Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 329 | Totalt: 6818 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
close madrasse

madrass

check magekríkje

difteri

I fangeleiró va' der mange som dǿe av magekríkje.

close magemunn'e

mellomgolv

close magemål

kjenne når ein ikkje har godt av å ete meir; bruka berre i eintal
Sjå også magji.

close mageriv

mageknip

close mageskjèru

mageknip ( berre bruka i fleirtal)

close magji

mage
Sjå også magemål og magetægd'e.

check mak

mas

D'æ a mak mæ dei reklamunn på TV2.

close make
image

reiskap til å møykje skinnfeller
Somme seier "skjinnmake".

check makeflus

innpåsliten, påtrengjande og / eller masete
Sjå også nikaflus.

Knút va' a fælt makeflus.

check makegogn

bøygd stor metallklave fest til veggen til å møykje skinn til skinnfellar

An laut gange mæ makegogninn mange gongu ti' dagjæ i fleire dage.

close makestokk'e

"stokken" i skjinnmakâ

check makkehús

puppe

Trú detti makkehúsi vare ti' a fívrell?

check makkeklýsse

fiskeagn av fleire meitemarkar

Detta va' a góslèg makkeklýsse for fiskjen!

check makkesmòg

gang eller kanal etter makk i td eple og rotfrukt

Der va' mykji makkesmòg i sǿtepló.

close makrél'e (H)

makrell

close makril'e (V)

makrell

close makthækn

ynskje om makt

close mal

halvkuleforma sylvstas (filigran, med lauv i toppen; bruka td i blåkuptunn i staden for knappar)

check malehekti

plate med tre maler i rekkje (trígjårt; bruka i stakkslínunn)

Malehekti i stakkslínunn æ drusteleg å vént.

check maltskarm'e

karm (ramme) til å lage malt i

An lýt leggje konni jamnt i maltskarmæ.

check maltstump'e

brød laga med malt
Sjå også stump'e.

Maltstumpen va' sǿt'e å gó'e.

close malttøyr'e

tøyver (slik at ein fekk grøype malt)

check Mamme

Mamma
Sjå også Papa.

Mamme fydder níttí år nò i agust.

check manabakkji

marbakke (der skråninga mot vatnet stupar bratt nedover)

Passi dikkå for manabakkâ, bonn, dèr æ spélegt!

check manggjýve

bygning med fleire rom

Ko æ detti for slags manggjýve du hèv' sett opp?

check mann'e

mann

Ingjen av monnó kóme ti' rétt tíd.

close mannelórt'e

menneskeavføring

check mannemat'e

menneskemat

Fysst an barre grøyper konni vare det inkji mannemat'e.

check mannemòn'e

skilnad på folk (ein vert sedd på betre enn ein annan eller " folk flest")

"Mannemònen æ så líten hèra i bygdinn", sa sòme gamle.

close mannetykkji

likande framferd (verte tykt godt om)

check mannevèg'e

livsvegen (få eit normalt og akseptabelt liv)

Mannevègjen kan vèr' krevjandi å fýe.

check mannlòge

lokal skjønsnemnd (for å avgjere ein tvist)

A mannlòge kunna avgjère nær an sille reise ti' heis mæ búskapæ.

close mannskai

manndrap

check mannslík

utskore eller støypt bilete av eit menneske

'Er finst an bistemt'e halsring'e som vare kadda "mannslík".

close mannslíksýe

Bunadsylje med boler. På kvar bole var eit andlet prega inn. Kunne òg vere på ein halsring (hornring)

close mannslypt

tyngd som ein vaksen mann greier å lyfte

close Mannspann

gard på Kyrvestad (Vaddebø)

close mannsverk

gamalt mål på ei viss jordvidd

check manntrjúg'e

snøtrug for folk
Sjå også trjúg'e og hestetrjúg'e.

Det kan stundom vère så laus'e snjór'e at an lýt brúke manntrjúga for å kåme fram på heiinn.

check mannyl'e

tung luft i ei forsamling; bruka berre i eintal

Eg fekk vóndt i hovdæ av dei fæle mannylæ.

close marablóm'e

flekkmarihand

check mare

1. frustrasjon
2. mareritt
bruka berre i eintal

1. D'æ a mare at alli snikkaran kunn' kåme som avtala!
2. Sigúrd ha' så vónd a mare i nótt.

check marefót'e

gammal type høyskogsslede

"Slé'an kadda da helst'e marefǿta", sa Taddeiv.

check Margjitt

Margit / Margitt

Margjitt saumar så véne nåkå rósu på finglingevetti.

close mariablóm'e

marihand

check maríblóm'e

flekkmarihand

Maríblómen æ an úalmindeleg vén'e orkidé'e.

check marjastakk'e

marikåpe

Blómenamni marjastakk'e var' alli brúka lenge'.

close marjemess

marimesse (25. mars)

check mark

Gammal norsk mynteining. I gammalnorsk tid lik 8 øre (24 ertogar, 240 penningar), på 1800-talet lik 1/5 spesidalar el. 24 skilling.

