check
|
í
|
|
|
i Sjå også preposisjonen i.
|
'An hèv' lange lommu, men der æ líti í.
|
check
|
i / í
|
|
|
i Sjå også adverbet í.
|
Eg vi sitje i bílæ å vente ti' du kjæm'e. 'An ha stóre lommu, men der va' líti í da.
|
close
|
i alder å æve
|
|
|
til alle tider, allstøtt
|
|
close
|
í an anné
(V)
|
|
|
i einannan
|
|
check
|
i baktropp
|
|
|
i etterskot med arbeid (rekk ikkje det ein skal)
|
Eg æ så ivelesst'e mæ arbeid, at eg vare i baktropp mæ mykji.
|
check
|
i birå'
|
|
|
i tvil
|
Eg va' så i birå' om mi sill' av på heií ell' barre vèr' heimi. Eg æ så i birå' om eg ska' halde på mæ desse spitingjinn.
|
close
|
i bitrykk
|
|
|
1. nedfor, trist til sinns 2. i tvil
|
|
close
|
i blǿmingjinn
|
|
|
i vårbløminga
|
|
check
|
i bragji
|
|
|
i sine beste år (mest bruka om karar)
|
Båi sø̀nin mí æ i bragji å hav' sett sikkå opp kverrsitt hús.
|
check
|
i brondó
|
|
|
lagringsplass for ved til dagleg bruk i eller ved åren (i tida etter at vedomnen vart vanleg å ha i stoga)
|
'Er æ så mørkt i stògunn seinhaustis, at du må inkji snåve i brondó itt du kjæm'e inn dynní. "Bóa sit i brondó å brenner seg 'å hondó" (rim).
|
close
|
i den formédels tí
|
|
|
"akkurat då"
|
|
check
|
i det bil
|
|
|
då, i den stunda
|
I det bil da vill' ti' heise flakji, kåm der nåkå frykteleg vindkost.
|
check
|
i díkji
|
|
|
i diket
|
Mi strita å slite, men mi rikka alli vetrongjæ som låg i díkji.
|
check
|
i dras
|
|
|
i knas
|
Den véni koppen datt n'i tili å gjekk i dras.
|
check
|
i ei brennòte
|
|
|
i brennhast, i rask rekkjefylgje, i eitt
|
Då eg ha' blærebitendelsi, laut eg springe å míge i ei brennòte.
|
check
|
i ei sau
|
|
|
i eitt, omatt og omatt, stendig, i eininga Sjå også sau.
|
Itt an eller mæ brusu, lýt an sópe tili i ei sau.
|
check
|
i ei usse
|
|
|
t.d. uryddig i vid forstand
|
Adde leiingan låge barre i a usse, så eg brúka long tíd på å veivle da opp.
|
check
|
i ein brakji
|
|
|
tora slår i eitt
|
Det hèv' vòre i ein brakji i heile ettenónæ, så eg hèv' drègje út mange av stǿpseló.
|
close
|
i ein kjøyr'e
|
|
|
"i ein samanhengande arbeidsinnsats"
|
|
check
|
i ein saur'e
|
|
|
"i ei suppe"
|
Spíkera å skrúva låge i ein saur'e.
|
check
|
i ein smedd'e
|
|
|
uttrykk bruka om å gjere ting fortare enn ein kan forvente
|
Eg gjåre fem munnhorpu i ein smedd'e.
|
check
|
i ein sodd'e
|
|
|
"i ein haug"
|
Búí ligg'e i ein sodd'e!
|
close
|
i eit ba'
|
|
|
i eitt, omatt og omatt, gong etter gong, stendig, i eininga
|
|
close
|
i eitt fòk
|
|
|
i eitt renn, i same rennet
|
|
check
|
i eitt renni
|
|
|
utan opphald
|
Da héle det i eitt renni, trettendi ti' endis.
|
check
|
i eksi
|
|
|
i oppøsing, i opphissing Sjå også eksi og ekse seg opp.
|
Anne va' så i eksi, at eg tóre alli spørje om eg fekk låne pæninge av 'enni.
