
|
1. mo 2. bruka i uttrykket på Mónæ
|
1. Móne æ long. 2. Mi våre på Mónæ i 1969.
|
|
mó
|
|
|
skum i munnvikane
|
"Dei dǿdssjúke tyggje mó", sa Svein. Kjýrí mí togg mó førr'ell 'u daua.
|
|
modde
|
|
|
dumt eller morosamt påfunn Sjå også moddesekk'e, moddutt'e, tollmǿse og grille.
|
Dèt va a fæl modde du kåm mæ nò! Det va' jamt nåkå moddu mæ 'ó Haddvår. Han tumlar mæ så mangeslags moddu. Det æ helst'e ungan som finne på addeslags moddu.
|
|
moddesekk'e
|
|
|
person som finn på mykje dumt og rart Sjå også modde og moddutt'e.
|
No hèv' du fengje det som du villi, din moddesekk'e!
|
|
móe
|
|
image
|
1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal Sjå også hími. 2. steinstøv frå kvernstein 3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein
|
1. I varmt å godt veir om sommåri ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld. 2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme. 3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.
|
|
mó'e
(V)
|
|
|
1. mo 2. bruka i uttrykket på Móæ
|
1. Det veks'e helst'e furu på móó. 2. Mi våre på Móæ i 1959.
|
|
moibróer
|
|
|
Morbror, onkel. Somme seier "moibróæ" i dativ eintal. NB: I ordet "moibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet) Sjå også faibróer og brói.
|
Moibrói hèv' allstǿtt havt véne bíla. Bjørgúv arbeidde sjå moibróe sí. Moibróer 'enni Lív heite Haddvår.
|
|
Moibrói
|
|
|
morbror
|
Kjæm'e Moibrói att'e i morgóhindagjen?
|
|
moir
|
|
|
1. mor 2. liti jente Sjå også fair'e. NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)
|
1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Mamme å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne. Koss æ det så mæ moiró dikkå? 2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!
|
|
moirsmjåkk
|
|
|
morsmjølk
|
Moirsmjåkkjí gjèv'e gó' næring.
|
|
moisyster
|
|
|
morsyster, tante NB: I ordet "moisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet) Sjå også faisyster og systi.
|
Båe moisystan 'ass våre møykjeddinga. Moisyste dí sjala si sjå åkkå om sundagjen. Moisyster 'ass Jón æ sjúk.
|
|
Moisysti
|
|
|
morsyster, tante
|
Eg fekk an blóm'e av 'enni Moisysti.
|
|
mókketí'
|
|
|
tid for å mjølke kyrne; bruka berre i eintal
|
Nò æ det snart mókketí', så nò lýt eg stelle meg ti' at fjósæ.
|
|
mokslé'i
|
|
|
slede til å køyre husdyrgjødsel
|
Mokslé'en varte au brúka itt det va' tåi dèr det va' bratt.
|
|
mokslé'mei'e
|
|
|
meier i ein (mokslé'i)
|
Mokslé'meian våre gjinni av sjavvaksne bjørketré.
|
|
mokstreglugg
|
|
|
holet i / ved golvet der ein skuvar ut husdyrgjødsla (glugget kunne òg vere noko oppe på veggen; ein måtte då kaste ut lorten) Sjå også mòke, rennâ og glugg.
|
Mi mòke lórten út mokstregluggji.
|
|
mokstrerèke
|
|
|
gjødselspade Somme seier "mokksrèke".
|
Mokstrerèkâ varte brúka ti' å mòke i fjósæ mæ.
|
|
mokstrerús
|
|
|
øl for ubeden gjest som hadde mòka i fjoset
|
Stéfansdagjen, 2. jóledagjen, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.
|
|
mòli
|
|
|
lite stykke av t.d. flatbraud Sjå også braumòli og mul.
|
Enn brausleiv'e kan an brjóte i mange mòla.
