check
|
magge
|
|
|
bruka i uttrykket magge í seg Sjå også maggelèg'e.
|
'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.
|
check
|
make
|
|
|
1. mase 2. gjere mjuk Sjå også make seg og nike.
|
1. Nò må du 'kji make sossa fælt, Titta. 2. Sill' an make skjinn ti' a heil fydde, va' det kalleg mykji arbeid.
|
check
|
make seg
|
|
|
1. få gnagsår 2. mase fælt 3. opphalde seg ein plass der ein burde vite at ein ikkje er velkomen av dei fleste (vert rekna som upassande) Sjå også make.
|
1. D'æ létt å make seg mæ nýe stivla. 2. Lýt du nå make deg att'e om detta dèra! 3. Lýt så han make seg dèr!
|
close
|
male
|
|
|
1. male korn, kjøt, kaffi o.l. 2. katten mel 3. bruka i uttrykket male n'í
|
|
close
|
maltre
|
|
|
klemme sund, knuse (bruka om kropp og ting) Sjå også miltre.
|
|
check
|
mannast
|
|
|
verte vaksen
|
Gúten fèr'e ti' mannast.
|
check
|
mante
|
|
|
greie, orke
|
Ha' eg manta mei', så ha' eg gjinni villt.
|
check
|
martéle
|
|
|
1. fare hardt med ein annan person 2. arbeide svært hardt
|
1. Åni martéla 'an Auver så 'an laut ti' doktaræ. 2. Ånund martéla seg ti' i skógjæ, så 'an varte plent gorrtròta kverrt kveld.
|
close
|
masére
|
|
|
marsjere
|
|
close
|
matbórde
|
|
|
bere fram mat på bordet
|
|
check
|
matfǿre
|
|
|
ete
|
Det varte hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå. Eg hèv' vorte så tannlaus'e at eg hèv' vóndt for å matfǿre meg.
|
close
|
matlage
|
|
|
lage til eit måltid (td middag)
|
|
check
|
matreie
|
|
|
1. lage seg enkel mat som ein tek med seg ut på arbeid 2. lage matforråd til vinteren (td bake, male, slakte)
|
1. Eg hèv' matreidt meg, så nò vi' eg at skógjæ å leggje ihóp vé'e ti' vetræ. 2. Mi hav' matreidt ti' vetræ.
|
close
|
maule
|
|
|
ete utan å drikke til Sjå også tjurrmaule.
|
|
close
|
mause
|
|
|
ete / tyggje godslegt, like maten godt Sjå også pauke.
|
|
close
|
mauskre
|
|
|
ete kraftig, ete grådig
|
|
close
|
mée
|
|
|
måte saman; rite øvre kvarvet i ein bygning etter det som ligg under slik at ein kan felle dei greitt i hop
|
|
check
|
megne
|
|
|
auke
|
"Hèr hèv' stae kjempetré, skógjen bóndehegna; spinka spart i mange lé', pæningpungjen megna" (stev etter Tarjei Bjørgulvson Rysstad, 1890-1977)
|
check
|
meie
|
|
|
1. skadeskjote eit dyr 2. misse ein fisk av kroken
|
1. Eg skaut, å eg æ rædd'e eg meidde elgjen. 2. Det va' så lausbeitt at eg meidde i ei brennòte.
|
close
|
meikkast
|
|
|
1. få varig skade 2. slå opp gammal skade 3. skadast (overførd tyding)
|
1.
|
check
|
meikke
|
|
|
hindre einkvan i noko Sjå også inkji meikke seg.
|
'An meikka mi å fiske i dei vatnæ.
|
close
|
meine
|
|
|
meine, tru
|
|
check
|
meite
|
|
|
1. lage spor i tre 2. greie, klare 3. styre, klemme saman dei to skjere-eggene 4. klyppe man på hest Sjå også meit.
|
1. Dei som gjåre sikkå skjí, meitte jamt skjíne. 2. 'An meitte det ti'. 3. An skjæri lýt an meite for at 'an ska' skjère godt. 'An meitte mæ tungunn fysst 'an sat å tægdi. 4. "Hèv' du meitt måninn, Tóróv, eg såg 'u ha' lagt seg".
|
close
|
mekkje
|
|
|
form for trolldomskunst eller kjerringråd
|
|
check
|
mente
|
|
|
få til eit arbeid på ein noko strevsam måte (sjølv om personen ikkje er spesielt flink)
|
Sigríd ha' vóndt for å få det ti', men 'u menta det ti'.
|
check
|
mergsprengje
|
|
image
|
sage ein skurd i ein tømmerstokk mot mergen for å hindre at han sprekk
|
An ska' helst'e mergsprengje åsan fysst an timrar.
|
check
|
míge
|
|
|
pisse Sjå også mig.
|
Merrí meig på same staæ allstǿtt.