|
check
|
i fauksen
|
|
|
i farten; stressa tilstand
|
Eg va' så i fauksen at eg sprang út i barre tofló.
|
check
|
i feikten
|
|
|
"i farten" (ha det travelt)
|
Èg æ så i feikten i dag, for eg hève så mykji eg lýt gjère.
|
check
|
i feikten
|
|
|
i farten, ha det travelt
|
'An va så i feikten for å finne a kåne.
|
check
|
i fjór
(H)
|
|
|
i fjor Sjå også i fjår (V).
|
I fjór va' 'er jamt kaldt.
|
check
|
i fjår
(V)
|
|
|
i fjor Sjå også i fjór (H).
|
I fjår va' 'er an fæl'e snjóvetr'e.
|
check
|
i fløymi
|
|
|
i flaum
|
Bekkjen gjekk i fløymi.
|
close
|
i fòkji
|
|
|
i farten
|
|
check
|
i fóræ
|
|
|
i lomma (innvendig lomme i dalebuksu)
|
Eg hèv' seslebókjí i fóræ.
|
check
|
i frí
|
|
|
til rådvelde (om pengar)
|
'An ha' 'kji kå tvó hundre krónu i vikunn i frí.
|
close
|
i fýelag
|
|
|
stor nok til å kome med fýâ (om elv)
|
|
check
|
i fyrenótt
|
|
|
natt til i går
|
Det va' kalleg di det ringde i fyrenótt. Eg sòv alli heile fyrenótt.
|
close
|
i føykjen
|
|
|
i farten
|
|
check
|
i gér
|
|
|
i slag
|
'An va' så i gér då 'an kåm att'e frå Sǿlondó.
|
check
|
i gjeiró
|
|
|
"i form"
|
Koss æ du i gjeiró i dag?
|
close
|
i gjersló
|
|
|
i emning, noko som vert gjort
|
|
check
|
i gjæsleskóg
|
|
|
utmarka der ein har husdyra på beite og gjæter dei (bruka berre i bunden form eintal) Sjå også búskog'e
|
"I dag lýt dú Bóa i gjæsleskóg", sa Mamme då 'u vekkte meg.
|
check
|
i gjår
|
|
|
i går Sjå også i gjårførridagjen og i gjårmorgó.
|
I gjår va' eg sjúk'e.
|
check
|
i gjårførridagjen / i gjårfyrridagjen
|
|
|
dagen før i går; bruka berre i bunden form eintal Sjå også i gjår og i gjårmorgó.
|
Birgjitt å Èlí tóke út i gjårførridagjen; alli sa da kòr da silli.
|
check
|
i gjårførrikveldi / i gjårfyrrikveldi
|
|
|
"kvelden før i går kveld"
|
Det blés harleg i gjårfyrrikveldi.
|
check
|
i gjårmorgó
|
|
|
om morgonen i går; bruka berre i ubunden form eintal Sjå også i gjår og i gjårførridagjen.
|
Gýró å Hæge bigjynte å bake i gjårmorgó.
|
close
|
i hakkji mæ
|
|
|
i krangel / usemje med
|
|
close
|
i hèlóró
|
|
|
vere ør i hovudet; så ein ikkje veit kva ein seier pga ulykke, sjukdom o.l.
|
|
close
|
i hepti
|
|
|
stansa av folk, stansa av hindring
|
|
check
|
i hèvi
|
|
|
å vere i betring, kome seg att
|
Gunnår va' i hèvi då 'an kåm heim'tt'e frå sjúkehúsæ, fortålde Gófa.
|
check
|
i hægdinn
|
|
|
såvidt, snautt
|
'An fekk i hægdinn a høysbýr i dei gjótunn.
|
check
|
i høyskóg
|
|
|
Uttrykket er bruka om å køyre heim høy frå heia dengong bøndene slo der. Når der ikkje var veg, måtte høyet hentast med hest og slede på vinterføre. Høyet var hausta sommaren før, og lagra i bu eller høystakk. Snøføret var oftast ikkje godt nok før i februar, men uver kunne likevel gjere desse turane dramatiske for både mann og hest. Dei som hadde lengst veg starta i mørkret om morgonen, og kom heim att i mørkret om kvelden.
