Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på T: 492 | Totalt: 7015 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
Taddâk / Taddâkji

Tallak

Det æ filli mæ Taddâkó nò, da hav' døydt út.

taddedøysle

måten ein for fram på for å få nyspunne garn til å misse "spensten" (verte lettare å arbeide med)

Da gróve gåni néd i tadden å léte det liggje der nåkå dage, di da kadda fissdøye ell' taddedøysle.

taddeflingre

hardtrakka sauetalle
Somme seier "lórteflingre".

Nò hav' mi smildra taddeflingrun.

Taddeiv / Taddeivi

Torleiv

Taddeiv reiste ti' Ísland å fann si a kåne.

taddemell'e

sauetalle (underlaget som sauene går på, ikkje bruka om talle som gjødsel)

I kalde vetrenétte héle ungdóman sikkå på taddemellæ, førr' i tí'inn.

taddetrèv

trev over tadden

Anne låg på taddetrèvæ om sommåri i slåttæ.

taddeveir'e

tosk, tullebukk

Hèv' du nå fǿrt néd målespanni mitt, din taddeveir'e du æ!

taddi

1. romet i lǿâ der sauene er (tadden kunne også vere eit eige tilbygg til lǿâ i eldre tid)
2. blanding av lort og boss; berre bruka i eintal

1. Der va' mest'e allstǿtt godt å varmt i dei gamle taddó.
2. Det æ tungt å kaste út taddi.

tafs'e

liten og helst udugeleg mann

'U gjipte seg mæ an líten tafs'e.

tak

1. taknever; bruka berre i eintal
2. stykke arbeid
3. innsatsvilje og evne
4. tak
5. detalj i td slått
Sjå også take.

1. An lýt hav' mykji tak ti' a heilt hús.
2. Det va' a godt tak mi gjåre i gjår, då mi beisa húsí.
3. Der va' slig tòk i dei Oppigas-jentó.
4. Fær du tak unde skåpæ?
5. "Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.

takbýr

bør med tak

Karan ha' vòr' i takskógjæ å kóme heim'tt'e mæ kversí takbýr.

takdròpi (H)

takdrypp
Sjå også yfsedryp, yfsingestein'e, yfse, yfsingji og yfsingenævr.

An kan inkji sitje unde takdròpâ.

takflettari

person som fletter never til taktekking

Takflettaren lýt passe tí'í nøyi fysst tréne svåe.

takk

takk

Dèt va' takkji eg fekk for det eg hjelpt' 'ó. Eg hève 'kji sétt nåkå ti' dei takkjæ.

takke

bakstrehelle; rund, støypt jernplate til å steike flatbraud, lefse m.m. på

'An la takkâ oppå eisâ. An lýt have småre bakstrevé'e itt an vi' bake mæ gamledags takke.

takkekake

lappar, pannekake

Takkekakun vare steikte på a takke, å æ rovne å mjúke.

takkekongji

siste flatbraudleiven ein baka ein dag (han laut vere stor, då vart flatbraudet drygare, altså at ein har mat i lengre tid)

Det passa godt út mæ nåunn i dag, nò vare det an stór'e takkekongji. Æ takkekongjen syv'e, var' braui au syvt.

takkelut'e

del av ei bakstrehelle (klovna bakstrehelle, bruka td på støylen; lagd på fire steinar ute til å steikje på)

Takkeluten æ stór'e nóg ti' steikje kaku på.

takkering'e

jernring til å leggje takkâ
Sjå også eisering'e

'Å støylæ brúka mi takkeringjen, å takkâ, ti' å steikje takkekakun på.

takklyv

klyv med tak

Da finge mæ sikkå a gó' takklyv frå Finndalæ.

takkost'e
image

stabel med never til å tekkje med
Sjå også tak og kost'e.

flette nævra lýt an leggje i takkost'e så fórt an kan, hellis krulle da sikkå.

taklass

lass med tak

Da trunge mange takloss for å tekkje den nýe lǿâ i Sýgâ'.

taksende

sende med tak

Taksendun laut vèr' greie å take imót for dei karan som våre på tòkunn å la' tak.

takskóg'e

bjørkeskog der det er godt å flette never ("take tak")

Takskógjen va' mykji vær'e for fókk førr' i tí'inn, for bjørkenævra va' einaste tekkjemåten for hús.

taktòke

tak som er tekt med taknever

An lýt sjå godt ette taktòkó så da inkji lèke.

tal

1. prat, snakk; bruka berre i eintal
2. tal

1. Det va' a tal mæ 'ó som alli gjegndi.
2. Ko æ det mæ dei taló som æ skríva mæ raudt?

talegåvu

vere flink til å ordleggje seg
Sjå også talig'e og munntǿle.

Dreng æ ein som hèv' talegåvun i orden.

talerk'e

tallerken

Vi' du kåme mæ talerkó, så sèt' eg da inn i maskjíni.

talesveip'e

uttrykksmåte

"Eg hèv' stræva å innmugga meg mæ órd å talesveipi som hèv gjengji hèra førr'ell landsmåli kåm", sa Knút.

talsive

1. fleipenamn på andlet
2. talskive på klokka
Somme seier "tallsive".

1. Den talsivâ 'ass æ helst'e rar.
2. Talsivâ æ heimegjår'.

tambakkji

Skjellsord på person som ein ikkje likar.
Ordet kjem frå portugisisk tambaca, ei billig legering.

Eg vi' inkji vèr' i hóp dessa tambakkan!

tami

tame, dugleik, evne, handlag til å greie

Der æ an stór'e tami mæ å brúke níven godt. Der æ tami mæ alt.

tamp'e

1. rå og grov kar
2. stutt taugende

1. Pass deg for dei tampæ, Bóa!
2. Hèr æ an líten tamp'e ti' å binde hesten mæ.

tamsi

ende på taug eller fiskesnøre

Der æ etti barre an tamsi av desse snórinn. Eg hèv' an tamsi mæ sèn yst' i taumæ.

tanesprang

vilt sprang

'U la' avgari i tanesprang.

tangji

1. tange (smal odde som stikk ut i eit vatn)
2. tange (spissen som går inn i skaftet på ein kniv, greip og mange andre reiskapar)

1. Yst' i tangâ æ der greitt å leggje fiskenèt.
2. Tangjen 'å desse nívæ gjeng'e gjænom heile skapti å æ klinka i endâ.

tankebýti

dele tankar, få nye tankar

Bǿndan samlast å ha' slig tankebýti om nýe driftsformi.

tankesjúkji

hypokondri

Kansi féla 'an nòkå, ell' va' det barre tankesjúkji?

tannari

strå, stilk (snaubeitt eng)
Sjå også aurnaga.

Der finst 'kji etti tannari på voddæ dèr sauin hav' gjengje å beitt i vår.

tanndriv

tenner av støypejern (td på undersida av ein sagbenk)

Tanndrivi æ skrúva oppunde sagebenkjen, å så sveiver an benkjen att å fram fysst an sagar.

tannfang

få tenner ("tannfåing")

Bóa æ i tannfangjæ nò.

tannlækji

tannlækjar

Tannlækjen dróg út vísdómstennan mí.

tapari

tapar

Òlâv va' an fillen tapari, antel det va' i sjakk ell' i langrenn.

tappari

kjøkemeister (i bryllaup)

I a bryddaup va' der helst'e tvei tappara.

Targjær

Targjerd / Targerd

Targjær reiste ti' Amérika då 'u va' ung.

Tarjei / Tarjeii

Torgeir / Tarjei

Tarjei Bjørgúvson Rysstad va' gó'e ti' dikte. Kvær av dei tvei Tarjeió i Níga' minnest du?

tarkji

luftrøyr (på dyr)

Tarkji æ a anna órd for barkjen på a dýr.

tarmsig

brokk; bruka berre om folk

'An kjøyre seg fast å sleit så på skóteren sin at 'an fekk tarmsig.

tart'e

taugstump

Kan eg få an líten tart'e av dessa taugjæ?

tarvendi

noko som ein treng for å utføre eit eller anna

Hèv' an 'kji tarvendi så fær an 'kji gjårt stórt.

tasi

1. liten gut
2. ein stakkar (som lite maktar)

1. 'An va' knerren ti' å arbei'e, den lisli tasen. Eg va' barre an líten tasi då eg fekk den fyssti sykkelen min.
2. Den tasen kunn' mi inkji hav' på tòkunn fysst mi sku ti' tekkje!

tasse

lita og veik jente

Borgjill va' a lítí tasse då 'u gjekk i skúlâ.

tassi

liten gut

Den lisli tassen kåm springandi néd reiní.

taug / tòg

tau

Vi' du kåme mæ tògó, Bóa, da hange i fjósskålâ.

taugtamp'e

stutt tau

Eg hève barre an taugtamp'e, så eg trúr 'kji eg fær drage i gong bílen din.

taum'e

1. fiskesnøre
Sjå også fisketaum'e.
2. snor til å styre hesten eller anna trekkdyr med; bruka berre i fleirtal
Sj å også tøyme.

1. Taumen æ mest'e så lang'e som skjérøyrsstongjí.
2. Tauman æ gjåre av leir å smúre mæ smolt så da vare mjúke.

taus

ugift jente som har fått barn
Sjå også tausemann'e.

Tausin ha' det inkji létt førr'e.

tausebót

"barnebidrag" pålagt å betale av barnefaren til barnemora for barn født utanfor ekteskap

Tausebótí va' inkji gód å hav' råd ti' for húsmannen.

tausemann'e

faren til eit barn født utanfor ekteskap
Sjå også taus.