|
|
mollegråen
|
|
|
varsel om at ein person er feig'e og kjem til å døy (vedkomande et uvanleg mykje. Bruka berre i bunden form eintal) Somme seier "mollgråen".
|
Kåna tenkte om det va' mollegråen 'an ha' fengji, si 'an åt så úmåteleg.
|
|
mollgòv
|
|
|
moldstøv
|
Mollgòvi stó' hågt ti' veirs då det blés så fælt fyrri dagjen.
|
|
mollpad'e
|
|
|
veggfast sitjebenk, laga som ein kasse og fylt med mold, for å tette nede ved golvet for trekk og myser Sjå også pad'e, kvílepad'e, anveggspad'e og lislepad.
|
Inni stògunn æ mollpada kring adde ytriveggjin.
|
|
molltekkje
|
|
|
bruka om når ein har spreidd så mykje naturgjødsel at ein ikkje ser molda på åkeren
|
Nò hèv' Tòróv hevda så det æ reine molltekkjâ!
|
|
molltræl'e
|
|
|
bruka om person som arbeider mest heile tida (helst med fysisk gardsarbeid)
|
Å vère "molltræl'e" tar inkji have mæ "moll" å gjère, men det æ ein som held'e det mæ kroppsarbei' mørks i midjom.
|
|
mollvèg'e
|
|
|
1. veg der det har gått så mange at det mest berre er mold att i vegen 2. spill av mold etter lass eller byrd
|
1. Dèr hav' kjýne gjengje så mykji at d'æ mollvèg'e ette da. 2. Der va' mollvèg'e ett'ó, dèr 'an ha' kjøyrt.
|
|
molteblóm'e
|
|
image
|
blom på molteplante
|
'Er æ mykji molteblóm'e å sjå i år.
|
|
moltekass'e
|
|
|
ryggbør med molter (bruka i samband med å bere molter heim frå heia) Sjå også kass'e.
|
Moltekassen laut vère tétt'e.
|
|
moltekjarr
|
|
|
område med mykje molter
|
Der kunna vère fleire moltekjorr oppette Bjynnedalæ.
|
|
molterjó
|
|
|
moltemyr
|
Fann du nåkå på molterjóó?
|
|
mòn'e
|
|
|
auke bruka i uttrykket mòní; bruka berre i eintal
|
Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e. 'An tikje mòní kvert ǿri.
|
|
mòni
|
|
|
1. noko som syner att (ein kan truleg ikkje bruke dativforma i denne tydinga) 2. rikdom (pengar, gods, innbu, klede) 3. rester etter
|
1. Åne hèv' auka an mòni. 2. Ånund hève så mykji mòni, 'an æ godt av manni. 3. Der va' 'kji kå an mòni etti i mjø̀lkjèræ.
|
|
mór'
(H)
|
|
|
mord Sjå også mórari.
|
Hèv' du høyrt om di fæle mór'i út'å Sòrdal, i 1798?
|
|
mórari
|
|
|
mordar Sjå også mór.
|
Móraren út'å Sòredal hét Sigúrd Eivindsson.
|
|
morgóljóskji
|
|
|
morgongry
|
Det æ vént fysst morgóljóskjen kjæm'e.
|
|
morgóró'
|
|
|
raude skyer om morgonen
|
I slåttæ va' morgóró' a veirmerkji da inkji líka, for då kunna det vère útsett for regn.
|
|
mork
|
|
|
mark; vekteining (1 mark = 250 gram)
|
Eg vi' på búí å kaupe mi a mork mæ kaffé.
|
|
mòsegròp
|
|
|
holkil i undersida av ein laftestokk til plass for mose (tettingsmiddel)
|
Mòsegròpí lýt takast út så mykji at der æ plass'e ti' mòsi.
|
|
mòsi
|
|
image
|
mose
|
Der æ stórt forsil på dei tvei mòsó.