Mark æ a gåmó mynteining.

check mark

merke, teikn

D'æ a filli mark for veiræ at katten èt'e gras. Sauin mí have mork i båe øyró.

check markeból

gammalt mål på ei viss jordvidd (vart betalt i mark i landsskyld)

Mi trú inkji at ordi "markeból" hèv' vòr' nåkå ví'are brúka i talemålæ åkkå.

check marót

tverr, sta, vrang

An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.

check maserall'e

spøkefull nemning på ei musikkframføring

"Å, det va' an vén'e maserall'e!", sa Aslag.

close masjón'e

konfirmasjon
Sjå også masjonsbonn.

check masjónsbonn

born som får konfirmantførebuing; bruka berre i fleirtal
Sjå også masjón'e, gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, teikne seg og vare framtèkjen.

Æ det mange masjónsbonn i år?

close maskjín

maskin (kjønn ulikt nynorsk)

check matauver

matmons (vaksen mann som er svært glad i mat)

Ånund va' an matauver, men så varte 'an bulig'e au!

check mat'e

1. bygg
2. innhaldet i eit korn
3. mat

1. Bygg va' maten, mjø̀lmaten.
2. "Det fèr'e ti' vare mat'e", sa Sigúrd, då 'an vill' prǿve om konni ha' mata.
3. "Det vi' alt ette matæ", sa Lív, antel det æ fókk ell' dýr.

close matepli

matpotet

close mathús

mørkt og kaldt rom til mat

check matpaggji

person som er svært matglad

Den lisli gúten æ an matpaggji, så 'an æ helst'e bulig'e.

close matskjøyti

innkjøpt mat i tillegg til eigen matavl

check matsút

næringssut, redsle for å verte matlaus

Unde kríæ va' det mange som ha' matsút.

check matsvín
image

renna som fører kornet ned i kvernauga når det skal malast

Skakvonden rister matsvíni så at konni renn'e néd i auga.

check matså

små mengder mat, berre "spor" av mat

Mi ha' 'kji matsåí i húsæ. Mi ha' snautt matsåí etti.

close mattròt

verte tom for mat; bruka berre i ubunden form eintal
Sjå også kosstròt og trjóte.

close matvatn

vatn som var godt å drikke og lage mat med

check matvæte

drikke som ein brukar attåt maten (bruka berre i eintal)

'Er æ mangeslags matvæte: Vatn, saft, mjåkk, syr, kaffé, té, kakao, brús, å kansi anna au vare brúka.

check matǿl

heimelaga øl som inneheld lite alkohol

Matǿli varte au brúka som tostedrykk'e, å inkji barre attat matæ.

check mauremig

maurepiss

Mauremig på línklút'e brúka da på útslett.

check mauresand'e

sand som pissemauren har laga tue av i graset

Der æ sò skjemmi slå 'å dei åkfaddæ, avdí der æ sò mykji mauresand'e.

check mauretassi

bjørn som ikkje bryr seg om folk eller fe

Denna bjynnen som gjekk på Midtfjøddó va' barre an mauretassi.

close mauskr'e

mann som stappar fort i seg maten

close mauskre

kvinne som stappar fort i seg maten

check médel

pengar, eigedom, formue; bruka berre i eintal
Sjå også sigre médelen.

Hèv' an nóg av médel kan an kaupe si ko an vi'.

check mé'e

medejarn, klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman

Sjå også mé'ejinn.

Det æ Knút som hèv' smía mé'en min.

check mé'ejinn

klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman
Sjå også mé'e.

Fysst an timrar, lýt an hav' a mé'ejinn.

close méerit

strek etter mé'en så ein ser kor mykje ein skal ta av (økse, høvle)

close megge

ufordrageleg kvinne

check mei'bræ

augnehår som irriterer og meider augo

An kan 'kji gange mæ mei'bræ.

check mei'bræklýpe

klype til å dra ut augnehår
Sjå også bræ.

Hèv' du sétt mei'bræklýpâ 'enni Anne?

check meierske

kvinne som arbeidde med heimekinna smør; uttrykk frå tida då bøndene kinna smør heime og leverte dette til "smørlagjæ", som "meierskâ" var ansvarleg for.

Ungan vorte jamt sende ti meierskunn mæ smø̀ræ.

close meikking

nekting, forbod

check meimingji

1. spor etter sledemeiar i snø
2. skóningji under slede- eller kjelkemei

1. Det vare hålt å kjøyre itt det æ ís'e i meimingó.
2. Mi løypte 'å kjåkkji om kveldi så det neista unde meimingó.

check mé'ing

strek med mé'ejinn i tømmerstokk når ein tømrar

Mé'ingjí sýner ko mykji an lýt take av an stokk'e for at stokkan passe greitt ihóp.

check meinís'e

veik og farleg is

På vårpartæ va' der jamt meinís'e på votnó.

close meink'e

trekjegle til leik eller spel (til leikar som "talpinn" og "talmunk")

check meis'e
image

1. spesiell ryggmeis av tre
2. ramma til ryggsekken

1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli.
2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.

check mei'spòsi

person som er til bry eller plage eller er i vegen

'An hèv' allstǿtt vòre an mei'spòsi.

close meistari

meister (td verdsmeister, vaktmeister)

check meit

rand eller spor i tre eller ski (td hoppski)
Sjå også meite.