Tausemennan vorte au ti' skamdan, men inkji så mykji som tausin.

tausestól'e

eigen benk lengst bak i kyrkja for ugifte kvinner som hadde fått barn

Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.

tavle

innramma bilete til å ha på veggen

D'æ gama mæ véne tavlu på veggjó. Det va' helst'e religiǿse motív som våre på tavló førr'e. D'æ helst'e skúletavlu å oppslagstavlu mi kadde "tavlu" i dag.

te; bruka berre i eintal

Fysst téi æ godt sukra, smakar det godt.

teie
image

veske av tykt, vove tøy

Handtakji i a teie æ av tré.

teig'e

teig

Teigjin æ drjúge itt an lýt gjère alt mæ hondemakt.
Det va' jamt mi nysta åkkå út'å teigjæ. Itt an hèv' stræva å sveitta lengji út'å teigjæ, æ det godt å kåme inn ti' måls.

teiknari

teiknar (bilete, skisser, kunst)

Òlâv æ enn sérs gó'e teiknari.

tein'e

1. stong, trerenning
2. "stonga" på herresykkel
3. farga striper på sidene mellom kross å kringle og mønsteret i belte og i typleband
4. td ca 35 cm lang "ståltein'e" (diameter td 1.5 mm; til å rulle sylvtråd på; bruka til å lage krusar til filigransarbeid)
Sjå også sitje på teinæ.

1. Teinan av selje æ jamnaste lange å mjúke.
2. Det æ nòkå farlegt å sykle unga på teinæ.

teksle
image

krum tverrøks til å hole ut store ting med
Sjå også verbet teksle.

An kan brúke a teksle ti' å hólke út a olle .
tempe

negativ tendens eller påfunn; bruka om både folk og dyr

Der va' nåkå leie tempu mæ dei hestæ. 'U ha' nåkå tempu som eg inkji líka.

tèn

tinn

Nappan i trøyunn mí æ av tèn.

tèni

lite grann (td smerte, kaffe)

Eg kjend' enn líten tèni av det. Barre enn líten tèni mæ kaffé vi' eg have.

téni

fuglevikke

Ténen høyrer ti' erteblóm-faméliæ.

tennari

fyrtøy (lighter)

Kòri hèv' eg nå gjårt av tennaræ mí?

tér

grann, del, mole

Alli a tér stó' etti. Kverrt téri varte tèkji.

téri

tiur

Néri skjýt' ingjen téri, sa ungan.
ters'e

1. splint som går gjennom veiendet (bolten) på ein slede
2. ein av strengane på fela

1. Eg smía mi tvei nýe tersa, for dei gamle ha' gjengje sund'e.
2. Tersen æ inkji rein'e, sa spilemannen.

tersi

unormalt liten og "labbelèg'e" person

An tersi skjil'e seg nòkå út blant fókk.

téungji

stut på tredje leveåret
Sjå også teungskvíge.

Tjóren æ téungji i år.
téungskvíge

2 år gamal ku som ikkje hadde kalv fyrste året
Sjå også téungji.

Eg selde téungskvígâ i haust.

tèv'e

pust
Sjå også tève.

'U sló seg så 'u misste tèven. Eg kåm så i tèven på fótballbanâ.

tèvlag

tung og fort i pusten (td kols)

Båni hèv' a tèvlag så eg trúr det félar ei'kvort.

tevlingegjúre

vove belte med rutemønster (bruka til understakk)

Hèv' du sétt tevlingegjúrâ mí; eg ha' 'æ i gjår? Den tevlingegjúrâ èg hèv' sétt va' raud å kvít, å ha' kjistehekti.

tevlingetjell

heimevove ullteppe med ruter (mætare enn vanlege tjell)
Sjå også heimetjell, kjørkjetjell, kvíletjell, býtjell og tjell.

Detti tevlingetjelli æ det Mamme som hèv' vòvi.

tí'

tid

An lýt fýe mæ tí'inn om an æ gåmål'e. Tí'í æ mæt å syv.

tibúr'e

tilburd (framgongsmåte, hending, underleg hending)

Det va' an fæl'e tibúr'e då skóteren gjekk gjænom ísen, mæ tvau bonn att'å slé'â.

tíedíkji (V)

dike med oppkomevatn (som ikkje frys til om vinteren); bruka til å setje revesaks i
Sjå også díkji, rèvedíkji (V) og soksedíkji (H).

Oppkómu i skogjæ vare tíedíkji ette' kvert, fysst d'æ flatt.
tíehaust

haust med mykje mildver

Varte det a tíehaust, kunna an røkkje mykji útiarbei'.

tíepytt'e

pytt eller oppkome som ikkje vert islagd om vinteren

Gýrí sokk né' i snjóren å av n'i an tíepytt'e.

tíevind'e

mild vind som gjer at snø og is brånar

Tíevind'e kan gjère at fǿri vare filli.

ti'fangji

tilfang (bruka helst om trematerialar; bruka berre i eintal)

I vår saga mi ti'fangji ti' a ný bú. Mi have 'kji ti'fangji ti' å bake an heil'e dag'e.

ti'feddi

1. tilfelle
2. sant
3. tilfeldig, overraskande møte

1. I dei ti'feddæ ha' 'an rétt.
2. Æ det ti'feddi at Tarjei hèv kjøyrt útivi å drasa bílen?
3. Det va' a ti'feddi at mi mǿttest hèra!

ti'fòk

stad der foksnø samlar seg

D'æ tunglegt kåme at búedynninn itt der æ mykji ti'fòk.

tigltekkje

tak som er tekt med teglstein

Òlâv hèv' lagt tigltekkje på húsó sí.

ti'helli

tilhaldsstad
Sjå også vèrestad'e og halde ti'.

A óví høybú æ a filli ti'helli for fókk, men an heddéri æ endå filnare.

tikji

tenkjemåte, synspunkt
Sjå også tikje og tikjest.

Der æ mange slags tikja úti blant fókk. Mi have 'kji same tikjen.

tikke (H)

søye, hosau

An måtte passe godt på tikkun i lembingjinn.

tilefille

golvklut
Sjå også tili.

Tilefillâ låg oppi byttunn.

tilemål

golvmåling

Tilemåli va' jamt brúnt, men mæ same ette kríi, måla sòme det grått.

tiletvått'e

golvvask

D'æ så ímíse mæ dei tiletvåttæ mí itt eg hève det sjaui.

tiletæpi

golvteppe
Sjå også tili.

Anne ha' vòve så véne tiletæpi.

tili

golv
Sjå også tilefille og tiletæpi.

Det va' 'kji så jamt da tvóg'e tilí førr' i tí'inn. Fosstogtili va' mei' úvandt 'ell stògetili.

tilje

golvplanke, golvbord
Sjå også kåmårstilje.

Den eine tiljâ va' så veik at 'u bogna itt 'an gjekk ette tilæ.

ti'lòge

tillegg

Ånund fekk a lítí ti'lòge i lǿninn sí. I bókjinn æ der a lítí ti'lòge som fortèl'e om forfattaren.

Timgòtâ

stadnamn på støylsvegen ovanfor Fisstøyl i Finndalen; "tim" kjem truleg av å "timje"

Da tóke sikkå a kvíld då da ha' kåme oppat Timgòtunn.

timmslé'i

stutt og liten slede som vert dregen av "annæringsfole" eller person

Æ det bratt å úkviddi, kan an ljóte brúke enn timmslé'i.

timmslodde

stutt og lita slodde til bruk i skogen (dregen av ein annæringsfole eller ein person)

Timmsloddâ æ inkji i brúk leng'e.

tímótti

timotei

Det æ sjella sjå rein'e tímótti-vodd'e i dag.

timr
image

tømmer, tømmerstokkar; bruka berre i eintal
Sjå også stògetimr.

Timri rók langt inn'å veddin unde flaumæ i vår.

timrari

tømrar

Torgrím tóttegama å vère mæ timraró mæ da lodde opp'tt'e den gamle búí som da ha' stelt.

timre
image

lafta bygning
Sjå også verbet timre.

Timrâ æ vénare i gamlestog 'ell i nýestog.

timremann'e
image

trebukk med lange veidehorn (Acanthocinus aedilis)

Timremennan líke sikkå på nýsaga timr.

timremannsblýant'e

tømmermannsblyant

Snikkaran brúke timremannsblýanta.

timremannskåne

insekt som liknar på ein timremann'e (men er utan lange følehorn)

Hèra æ tvæ timremannskånu i sagemustæ.

timreskòt

bratt bakke der ein slepper tømmer (same som lasteskòt)

Timri vare rindt néd timreskòti.

tindekrakji

skrinn og mager person

Haddvår va' an tindekrakji, men seig'e å spræk'e i heiinn.

tindesýe

sølje med tindar og taggar

Ordi "tindesýe" var' brúka bå' i Sætisdal å Tilemark.

tindetré

emne til rivetindar; laga av høvelege kvistfrie greiner av einer

I håbballæ lýt eg at skógjæ å finne tindetré.

tíne
image

oval øskje av tre eller metall

Førr'e brúka da tínu ti' take mæ si maten í.

ting

ting

Eg lýt have mæ mi tingjí mí. Det lisle tingji va' veikt å filleleg.

tinnér'e

nypekjerr
Sjå også njúperunni og njúpetré

Tinnér'e æ ein av dei tréslagó som hav' kvosse tagga på greinó.

tirlitunge

tiriltunge

Eg plukka a kremme mæ tirlitungu, ein av dei vénaste vårblómó.

ti'ræi

1. ha tiltak og evne til å våge seg til med eitkvart
2. lett oppgåve, lite arbeid

1. Augund ha' slig a ti'ræi, 'an íva seg alli í.
2. Detta æ 'kji kå a ti'ræi; gjèr det nå, så æ du færig'e mæ det. D'æ 'kji arbei' ell' konst, d'æ barre a ti'ræi.

ti'sýnd

tilsyn

Vègevaktaran ha' ti'sýnd mæ postvègjæ.

Titta

kjælenamn på ei småjente
Sjå også Bóa og bóari (H).

Titta vi' inkji vère mæ néd'å búí.

tjell

ullteppe
Sjå også býtjell, heimetjell, kjørkjetjell, tevlingetjell og kvíletjell.

Der æ góe vermdi i a tykt tjell.

tjellvèv'e

kvíletjell

"Papa stampa så véne tjellvèv'e å vallmål", fortålde Asbjynn.

tjód

folk, folkemengd

Heile tjódí va' samla ottafor kjyrkjâ den syttendi mai nittenhundre å femåfyr.