|
Det va' vóndt i høyskóg itt det va' snjóføykje.
|
check
|
i håvsvimnæ
|
|
|
halvvaken
|
Eg va' 'kji plent vak'e, så eg svòra i håvsvimnæ.
|
check
|
i ív
|
|
|
i tvil
|
Eg æ i ív om ko som æ best'e. Eg æ i ív om eg ska' fǿ den sauen.
|
check
|
i ívelsi
|
|
|
i tvil Sjå også íve seg í.
|
'U va' så i ívelsi om 'u sill' gange gymnasi ell' yrkjisskúlen.
|
close
|
i jari
|
|
|
i jord
|
|
check
|
i kappi
|
|
|
om kapp
|
Da stevjast i kappi. Den lisle jentâ ha' mót i bringe, 'u vill' i kappi mæ sólí springe (stevline).
|
check
|
i kav
|
|
image
|
nedsøkkt Sjå også kave (2).
|
Nò æ den hǿgri stivilen min plent i kav i søyledíkjæ. Torgrím va' i kav i gjelli.
|
check
|
i kjǿmdinn
|
|
|
i kominga Sjå også kjǿmd.
|
Da sille vère i kjǿmdinn nò, ette som da hav' sagt.
|
check
|
i kostæ
|
|
|
i full kost gjennom arbeidsdagen
|
D'æ mykji arbei for húsmoirí å hav' mange i kostæ.
|
check
|
i kóvi
|
|
|
skort på luft (td om ved som er dekt av oske)
|
Ellen sloknar fysst vé'en ligg'e i kóvi. Lògan ljóte få røkkje sikkå, da mòge 'kji liggje i kóvi.
|
check
|
i kúrt mak
|
|
|
i løynd, hemmeleg, løynleg
|
Detti lýt vère i kúrt mak, mi vi' alli seie det mæ nòken.
|
check
|
i lag
|
|
|
i godt humør Sjå også i úlag og lag.
|
Æ du alli i lag idag?
|
check
|
i lauvskóg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å hente heim lauvkjervar frå skogen
|
Mi våre i lauvskóg i gjår å kjøyre heim'tt'e a lass mæ lauvkjervi.
|
check
|
i lègâ
|
|
|
til sengs
|
'U va' så sjúk at 'u måtte i lègâ.
|
check
|
i ljósi
|
|
|
før det vert mørkt om kvelden (uttrykket er ubunden dativ)
|
Eg vi' helst'e kåme heim'tt'e i ljósi, så eg sér ti' slípe ljæne.
|
close
|
i mask
|
|
|
sund, i småbitar
|
|
check
|
i mitt livandi lív
|
|
|
så lenge eg har levd eller kan minnast
|
Eg hèv' alli sétt makjen i mitt livandi lív.
|
check
|
i morgó den dag
|
|
|
i morgon (uttrykk som tyder at noko må skje dagen etter)
|
I morgó den dag ordnar du detti, din filleveir'e!
|
check
|
i morgóhindagjen
|
|
|
"dagen etter i morgon"
|
Èg kan inkji vèr' mæ i morgóhindagjen.
|
check
|
i mótlag
|
|
|
i motlegg
|
Ko fekk du i mótlag for den klokkâ?
|
check
|
i myrkri
|
|
|
i mørker (uttrykket er ubunden dativ)
|
Èg å Sigúrd tótte det va' gó'slegt å sitje i myrkri.
|
close
|
i nateskóg
|
|
|
i skog der ein kan plukke nøtter
|
|
check
|
i nétti
|
|
|
til knes
|
'U vassa i nétti. Grasi gjekk i nétti.
|
check
|
i nykkjingó
|
|
|
"i form"
|
Koss æ du i nykkjingó i dag?
|
check
|
i ovlag
|
|
|
i spesielt godlag
|
Mannen kåm i ovlag út'å kveldi.