Der æ trjå meita unde skjí mí.

close meitehǿvili

høvel til å t.d. lage spor i tre

check mell'e

1. møll (makk); kan gjere skade på klede
2. korn som skal malast på kverna, korn som er male
3. frø av då (ugras)

1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ.
2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ.
3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.

check mellefívrell

møll

Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræd for uddeklæó.

close mélsfókk

gjennomsnittsfolk

close mélungji

den mellonste av tre sysken

check menna

voldgiftsmenn (3 personar: 1 frå kvar av partane og 1 som lensmannen utnemner)

Denne sakjí om vègerétten ljóte mi leggje fram for menna.

check menneskjinn

menneske

Detta menneskjinni vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!

close mergefeiti

beinmerg

close mérkan'e

amerikaner

check merkjari

tømmermålar

Merkjaren mælte timri å merkte det mæ merkjeøks førr'ell mi støytte det på åne.

check merkjejinn
image

reiskap til å merke tømmer med

Merkjejinni laut vèr' kvosst fysst an sill' merkje lastí.

close merkjelepp'e

merkelapp

close merkjesètili

tømmeroppgjer (oppgjer for levert tømmer)

check merkjisdag'e

merkedag

Aire fibruar, kjynnemess, æ an gåmål'e merkjisdag'e.

check merr

merr, hoppe. Sjå også grahest'e, annæringji, jalk'e, fyl og fòli.

Merrí 'ass Tór tók út heim'tte o' skógjæ.

close merretøyg'e

1. person som har vanskeleg for å bestemme seg
2. hest som går eit stykke etter at hestekaren har "prutta" (sagt proo!)

close messemål

tida som høgmessa varer

"de samer si inkje å muse i messemålæ"

check messeng'e / massang'e

messing

Knút Bergvâ gjåre av å ti' munnhorpu av messeng'e.

close messesundag'e

sundag med messe

check mésål

såld til å sæle mjøl gjennom (som ein stakk små hol i)

Mésåli varte gjårt av júv'skjinn. 

check metti

godt måltid

Sossivóri æ 'kji kå a munnsmòk, der æ ingjen metti í det. Ti' mettis vi' eg have graut'e å mjåkk.

check middigji

midt på dagen (i samband med gjæting)

Nò æ det slutt på middigjæ, så nò ljóte di út å gjæte kjýne att'e.

close midisín

medisin; bruka berre i eintal

close midjomverk

del som er felt inn i td pute til pynt ("midjomverkji" kunne vere hekla eller brodert)

close midtpaggji

sekk med innhald (gjerne flatbraud) som ein legg 'pi midjomtrýgjen midt på hesteryggen
Somme seier "midjompaggji".

check mig

piss, urin
Sjå også mige, migji, migmaur'e, migtung'e og migask'e.

Mig varte brúka ti' lite gån mæ. Der va' mykji mig i rennunn.

close migask'e

"pissepotte" av tre
Sjå også mig.

check migblære

urinblære

Migblærâ, ihóp mæ anna úèteleg, gróve da néd itt da ha' slakta.

close migblåse

urinblære (på dyr)

check mighús

vev som omsluttar urinrøyret (på hanndyr)
Somme seier "pissehús".

Mighúsi varte som règel gjèvi ti' 'ó pusi fysst mi ha slakta.

check migji

urinrøyret på eit slakta dyr
Sjå også mig.

Migjen varte kasta ihóp mæ alt di hitt úreine på a slakt.

check migmaur'e

eitermaur
Sjå også pissemaur'e og mig.

Èg kaddar dei gúle mauran for migmaura. Det æ vóndt å få migmauran 'nunde klæí.

close Mikkjål

Mikkel
(Uttalen i Valle er oftast Mikkjål. I Hylestad helst Mikkjel. Uttalen i Bykle, helst i nyare tid er Mikkel)

check mikkjålsbèr

skinntryte, blokkebær, mikkelsbær

Mikkjålsbèrí æ stǿri 'ell blåbèr, men inkji sò sǿte.

check mikkjålskót
image

vanskapt fisk der overkjeven er unormalt kort
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og skark'e.

Èg hèv' alli fengje mikkjålskót på slúk'e, barre i nèt.

close Mindri

den yngste av to brør med same førenamn

close míneflingre

minestein; liten, tunn og skarp

check mínesadd'e

steinmjøl (ved boring)
Somme seier "bòresadd'e".

Mæ moderne bòremaskjín vare mínesadden blåsen út'ó hòlæ.

check mínús

minus
Dei fleste i Valle sokn seier "minús" / "ménús".

Fem mínús tvó æ trí.

check mirakkelsi

oppsiktsvekkjande ugreitt

Det mirakkelsi av a úthús kan inkji stande oppi lengji!

close miskunnsmaur'e

liten og veik stakkar

check missøyme
image

smal kanting av tøy (td øvst i stakkslínó)

Denne lisle remsâ kan brúkast ti' a missøyme.

check mitting

haug med husdyrgjødsel lagra utandørs
Sjå også myk og tó'e.

Det varte jamt mykji flugu i mittingjinn.

check mjarr

1. lang samanhengande lyd frå kattane, særleg i laupetida
2. "fælt mas"; bruka berre i eintal
Sjå også mjarre og mjarren.