Tjógjei

Tjodgeir

Tjógjei æ a sjella karenamn no for tí'inn; mi have barre ein i Valle.

tjó'gotlé'

grind på ålmannvegjen mellom innmark og skog

Namni "tjó'gotlé'" varte brúka i ellgåmó tí' om kjøyre- å ríevègjen.

tjór'e

avlsstut til felles bruk for fleire bønder
Sjå også amtsstút'e.

Du lýt passe deg for tjóræ, 'an kan vère hynsk'e.

tjórenål

jernplugg til å feste eit tjor i
Sjå også tjóre.
Somme seier "tjórnål".

Tjórenålí må trǿast ell' slåast i i kav, ska' 'u halde.

tjórnål
image

jernstong som er smidd og om lag ein halv meter lang

Våre tjórnålin for tykke, så våre da vónde få n'i jórdí.

Tjóstóv

Tjostolv

'Er æ 'kji Tjóstóva etti nò, men førr'e varte detti namni brúka i Valle sókn.

tjóv'e

tjuv

Tjóvan æ snake, da brý sikkå 'kji om det æ annas.

tjóvebǿli

gruppe eller flokk med tjuvar

I Tjóvheddéræ sa da at a tjóvebǿli héldt seg.

tjó'vèg'e

ålmannveg

Detti va' tjó'vègjen i gåmó tí', men nò æ 'an mest'e attegródd'e.

tjóvekjakji

tjuv (skjellsord)

Din tjóvekjakji, pakke deg heim'tt'e!

tjug

20 stk (bruka helst om lefser og flatbraudleivar)
Sjå også tjúgji.

Sigúrd henta si a tjug mæ brausleiva sjå 'enni Jórånd. Jón va' på tréi tjugji, altså midjom fyr å sekstí år.

tjugfari (H)

berebjelke i golv i eit bygg (bjelkelag)
Sjå også tvifari (V).

Hèr æ så langt spenn, at mi vi' have 8 tomms tjugfara.

tjurrbròt

fotsjukdom som medførde at beina vart mjuke

Tjurrbròt gjåre ti' at dýrí kunna naudt gange.

tjurrkjakji

1. avmagra mann
2. mann som ein ikkje har gode tankar om

1. Det kunna vère at an tjurrkjakji ha' vóndt for å greie seg mæ pæninge.
2. Æ denna tjurrkjakjen nåkå å brý seg om?

tjurròt

turrote (særskilt om potet)

Der æ så mykji tjurròt på epló at an vare nøydd'e ti' kaste mesteparten.

tjurrpíne

tunn lang gran som har stått "underkua" i skogen

Tjurrpínun kunne vère góe ti' gjærestaura.

tjurrskati

1. gammal og mest kvistlaus turrfure
2. beinmager mann (nedsetjande ord)

1. Tjurrskatan æ fudde av tyri, å di beste som finst ti' gjèr' 'å mæ.
2. Torgrím æ an tjurrskati, men frísk'e ska' 'an visst vère.

tjurrvé'e

tørr ved

Det æ gósleg mæ a vé'eskjól fullt mæ tjurrvé'e fysst hausti kjæm'e.

tjynn

tjørn

A tjynn æ mindri 'ell a vatn.

tjynnedypli

stor dypili (mellomting mellom stor "dypili" og lita tjørn)

I Finndalæ æ der mange mýra å små tjynnedypla.

tjø̀rehókk'e

holk til å ha tjøre i; lagga eller uthola Sjå også hókk'e.

An tjø̀rehókk'e va' der nóg i kverr manns hús førr'e.

tjø̀rekross'e

nemning for krossmerke på på td stabbursdør (som skulle gje signing til mat og folk)

Da ha' jamt mange tjø̀rekrossa på búrsdynnó.

tjørrlòg'e

væska som flyt opp på tjøre; bruka berre i eintal
Sjå også lòg'e.

Tjørrlòg'e varte førr'e brúka som midisín.

fjellhylle

Sauin vorte skorfaste oppi nåkå tǿ.

tóa

to (godt tak i)

D'æ slig tóa i dei karæ, 'an fær gjårt di 'an ska'.

tóbakk

tobakk; bruka berre i eintal

D'æ kalleg mæ dei tóbakkjæ, koss an var' ti'vånd'e.

tóbakksblóm'e

solblom

Tóbakksblómen veks'e helst'e 'å heiinn.

tóbakksrudd'e

1. tobakksrull (skråtobakk)
2. jonsokkoll (mørk lilla kongleliknande blom som veks på marka)

1. Det va' mange som karva si oppi pípâ av an tóbakksrudd'e.
2. Tóbakksrudden líknar helst'e på "Svitsrudden", ell' an stór'e grånekokli.

todd
image

furu

Elgjen æ fæl'e ti' å øyeleggje teddan om vetren.

todd'e

toll; bruka berre i eintal

Eg kåm forbí todden endå eg ha' mæ mi mykji for mykji.

toddebar

furebar

Av toddebaræ varte det góe brusu ti' gjèr' 'å mæ.

toddepinni

tollepinne

Toddepinnan gjèr' eg mi helst'e av einér'e.

toddi

lite dugande person
Sjå også todden.

Den todden vi' eg inkji arbeie i hóp mæ!

tóe

1. avrenning frå ein utandørs gjødselhaug (mitting
Somme seier "tóetrekk'e".
2. vætetrekk på jorda
Bruka berre i eintal.
Sjå også tóevoddhøytt og tóevodd'e.

1. Tóâ sýnte nédette' bakkó, dèr voks grasi hægri å grǿnare.
2. Der æ' a tóe dèr snjòren brånar tí'lègare om våri.

tóedokk

rundaktig søkk i lendet (dokk der det sivar nærinsrik væte)

I tóedokkó veks'e det fródig.

tóegras

gras som har hatt god vokster på grunn av vætetrekk frå gjødselvatn eller reint vatn (same tyding som tóevoddhøy)

Tóegrasi fare da om, kjýne.

tóeteig'e

dyrka jordteig med friskt drag av væte eller gjødsel

Grasi vóks godt i tóeteigó dèr det hadda nòkå.

tóevodd'e

dyrka jord som har tilsig frå gjødsel som ligg lagra ute

Det vóks mykji å godt gras dèr det va' tóevodd'e.

tóevoddhøy

gras som har hatt god vokster på grunn av vætetrekk frå gjødselvatn eller reint vatn
Sjå også tóe og tóevodd'e.

Tóevoddhøytti varte haldi for godt høy for búskapen.

tofli

tøffel

Kòri hèv' eg gjårt av tofló mí?

togl

hestetagl
Dei fleste seier "hestetogl".
Sjå også toglesnòre.

Rjúpesnòrun gjèr' eg av togl. Det seige på bjørkeknuppó, blanda mæ oske, brúka da fysst da tvinna snòru av hestetogl.

toglesnòre

rypesnare laga av hestetagl
Somme seier "toglsnòre".
Sjå også togl og snòre.

Toglesnòrun æ best'e.

togletaum'e

fisketaum fletta av hestetagl

Va' det på ísæ da fiska mæ togletaum'e?

tók

tog

Da reiste mæ tókjæ frå býn ti' Bǿ.

tòke

tak på bygning
Sjå også torvtòke.

Der voks bjørkerynninga på tòkunn.

tòkedugna'e

dugnad for å leggje nytt torvtak

Adde grannan laut mǿte fysst det va' tòkedugna'e på an gar'e.

tòl

tolmod

Nò lýt du take det mæ tòl, mi hav' gód tíd!

tólefaddblóm'e

storklokke, kvitklokke (same blom som gopli)

Tólefaddblómen æ sjella, men 'an veks'e vilt i a lí i Hoptufinndalæ, som heite Tólefadd.

tollmǿse / torrmǿse (V)

tull og tøys, meiningsløyse, påfunn
Sjå også modde.

Gònil finn'e på adde slags tollmǿsu, an veit alli ko an ska' trú på.
Det va' a fæl tollmǿse du kjæm'e på!.

tomate

tomat

Denne tomatâ æ så úmògjí at eg lýt spar' æ nåkå dage.

tòmi

1. tomme (finger)
2. tomme (lengdemål)
3. taum

1. Eg hèv' vóndt i tòmâ.
2. Denne lektâ ska' vèr' enn tòmi leng'e.
3. Tòmen feste seg i bjørkjí då eg sill' slengje ette a vak.

tomlungji

vott med tommel og peikefinger kvar for seg (bruka til å setje snarer)

Fysst an sette snòru på heiinn, våre tomlungan góe å have i nari å snjóveir.

tommelǿvd

lengdemål for handflatebreidda, medrekna tommen

Den eini rapten æ a tommelǿvd for håg'e.

tommi

1. tommelfinger
2. tomme (lengdemål)

1. Eg sló meg så vóndt på tommen då eg klædde húsveggjen.
2. Eg æ an tommi lægri nò 'ell då eg va' på sesjónæ.

Tommås

Tomas

Tommås-namni kåm frå Åseral i sí tíd. Tommås varte reikna for å vèr' sterk'e å seig'e i arbeid.

tóne

tone

Det va' a vé tóne ti' dei tekstinn.

tong

tong

'An héldt tongjinn i hondinn då 'an stúpa. Kòri hèv' du gjårt av tengó?

tonn

tann, høveltann

Sætisdǿlan vår' kjende for å hav' gó'e tenna førr' i tí'inn. Eg eig'e húsí som tonní i hausæ.

toppe

kran i rostekjeret

Toppâ hèv' fare sund'e å lèk'e, så ei'kvæ lýt stelle a ný.

topp'e

hårlugg på hest

Hesten min æ så rólèg'e at eg kan lei' 'an ette toppæ.

toppepli

fruktknute i toppen av potetriset

Det fysste eplí kóme, åte fókk toppeplí au, å då vorte da 'kje mykji gó'e i magâ.