|
|
moskji
|
|
|
1. maske (strikking) 2. Bruka i uttrykket sleppe av an moskji
|
1. Du må inkji sleppe âv an moskji så det var' hòl i sokkjæ!
|
|
mósótt
|
|
|
kronisk sjukdom (ofte etterverknad etter gulsott)
|
Anlaug fekk mósóttí, å talmast âv.
|
|
móstr
|
|
|
indre livskraft, makt, energi
|
Der æ móstr i dei kvendæ.
|
|
mótbusse
|
|
|
motgang
|
Mi mǿtte mange mótbussu førr'ell húsi åkkå varte færigt.
|
|
mótbyrr'e
|
|
|
motgang
|
Tarjei mǿtte mykji mótbyrr'e då 'an króv útsiptning.
|
|
mótgjèv
|
|
|
gåve (oftast klede) som brura gav til foreldra til brudgomen
|
Forellí finge tvau pòr mæ tvíbandssokka ti' mótgjèv.
|
|
mótkjøyrsle
|
|
|
motbakke på køyrevegen, motbakke i lassretninga
|
Det æ tungt mæ mótkjøyrslu i høyskógsvègjæ.
|
|
mótró
|
|
|
motvind når ein ror
|
Det va' jamt mótró itt mi svinga rundt Odden.
|
|
móttak
|
|
|
kneik, motbakke Sjå også móte
|
Hèr æ så tungt a móttak, mi ljóte setj' åkkå å kvíle a bil nò.
|
|
mudring
|
|
|
utydeleg og låg tale (om person som ikkje talar tydeleg)
|
Sossidan mudring kan eg inkji sitje å høyre på!
|
|
mufletísi
|
|
|
"pulsvarmar" (strikka band med løyesaum til å ha kring handleddet) Sjå også mufla.
|
Æ det góme dí som hèv' spita å sauma dessa véne mufletísan?
|
|
mufli
|
|
|
halvvott, vott utan fingrar Sjå også mufletísi, lóvevott'e, finglingevott'e og vott'e.
|
Breislejentâ brúka trått mufla fysst 'u breiddi, så 'u inkji sille vare sår i hondó.
|
|
múge
|
|
|
1. noko stor mengd eller masse; td kumøkk 2. noko stor mengd; td ein haug med eplekaker
|
1. Kjýrí dreit a stór múge. 2. 'U baka a múge mæ eplekaku.
|
|
muggesmòk
|
|
|
smak av mygl
|
Der æ a muggesmòk i desse lefsó.
|
|
mukke
|
|
|
1. lorteklatt 2. sur, furten
|
1. Det æ inkji greitt å trǿ 'pi a lórtemukke, å så gange beint inn i búí. 2. Tarjei sat som a mukke å alli sa nåkå.
|
|
mul
|
|
|
mole, lite stykke (td kakestykke) Sjå også mòli, substantivet muldre og verbet muldre.
|
Kan eg få a mul av dei góe kakunn? Nò have mi ète godt, 'er æ alli etti a einaste matmul.
|
|
muldre
|
|
|
1. matsmule Sjå også mul, verbet muldre og stumpemuldre. 2. ung jente (H)
|
1. Der låg nåkå muldru på kjykkenbordæ. 2. Sjå dei tvæ muldrun!
|
|
múli
|
|
|
1. mulen til eit dyr 2. strott på sekk
|
1. Hestemúlen æ mjúk'e å gó'e. 2. Nýt att'e múlen!
|
|
mult
|
|
|
mulkt, bot
|
Fekk du stór mult då du varte tèkjen for å kjøyre for fórt?
|
|
muml'e
|
|
|
1. mann som har vanskar med å tale reint 2. mann som et seint
|
1. Gunnår æ enn muml'e som æ vónd'e skjø̀ne. 2. Tòróv æ enn muml'e som mest'e alli var' færig'e mæ å tyggje.
|
|
mundering
|
|
|
uniform, klededrakt
|
Itt da våre på móæ klædde da sikkå opp i mundéringa.
|
|
munk'e
|
|
|
"terning" eller liten rund stein i terningspel
|
Den vénasti munkjen kadda da Gulli.