|
check
|
i reiunn
|
|
|
i hardt arbeid (om hestar og folk)
|
Det æ tungt å vère i reiunn heile åri.
|
check
|
i rísskóg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å dra til skogs etter ris for krøter og smòlogg i vårknípa
|
I vårknípunn måtte da stundom i rísskóg for å bergje dýrí.
|
close
|
i same fòkji
|
|
|
i same omgang (medan ein er i farten)
|
|
check
|
i same renni
|
|
|
på same tid, i same omgang
|
Eg va' av å plukka týtebèr, å glåpte au ette búinn i same renni.
|
close
|
i same skòrinn
|
|
|
ikkje kome lenger, vere på same staden som før (har prøva, men utan verknad)
|
|
check
|
i segl
|
|
|
1. opprømt, i høg stemning 2. svært engasjert td i ein debatt 3. i farten
|
1. Haddvår va' så i segl då 'an ha' fengje si kåne. 2. Tóre va' så i segl då da diskutéra sentrumsbyggji. 3. 'U va' så i segl då 'u kåm, at 'u ha' alli tíd ti' tale mæ åkkå, men laut avgari mæ same.
|
check
|
i seini endâ
|
|
|
den seinare del av noko, på slutten av
|
I seini endâ av slagsmålæ varte det Kjètil som vann. I seini endâ av kampæ varte det a mål.
|
close
|
i seiste slǿmdinn
|
|
|
i siste liten
|
|
check
|
i sér
|
|
|
for seg sjølv, åtskilt.
|
Èg vi' have mitt i sér! Búsètan åte i sér.
|
check
|
í si
|
|
|
i seg
|
'U fekk slig a ræsle í si då tóreveiri kåm. 'An æ så snill'e í si, 'an ligg'e i voggunn å der æ alli an lýd'e í 'ó.
|
check
|
i sinn
|
|
|
nyleg, nokså nyss
|
Nò i sinn va' der an tòkedugnâ'e i Vaddebǿ.
|
check
|
i skúli
|
|
|
til / på skulen
|
Èg plage kjøyre ungan i skúli. Eg gjeng'e i skúli kverr dag'e, detti åri.
|
close
|
i snòreskóg
|
|
|
sjå etter rypesnarene
|
|
check
|
i sodd'e
|
|
|
heilt knusa
|
Búí varte slègjí i sodd'e av råsinn.
|
check
|
i sóleglæi
|
|
|
ved solnedgang
|
Skó' alli jenta i kyrkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi (stevline).
|
close
|
i stell
|
|
|
i god stand
|
|
check
|
i stròkji
|
|
|
i fine klede, opplagd og i godlag (om karar)
|
Åni va' verkeleg i stròkji det kveldi.
|
check
|
i sýndinn
|
|
|
lett synleg
|
'U stód plent i sýndinn på haugjæ.
|
close
|
i sýninn
|
|
|
til synes
|
|
check
|
i søkk å kav
|
|
|
1. ha for mykje å gjere 1.ha gjeldsproblem Sjå også kave (1).
|
1. No æ eg i søkk å kav i arbeid. 2. Æ an i søkk å kav i gjelli, så fær an alli fré'e i tankó.
|
close
|
i takji mæ
|
|
|
å gjere noko
|
|
check
|
i trekk
|
|
|
i strekk (samanhengjande td dagar)
|
Mi ha' sløyd'e fjórten dage i trekk.
|
check
|
i tròtó
|
|
|
vere sliten
|
Mi gjinge i tròtó mæ dei tunge kjø̀tkassó.
|
check
|
i túrevís
|
|
|
no og då, av og til
|
'U va' sjúk å låg i túrevis. Eg verkjer i ryggjæ túrevís.
|
check
|
i úlag
|
|
|
i dårleg humør Sjå også i lag og lag.
|
Jón æ jamt i úlag for tí'inn.
|
check
|
i útíó
|
|
|
når det ikkje passar
|
Det tikjest treffe at sòme allstǿtt ljóte kåme i útíó.