Torbjør

Torbjørg

Tårbjør kåm si alli ette sengjefærinn. Torbjør tók út ti' heis tíleg om morgónen.

tórdivili

tordivel

Tórdivilan líke best'e å grave i jór'inn.

tóre

torever; bruka berre i eintal
Sjå også grudde.

Då tórâ sló, vart' eg ræd'e, for der trilla a kúlelýn i glaskarmæ. Førr'e va' eg alli ræd'e tórâ.

Tóre

Tora

Tóre va' seiemåten på "Tóra" i Valle fyrr' i tí'inn.

tórebankji

svært mørk sky

Blåsvårte tórebanka løynte sólinn.

tórebræe

varm solsteik (like før, eller som eit varsel om torever)
Sjå også bræe.

Det kåm a tórebræe så heit at mi kasta åkkå inn i skuggjen.

tórebýe

torebøye

I sommår hèv' 'er kåmi den eine tórebýâ ette den hí.

tórefló

kraftig regnbye etter lyn og toreslag

Den tóreflóne va' long.

tóreslag

skrall under torever (når tórâ slår)

Brjåí å tóreslògjí kóme så nérenanné at mi vorte ræde.

Tòróv

Torulv

Tòróv tók út ti' Amérika då 'an va' ung'e.

torp'e

hop, klyngje (om td folk, dyr og hus som står tett)

Kjýne stóge i an torp'e mót úveiræ.

torrepòsi

dyr eller menneske som er fødd i januar (skarpe tí'i midt på vinteren gav ein dårleg start på eit nytt liv)

Den armi torrepòsen æ så fillen ti' nære seg. Dei som vår' fǿdde i januar vorte kadda torrepòsa.

Torrgrím / Torrgrími

Torgrim

Det æ 'kji mange Torrgríma etti nò, namni vare líti brúka.

torri

tidsrommet frå midt i januar til midt i februar (gammal tidsrekning)

Torri æ haraste vetretí'í.

torve

torve
Sjå også stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, býr, kjembe og høyskóg.

Torvâ ligg'e på toppæ av høystakkjæ.

torvehòvúd

mykje og kraftig hår 

Eg hèv' torvehòvúd ennå, om eg æ åttí år!

torvolli
image

torvhaldstokk, stokken som ligg fremst på taket for å halde på torvet
Sjå også króknèv.

Torvellin halde lenge førr'ell da rotne, fysst an brúkar gåmó fure mæ mykji al'e.

torvròt

grassvorden i pløgd jord (jordskorpe med gras og grasrøter)

Det bèr'e godt så lengji torvròti æ í, men sía lýt an hevde.

torvtòke
image

torvtak
Sjå også tòke.

Torvtòkun, lagde på gamlemåten, mæ bjørkenævra på heile tòkunn, kunna halde i minst trædev år.

tòs

1. utsorterte småpoteter
2. dyr eller menneske som er små og tynne
3. "dårlege folk" (uærlege, fattige, alkoholiserte)

1. Búskapen fær tòsi.
2. Det var' 'kji kå nåkå tòs av desse tåtelombó!
3. Gònil såg nåkå fókk i Ånedal'e som såge út ti' vèr' tòs.

tòsebingji

binge der ein hadde lagra mat av dårleg kvalitet for dyra

Det va' sumt som varte lagt i tòsebingjen, som småepli å sòvóri.

tòsebytte

bøtte som ein bruka til småpoteter og anna dyrefor

Tòsebyttâ mí æ gjår' av tré, å den hèv' eg havt i langsamelège tí'i.

toskeleist'e

tosk, dumming

Toskeleista vi' mi inkji have i kommúnestýræ.

tóssdag'e

torsdag
Somme seier "tóssdan".

Tóssdagjen hav' da spådt úveir.

tossi

tosk (ofte seinfør person)

Dei tvei tossan drukna då da vår' úti i eikjunn a kveld.

tostedrykk'e

tørstedrikk

Den besti tostedrykkjen æ kaldt å godt vatn.

tosti

torste; bruka berre i eintal
Sjå også tysst'e.

Eg hèv' slig tosti fysst eg æ sjúk'e.

tòt

munn, kjeft

Hald tòtæ dí! Åslaug ha' ète så mykji blåbèr at 'u va' plent raud kring tòti, då ha' 'u blåbèrtòt.

tòtari (H)

høgrøysta person (talar med høgare volum enn det som trengst)

Tòtaran plage ivedøyve dei hí, så da alli få kåme ti' ór'i.

tóvehòvúd

uklårt hovud (dårleg til å tenkje)

An kan inkji vèr' a tóvehòvúd ska' an sitje i kommúnestýræ.

tóvsle

seinfør kvinne

'U fèr'e hǿglegt, men a tóvsle æ 'u alli.

tóvslefjø̀l

heimelaga vaskebrett til å tove vadmål på (somme seier "tóslefjø̀l" eller "tóvefjø̀l)

Heile tóvslefjø̀lí va' gjår' av tré, å fór fínt mæ vallmålæ.

tóvtirús

stor fest tolvte dag jol (5. januar)

Tóvtirúsi i Víkjinn i 1816 va' det seiste, å då varte der drèpen an mann'e.

tra

inngjerda jordteig

Fyre útsiptningjinn va' der an líten jórdteig'e som varte kadda Trâi.

tradd'e

veldig sinne, sterk oppøsing

Gunnúv kåm i tradd'e då 'an varte så hardt mótsagd'e.

trafse

lita jente

Da rópa ti' trafsunn at 'u laut nøyte seg.

trafs'e

liten gut

Eg va' barre enn líten trafs'e då eg fekk min fysste eiskjeinív'e.

trampesoks (H)

fotsaks til å fange rev eller mår og røysekatt i

D'æ slutt mæ å brúke trampesoksi nò.

tranda (V)

romet / øvste etasje i løa (der køyretrappa fører inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også trandla (H).

Da lesste av høyslassi på trandó.

trandedynn (V)

dør eller døropning til låven
Sjå også trandehúr.

Gamle trandedynna svíve tidt i jarra.

trandehúr

låvedør
Sjå også trandedynn.

Der æ jamnast'e tvæ trandehúri på trandó.

Trand'eimssylv

gammalt sylv som skulle vere innkjøpt i Trondheim ved pilgrimsreiser

Eg hèv' ervt nåkå trand'eimssylv ett' 'enni Gamlegóme.

trandetili

låvegolv
Sjå også trandletili (H), tranda og tili.

Trandetili va' jamstóre stokka tétt i tétt, å da våre jamt håvkløyvde.

trandetilje (V)

golvbord i ein eldre låve

Trandetiljun i úthúsó mí æ hýnte, så da mòge vère gamle.

trandi

halvkløyvd stokk som vert lagt med flatsida ned

Da brúka 'kji stóre tranda ti' stelle sikkå trandetili.

trandla (H)

romet / øvste etasje i løa (der kjøyretrappa førde inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også tranda (V) og trandle.

Mæ stokka trandla tétt i tétt varte det helste humputte å kjøyre mæ kjerre inn'å trandlan.

trandletili (H)

eldre låvegolv
Sjå også trandetili (V) og trandla(H) og tili.

Ette gåmålt va' trandletili lagt av runde stokka.

trant'e

grisetryne

Fysst du sér grísetranten beint frammati, så æ 'an som an rundingjí tvau prikk í.
tranteband

band kring trynet på ein gris (når ein skulle ta ut grisen til slakt)

Grísen skjø̀na visst ko mi villi, for mi vorte mest'e faste mæ å få på 'an trantebandi.

tras

noko som er til nedfalls (trevyrke)

Detti gjæri æ barre tras.

trasehagji

gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute (same som trasnegjæri)

An trasehagji kan skjemme búskapæ út, så da inkji brý sikkå om gjæri.

trasement

så dårleg at det mest ikkje heng i hop (bruka mest om reisverk-bygningar)

Detti trasementi kunne mi 'kji have, mi ljóte stelle nýtt.

trask

far etter dyr eller menneske; bruka berre i eintal

Der va' mykji trask ette elgji i skógjæ.

trask'e

gut eller mann som er liten og noko stakkarsleg

Torgrím va' an líten trask'e, men 'an va' 'kji så fillen ti' arbeie.

trasnegjæri

gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute

A trasnegjæri kan stundom vère nóg ti' å hepte búskapæ.

trast'e

trost

Trastan æ fæle ette bèr om hausti.

trauske

krypsoleie
Sjå også skåleblóm'e.

Trauskâ veks'e godt no.

traut'e

veg, lang veg

An traut'e kan kjennast så lang'e at an trøytnar.

travi

1. gutunge
2. person som ikkje ser ut til å vere fullt arbeidsfør (til fysisk arbeid)

1. Mi våre barre nåkå små trava då mi bigjynte å hoppe på skjí.
2. Den traven vi' eg inkji have som dreng'e!

tré
image

tre

Mi ljóte stýve dei tréne som stande néraste slæpunn.

tréaksl

treak, lakris (hard og sterk smak som skulle vere godt for halsen)

Eg ska' vite om det æ heldigt å tyggje på tréaksl; der æ så sterk a smòk í det.

trébjynn'e

ekorn
Sjå også íkonn.

Trébjynnen sat i gråninn å åt koklefræ.

trébotna
image

trebotnsko ("trebotna" har overler, gammaldags tresko er derimot laga av heilt tre)
Sjå også trébunnskó og trébunta.

Då det va' krí', gjinge mange mæ trébotna. 'U slengde trébotnó å tók út 'å sokkeleistó.

trébunnskó (H)

trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunta.

Trébunnskóne mí æ plent útslitne. 

trébunta

trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunnskó.

Desse trébuntan hèv' visst Gófa gjårt.

trefs

lause trådar i td vev eller klede

Detti trefsi lýt eg klyppe av å spite nýe bròt.

tréfǿri

hol til skaft i øks eller hamar o.l.