|
|
munkestein'e
|
|
|
stein til å "munkast mæ"; barneleik
|
Munkesteinan våre små å runde åstein'e.
|
|
munngodt
|
|
|
1. heimebryggja øl 2. snop, sukkertøy
|
1. Munngodt varte førr'e brúka fysst an tala om godt å sterkt ǿl. 2. Ungan finge sikkå nåkå munngodt, laudagskveldi.
|
|
munngårskål
|
|
|
velkomstskål (velkomstdrikk med øl i td bryllaup) Somme seier "munngodskål".
|
"Da tappa âv úti munngårskål, da ha' rèkjest på heió for lengji" (gamlestev-line).
|
|
munnhorpe
|
|
image
|
munnharpe
|
Mi vite inkji ko lengji 'er hèv' vòr' smía munnhorpu i Sætisdal.
|
|
munnlaug
|
|
|
håndvaskefat av messing eller kopar
|
Munnlaugji 'ass Andrés stó' på lislepad.
|
|
munnsmòk
|
|
|
smakebit
|
Kan eg få a munnsmòk av suppunn dí, Gýró?
|
|
munntòl
|
|
|
"masekopp"
|
Signe æ a fælt munntòl.
|
|
munntǿle
|
|
|
"snakketøy", talegåve Sjå også tǿle og talegåvu.
|
Taddak ha' munntǿlun i orden. Såvi hève munntǿlu som an stórtingsmann'e!
|
|
múrari
|
|
|
murar
|
Kjètil va' an gó'e múrari å varte mykji brúka.
|
|
murâs
|
|
|
rusk og rask
|
Ko sku' mi gjère mæ desse murâsæ?
|
|
mure
|
|
|
jord, grunn
|
Haglflóne sló åkren plent néd i murâ, så 'an alli vann reise seg att'e.
|
|
murefót'e
|
|
|
1. stydje, ofte tvigreina, til å stø opp stakksneisa med, det var vanleg med tre stk i kvar høystakk. 2. slede eller dragkjåkkji Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, stydje (V), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
|
1. An lýt have minst trí murefǿta i enn høystakk'e. 2. Det va' léttare drage høytti heim'tt'e på an murefót'e 'ell på an dragkjåkkji.
|
|
murell'e
|
|
|
eld frå roten og myskra ved som har blitt blågrøn
|
Murellen gjèv'e inkji mykji vermdi.
|
|
mureverk'e
|
|
|
veik vedvarande verk i kroppen
|
Eg kjenner an mureverk'e i mjynnó mest'e allstǿtt, men itt an æ gåmål'e, lýt an barre líe å tòle.
|
|
murke
|
|
|
lite sår (merke i skinnet; lite og uvesentleg) Sjå også verbet murke.
|
Æ denna lisle murkâ nåkå å brý seg om?
|
|
múrt'e
|
|
image
|
1. morter, m.a. til å knuse kaffibønner i Sjå også kaffémúrt'e. 2. person som arbeider godt og jamt Sjå også múrte.
|
1. Gýró sleppte múrten né'å den eini fóten. 2. Ånund æ an múrt'e ti' arbeie. 'U sat som enn murt'e heile kveldi å sauma på dalebuksun.
|
|
murvl'e
|
|
|
lite flink til å tale for seg og / eller til å arbeide
|
Det kan vèr' vóndt å skjø̀ne ko murvlan seii.
|
|
mús
|
|
|
mus
|
Mi ljóte tétte for músó, da tikjest kåm' inn kòr da vi'!
|
|
músebǿli
|
|
|
musebol Sjå også bǿli.
|
D'æ leitt få músebǿli i húsó. Músebǿlí æ góe å varme for dei små, nakne músungan.
|
|
músefeddi
|
|
|
musefelle
|
"Dei nýaste músefeddan æ for nǿve!", sa Svein.