|
check
|
i úvýrunn
|
|
|
bruka om person som ikkje bryr seg om korleis det går med ein sjølv eller konsekvensane av det ein gjer (oftast bruka om personar som har mist kjærasten og kastar alle hemningar)
|
Tóne va' plent i úvýrunn då kjærasten ha' reist frå 'enni.
|
check
|
i vandi
|
|
|
1. i beit for, vere i vanskar 2. i tvil
|
1. 'An kåm så i vandi for pæninge. 2. Eg æ så i vandi ko eg ska' bistemme meg fyri.
|
close
|
i vé'eskóg
|
|
|
hente eller køyre heim ved
|
|
check
|
i velten
|
|
|
falle ned på bakken (td pga glatt underlag eller slagsmål)
|
Tór dalga ti' mi så eg laut i velten.
|
check
|
i vèt'e
|
|
|
i vinter Sjå også vetr'e.
|
I vèt'e hèv' det vòr' líti snjór'e. Hèv du hoggje bjalka i vèt'e?
|
close
|
i véunn
|
|
|
ved tregrensa
|
|
check
|
i virkó
|
|
|
yrkedagane (måndag t.o.m. laurdag)
|
Eg gjeng'e kvendagsklædd'e i virkó.
|
close
|
i visse
|
|
|
i pant
|
|
check
|
i vodró / i vodrunn
|
|
|
1. senil, ikkje tilrekneleg, sinnsforvirra 2. gjere noko utan å tenkje seg om Sjå også båndǿmi, fjatre, fjatren og vadre (tyding 2).
|
1. Ette dèt 'an ha' vòr' úti i FN-tæniste, va' 'an helst'e i vodrunn då 'an kåm heim'tt'e. 2. Koss' kunna du finne på detta; æ du plent i vodró?
|
close
|
i ǿrvæna
|
|
|
i vilska, halvt medvitslaus
|
|
check
|
íast
|
|
|
idast (gidde)
|
'An íest alli bère inn vé'e agong!
|
close
|
íbråen
|
|
|
oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet
|
|
check
|
íbråen
|
|
|
smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
|
Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
|
close
|
íbugjen
|
|
|
svært krokrygga
|
|
check
|
iddandi
|
|
|
oppøst og "skarp" (om oppførsel)
|
'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.
|
check
|
idde seg ti'
|
|
|
verte oppøst eller sinna
|
'An idda seg ti' å tók út førr'ell eg fekk tale mæ 'an.
|
close
|
iddi
|
|
|
ille Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.
|
|
close
|
iddi
|
|
|
ille Sjå også adjektivet iddi, vóndt, vestne og vónde.
|
|
check
|
iddi faren
|
|
|
motlaus, fortvila, tykkje leitt, vere nedfor
|
Moirí varte så iddi farí då Anlaug tók 'an Òlâv. 'An varte så iddi faren då 'an braut âv skjíne sí.
|
check
|
iddi fata
|
|
|
vanskeleg tilstand
|
Da vorte iddi fata då húsí brunne å alli nòkå ting varte berga.
|
check
|
iddi stadd'e
|
|
|
dårleg situert
|
Sòme av húsmonnó våre iddi stadde.
|
check
|
iddi trú
|
|
|
vanskeleg for å tru
|
Dèt vi' eg iddi trú.
|
check
|
iddi vòren
|
|
|
dårleg stelt (økonomisk eller fysisk)
|
Gunnår æ så halt'e å iddi vòren.
|
check
|
íe
|
|
|
kvervel i vatn Sjå også sveivle.
|
Der va' a stór íe i Rèkavíkjinn, å dèr va' der ei som druknast for lengji sía.
|
check
|
ífadd
|
|
|
fall gjennom skare eller blaut myr
|
Haddvår ha' nåkå fæle ífodd nédafor Svíneva'.
|
close
|
ífar
|
|
|
opninga i ein sko
|
|
close
|
igdebròten
|
|
|
giktbroten, krokut
|
|
check
|
íhól'e
|
|
|
1. svolten 2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
|
1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e. 2. Den furâ æ íhól.