Der æ så líti tréfǿri i desse øksenakkâ at skapti vare veikt.

trègji

anger

Det æ godt å inkji vare for dei trègâ.

trégjår

gjord (laga av tre til å stramme kring eit lagga kjerald)

Det va' allstǿtt trégjåri rundt stavkoppan førr'e.

tréidag

tredjedag (3. joledagen, 3. påskedagen, 3. pinsedagen)

Tréidag æ inkji heilag'e ti' nòken av hågtídó, men ordi vare líkevæl brúka i dag.

treie

kufte laga av svart vadmål (med sylvborder utan løyesaum'e; "løyesaum'e" berre på handlínó; bruka av brur og brurkoner i staden for blåkupte)

Treiâ va' laddgullvéra sylvstas'e.

treiesylv

sylvet ein brukar på ei treie

Det va' vanelegt at da måtte låne sikkå treiesylv ti' bryddaups.

trékjedding

trestong til å hengje gryta på i årâ.

Heng grýtâ 'pi trékjeddingjí, Titta!

trekkbenk'e

reiskap til å dra sylvtråd gjennom slik at den vert tunnare

Trekkbenkjen æ a reiskap som sylvsmé'in brúke i arbeiæ sikkå.

trekkjeló

trekkjebenk for sylvarbeid

An drèg'e sylvtrå'en gjænom trekkjelóí for å få 'an tunnare.

trékopp'e

samlenamn på koppar og kar som er laga av tre (lagga og teksla trekoppar)

Itt an kåm på støylen mæ fysste, laut an bake opp trékoppan å två da væl.

trékóvi

trepil

Mæ mi våre små, gjåre mi åkkå trékóva som mi brúka fysst mi skute mæ píl å bògji.

trénèvi

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèva.

Eg hèv' alli sétt så den trénèvi, 'an fekk inkji ti' å kløyve vé'ebranden.

trept

trakt

Treptí æ for stór, 'u lór 'kji n'i flaskehalsen.

treskjari

person som matar kornband i treskjeverkji

Det kunna vèr' a farlegt arbei' å vèr' treskjari itt an fekk hondí inn i treskjeverkji.

treskjehjúl
image

stort trehjul med spor i (som kan overføre kraft frå vasshjul til treskeverk)

Det va' a kalleg liven itt treskjúlin svive.

treskjehægd

så høgt at ein kan treskje med flygjil (låven der ein treskte var tilpassa dette)

I Ròte-låvâ va' der plass'e ti' tvæ treskjehægdu jamsís.

treskjelag

samarbeid mellom fleire bønder i ei grend om å treskje korn med maskin

Dei som vår' mæ i treskjelagjæ, ha' jamt faste oppgåvu i treskjingjinn.

treskjemaskjin

treskemaskin
Sjå også treskjeverk.

A treskjemaskjín ha' a piggmaskjín ti' slå konni av oksó, an ristari som kasta út håmen, å a kastemaskjín som blés út agnin å sæla konni.

tréskjèrari

treskjerar

For å vare an gó'e tréskjèrari, laut an have a godt lag mæ nívæ.

treskjeverk

stor treskemaskin
Sjå også treskjemaskjín.

A treskjeverk gjère konni færigt, frå konnbandæ ti' det æ reint i sekkjæ.

tréskójinn
image

bøygt jarn, bruka til å hole ut tresko med

Ti' å hólke út for tæne i enn tréskór'e lýt an have a tréskójinn.

tréskópost'e

sladder

Tréskóposten æ inkji allstǿtt sætandi.

tréskór'e
image

tresko

Det æ vóndt å springe tréskó

tréskóteksle

tverrøks med stutt skaft til å "hole ut" med

Tréskótekslâ va' heimesmía hít'å Hòvæ.

Tréungjen

Samnamn på Heddi, Straumi og Besteland.

Tréungjen æ synst i Hylestad sókn.

tréungsbrett'e
image

3 søkk i hatten (mange i Trèungjen hadde denne bretten i hatten)
Sjå også heddisnepp'e.

D'æ få búnâshatta som hav' tréungsbrett'e.

tréungsraust
image

uttrykk bruka om takvinkelen på ein bygning, når høgda er 1/3 av breidda (33,7 grader)
Sjå også fjórongsraust og raust.

Èg tikje at a tréungsraust æ for brattrausta.

trèv

1. golv over husdyrrom
2. oppbygt golv, t.d. i uthus
3. galleri i kyrkja

1. Unge jentu låge stundom oppå trèvæ om sommåró.
2. Eg løynte mi oppå trèvæ, så 'u såg meg inkji.
3. Èg sit'e allstǿtt oppå trèvæ itt eg æ ti' kjørkjunn.

trèv'e

10 kornband (passeleg staurladning til å bere)

Órdi "trèv'e" hèv' kåm út av brúk nò.

trèvili

1. tråd
2. filler

1. Du kan lòse an trèvili itt du drèg'e.
2. Der va' 'kji etti trèvilen av buksó mí.

trevle

kvinne som strevar fælt og tykkjest ha vanskar av ulike slag

Åshild va' a trevle, å varte inkji gjipt.

tríhåglopt
image

stabbur med tre høgder (ein veit om tre slike frå Valle)
Sjå også trihåg'e.

På Rygnestad stend'e det a tríhåglopt frå Vónd-Åsmunds dage.

trillingnèta

hasselnøter i ein krans på 3

An va' heldig'e fysst an fann trillingnèta.

trímenningji

tremenning

Èg å moi dí æ trímenninga. Eg æ trímenningji mæ 'æ moi dí.

trínóttongshókk'e

holk som rømer 3 nottung (1 nottung er 6 liter)

Om sommåri ha' mi tvei trínóttongshókka mæ súr mjåkk i kjeddaræ.

tripp

terningspel (t.d. ludo)
Sjå også trippast.

Mi ha' mykji gama mæ dei trippó då mi våre små.

trípælsflaske

flaske; 0,75 l

Eg kaupte mi trjå trípælsflasku mæ vín.

triv

trivnad, god helse; bruka berre i eintal
Sjå også trívast, trívsklèg'e (V) og trivskleg (H).

Kjýne æ i triv å mókke mykji.

trivse

lita jente
Somme seier "tryvse".

Eg minnest det så væl, endå eg va' barre a lítí trivse.

trjúg'e

1. trug
2. trinse på skistav
Sjå også manntrjúg'e og hestetrjúg'e.

1. Det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí at 'an laut fram mæ trjúgó.
2. Den eini trjúgjen hèv' dutte av!

trjúgreim

lerreim med "spretti" (spenne) til hestetrjugar

Trjúgreiman lute vère breie å tykke å sterke.

trjúgsneis

grov nål til å stikke hol i vidja på ein hestetrjug

Det kan vère hǿgt å have mæ si a trjúgsneis fysst an æ i høyskóg.

tró
image

samnamn på alle takborda på eit bygg; bruka berre i eintal
Sjå også tróe, reisingetró, nåmtró, trǿ og hokjønns<->substantivet tró.

Trói va' ti'sóta og plent svårt i røykstògunn.

tró

avlangt trekar til mat og drikke til husdyr
Sjå også inkjekjønns<->substantivet tró og tró å trille.

Trǿne æ hólka út av an tréstokk'e.

tró å trille
image

gamal reiskap til å male kaffebønner med
Sjå også kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró.

Førr' i tí'inn móle da kaffé tró å trille.
tróbórd

takbord på eit bygg

I gåmó tí' våre tróbórdí hýnte mæ øks.

trodd

1. bille (alle typer)
2. troll

1. Sjå det fille troddi oppå kjykkenbóræ!
2. "D'æ alli så langt midjom fjøddó at inkji troddi mǿtest".

troddeklýsse

svart og kornaktig flekk på innsida av hasane (bakføtene på hest); helst berre bruka i fleirtal

"Adde hesta hav' troddeklýssu", sa Såvi.

trodderæe

kvinne som trur på troll og fortel om desse

Svålaug va' a trodderæe, 'u ræa seg for å mǿte troddó.

tróe

1. takbord
2. gangveg, stig
Sjå også tró og trǿ.

1. Det æ skjótt å trǿ itt an hèv' sò breie tróu.
2. Gjeng'e an i same tróunn kverr dag'e, så vare det vègsýnt.

tròg
image

uthola og ovalt trefat med vangar (til matbruk)
Sjå også olle.

Gývi la nåâ oppi trògji.

trògeskavl'e
image

1.bøygt jarn med handtak, kan vere slipa på båe sider, til å hole ut trog o.l.
2.bøygt jarn med handtak, til å skrape oller og trog reine for deig eller andre matrestar.
Somme seier "trògskavl'e".

An kan stelle an trògeskavl'e av a ljåbròt.

trògestýkk'e

vassplante (sivplante)

I gåmó tí' brúka da trògestýkk'e ti' "sandpapír" itt da gjåre tròg å spǿni.

trollkånetrèv

loftet i kyrkjetårnet

Det spǿkte på trollkånetrèvæ, trúdde sòme av dei gamle.

trolltyri

tyri som tek til ovantil på furu (men nedantil kan furua vere like grøn)

Det kan vare trolltyri i a fure dèr lýni hèv' slègje néd.

tròm
image

lastekasse (både på hestereiskap og køyretøy)
Sjå også langtròm, myktròm og lastetròm.

Mi sitje oppi tròmæ adde samen.

tromm

1. kant på td koppar og kar
2. kant på ein kvelv eller åskam

1. Der æ tromm i an kopp'e å an kvæv'e 'å an dal'e.
2. Fænåren gjeng'e evst i trommó.

tròmslé'i

hesteslede med tròm på (ofte bruka til å køyre gjødsel med om vinteren)

For å spare tíd i verkjinn, kjøyre mange út lórten i tròmslé'i om vetren.

tropp

trapp (td innvendig og utvendig tre- eller betongtrapp,"kjeddartropp")
Sjå også stètt og hedde.