|
|
múseskjeltil
|
|
|
lite rom over full 2. etasje i eit hus (oppe i mønet; same som evsteskjeltil) Sjå også skjeltil.
|
An høyre jamt mýsan springe på múseskjeltilæ.
|
|
múseskúr'e
|
|
|
skal og rester av korn eller andre smårester som er att etter ein museinvasjon; berre bruka i eintal
|
Der æ slig múseskúr'e i konnstaâ i år.
|
|
músesvidd
(H)
|
|
image
|
nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal Sjå også músesydd (V) og svidd (H).
|
Denne músesviddí æ mest'e ròtí.
|
|
músesydd
(V)
|
|
image
|
nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal Sjå også músesvidd (H) og sydd(V).
|
Timrâ ligg'e på músesyddinn.
|
|
múseøyru
|
|
|
1. ørlita vierart (salix herbacea) 2. saumemønster på setesdalsbunad
|
1. Múseøyró æ visst minste tréslagjen i verdinn. 2. Førr' i tí'inn då da pynta skjortun mæ saum'e, så sauma da a mynstr som da kadda "múseøyru".
|
|
musk
|
|
|
smått rusk, bos, makkemjøl Sjå også muske.
|
Sóp nå opp detti muskji, Titta, så mi inkji drage det mei' útivi.
|
|
muskrí
|
|
|
"høyrusk"", "høybys" (vart av og til bruka som såfrø)
|
Gývi fann nåkå muskrí i lǿunn som 'u kasta útivi, så den lisli mollsvårti flekkjen kunna grassetje seg.
|
|
musl'e
|
|
|
mann som seier lite og talar lågt (ofte seinfør og får gjort lite) Sjå også muslen, verbetmusle og substantivet musle.
|
Taddâk æ an musl'e som gjère líti av si i verdinn.
|
|
musle
|
|
|
kvinne som er seinfør / får gjort lite Sjå også muslen, musle og musl'e.
|
Yngjebjør va' a musle, å gjåre líti âv si.
|
|
musle
|
|
|
krok eller hekte i sprettí som jenter i setesdalsbunad brukar til sokkane (kroken som er under sylvspennet held sprettereiman rundt leggen)
|
Muslun ha' rakna, så eg laut bøygje da ti' nòkå.
|
|
must
|
|
|
sagflis eller anna smått
|
Makkemjø̀l må an kunn' kadde must.
|
|
mý
|
|
|
samlenamn på knott (viglemý) og mygg (mýhanka) Sjå også spjankji.
|
'Er æ så mykji mý i kveld, at eg vi' barre vère inni.
|
|
mygl
|
|
|
mugg (bruka berre i eintal)
|
Der æ mygl 'å desse stump'e, eg kan alli èt' 'an.
|
|
mýhankedans'e
|
|
|
myggsverm
|
Av å ti' æ mýhankedansen plagsam'e rundt hòvúdi.
|
|
mýhankji / mýhank'e
|
|
|
1. mygg Sjå også mý, viglemý og spjankji. 2. stankelbein
|
1. Mýhankan have an úlílèg'e surr'e itt da kåme inn i sòverómi å an inkji fær sòve. 2. Mýhankan hav' kalleg lange fǿta.
|
|
myk
|
|
|
møk (husdyrgjødsel / avføring frå husdyr; bruka berre i eintal) Sjå også mitting, lort'e, mykkjerre og myktròm.
|
Mykjí va' dèt einaste da ha' for å auke avlingan av mat'e for fókk, å fór ti' húsdýró.
|
|
mykdyngje
|
|
|
haug av naturgjødsel (vart oftast køyrd ut før snøen var borte om våren)
|
Fysst an kasta út tadden, låg 'an der som a mykdyngje ottenat veggjæ.
|
|
mykgreip'e
|
|
|
gaffelliknande handreiskap med skaft og tindar (bruka til møk)
|
Mykgreipen varte mykji brúka ti' å røyte lórt'e mæ.