1. Eg æ gorrleid'e detti mjarri 'ass pusi!
2. Bigjynder 'u dei mjarræ atte, så reiser eg heim'tt'e!

check mjór

botnfall (i td saft, øl og myse)

Nest'å saftbuttilæ va' mykji mjór.

close mjún

mølle

check mjúne

kvern (gammal nemning)

Mjúnøyan fortèl'e at der hèv' vòre kvinn, ell' kvinna, hèra førr' i tí'inn.

check mjynn / mjø̀n

hofte

'An sa at 'an verkte så i mjynnó. Eg fekk så vóndt i mjynní ette at eg datt ísæ.

check mjǿ'

mjød

Mi drikke bå' mjǿ' å vín. Der æ mjǿ' i desse drykkjeblondunn.

check mjødd

1. snø (laus og fin)
Somme seier "snjómjødd".
2. noko som er lett og fint

1. D'æ létt å løype i dei lause mjøddinn om det æ alli så bratt.
2. "Pollen" kan an kadde mjødd.

close mjø̀laukji

mjølauke (soppsjukdom: svarte korn i eit kornaks)

close mjø̀lbèr

mjølber

check mjø̀lbingji
image

kiste, ofte med to rom og skrålokk; bruka til å lagre mjøl i Sjå også braubingji og eplebingji.

Det æ góslegt mæ an fudd'e mjø̀lbingji.

close mjø̀lbýre

stor trekiste med flatt lok, musetett, bruka til å lagre mjøl i Sjå også býre.

check mjø̀lhít

mjølsekk laga av skinn

D'æ lengji si fókk brúka mjø̀lhíta.

check mjø̀lhókk'e

lagga og ovalt stavkjerald

Den gamli mjø̀lhókkjen min lýt stellast, for 'an varte nòkå loggslègjen.

close mjø̀lkjiste

kiste av tre der mjølet dett ned i (i ei kvern)

check mjø̀lkopp'e
image

mjølkjerald

Mjø̀lkoppen mæ grautemjø̀l hékk på veggjæ innmæ åren.

check mjø̀lskrydd'e

liten sekk med mjøl i

Bé'esi-kjèringan kóme mæ sí mjø̀lskryddi, å båe sikkå mjø̀l.

check mjø̀lså

mjøl i svært små mengder

Støylsferrâ ha' alli a mjø̀lså etti.

close mjø̀lvèg'e

spill av mjøl etter lass eller byrd

check mjøyr'e

humlehonning (vart bruka til å lage mjød)

Detti kafféi æ sǿtt som mjøyr'e.

close mjøyrgras

mjødurt

close mjåbelti

belte rundt "mjå"-ryggen

check mjåkk

mjølk (bruka berre i eintal)
Sjå også mókke, rennemjåkk og syr.

An fær inkji kaupe mjåkk i mjåkkflasku lenge. Mi ha' mæ åkkå mjåkk i mjåkkeflasku mæ mi våre i skúli.

check mjåkkbartu

"mjølk-bart" på overleppa

Ungan bægja å drukke feskjí mjåkk så da finge mjåkkbartu.

check mjåkkdrikke

mjølk

Kom å få mjåkkdrikke fysst du æ tysst'e!

check mjåkkeisli

mjølkekjertel, jur

Stǿrelsen på mjåkkeisló kunna vèr' úlík'e.

check mjåkkflaum'e

"mjølkeflaum" (når fleire kyr har kalva og mjølkar mykje)

Nò turge mi inkji vèr' ræde for mjåkkjinn, for nò æ det mjåkkflaum'e.

check mjåkkhókk'e

holk til å lagre mjølk i
Sjå også hókk'e.

Førr'ell da reiste på heií mæ búskapæ laut da samle mjåkk i mjåkkhókka for dei som vurte etti heimi i slåttæ.

close mjåkkhús

rom til "mjølkestell" (tilbygg til støylsbua, saman med forstoga)

check mjåkkhǿne

reiskap til å ause opp mjølk med (Ser ut som ei ølhøne, men ikkje så forseggjord. Det var samla mjølk til sommarbruk for slåttefolket og då nytta ein "mjåkkhǿnâ" til å ause opp av denne mjølka).

Mjåkkhǿnâ æ a ause av tré.

check mjåkkji

mjølke (sperma hjå fisk)

Der æ líti mjåkkji i fiskó om sommåri.

check mjåkkjýr

mjølkeku

Taddeiv ha' góe mjåkkjý. Den beste mjåkkjýrí åkkå fekk an vónd'e úmei'e, så mi laut slakt' 'æ.

check mjåkkodde

mjølkekolle

Der va' mjåkk bå' i mjåkkoddu å hókka i mjåkkhúsæ.

close mjåkkryngje

lagga mjølkebøtte av tre; til å mjølke i, ikkje til å lagre mjølka

check mjåkksíl'e
image

mjølkesil

Den varme, nýmókka mjåkkjí varte síla gjænom an mjåkksíl'e mæ sirål.

check mjåkkskòt

rask auke i mjølkemengda etter å ha fått betre fór; berre bruka i eintal

Nò hèv' Dagrós fengje sòdan mjåkkskòt, si' 'u
fekk grjón.

check mjåkksòpi

mjølkeskvett

Katten sat tídt på fjóstilæ å venta på mjåkksòpen sin.

close mjåkktonn

mjølketann

close mjåkktròg

mjølketrog (uthola trefat)

close mjårygg'e

smalryggen

check (H)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Mónæ

1. Móne æ long.
2. Mi våre på Mónæ i 1969.

check

skum i munnvikane

"Dei dǿdssjúke tyggje mó", sa Svein.

check modde

dumt eller morosamt påfunn
Sjå også moddesekk'e, moddutt'e, tollmǿse og grille.