Troppí æ så brott at 'u æ mest'e spélèg. Eg gjekk néd troppí å héldt meg godt i holdtrétti, si' det va' så hålt.

tròs

1. småved av turre kvister som er brotne med hand; bruka berre i eintal (somme seier "tròsvé'e)
2. bruka i overførd tyding for at det finst dårlege menneske i alle samfunnslag
Sjå også trysje.

1. Eg bèr'e tròsi på ryggjæ mæ a reip.
2. Der æ tròs i adde skóga.

tròsebýr

ryggbør av småved (som ein kunne bryte med hand)

Tròsebýran æ syve itt an ska' tykke.

trosk'e

frosk

Troskan æ helste ulkelège, tikje Gònil.

troskeslý

seigt slim i ein dam td på heia

Eg vi' inkji drikke vatni dèr det æ troskeslý. Troskeslýi æ jamt fullt av troskeegg.

tróstokk'e

uthola stokk der ein stampa vadmål

Tróstokkan i stampæ våre plasséra i a líti, òpi bygg innmæ an bekk'e ell' a å.

tròt

slutt, ende, skort

Ha' der alli vòr' tròt på nåkå, så ha' der fórt vurte fullt i verdinn! Nò æ det 'å tròtó mæ mjø̀lhítinn. D'æ alli tròt 'å stèvó!

tróttugheit

arbeidvilje (jamn og god innsats)

Hèv' an 'kji tróttugheit, så kan det vare líti av mæ arbeiæ.

trú

tru

Det va' godt å vite at an ha' den rétte trúne itt an va' gåmål'e å laut tenkje på èvigheití.

trump'e

person med grovt og ukunnig handlag

Den trumpen Jø̀rund kan an 'kji have ti' fínarbei'.

trunk'e

1. lita kiste (med rundt lok og handtak til å bere kista med)
2. stor reisekiste (ofte "Amerika-kiste")

1. An sér alli snér trunka nò leng'e.
2. Der va' róm ti' mykji klæi å anna i an trunk'e.

trúthedde

underleppe

Gýrí skaut út trútheddâ å såg út ti' vi' gríne.

trútni

opphovning

Kjýrí ha' an trútni i dei eine spænâ.

trýgjekrupp'e

sjølvvakse kne til å lage trýgji av.

Den bjørkebøygjen ha' vòr' grei'e ti' trýgjekrupp'e!

trýgji
image

det ein legg på søylefòtí og hengjer klyvmeisane oppi (gjeld kløvjing med hest)

Klyvmeisan hange i trýgjâ. Trýgjen ligg'e ive hǿretoppen 'å hestæ.

trykk'e

oppblåsen i magen (helst berre bruka i bunden form)

"Have di natron i húsæ, så lýt eg få nòkå", sa gamle Pål Haugjæ, 'an ha' forète seg å fengje trykkjen.

trǿe

1. pedal til td sykkel
2. trespilene ein trør på for å skilje renninga under veving
Sjå også trǿ.

1. Det skjekte den eine trǿâ då 'an slengde sykkelen ifrå si.
2. Trǿun i vevreiæ æ kalleg slitne ette bruk gjænom mange ginerasjóna.

trøysle

trøyttleik

Eg hév' alli kjent sòden trøysle, eg må vèr' sjúk'e.

trådló

reiskap som sylvsmedane bruka når dei skulle trekkje sylvtråd i ulike tjukkleikar
Sjå også .

Trådlóí ha' mange små hòl av ulíke stórleika.

trå'e

tråd

Der æ gróve træa i kraftlinjó. Ko vi' du mæ desse træó?

tråesýe

sølje utan botnplate som også vert kalla "rósesýe" (sølja er bygd opp av mange like element av tvinna tråd)

Tråesýâ var' au kadda rósesýe.

tråse

kjede, drivkjede

Visst du smyr'e tråsâ, så vi' det vare mykji léttare å sykle.

tråveir

same ver i lang tid; bruka når veret ser ut til å endre seg, men ikkje gjer det likevel; bruka berre i eintal
Sjå også langstóda

Det hèv' skjýa ti' nåkå dage, men detti tråveiri sér barre út ti' å halde på.

tubb

lauv eller bar på tre eller buskar

Papa meinte at tubbi va' helsigt for krætúrí, det va' sikringskost'e.

tugge

1. tyggegummi
2. matmengd i munnen
3. bruka om seinfør person som aldri vert ferdig med noko
Sjå også tyggje og kvåe.

1. Spýt út den tuggâ!, sa læraren.
2. 'An ha' a dúeleg tugge i munnæ, 'an togg for kattæ.
3. Sjå den tuggâ!

tugge

matbit som vart togge av vaksne folk for å gje til småborn for å ete

Eg gjèv'e 'ó Bóa tugge så lengji 'an inkji hèv' fengje tenna sjav'e.

túing

sløsing med arbeidstid

"Det må 'kji vare for mykji túing, så vare mi alli færige i dag", sa Papa.

tukk'e

liten skuv, lite grann

Nò flytje mi denné honnsteinen an líten tukk'e, så ligg'e 'an rétt.

tukk'e

litt meir, noko større

Denné staven æ enn tukk'e leng'e 'ell den fyrri eg ha'i.

tukkji

graut, koka av uskumma mjølk; bruka berre i eintal
Sjå også vassgraut'e.

Ko mykji mjåkk æ der i desse tukkâ?
tulk

løynleg snakk

Der va' nåkå tulk om at 'an ha' bigjynt å drikke att'e.

tulkerí

baktaling

Detta æ barre nåkå tulkerí eg høyre på bygdinn i gjår.

tull'e

trall

Tullen 'enni Åshild varte seinare ti' enn heil'e féleslått'e.

tuls

noko ein pakkar saman når ein skal reise; berre bruka i eintal

No må du 'kji gløyme tulsæ dí!

tuml'e

bråk, uorden; bruka berre i eintal
Sjå også tumle.

Det æ leitt itt det ska' vare tuml'e i bygdinn.

tungji

tyngsle, depresjon, manglande overskot

Eg fekk an tungji då bróe min dǿi. Fysst an æ gåmål'e, kan an trått kjenne an tungji. Eg gjekk lengji mæ an tungji, men eg kåm alli i hug at det va' an spélèg'e sjúkdóm'e eg ha'.

tunn'e

"sylvpinnen" ein fester sylja på bunadsskjorta med

An sting'e barre tunnen gjænom stoffi, der æ inkji gata hòl i skjortunn.

tunne

1. tønne
2. måleeining

1. 'Å lénæ 'å vègjæ mæ Tunnâ, stód der a tunne mæ vatn som hestan kunna drikke av fysst da gjinge forbí.
2. Eplesekkjin tóke a tunne fysst an selde da.

tunnveng'e

tinning

Det æ spélegt å slå seg i tunnvengjen, for dèr æ beini så tunnt.

tunnǿl

heimebryggja øl som er tynt og veikt

Tunnǿli æ tostedrykk'e, mest'e.

túpe

tube

Vi' du flí mi denna túpâ mæ majonés?

tupl'e

mann eller kvinne som fer eller arbeider seint og smått

Tuplan få sjella gjårt så mykji.

tuple

kvinne som monar lite i arbeid (røkk ikkje å få gjort mykje)

Den tuplâ kunn' mi inkji hav' mæ på dugnaen, 'u æ barre i vègjæ!

túpt
image

1. tuft, tomt
2. restar av grunnmur
3. jordgolv i ei bu

1. Gunne hèv' kaupt si túpt, å nò vi' 'u byggje hús.
2. Der æ etti barre túptí av dei gamle húsó.
3. Túptí i a bú kunna vèr' líke slétt å reinsklèg som a trétili.

túr'e

1. stund
2. tur

1. Nò æ det an heil'e túr'e si' mi våre ihóp seist'e. Hève du 'kji tí' ti' sitje an túr'e? Eg undrast om eg må léne motórsagjí dí an túr'e? Eg arbeidde an túr'e i býn.
2. Marí tók si mange túra ti' sǿlondó.

Turí

Turid

Turí løypte i dei brattaste bakkó så det fauk etti.

turke

kornmengd til turking i ei basstòge

Di konni an ha' på padó kverr gong varte kadda a turke.

turkesjúkji

tuberkulose (tæring)
Sjå også svinnsótt.

Det va' mange unge som dǿe av turkesjúkâ førr' i tí'inn.

túrt

urt som vart bruka som mat i dårlege tider

Da åte stýkkjen av túrtó fysst plantâ inkji va' så gåmó.

túrtegrǿi

voksterleg stad for plantearten túrt (som trivst i god jord under fjell)

Túrtegrǿi kunna vère a nau'hjelp i úår.

túrti

turt

Túrti finn'e an helst'e i grǿó på heiinn.

tusk'e

einfaldig og veik person

Dei tvei tuskan våre brǿa.

tuske

einfaldig og veik kvinne

Gró va' a tuske som gjåre líti av si.

tuskeleist'e

stakkar, hjelpelaus person

Den gamli tuskeleisten búdde i a lítí stòge evst i voddæ.

tusl

noko som raslar; bruka berre i eintal

Mæ eg sat innmæ åren, høyr' eg a tusl i kvílebòsæ, så det va' vel mýsa.

tussebil

lita stund

Eg va' barre innom ti' 'enni a tussebil.

tussebjørk

stor og gammal bjørk som ofte står på gammal gravhaug på innmark

Tussebjørkjí sill' an helst'e late vèr' i fréd.

tussebý

tussebuskap

Góme såg a long røkkje mæ tussebý på heiinn mæ 'u va' ung.

tusseri'

skog som er bøygd og nedbroten pga vind og/eller snø

Líí æ fudd av tusseri', mi vi' hente det heim'tt'e ti' vé'e. Førr' i tí'inn trúdde fókk at det va' tussan som ha' rie på desse nédbrotne tréne som vare kadda tusseri'.

tussert

fuglevikke

"Tusserta" å "téni" æ tvau nomn på same plantâ.

tusseskap

ting eller hendingar som har med tussar eller underjordiske å gjere

I segnó ska' der hav' vòr' mykji tusseskap kring Stórheddér.

tussesylv

sylvarbeid som skulle vere gjort av tussar

D'æ sjella mi høyre tala om tussesylv i dag.

tussetré

gammalt offertre, heilagt tre
Sjå også vettetré.