|
|
mykhaug'e
|
|
|
liten gjødselhaug som ligg på åkeren
|
Mi kjøyre mittingjí út'å åkren mæ mykkjerre, å la' mykjí i om lag fem mykhauga.
|
|
mykjesting'e
|
|
|
møkgreip av tre Sjå også mykstyng'e
|
Eg hève enn gåmål'e mykjesting'e mæ trjå tinda.
|
|
mykkjerre
|
|
|
hestereiskap med to hjul son vart nytta til å køyre ut husdyrgjødsla Sjå også myk og myktròm.
|
Mykkjerrâ æ sett ihóp av myktròm, vippeskjæka å hjúli.
|
|
mykslé'i
|
|
|
slede til å køyre naturgjødsel med om vinteren
|
Mykslé'an da brúka førr' i tí'inn våre sterkare ell' høyslé'an. Oppå myksléâ låg a tròm som da kasta lórten oppí.
|
|
mykstyng'e
|
|
|
1. handsmidd greip med grove og beine tindar 2. tregreip med 2-3 tindar (reinsdyrhorn vart også nytta)
|
1. Kvæ kan stelle att'e mykstyngjen min? 2. Sòme mykstynga våre av honngreini.
|
|
myktròm
|
|
|
rektangulær "kasse" som ein køyrde ut møk med hest Sjå også myk, tròm og mykkjerre.
|
Mykkjerra va' sett ihóp av myktròm, hjúli å skjæka.
|
|
mylje
|
|
|
uryddig haug Sjå også flottmylje og myljast.
|
Steinan låge i ei mylje.
|
|
mylse
|
|
|
1. haug med fine og runde steinar til å munke mylse med 2. "haug med menneske i ei røre" (td born som dett i ei klynge under leik)
|
1. Sku mi munke mylse? Mylsâ æ stór, av små, runde steina. 2. Ungan snåva i kvorairne å dutte i ei mylse mæ da stròka.
|
|
mynd
|
|
|
mynde
|
Léssmannen hèv' mynd ti' å arrestére fókk.
|
|
mynnt
|
|
|
likskap i andletet (særskilt munnen), andletsdrag
|
Da have same mynntí, så an tar inkji vèr' i tvil om syllskâ.
|
|
mynstr
|
|
|
1. føredøme 2. mønster Sjå også mynstr (hokjønn).
|
1. Hú æ plent a mynstr for ungdómen. 2. Det va' a vént mynstr eg såg idag.
|
|
mynstr
|
|
|
mønster eller mal (under arbeid) Sjå også mynstr (inkjekjønn).
|
Sill' an saume greie klæi, laut an au have grei mynstr.
|
|
mýrbèr
|
|
|
tranebær
|
Mýrbèrí æ gó'e å ète om våri; da hav' lègje heile vetren unde' snjóræ.
|
|
myre
|
|
|
1. gjørme, søyle; bruka berre i eintal 2. bruka i uttrykket kåme néd i myrâ.
|
1. Det va' a einaste myre rundt búí.
|
|
myrebotn'e
|
|
|
gjørme i botnen av ei tjørn
|
Itt an laugar seg i a tjynn mæ myrebotn'e, lýt an två seg ett'å.
|
|
myrekót
|
|
|
fisk som lever i små tjørnar eller pyttar med gjørmebotn (er mørkare i fargen enn vanleg, kvite i kjøtet og veks seg aldri store) Sjå også myre og kót.
|
Eg líkar alli antel å fiske ell' å ète myrekót.
|
|
myrepytt'e
|
|
|
gjørmepytt
|
An kunna vare hangandi disom an trodde n'i an myrepytt'e.
|
|
myretjynn
|
|
|
tjørn med gjørmebotn
|
Fiskjen i a myretjynn æ kvít'e, tjurr'e å smår'e.
|
|
myrje
|
|
|
stor haug, stor hop, rot
|
Dýrí som gjinge i rås, låge i a myrje.