Dèt va a fæl modde du kåm mæ nò! Det va' jamt nåkå moddu mæ 'ó Haddvår. Han tumlar mæ så mangeslags moddu. Det æ helst'e ungan som finne på addeslags moddu.

check moddesekk'e

person som finn på mykje dumt og rart
Sjå også modde og moddutt'e.

No hèv' du fengje det som du villi, din moddesekk'e!

check móe
image

1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal
Sjå også hími.
2. steinstøv frå kvernstein
3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein

1. I varmt å godt veir om sommåri, ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld.
2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme.
3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.

check mó'e (V)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Móæ

1. Det veks'e helst'e furu på móó.
2. Mi våre på Móæ i 1959.

check moibróer

Morbror, onkel.
Somme seier "moibróæ" i dativ eintal.
NB: I ordet "moibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faibróer og brói.

Moibrói hèv' allstǿtt havt véne bíla. Bjørgúv arbeidde sjå moibróe sí. Moibróer 'enni Lív heite Haddvår.

check Moibrói

morbror

Kjæm'e Moibrói att'e i morgóhindagjen?

check moir

1. mor
2. liti jente
Sjå også fair'e.
NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)

1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Mamme å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne.
2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!

close moirsmjåkk

morsmjølk

check moisyster

morsyster, tante
NB: I ordet "moisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faisyster og systi.

Båe moisystan 'ass våre møykjeddinga. Moisyste dí sjala si sjå åkkå om sundagjen. Moisyster 'ass Jón æ sjúk.

check Moisysti

morsyster, tante

Eg fekk an blóm'e av 'enni Moisysti.

check mókketí'

tid for å mjølke kyrne; bruka berre i eintal

Nò æ det snart mókketí', så nò lýt eg stelle meg ti' at fjósæ.

close mokslé'i

slede til å køyre husdyrgjødsel

close mokslé'mei'e

meier i ein møkslede (mokslé'i)

close mokstreglugg

holet i / ved golvet der ein skuvar ut husdyrgjødselen
Sjå også mòke, rennâ og glugg.
Glugget kunne og vere noko oppe på veggen ein måtte då kaste ut lorten

close mokstrerèke

gjødselspade; bruka til å mòke i fjøset med
Somme seier "mokksrèke".

check mokstrerús

øl for ubeden gjest som hadde mòka i fjoset

Stéfansdagjen, 2. jóledagjen, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.

check mòli

lite stykke av t.d. flatbraud
Sjå også braumòli og mul.

Enn brausleiv'e kan an brjóte i mange mòla.
check mollegråen

Uttrykk bruka om når eldre folk et og et og aldri tykkjest verte mette, og at dei døyr straks etterpå. Bruka berre i bunden form eintal.
Somme seier "mollgråen".

Kåna tenkte om det va' mollegråen 'an ha' fengji, si 'an åt så úmåteleg.
check mollgòv

moldstøv

Mollgòvi stó' hågt ti' veirs då det blés så fælt fyrri dagjen.

check mollpad'e

veggfast sitjebenk, laga som ein kasse og fylt med mold, for å tette nede ved golvet for trekk og myser
Sjå også pad'e, kvílepad'e, anveggspad'e og lislepad.

Inni stògunn æ mollpada kring adde ytriveggjin.

close molltekkje

bruka om når ein har spreidd så mykje naturgjødsel at ein ikkje ser molda på åkeren

close molltræl'e

bruka om personar som arbeider mest heile tida (helst med fysisk gardsarbeid)

check mollvèg'e

1. veg der det har gått så mange at det mest berre er mold att i vegen
2. spill av mold etter lass eller byrd

1. Dèr hav' kjýne gjengje så mykji at d'æ mollvèg'e ette da.
2. Der va' mollvèg'e ett'ó, dèr 'an ha' kjøyrt.

check molteblóm'e
image

blom på molteplante

'Er æ mykji molteblóm'e å sjå i år.

close moltekass'e

Ryggbør med molter. Bruka i samband med å bere molter heim frå heia.
Sjå også kass'e.

close moltekjarr

område med mykje molter

close molterjó

moltemyr

check mòn'e

auke
bruka i uttrykket mòní; bruka berre i eintal

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e. 'An tikje mòní kvert ǿri.

check mòni

1. noko som syner att (ein kan truleg ikkje bruke dativforma i denne tydinga) 2. rikdom (pengar, gods, innbu, klede) 3. rester etter

1. Åne hèv' auka an mòni. 2. Ånund hève så mykji mòni, 'an æ godt av manni. 3. Der va' 'kji kå an mòni etti i mjø̀lkjèræ.

close mór (H)

mord
Sjå også mórari.

check mórari

mordar
Sjå også mór.