Bòneifurâ va' a tussetré som stód nórdafor prestegarden i Valle.

tustekopp'e

treg person (får lite gjort)

An kan 'kji have tustekoppa ti' å byggje hús.

tutt'e

1. langt kvinnehår som er rulla opp i ein "ring" bak hovudet
2. hårtust
3. snipp, tapp

1. D'æ visst inkji på móti mæ tutt'e nò ti' dags.
2. Det låg mange tutta né'å tilæ ette Hæge ha' klyppt di lange håri sitt.
3. Èg tvínepper skjerven å stappar tutten n'i vesten.

tvas

røre, samanfiltring, rot

Det låg i eitt tvas ette dei fæle vindæ.

tvasi

floke med tråd o.l.
Sjå også tvasen, tvase, tvòse og usse.

Fiskenètí låge i ein tvasi, å våre vónde å rétte.

Tveitbyggje-Finndalen

grendenamn på Finndalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle

Tveitbyggje-Finndalen ligg'e midjom Homms-Finndalæ å Sǿbyggje-Finndalæ.

Tveitbyggje-Stavedalen

grendenamn på Stavedalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle

Tveitbyggje-Stavedalen va' helst'e slåttemark.

tveitbyggji

person som bur i Tveitebø

Mi reiste heim'tt' av heiinn fyre tveitbyggjó.

Tveitebǿ

Tveitebø

Tveitebǿ æ dèr sólí skjín'e lengst'e.

Tveití

Tveiti; gardsnamn i Valle.

På Tveitinn búdde Eidsvollsmannen. Tveití ligg'e hågt.

tvei-tréungsmjåkk

drikkeblanding med 2 delar mjølk og 1 del vatn

Tvei-tréungsmjåkk brúka da nóg jamt som tostedrykk'e.

tvéle

uklar sak (vanskeleg å skjøne seg på)

Der tóttest alli vèr' tvélu om ko som va' rétt.

tveng'e

band til å knyte att trekket i ei dyne eller på eit forkle o.a. (kan også vere endane på eit "stakkeplagg")

Lisle-Jórånd ha' a húve som 'u nýtte mæ tvengji unde hòkunn.

tvènili (V)

1. liten, ynkeleg, pjuskeleg
2. person med dårlege hender og handlag

1. Tvènilan have jamnast'e an fillen start'e i lívæ.
2. Gunnår va' enn tvènili, úkånstig'e, å tóttest alli må av hondó.

tverkenút'e

knute på kvinneskaut

Da brúke tverkenúta på plaggjæ, bå' brúrkånun å masjónsjentun.

tverkestól'e

benkar som står i krossen i ei krosskyrkje

Tverkestǿlin stande på tvers av dei hí benkjó i a krosskjørkje.

tverrkjepp'e

tverrbanda mellom meiane på ein slede (ligg over flaustokken)

'An laut stelle ný'e tverrkjepp'e på slé'â.

tverrslag

tverrslipa hoggjern

Eg vi' brúke detti tverrslagji ti' grøype hòl for fǿtan ti' desse bóræ.

tverrsprang

firsprang, tvisprang, galopp
Sjå også tverrspringe.

Hesten tók tverrsprangji heim'tt'e.

tverrstól'e

benkerader som står på tvers av lengderetninga (i kyrkja)

Tverrstǿlin stande i krossæ nérast'e krosshúrinn.

tverrvé'e

trefiber som går på tvers av lengderetninga

Disom det va' tverrvé'e i skapt va' det létt ti' at det gjekk âv. Tverrvé'e æ úbrúkelèg'e for snikkaran.

tvíbandssokk'e

sokk som er strikka i to fargar og har mønster

Det æ mykji arbei' å spite tvíbandssokka. Tvíbandssokkan æ tykke å varme.

tvíbandsvott'e

vott som er strikka i to fargar og har mønster

Tvíbandsvettin ha' jamt åttebladrósu på handebakjæ.

tvífari (V)

berebjelke i golv / himling i eit bygg (bjelkelag)
Sjå også tjugfari (H).

Hèr æ så langt spenn, at mi måge have 8 tomms tvífara.

tvígjýve

1. lafta bu som er ihopsett av to buer med eit rom i mellom (ofte opphaldsplass for støylsfolket i den eine og mjåkkhús /ystehús i den andre)
2. to høybuer med eit rom i mellom (alt under same tak)

1. Det æ 'kji så vanelegt mæ tvígjývu på heiinn.
2. Der va' a tvígjýve unde Varâ, i Smilfitdalæ.

tvíkjynne

molte med berre to korn

Mi gange barre forbí moltestǿí dèr det æ mest'e barre tvikjynnu.

tvílessingji

høystakk som inneheld to sledelass

Det va' nóg sjella da sette opp stakka som våre tvílessinga.

tvillingnèta

hasselnøter i ein krans på to

Det va inkji så úvanleg å finne tvillingnèta i hoslerunnó.

tvillingsprík'e

når stakkespríkjen slår seg inn så han ser ut som to "sprikar"

Nò må du 'kji sitje stakkan dí så du fær tvillingspríkji! Det va' så trongt i bílæ at eg hèv' sète stakkan mí så at eg hèv' fengje tvillingspríkji. Du lýt hengje stakkan sò at der inkji vare tvillingspríkji.

tvílæsingji

lås med to låseboltar (heimesmía)

An tvílæsingji æ verre få opp forotta lykjili.

tvímaling

maling av korn to gonger

D'æ va' sjella an turte dríve mæ tvímaling.

tvískjei

knivslire med to knivar i
Sjå også tvíslír.

Tvískjeiin våre nóg mest'e ti' pynt.

tvisl

rest

Eg hèv' etti barre nåkå tvisl ette ruskeverkjæ.

tvíslír

knivslire med to knivar i
Sjå også tvískjei.

Tvíslírin våre nóg helst'e ti' pynt.

tvítekle

tvikjønna kar eller kvinne
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítutla

'Er æ inkji mange som kunn' kaddast tvíteklu.

tvítǿlingji

hermafroditt (tvikjønna, "halvt mann og halvt kvinne")
Sjå også rø̀n, tvítóla, tvítutla, tvítekle

"Tvítǿlingan tikje visst inkji at da æ antel kar'e 'ell kvendi", sa Haddvår.

tvòge

mjuk kråkefot; "tvògegras", samansurra til reingjering av kjerald (gamaldags "koppeklut", bruka på heia om sommaren)

Vi' du hente tvògâ, bóa, eg vi' två nåkå koddu.

tvògegras
image

kråkefotplante; bruka til å skrubbe trekjerald eller liknande

På støylæ brúka da tvògegras som "grýteskrubb'e".

tvogl

arbeidsoperasjon som ser tungvinn ut; bruka berre i eintal
Sjå også tvoglen.

Det va' a fælt tvogl fyrr'ell 'an fekk det ti'. Det varte barre nåkå tvogl mæ da, da finge det alli ti'.

tvogl'e

mann med dårleg praktisk handlag

An kan 'kji vère an tvogl'e ska' an vère úremakari.

tvogle

kvinne som ikkje er fingernæm

Targjær va' a tvogle, 'u fekk inkji ti' å gjère an vén'e løyesaum'e.

tvoglenèvi

person med dårleg handlag

Tvoglenèvan trengje mykji hjelp mæ praktiske ting.

tvogleveir'e

person med svært dårleg handlag (slang-uttrykk)

Tvogleveirin lýt an helst'e brúke ti' gróvarbei'.

tvong

tvang

Det æ leitt mæ dei tvongjinn, itt an inkji fær gjère som an vi'.

tvòre

tvare; rørereiskap av tre til matlaging
Sjå også grauttvóre

Mamme brúkar tvòre itt 'u reier graut'e.

tvòse

floke med tråd o.l.
Sjå også tvasen, tvase, tvasi og usse.

Då mi fiska mæ slúkboksi, kunna det vare a tvòse fysst taumen fór út for fórt.

tvækjýrsmjåkk

mjølk etter mjølking av to kyr

Adde i bé'elagjæ gåve tvækjýrsmjåkk ti' líkfærinn 'enni Gunne.

tvått'e

vask; gjeld hus- eller kledevask

Ti' jóle få húsí an grundig'e tvått'e.

tvåttebal

vaskebalje

På støylæ va' det vanleg å have a tvåttebal fysst da sille två klæi i bekkjæ.

tvåttefille

vaskeklut

Nò luptar denne tvåttefillâ så fælt at eg trúr mi ljóte sjóe 'æ.

tvåttefjø̀l

vaskebrett; heimelaga fjøl med riller

På støylæ brúka da tvåttefjø̀l så lengji da såte der.

tvåttekopp'e

vaskefat (til handvask og oppvask)

Dei gamle tvåttekoppan våre gjåre av tré.

tvåttekåne

1. fossekall
2. vaskekone

1. Tvåttekånâ æ den norskji nasjonalfuglen.
2. Nò æ tvåttekånun færige mæ hústvåttæ.

tvåttenævr

never bruka til å sandskrubbe td trekjerald med

Ska' an få út súrkâ i trògó, lýt an ti' mæ tvåttenævrinn.

tvåttesand'e

sand som vart bruka til å sandnike kjèr

Mæ tvåttesand'e kan an sandnike benkji, bórd, hókka å koddu, å aire trékoppa.

tvåttevatn

vaskevatn

Eg reiste mæ tvåttevatnæ attom búí å skvette det ó' byttunn.

tvåtteveir

godt ver til å vaske klede i ein bekk (opphaldsver og god temperatur til kledetørk)

Den tíd da inkji ha' turketromla va' det viktigt mæ godt tvåtteveir.

krøter

Týtti kåm heim'tt'e frå beitæ om kveldi mæ tunge júvr. 