|
check
|
ihópkåmen
|
|
|
velbygd (om kroppsform)
|
Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.
|
check
|
ihópskara
|
|
|
ihoplafta (om taksperrer)
|
Raptan våre ihópskara.
|
close
|
ikkji
|
|
|
ilke, fotkvelv (midt under foten)
|
Eg hèv' så vondt i ikkâ, eg trodde n'i an spíker.
|
close
|
ikl
|
|
|
bruka om person som er vanskeleg å ha med å gjere
|
|
check
|
ikle
|
|
|
terge, erte, mobbe
|
'An ikla ti' 'an fekk det som 'an villi.
|
check
|
iklen
|
|
|
kranglete
|
'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.
|
check
|
íkonn
|
|
|
ekorn Sjå også trébjynn'e (H).
|
Íkonní kunne stundom øyeleggje furun fysst da nage av borkjen dèr 'an æ tunn'e.
|
check
|
íkonnkvåe
|
|
image
|
harpiks av gran, med ljosraud farge; bruka berre i eintal Sjå også íkonn, kvåe og grånkvåe.
|
Íkonnkvåâ æ så raud í si.
|
check
|
ikring
|
|
|
om lag
|
Det æ ikring trjå míl frå Valle ti' Bykle kjyrkjebygd.
|
check
|
íkåmi
|
|
|
alt det ein får
|
Det va' líti vermdi mi finge i sommår, å di mi finge i júní, va' alt íkåmi, resten av sommåræ va' barre úveir.
|
check
|
ílengje
|
|
|
1. dra noko unødvendig ut i tid (td eit møte) 2. forlengje sjukdomstida ved å vere uvøren når ein er sjuk
|
1. Denna sakjí turve mi alli ílengje mei'. 2. Du lýt vère vòrige så du inkji ílengjer sjúkdómen.
|
check
|
iletrikari
|
|
|
elektrikar
|
D'æ vanskeleg å få tak i iletrikara i dag.
|
check
|
iletrisk'e
|
|
image
|
elektrisk
|
Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.
|
check
|
illbèle
|
|
|
gråte med kraftig røyst, skrike Sjå også bèle, bèl'e, illvåle og illbelje.
|
Det va' så vóndt at 'an illbèla.
|
check
|
illbelje
|
|
|
gråte med kraftig røyst, skrike Sjå også belje, illbèle og illvåle.
|
'U ha' slègje seg så 'u illbelja.
|
check
|
illflette
|
|
|
1. snappsinna kvinne 2. person som er "hyperaktiv" 3. uforsiktig "rivjern" i arbeid
|
1. Gònil æ a illflette, 'u tòler líti førr'ell 'u var' vónd. 2. Den illflettâ kan alli sitje i ró! 3. Illflettun kunn' vèr' nòkå tankelause å úvýrne i arbeiæ sí.
|
check
|
illgrýle
|
|
|
hyle skjerande og langdrege (bruka om td bjørn eller gris)
|
Bjynnen illgrýlte då 'an datt.
|
check
|
illherveleg
(H)
|
|
|
ustelt, uflidd Sjå også illhervelèg'e (V).
|
Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.
|
check
|
illhervelèg'e
(V)
|
|
|
person / ting som er ustelt, svært stygg Sjå også illherveleg (H).
|
'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.
|
check
|
illhug'e
|
|
|
tanke om noko vondt
|
'U fekk slig enn illhug'e at nòkå vóndt ha' hendt heimi.
|
check
|
illhúve
|
|
|
å skrike ut når noko er så smertefullt at ein ikkje kan teie seg Sjå også húve og nauhúve.
|
'An illhúva då 'an braut av si fóten i hoppbakkâ.
|
close
|
illníste
|
|
|
lage ein svært kvass og spiss lyd; forsterkande uttrykk
|
|
check
|
illraud'e
|
|
|
eldraud
|
Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.