Móraren út'å Sòredal hét Sigúrd Eivindsson.

close morgó

dagen i morgon

check morgóljóskji

morgongry

Det æ vént fysst morgóljóskjen kjæm'e.

check morgóró'

raude skyer om morgonen

I slåttæ va' morgóró' a veirmerkji da inkji líka, for då kunna det vère útsett for regn.

close mork

mark; vekteining (1 mark = 250 gram)

close mòsegròp

holkil i undersida av ein laftestokk til plass for mose (tettingsmiddel)

check mòsi
image

mose

Der æ stórt forsil på dei tvei mòsó.

close moskji

1. garnmaske
2. ein fis

check mósótt

kronisk sjukdom (ofte etterverknad etter gulsott)

Anlaug fekk mósóttí, å talmast âv.

check móstr

indre livskraft, makt, energi

Der æ móstr i dei kvendæ.

close mótbusse

motgang

close mótbyrr'e

motbør

close móte

kneik, motbakke
Sjå også móttak.

close mótgjèv

gåve (oftast klede) som brura gav til foreldra til brudgomen

check mótkjøyrsle

motbakke på køyrevegen, motbakke i lassretninga

Det æ tungt mæ mótkjøyrslu i høyskógsvègjæ.

close mótró

ro mot vinden

check móttak

kneik, motbakke
Sjå også móte

Hèr æ så tungt a móttak, mi ljóte setj' åkkå å kvíle a bil nò.

close mudring

utydeleg og låg tale (om person som ikkje talar tydeleg)

close mufletísi

pulsvarmar
Sjå også mufla.

check mufli

halvvott, vott utan fingrar
Sjå også mufletísi, lóvevott'e, finglingevott'e og vott'e.

Breislejentâ brúka trått mufla fysst 'u breiddi, så 'u inkji sille vare sår i hondó.

check múge

1. noko stor mengd eller masse; td kumøkk
2. noko stor mengd; td ein haug med eplekaker

1. Kjýrí dreit a stór múge.
2. 'U baka a múge mæ eplekaku.

check mukke

1. lorteklatt
2. sur, furten

1. Det æ inkji greitt å trǿ 'pi a lórtemukke, å så gange beint inn i búí.
2. Tarjei sat som a mukke å alli sa nåkå.

check mul

mole, lite stykke (td kakestykke)
Sjå også mòli, substantivet muldre og verbet muldre.

Kan eg få a mul av dei góe kakunn?

check muldre

1. matsmule
Sjå også mul, verbet muldre og stumpemuldre.
2. ung jente (H)

1. Der låg nåkå muldru på kjykkenbordæ.
2. Sjå dei tvæ muldrun!

check múli

1. mulen til eit dyr
2. strott på sekk

1. Hestemúlen æ mjúk'e å gó'e.
2. Nýt att'e múlen!

close mulle

matbit

close mult

mulkt, bot

close muml'e

1. person som har vanskar med å tale reint
2. person som et seint

close mundering

klededrakt, uniform, bunad

close munk'e

terning i terningspel

close munkestein'e

stein til å "munkast mæ"; barneleik

check munngodt

1. heimebryggja øl
2. snop, sukkertøy

1. Munngodt varte førr'e brúka fysst an tala om godt å sterkt ǿl.
2. Ungan finge sikkå nåkå munngodt, laudagskveldi.

check munngårskål

velkomstskål (velkomstdrikk med øl i td bryllaup)
Somme seier "munngodskål".

"Da tappa âv úti munngårskål, da ha' rèkjest på heió for lengji" (gamlestev-line).

check munnhorpe
image

munnharpe

Mi vite inkji ko lengji 'er hèv' vòr' smía munnhorpu i Sætisdal.

check munnlaug

håndvaskefat av messing eller kopar

Munnlaugji 'ass Andrés stó' på lislepad.

check munnsmòk

smakebit

Kan eg få a munnsmòk av suppunn dí, Gýró?

check munntòl

"masekopp"

Signe æ a fælt munntòl.

check munntǿle

"snakketøy", talegåve
Sjå også tǿle og talegåvu.

Taddak ha' munntǿlun i orden.

close múrari

murar

close muras

rusk og rask

check mure

jord, grunn

Haglflóne sló åkren plent néd i murâ, så 'an alli vann reise seg att'e.

check murefót'e

1. stydje, ofte tvigreina, til å stø opp stakksneisa med, det var vanleg med tre stk i kvar høystakk.
2. slede eller dragkjåkkji 
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, stydje (V), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

1. An lýt have minst trí murefǿta i enn høystakk'e.
2. Det va' léttare drage høytti heim'tt'e på an murefót'e 'ell på an dragkjåkkji.

close murelle

roten og myskra ved som har blitt blågrøn

check mureverk'e

veik vedvarande verk i kroppen

Eg kjenner an mureverk'e i mjynnó mest'e allstǿtt, men itt an æ gåmål'e, lýt an barre líe å tòle.

check murke

lite sår (merke i skinnet; lite og uvesentleg)
Sjå også verbet murke.

Æ denna lisle murkâ nåkå å brý seg om?

check múrt'e
image

1. morter, m.a. til å knuse kaffibønner i
Sjå også kaffémúrt'e.
2. person som arbeider godt og jamt
Sjå også múrte.

1. Gýró sleppte múrten né'å den eini fóten.
2. Ånund æ an múrt'e ti' arbeie. 'U sat som enn murt'e heile kveldi å sauma på dalebuksun.

close murvl'e

lite flink til å tale for seg og / eller til å arbeide

close mús

mus

close músebǿli

musebol
Sjå også bǿli.

check músefeddi

musefelle

"Dei nýaste músefeddan æ for nǿve!", sa Svein.

close múseskjeltil

romet over loftet, romet under takkonstruksjonen, her kan ikkje bu nokon
Sjå også skjeltil.

check múseskúr'e

skal og rester av korn eller andre smårester som er att etter ein museinvasjon; berre bruka i eintal

Der æ slig múseskúr'e i konnstaâ i år.

check músesvidd (H)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesydd (V) og svidd (H).