|
check
|
miltre
|
|
|
klemme sund
|
Fóten varte plent miltra då 'u fekk steinen ive seg.
|
check
|
míne
|
|
image
|
skyte stein med dynamitt Sjå også skjóte.
|
An lýt húve "varskóhèr!" fysst an ska' ti' míne.
|
close
|
minnast
|
|
|
minnast, hugse
|
|
close
|
minsére
|
|
|
bruke mindre, minke (på forbruket,slik at det skal røkkje til)
|
|
check
|
misfadde
|
|
|
variere i nedbørsmengd (nedbørsmengda er ulik frå stad til stad); bruka berre i eintal
|
Det ringde i nǿri Homm i gjår, men hèr i syndri Homm kåm det alli an dròpi, sò kan det misfadde. Det kan misfadde fælt mæ regnæ i éleveir.
|
check
|
mismæte
|
|
|
vanvyrde, vrake
|
Det æ mange som mismæte byggrauten i dag.
|
check
|
misse
|
|
|
misse Sjå også fǿre bort
|
Eg miste hesten, 'an gjekk gjennom ísen.
|
check
|
mjarre
|
|
|
når kattane, særleg i laupetida, lagar lange, samanhengande lydar Sjå også mjarr, mjarren og mjaukte.
|
Det va' fælt som kattan mjarra i nótt!
|
close
|
mjaukte
|
|
|
mjaue, katten mjauar Sjå også <#5619#mjarre.
|
|
check
|
mjelte
|
|
|
1. kvile midt på dagen (om buskap) 2. jage kyrne ut på beite før dei vart mjølka om morgonen eller etter at dei vart mjølka om kvelden Sjå også mjelt.
|
1. I Mjeltekvævæ æ godt å mjelte. Eg æ úti å mjeltar kjý kverr morgón'e.
|
check
|
mjóre
|
|
|
søkkje ned (om grums og botnfall) Sjå også mjór.
|
Fysst mysâ skjírnar å mjórar, så søkk'e mjóri né'å botnen.
|
check
|
mjå
|
|
|
saume saman remser av hud til eit reip (skjere endane opp i reimar, leggje dei om einannan, dra desse gjennom fleire hol og banke det flatt)
|
Detti býretògji æ mjådt ihóp.
|
check
|
mòge
|
|
|
1. få lov til 2. måtte; bruka berre i konjunktiv 3. verte nøydd til 4. måtte, trenge
|
1. Eg måtte alli út å ríe i kveld, for eg æ så krímsjúk. Ha' eg mått sète på mæ di? Trú mi ha' mått lånt búí 'enni a hæg? 2. Måtte det gange dikkå godt på túræ! 3. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka seiste årí. 4. Må eg út, Knut (altså på do i skuletimane)?
|
check
|
mòke
|
|
|
1. ta vekk møkka frå husdyr som står på bås Sjå også rennâ og mokstreglugg. 2. bruka i uttrykket mòke seg ti'
|
Vi' dú mòke, så ska' èg gjève.
|
check
|
mókke
|
|
|
mjølke Sjå også mjåkk, nèvemókke og strípemókke.
|
Gònil lære å mókke då 'u va' sjau år.
|
check
|
mòne
|
|
|
1. auke / minke, gå framover 2. bruka i uttrykka vère mòní og mòne si ti' Sjå også mòn'e.
|
1. Nò mònar det, tankjen æ snart fudd'e. Nò mònar det mæ det. (Det æ snart færigt/tómt.) Nò mònar det, nò æ mi straks frammi. Nò hav' mi mòna desse steinæ, å fengje 'an mest'e út ó' åkræ.
|
check
|
mudre
|
|
|
tale svært lågt og utydeleg
|
Turí mudra ti' 'ó Svein om eit ell' anna.
|
close
|
muldrast
|
|
|
smuldre sund
|
|
check
|
muldre
|
|
|
smule (bruka td om matsmular på kjøkkenbenk eller golv) Sjå også mul og substantivet muldre.
|
'An ha' muldra så n'i tili at eg laut vaske ett' 'ó.
|
check
|
munkast
|
|
|
leike med runde steinar (med bestemte reglar)
|
Bonní sitje å munkast på a rugge úti túnæ.
|
check
|
munke
|
|
|
1. arbeide seint og forsiktig 2. bruka i munke mylse
|
1. 'An munka å arbeidde nåkå líti, om 'an va' gåmål'e.
|
check
|
munse
|
|
|
1. drikke eller ete smått og lite, nippe til (ofte bruka i samband med å drikke alkohol) 2. tyggje maten for småborna (hakke maten sund med framtennene)
|
1. Eg sat å munsa på nåkå kaffé då bóa kåm inn'tt'e. 2. Moirí munsa for det minste båni.
|
check
|
mure
|
|
|
1. småverkje i kroppen 2. ulme
|
1. Eg hèv' tanneverk'e, det murar heile tí'í. 2. Ette' an skógbrann'e kan det mure i jórdinn i fleire dage.
|
check
|
mureverkje
|
|
|
småverkje (over tid)
|
Eg mureverkjer i tonninn!