|
|
mýrjinn
|
|
|
myrmalm
|
Mýrjinni varte mykji brúka fram ti' reformasjónæ.
|
|
mysegraut'e
|
|
|
graut laga med myse i staden for vatn eller mjølk
|
Mysegrauten var' sǿtare, men det drýgjer 'kji maten.
|
|
mysemakk'e
|
|
|
1. makk i eldgammal myse som står utett 2. veik, kraftlaus person
|
1. An kan inkji drikke myse som der æ mysemakk'e í. 2. Fysst an var' kadda an mysemakk'e, då æ der inkji mykji krefti í 'ó.
|
|
mysesmø̀r
|
|
|
pålegg av innkokt myse eller mjølk og litt mjøl
|
Mysesmø̀r varte brúka ti' pålegg på sive ell' lefsebiti.
|
|
myskji
|
|
|
laust treverk (rote)
|
Fysst koddun ha' mysktst, laut an sandskúre da for å få bort myskji.
|
|
mæbyrr'e
|
|
|
1. medgong 2. medhald (td i ei sak)
|
1. Itt an hèv' mæbyrr'e æ det létt å halde móti oppi. 2. Eg fekk mæbyrr'e då eg va' ti' kommisjóns.
|
|
mækr
|
|
|
1. lyd frå geit 2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst) Sjå også mækre.
|
1. Høyre du di mækri, Tjógjei? 2. D'æ tungt å høyre på detti mækri 'enni Margjitt.
|
|
mækregauk'e
|
|
|
enkeltbekkasin
|
Eg høyre mækregaukjen i gjår.
|
|
mæleklavi
|
|
|
målereiskap av tre forma som ein "T" med to pinnar til måling av toppmålet i 6 alners høgde på ståande skog
|
Itt tréí héle "seks alni sjau", sjau tomma på mæleklavâ, vurte da blekkte.
|
|
mælemakk'e
|
|
|
lauvmark
|
Nò æ det så mykji mælemakk'e i tréó at da ète opp alt lauvi.
|
|
mælestong
|
|
|
stong til å ta mål med (4,428 m lang)
|
'An hoppa mælestongjí, å dèt varte reikna for å vère a langt hopp. Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.
|
|
mærakkji / mærakk'e
|
|
|
melrakke, fjellrev Sjå også rakkji.
|
Mærakkan gróve sikkå hòlu i Mærakkehaugó.
|
|
mær'e
|
|
image
|
fiskemerd, netsekk fest til eit bygji av tre Sjå også mærlag.
|
Mæren æ heimegjår'e av a bygji å an nètpòsi av hòvollegån.
|
|
mærlag
|
|
image
|
ein stem som er laga med opning der ein set merden for å fange gytefisk Sjå også mær'e. Somme seier "mærelag".
|
Mærlògjí æ múra opp av stein'e så an kan jage gåttefiskjen beint inn i mæren. Mærelògjí låge líkeis i bekkjæ frå år ti' år.
|
|
mǿe
|
|
|
vanske, problem, bry, plage, strev
|
Det æ ei mǿe mæ dei tåtelombó.
|
|
mǿekrók'e
|
|
|
mager stakkar (gjeld underernært dyr eller menneske)
|
Dei stakkars mǿekrókan måge hav' vòr' møylause.
|
|
mǿisfèt
|
|
|
mødesamt steg
|
Det kan vère mǿisfèt å kåme ví'are itt an hèv' oppilivt nåkå tungt.
|
|
mǿkdag'e
|
|
|
onsdag Mange seier "mǿkedag'e".
|
Mǿkdagan have mi samling i Talemålsgruppunn.
|
|
mǿni
|
|
|
1. møne på eit hus 2. morgon 3. bruka i uttrykket frå mǿnæ
|
1. 'U balanséra oppå mǿnæ. 2. Òlâv æ fillen om mǿnó. Eg kjæm'e frå mǿnæ.
|
|
mǿnsås'e
|
|
|
den øvste åsen i ein lafta bygning
|
Det kan vèr' tungt å leggje mǿnsåsen på plass.