Denne músesviddí æ mest'e ròtí.

check músesydd (V)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesvidd (H) og sydd(V).

Timrâ ligg'e på músesyddinn.

check múseøyru

1. ørlita vierart (salix herbacea)
2. saumemønster på setesdalsbunad

1. Múseøyró æ visst minste tréslagjen i verdinn.
2. Førr' i tí'inn då da pynta skjortun mæ saum'e, så sauma da a mynstr som da kadda "múseøyru".

close musk

smått rusk, bos, makkemjøl
Sjå også muske.

check muskrí

"høyrusk"", "høybys" (vart av og til bruka som såfrø)

Gývi fann nåkå muskrí i lǿunn som 'u kasta útivi, så den lisli mollsvårti flekkjen kunna grassetje seg.

check musl'e

mann som seier lite og talar lågt (ofte seinfør og får gjort lite)
Sjå også muslen, verbetmusle og substantivet musle.

Taddâk æ an musl'e som gjère líti av si i verdinn.

close musle

kvinneleg person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også muslen, musle og musl'e.

check musle

krok eller hekte i sprettí som jenter i setesdalsbunad brukar til sokkane (kroken som er under sylvspennet held sprettereiman rundt leggen)

Muslun ha' rakna, så eg laut bøygje da ti' nòkå.

close must

sagflis eller anna smått

check

samlenamn på knott (viglemý) og mygg (mýhanka)
Sjå også spjankji.

'Er æ så mykji mý i kveld, at eg vi' barre vère inni.

close mygl

mugg; bruka berre i eintal

check mýhankedans'e

myggsverm

Av å ti' æ mýhankedansen plagsam'e rundt hòvúdi.

check mýhankji / mýhank'e

1. mygg Sjå også , viglemý og spjankji.
2. stankelbein

1. Mýhankan have an úlílèg'e surr'e itt da kåme inn i sòverómi å an inkji fær sòve.
2. Mýhankan hav' kalleg lange fǿta.

close myk

husdyrgjødsel / avføring frå husdyr; bruka berre i eintal
Sjå også mitting, lort'e, mykkjerre og myktròm.

close mykdyngje

haug av gjødsel (vart oftast køyrd ut før snøen var borte om våren)

close mykgreip'e

gaffelliknande handreiskap med skaft og tindar (bruka til møkk)

close mykhaug'e

liten gjødselhaug som ligg på åkeren

check mykjesting'e

møkgreip av tre
Sjå også mykstyng'e

Eg hève enn gåmål'e mykjesting'e mæ trjå tinda.

close mykkjerre

hestereiskap med to hjul son vart nytta til å køyre ut husdyrgjødselen
Sjå også myk og myktròm.

check mykslé'i

slede til å køyre naturgjødsel med om vinteren

Mykslé'an da brúka førr' i tí'inn våre sterkare ell' høyslé'an. Oppå myksléâ låg a tròm som da kasta lórten oppí.

check mykstyng'e

1. handsmidd greip med grove og beine tindar
2. tregreip med 2-3 tindar (reinsdyrhorn vart også nytta)

1. Kvæ kan stelle att'e mykstyngjen min?
2. Sòme mykstynga våre av honngreini.

close myktròm

rektangulær "kasse" som ein køyrde ut møkk med
Sjå også myk, tròm og mykkjerre.

check mylje

uryddig haug
Sjå også flottmylje og myljast.

Steinan låge i ei mylje.

check mylse

1. haug med fine og runde steinar til å munke mylse med
2. "haug med menneske i ei røre" (td born som dett i ei klynge under leik)

1. Sku mi munke mylse? Mylsâ æ stór, av små, runde steina.
2. Ungan snåva i kvorairne å dutte i ei mylse mæ da stròka.

close mynd

mynde

check mynnt

likskap i andletet (særskilt munnen), andletsdrag

Da have same mynntí, så an tar inkji vèr' i tvil om syllskâ.

check mynstr

1. føredøme
2. mønster
Sjå også mynstr (hokjønn).

1. Hú æ plent a mynstr for ungdómen.
2. Det va' a vént mynstr eg såg idag.

check mynstr

mønster eller mal (under arbeid)
Sjå også mynstr (inkjekjønn).

Sill' an saume greie klæi, laut an au have grei mynstr.

check mýrbèr

tranebær

Mýrbèrí æ gó'e å ète om våri; da hav' lègje heile vetren unde' snjóræ.

check myre

1. gjørme, søyle; bruka berre i eintal
2. bruka i uttrykket kåme néd i myrâ.

1. Det va' a einaste myre rundt búí.

close myrebotn'e

gjørme i botnen av ei tjørn

check myrekót

fisk som lever i små tjørnar eller pyttar med gjørmebotn (er mørkare i fargen enn vanleg, kvite i kjøtet og veks seg aldri store)
Sjå også myre og kót.