|
check
|
illræme
|
|
|
kraftig skrik, sterk gråt
|
Tóne illræma då 'u fekk "trippelsprøytâ".
|
close
|
illrøynd
|
|
|
illrøynsle
|
|
check
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
oppjaga og vondsleg andletsuttrykk Sjå også illskleg (H).
|
Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.
|
check
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
ser vondt ut (td eit betent sår)
|
Kaunen på hondinn såg illsklèg'e út, så Anne laut ti' doktaræ.
|
check
|
illsklèg'e
(H)
|
|
|
person med "oppjaga" andletsuttrykk Sjå også illsklèg'e (V).
|
Tarjei æ jamt så illsklèg'e.
|
close
|
illsúr'e
|
|
|
svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)
|
|
check
|
illtradde
|
|
|
1. uroleg, nervøs for noko som er i vente 2. (over) ivrig etter å få vere med / sleppe til Sjå også tradde.
|
1. Eg va' så úrólèg, det va' plent så eg illtradda. 2. 'An va' så ǿr'e ette å kåme út'å banen at 'an plent illtradda.
|
close
|
illverkje
|
|
|
verkje svært vondt og skarpt
|
|
check
|
illvåle
|
|
|
gråte svært kraftig / høgt og sårt (om born) Sjå også våle, vål, illbèle og illbelje.
|
Sigríd illvåla då 'u datt ó' voggunn. Det va' så vóndt at 'u illvåla.
|
close
|
ílògandi
|
|
|
glødande
|
Jinni lýt vare ílògandi i essun fysst av smíar.
|
close
|
ílǿgd'e
(H)
|
|
|
andløgd, på gensa til å le
|
|
check
|
ímíse
|
|
|
1. skiftevis 2. varierande, "opp og ned"
|
1. Det blés frå ímíse kanta. Èg kan spíkre mæ ímíse hondó. "Èg gjeng'e mæ ímíse fótó fyri" (skjemtande tale). 2. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli.
|
check
|
ímist
|
|
|
skiftevis, ulikt
|
D'æ så ímíst mæ fókk, sòme vi' hav' det sò, å aire vi' hav' det sò.
|
check
|
imne
|
|
|
arbeide på eit emne som skal verte til eit ferdig produkt
|
Haddvår imna på an kubbestól'e.
|
close
|
imne etti
|
|
|
1. likne på (utsjånad, eigenskaper) 2. herme etter
|
|
close
|
imne på
|
|
|
tenkje ut, planleggje, førebu
|
|
close
|
imne ti'
|
|
|
1. vekse til, teikne til 2. lage delane ferdig (td eit bord, klede, sylv)
|
|
check
|
imnelèg'e
(V)
|
|
|
lovande
|
Sigríd æ slig a imnelegt bån.
|
check
|
imnetré
|
|
|
emnetre (tre som kan vere eit godt emne til noko ein kan trengje)
|
Da blédde sikkå jamt út imnetré i håbballæ, då ha' da best'e tíd.
|
check
|
imni
|
|
image
|
1. treemne 2. tema
|
1. 'An fann a greitt imni ti' a stuttorv. 2. Sòme líke best'e å granske nåkå få útvålde imni å setje sikkå mest'e mògeleg inn i dei.
|
check
|
ingjen
|
|
|
ingen
|
"Det kan ingjen vite om lykkâ æ fyri ell' etti" (herme). Yngjebjør å Òlav finge ingle bonn. Heile botnen av stólæ æ né'å, så der æ ingle stig. Mi have der ingle klæi ti' två.
|
check
|
Ingjer
|
|
|
Inger
|
Ingjer hèv' gjårt 'pomm.
|
check
|
inkji / 'kji
|
|
|
ikkje "Inkji" vert oftast bruka når ein vil understreke meininga si. "'Kji" er trykklett og er ei avstytting av "inkji".
|
'Er æ inkji úti vèrandi, i desse kjylæ! 'Er æ 'kji úti vèrandi, i desse kjylæ! Inkji kåm om sundagjen, for då æ eg 'kji heimi. Det som inkji kan lækjast lýt haldast út.