tygjili

1. taugstump; bruka td til å leie hesten med
2. fletta band som er fest i enden for å knyte hylkjen under haka på småborn

1. 'An leidde merrí ette' tygjilæ. Desse tyglan æ av leir.
2. 'U nýtte hylkjen unde hòkâ 'å bånæ, mæ tygló.

tykkeng

dyrka jorde med kulturgras

Da slóge tykkengjí fysst'e, for den ha' kåme lengst'e.

tykkji

tjukk skog

Der va' godt beiti for búskapen oppi tykkjæ, for der va' så gó' jórd.

tykkǿl

maltøl

Tykkǿli va' det beste ǿli, dèr da æva út kraftí ó' maltæ trjå vendu. Ette tykkǿlæ bryggja da tunnǿl, å dèt filnaste kadda da ettelaga, som va' barre nåkå skvasl.

tylt

tylvt (12 stk trestokkar)

Jón hoggje a tylt mæ famnstré som 'an ville have ti' stògesydda.

tyngde

tyngd

Ko æ tyngdâ på desse kassâ? Det æ leitt mæ dei stóre tyngdó på nýe traktóra.

tynnske

slite parti på klede eller skinn

Der æ a tynnske i skjinnæ i svongó av a slakta dýr. Lisle-Pål ha' fengje a tynnske 'å buksefuinn.

tynnsleljår'e

ljå som vert kvesst ved å banke eggjí tunn med ein hammar på ein ambolt før slipesteinen kom i bruk
Sjå også ljår'e.

Der va' nóg blautare jinn i tynnsleljæ, 'ell der æ i dei fabrekkljæ mi have nò. Nò ljóte mi heim'tt'e å tynne tynnsleljæne åkkå.

typleband

fletteband (bruka til å flette håret omkring)

Eg fekk nåkå véne typlebond ti' jóle.

typpetein'e
image

trepinne som ein sveipte ull og ragg omkring og laga tråd 

Trå'en som an spann på typpeteinæ, kunna an brúke ti' å binde lodda mæ.

týras

1. rot, skrot, dårleg utstyr (bruka om småting)
2. flokk med uskikkelege folk

1. Mi have for mykji týras i húsó.
2. Dèt týrasi tòr' eg inkji sleppe inn i húsí!

tyreljóskji

ljos frå skunde (tyrifakkel)

Det va' 'kji så godt å barre greie seg mæ tyreljóskji itt an sill' arbeie om kveldó i gåmó tí'.

tyreskati

turrfuru med tyri i

Tyreskatan kunne vare ellgamle, da rotne naudt alli, for da æ tyresette. Der er mange tyreskata i Finndalæ.

tyreskunde

tyrestikke bruka til ljos i stoga

Tyreskundun lýste opp nòkå inni dei myrke stògó.

týrí

småting, ulike slag utstyr eller verktøy

No lýt du passe på týrítti ditt!

tyrk'e

villstyring, uregjerleg person
Sjå også villtyrk'e.

Der tyrkan mǿtast vare det fælt.

tysk'e

noko varme i rommet; bruka berre i eintal

'Er æ an líten tysk'e si' i gjerkveld.

Týsland

Tyskland

Eg hèv' alli vòre ti' Týsland.

tytari

person som tytar mykje

An tytari kan vèr' slítandi å høyre på itt an æ for langversa.

tytebassi

person som skravlar mykje
Sjå også tyte.

An var' tròta av å høyre lengji på dei tytebassan, da vite 'kji å passe måten.

týtebèr
image

tytebær

Týtebèrí æ gó'e ti' sylte.

týtebèrkrans'e (V)
image

tytebærkrans

D'æ gama å pile stóre týtebèrkransa.

tyvle

lita bergskorte

Sauin stóge skorfaste oppi tyvló.

tægekorg

korg som er fletta av tæger (oftast bjørkerøter)

På støylæ va' det mange unga som lære seg å flétte små tægekorgji.

tægje

lita korg som er fletta av bjørkerøter (med og utan lokk; vart gjerne bruka til å ha strikke- og sysaker i)

Tægjâ hèv' vòr i húsó så lengji eg kan minnast.

tæniste

1. arbeid
2. teneste, "gratishjelp"

1. Gjermund va' úti i mange tænistu førr'ell 'an kåm heim'tt'e.
2. Vi' du gjère mi a tæniste?

tæpi

teppe

Dei véne tæpí liggje i kjistunn.

tæring

sjukdomen tuberkulose

Det va' så mange som dǿe av tæring i konformasjónsaldræ førr' i tí'inn.

tærsi

person som er unormalt liten og labbelèg'e

Fókkji va' an tærsi som inkji kunna arbeie som aire.

tæse

1. enkle innesko, tøflar (både heimesauma hudsko av dyreføter og kjøpte sko)
2. heimesauma sko av garva skinn; med tupp opp framme slik at dei hekk greitt i vidjebandet på skia
Sjå også loddi og leist'e.

1.Tæsun mí hèv' eg allstǿtt standandi frammenat kvílunn.
2. 'An ha' på seg tæsun å vill' út på skjí.

tæve

lausaktig kvinne

"Den tæva va' inkji mykji å samle på", sa 'an.

tǿkji

tak, tiltak, skjøn, evne

Der æ tǿkji i dei jentun.

tǿle

verktøy, gogner, småreiskap av ulike slag
Sjå også verbet tǿle og munntǿlu.

An må 'kji gløyme tǿló itt an ska' på arbei'.

tǿrninga

hard påkjenning eller oppleving (om folk og dyr)

Dei heietúran vorte harde tǿrningja, 'an ska'fraus, å varte stundom nøydd'e ti' grave seg né '.

tøyg'e

lang og tung arbeidsøykt

Denné seisti tøygjen leita på meg.

tøymøykje

det kjem mildver, og snøen tek til å verte kram

I ette'nónæ varte det tøymøykje.

tøyr'e

tøyver

Nò æ det verkeleg tøyr'e, snjóren søkk'e fælt i dag.

tøyse

blanding av td kornavfall og mjøl i varmt vatn; gjeve som fór til mjølkekyr
Sjå også verbet tøyse.

Kjýrí ville alli have tøysâ.

tøysegrýte

stor gryte på eldstad i fjøset (Ein koka opp vatn og slo på treskjeavfall med mjøl og gav til dyra)

Da sóe vatn i tøysegrýtunn å ha' oppí âgni å mjø̀l.

tøysekjýr

bruka om person som drikk mykje alkohol (slangord)

Tøysekjýne greie alli å passe måten.

tøyvind'e

svak og mild vind om vinteren

Tøyvinden kjæm'e jamt av austri ell' sǿri, å då brånar snjóren fórt.

Svein stó på tæ, å kaga út gjænom gluggji.

tåband (V)

skiband over skotåa

Det va' greitt å barre hoppe ó' tåbondó itt an sette snòru.

tåeflekk'e

berr flekk i snø
sjå også tåne, tåne, tåen og skavtåen.

Tåeflekkjin vare stǿri for kverr dag'e.

tåfis

vond fotlukt

Det va' kalleg di an kunna lupte tåfis itt an ha' gjengje mæ langstivla heile dagjen. 

tåg

1. dyretalg (feitt som ligg kring innvolane på dyr, som er smelta og storkna); bruka berre i eintal
Sjå også feiti, bake seg mæ tåg og tåge seg.
2. lange og tunne bjørkerøter

1. Feití brær 'an i a grýte, så vare det tåg.
2. Tægan sku vèr' lange å jamtunne.

tågbotn'e

storkna feittlag på td kald suppe 

Detti sói va' så feitt at då det kólna, la' det seg an tågbotn'e på.

tågebèr

teiebær

Der er líti smòk i tågebèró.

tåhytte

1. fremste delen av ein finsko (kvinnesko er gjerne pynta med hol)
2. spøta hette til å ha på foten når skorne er for små til å bruke leista

1. Tåhyttun 'å skó mí æ helst'e slitne.
2. Mamme spitar mi tåhyttu.

tåmeislé'i

høyslede til sommarbruk (utan skoningar)

Ånund kjøyre konni mæ tåmeislé'i frå basstògunn ti' kvinninn.

tåne

barmark; bruka berre i høve til snø- / isdekt mark
Somme seier "tåe".
Sjå også verbet tåne, tåflekk'e, tåen og skavtåen.

An kan 'kji kjøyre mæ slé'i 'å tånunn.

tåre

tåre

Det va' så syndleg, at tårin runne.

tårelút

ein bestemt type lut

Itt an steller tårelút, så tǿmer an heitt vatn på oske i an kasli, å så lèt'e an det stande å trekkje.

tårstòge

kvinne frå Tårstog (stogenamn i Valle)

Mi såge alli ti' tårstògunn i gjår.

tårstògji

mann frå Tårstog (stogenamn i Valle)

Tårstògan våre på heiinn å slóge.

Tårål

Tarald

Tårål æ godt av manni, for 'an æ nyttug'e.

tåteblonde

mjølkeblanding til å ha i tåteflaska (for menneske og dyr)

I tåteblondunn va' mjåkkjí útspédd.

tåtebån

barn som får mat av tåteflaske

Tåtebåni illvåla å vill' hav' mei' mjåkk.

tåtelamb

tåtelam / kopplam
Sjå også lambungji og lamb.

Èg hève femten tåtelomb, å Tårål åkkå hèv' tíe.

tått'e

1. taustump, enden på eit snøre
2. enkeltråd i eit tvinna taug eller spunnen tråd
3. hang til, tendens til
4. del av noko
5. evne til framdrift

1. Hèv' du an tått'e, så eg kan binde fast taskâ på sykkelen.
2. Taugji æ tvinna av trí tåtta.
3. Sigúrd ha' enn lei'e tått'e ti' drikke.
4. Mi hav' høyrt an tått'e om detta.
5. Der va' gó'e tått'e i dei kar'e.

tåvidje (H)

skiband over skotåa

Tåvidjun våre gjåre av bjørk.