Eg líkar alli antel å fiske ell' å ète myrekót.

close myrepytt'e

gjørmepytt

close myretjynn

gjørmetjørn

check myrje

stor haug, stor hop, rot

Dýrí som gjinge i rås, låge i a myrje.

check mýrjinn

myrmalm

Mýrjinni varte mykji brúka fram ti' reformasjónæ.

check mysegraut'e

graut laga med myse i staden for vatn eller mjølk

Mysegrauten var' sǿtare, men det drýgjer 'kji maten.

close mysemakk'e

1. mark i eldgammal myse som står utett
2. veik, kraftlaus person

check mysesmø̀r

pålegg av innkokt myse eller mjølk og litt mjøl

Mysesmø̀r varte brúka ti' pålegg på sive ell' lefsebiti.

close mæbyrr'e

1. medgong
2. medhald (td i ei sak)

close mækr

Sjå også mækre.

check mækregauk'e

enkeltbekkasin

Eg høyre mækregaukjen i gjår.

check mæleklavi

målereiskap av tre forma som ein "T" med to pinnar til måling av toppmålet i 6 alners høgde på ståande skog

Itt tréí héle "seks alni sjau", sjau tomma på mæleklavâ, vurte da blekkte.

close mælemakk'e

lauvmark

check mælestong

stong til å ta mål med (4,428 m lang)

'An hoppa mælestongjí, å dèt varte reikna for å vère a langt hopp. Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.

check mærakkji / mærakk'e

melrakke, fjellrev
Sjå også rakkji.

Mærakkan gróve sikkå hòlu i Mærakkehaugó.

check mær'e
image

fiskemerd, netsekk fest til eit bygji av tre
Sjå også mærlag.

Mæren æ heimegjår'e av a bygji å an nètpòsi av hòvollegån.

check mærlag
image

ein stem som er laga med opning der ein set merden for å fange gytefisk
Sjå også mær'e.
Somme seier "mærelag".

Mærlògjí æ múra opp av stein'e så an kan jage gåttefiskjen beint inn i mæren. Mærelògjí låge líkeis i bekkjæ frå år ti' år.

check mǿe

vanske, problem, bry, plage, strev

Det æ ei mǿe dei tåtelombó.

check mǿekrók'e

mager stakkar (gjeld underernært dyr eller menneske)

Dei stakkars mǿekrókan måge hav' vòr' møylause.

close mǿisfèt

mødesamt steg

check mǿkdag'e

onsdag
Mange seier "mǿkedag'e".

Mǿkdagan have mi samling i Talemålsgruppunn.

check mǿni

1. møne på eit hus
2. morgon
3. bruka i uttrykket frå mǿnæ

1. 'U balanséra oppå mǿnæ.
2. Òlâv æ fillen om mǿnó. Eg kjæm'e frå mǿnæ.

check mǿnsås'e

den øvste åsen i ein lafta bygning

Det kan vèr' tungt å leggje mǿnsåsen på plass.

check mørkr

Mørke; bruka berre i eintal.
Somme seier "mjørkr".

I mørkræ æ det svint å snåve å dette.

close mǿti

møte

check møykjèring

eldre ugift kvinne
Eldre form: Møykjedding.
Sjå også attegløyme og sveikadd'e.

Båe systan våre møykjèringa.

check møykjèringsskrukke

skrukkete flatbrødleiv (vart bruka om leivane til ein urøynd bakar)

Titta va' 'kji så gó' ti' bake, så det varte mange møykjèringsskrukku.

check møyre

maure (plante)

Det æ møyre an brúkar ti' lite raudt.

check møyskre

1. spade av tre til å røre i maltet / ølkjeret med
2. reiskap til å make skinn med
Somme seier "møyskr" (hokjønn)

1. Eg hèv' a gåmó møyskre som Gófa hèv' gjårt.
2. Gófa gjekk nòkå mæ møyskrunn kverr dag'e.

close måfar

romet mellom to stokkar i ein tømmerbygning der ein legg mosen

close måg'e

svigerson

check mål

1. lengdemål m.m.
Sjå også mæle og målband.
2. stemme, røyst
3. mengdemåleeining for ved
4. måltid mat
5. måling
6. kvar mjølking (morgon eller kveld)
7. språk

1. Denna tommestokkjen sýner inkji plent rétt mål, 'an æ avbròten!
2. 'An æ kvedd'e i målæ, Tjógjei.
3. Vi' du kaupe a mål av mi?
4. Nær sku' mi have mål att'e?
5. Di va' an ljót'e lit'e på dei målæ!
6. Vénerós mókka a fudd bytte ti' kverrt mål.
7. Dessa turistan tala a mål eg alli ha' høyrt førr'e.

check målari

målar

Harald Lund va' an kjend'e målari frå Valle.

close målband

stemmeband
Sjå også mål og band.

check målebosti

1. målarkost
2. kvitbladtistel

1. Målebosten æ plent stív'e i bustinn, kví ha' du 'an 'kji n'i vatn.
2. Målebosten líknar helst'e på an gamledags rakebosti.

check målespann

spann med måling (meir enn 3 liter)

Eg kaupte tvau målesponn, men eg ha' havt nóg mæ di eine.

check målm'e

støypegods

Grýtâ æ gjår' av målm'e.

check mån

man på hest; bruka berre i eintal
Sjå også stålmån og skormeitt.

Sòme klyppte måní vént, å aire úvýri.

close måni

1. måne (i himmelromet)
2. månad (kalendermånad)
3. misse hår midt på hovudet
4. bruka i uttrykket ný'e måni

check måte

kaffimål

Tvæ måtu n'i an kaffékasli æ plent passelegt. Ei jamtramma måte mæ kaffé ti' tvei koppa vatn, vare kji dèt passeleg sterkt?