|
|
mørkr
|
|
|
Mørke; bruka berre i eintal. Somme seier "mjørkr".
|
I mørkræ æ det svint å snåve å dette.
|
|
mǿti
|
|
|
1. kristeleg møte 2. møte
|
1. 'Er æ an emmisær'e i bygdinn nò, å held'e mǿti, ska' trú om 'er vare a vekkjing? 2. Æ 'er mǿti i jaktlagjæ i kveld?
|
|
møykjèring
|
|
|
eldre ugift kvinne Eldre form: Møykjedding. Sjå også attegløyme og sveikadd'e.
|
Båe systan våre møykjèringa.
|
|
møykjèringsskrukke
|
|
|
skrukkete flatbrødleiv (vart bruka om leivane til ein urøynd bakar)
|
Titta va' 'kji så gó' ti' bake, så det varte mange møykjèringsskrukku.
|
|
møyre
|
|
|
maure (plante)
|
Det æ møyre an brúkar ti' lite raudt.
|
|
møyskre
|
|
|
1. spade av tre til å røre i maltet / ølkjeret med 2. reiskap til å make skinn med Somme seier "møyskr" (hokjønn)
|
1. Eg hèv' a gåmó møyskre som Gófa hèv' gjårt. Møyskrâ va' omlag 1.25 m long å breiare i dei eine endâ. 2. Gófa gjekk nòkå mæ møyskrunn kverr dag'e.
|
|
måfar
|
|
|
"mosegrop" (romet mellom to stokkar i ein tømmerbygning der ein legg mosen)
|
Ungan ruste mòsi útó' måfaræ for å røykj' 'an.
|
|
måg'e
|
|
|
svigerson
|
Mågjen min æ ifrå Bý'n.
|
|
mål
|
|
|
1. lengdemål m.m. Sjå også mæle og målband. 2. stemme, røyst 3. mengdemåleeining for ved 4. måltid mat 5. måling 6. kvar mjølking (morgon eller kveld) 7. språk
|
1. Denna tommestokkjen sýner inkji plent rétt mål, 'an æ avbròten! 2. 'An æ kvedd'e i målæ, Tjógjei. 3. Vi' du kaupe a mål av mi? 4. Nær sku' mi have mål att'e? Mi ète trjú, å stundom fjågó mål ti' dagjæ. 5. Di va' an ljót'e lit'e på dei målæ! 6. Vénerós mókka a fudd bytte ti' kverrt mål. 7. Dessa turistan tala a mål eg alli ha' høyrt førr'e.
|
|
målari
|
|
|
målar
|
Harald Lund va' an kjend'e målari frå Valle.
|
|
målebosti
|
|
|
1. målarkost 2. kvitbladtistel
|
1. Målebosten æ plent stív'e i bustinn, kví ha' du 'an 'kji n'i vatn? 2. Målebosten líknar helst'e på an gamledags rakebosti.
|
|
målespann
|
|
|
spann med måling (meir enn 3 liter)
|
Eg kaupte tvau målesponn, men eg ha' havt nóg mæ di eine.
|
|
målm'e
|
|
|
støypegods
|
Grýtâ æ gjår' av målm'e.
|
|
mån
|
|
|
man på hest; bruka berre i eintal Sjå også stålmån og skormeitt.
|
Sòme klyppte måní vént, å aire úvýri.
|
|
måni
|
|
|
1. måne (i himmelromet) 2. månad (kalendermånad) 3. snautt område midt på hovudet 4. bruka i uttrykket ný'e måni
|
1. Månen æ bjart'e i nótt. 2. Nò æ mi i april måni. 3. Eg hèv' visst fengje måni nò.
|
|
måte
|
|
|
kaffimål
|
Tvæ måtu n'i an kaffékasli æ plent passelegt. Ei jamtramma måte mæ kaffé ti' tvei koppa vatn, vare kji dèt passeleg sterkt?
|