|
check
|
murke
|
|
|
1. arbeide smått og jamt 2. furte, protestere Sjå også substantivet murke.
|
1. 'An murka mæ nòkå allstǿtt. 2. Da' murka i mót, å vill' inkji vèr' mæ.
|
close
|
múrte
|
|
|
arbeide "allstøtt"/ heile dagen til seine kvelden Sjå også múrt'e og gny.
|
|
close
|
murvle
|
|
|
mone lite, fare smått
|
|
check
|
muse
|
|
|
kviskre Sjå også tuse og kjuse.
|
Ungan tikje gama å muse mæ kvorairne. 'An musa nòkå ti' 'enni. "Den som musar, den lýg'e!" "Sku mi muse gama?"
|
close
|
muskast
|
|
|
rotne, morkne, verte laus ved
|
|
close
|
muske
|
|
|
grave laust td mose i husvegger (borna kunne av og til finne på å "røykje" mosen som tobakk) Sjå også musk.
|
|
close
|
musle
|
|
|
arbeide seint og få gjort lite Sjå også muslen, substantivet musle og musl'e.
|
|
close
|
muvre
|
|
|
gripe eller handsame eit eller anna på ein keiveleg og sein måte
|
|
check
|
mýkkje
|
|
|
dra i spenane for å få mjølka til å kome ned i spenane, før ein mjølkar Sjå også det andre verbet mýkkje og gjève útí.
|
An lýt mýkkje godt førr'ell an mókkar.
|
check
|
mýkte
|
|
|
raute lågt og roleg
|
Kjýrí mýkte å rauta ette kåvæ sí!
|
close
|
mýle
|
|
|
bruka om andletsuttrykk i samband med å ikkje ville vise at ein er "på låtten"
|
|
check
|
myljast
|
|
|
vere smuldra sund Sjå også mylje og flottmylje.
|
Høytti hèv' turka så fælt i dag at det hèv' múlst.
|
check
|
mylje
|
|
|
male eller knuse i småbitar
|
Gófa múlde oksí i hondó å smaka på konni.
|
check
|
mynde
|
|
|
ro bakover
|
An lýt mynde itt an ska' feste fiskenètí på land. Det æ viktigt å vère gó'e ti' å mynde itt an sèt'e út nèt i vind'e.
|
check
|
mýre seg
|
|
|
slite "seg mest i hel" med arbeid, jamfør myrde Sjå også kabbe seg.
|
Nò må du 'kji halde på ti' du mýrer deg!
|
close
|
mýse
|
|
|
jakte på mus (katten gjer dette)
|
|
check
|
mysje
|
|
|
leggje mose mellom laftestokkar
|
An lýt leggje jamt å inkji for líti fysst an mys'e.
|
check
|
mýstre
|
|
|
lage suge- eller smattelyd med munnen for å få hesten til å gå Sjå også prutte.
|
Èg tar alli mýstre, hesten min glór etti, å sér nær 'an ska' ti'.
|
check
|
mýte si
|
|
|
gøyme seg Sjå også mýten.
|
Da mýtte sikkå, å vill' alli ève a órd.
|
check
|
mækre
|
|
|
1. gje frå seg lyd (om geit) 2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst) Sjå også mækr og bækte.
|
1. Gjeití stód å mækra oppi fjøddetóne. 2. ko æ det du mækrar etti?
|
close
|
mæle
|
|
|
1. måle lengde m.m. 2. seie Sjå også mål.
|
|
check
|
mæte
|
|
|
verdsetje, setje pris på
|
Det æ 'kji kå húsens fókk som mæte æ Tóre.
|
check
|
mǿte
|
|
|
møte
|
Eg mǿtt' 'ó mæ dei nýe Volvóæ sí.
|
check
|
møykje
|
|
|
gjere mjukt Sjå også møykje og møykje seg ti'.
|
Da møykje sikkå i Møykjerómæ i Kultúrsenteræ nò.
|
close
|
møykje seg
|
|
|
bruke kroppen kraftig Sjå også møykje og møykje seg ti'.
|
|
close
|
møykne
|
|
|
mjukne
|
|
check
|
må
|
|
|
kjenne (bruka om kjenslelause kroppsdelar)
|
Eg mår 'kji lèmin mí i dag. Papa mår 'kji av hondó sí i dag, da verkje så fælt.
|
close
|
måte
|
|
|
1. tilpasse 2. bruka i uttrykket måte at si og måte ti' m.m.
|
|