|
check
|
inkji agong / alli agong
|
|
|
"endåtil ikkje", "ikkje eingong"
|
Eg fekk inkji agong lǿn av 'ó. Eg va' så sjúk'e at eg visste alli agong kor eg va'.
|
close
|
inkji annas ti'
|
|
|
"ikkje brukande til anna enn å..."
|
|
check
|
inkji antel
|
|
|
korkje
|
D'æ 'kji antel vént ell' godt bygt detta byggverkji du hèv' sett opp!
|
check
|
inkji bil
|
|
|
svært lite bel, ein augneblink
|
Det va' inkji bil, så kåm Jø̀runden jótandi.
|
close
|
inkji knite rímæ
|
|
|
ikkje greie å få eit vindauga fritt for rim og is sjølv om ein fyrer kraftig
|
|
check
|
inkji ko / inkji kå
|
|
|
berre; berre bruka i nektande form
|
Det æ inkji kå èg som hèv' vòr' heimi i dag. 'An hèv' 'kji kå sjave si å takke! Eg hève 'kji vòre sjúk'e kå ein dag'e i år.
|
check
|
inkji kåme avstâi
|
|
|
ikkje kome av flekken
|
Skóteren kåm inkji avstâi, 'an barre spóla seg né'í.
|
check
|
inkji meikke si / alli meikke si
|
|
|
tillate seg mykje Sjå også meikke.
|
Mi meikka åkkå alli nòkå ting då mi våre på færi. Eg vi' inkji meikke mi nòkå ting i jólinn.
|
check
|
inkji ó' hondó
|
|
|
får ikkje gjort unna arbeidet
|
'U fekk alli arbei'i ó' hondó.
|
check
|
inkji plent som 'an ska'
|
|
|
ikkje heilt normal i hovudet, psykisk utviklingshemma
|
'An æ masen, men an må vite at 'an æ 'kji plent som 'an ska'.
|
check
|
inkji rå si / inkji rå ti' si
|
|
|
vere uklår i hovudet (bruka om born og vaksne)
|
Torjús rådde si inkji allstǿtt.
|
check
|
inkji stór'e ti'
|
|
|
ikkje så veldig stor
|
Lisle-Gýró æ inkji stór ti', men 'u kan alt mókke.
|
close
|
inkji vère for katten
|
|
|
vanskeleg å hamle opp med; gjeld personar
|
|
check
|
inkji vère på...
|
|
|
ikkje like noko
|
Eg æ 'kji på 'an Einår. Eg æ 'kji nåkå på mjåkk.
|
check
|
inkji vère rétt'e
|
|
|
uttrykk bruka om personar med mentale skavankar Sjå også rétt'e.
|
An kunna 'kji trú at Anne va' rétt, sò som 'u bar seg då Bóa fǿre sund'e den rósutti bodden.
|
check
|
inkji vère vandare í
|
|
|
ikkje nøye
|
Det æ 'kji vandare í mæ dessa jakkunn, 'u æ så útslití at du kan barre kast' enni.
|
close
|
inkjiskleg
(H)
|
|
|
ynkeleg, lite verdt
|
|
check
|
innabei's
|
|
|
på innsida av beina
|
Fysst an æ fæl'e ti' kanne njó, kan an slíte buksun innabei's.
|
check
|
innafyri
|
|
|
innanfor (td hus, grense eller gjeldande regelverk)
|
"Eg meine eg æ innafyri fysst eg legg'e fram denné tioríen", sa forskaren.
|
check
|
innahýsis
|
|
|
innomhus
|
Det æ best'e å halde seg innahýsis itt veiri æ for fælt. Mi kunne 'kji have sossavóri innahysis!
|
close
|
innaskórs
|
|
|
innafor veggen; uttrykket vert berre bruka når ein måler opp avstander
|
|
check
|
innâti
|
|
|
innanfrå
|
'An bòra innâti då 'an sille leggje vassrøyra inn i fjósi.
|
close
|
innbeitt'e
|
|
|
innbaka, innbarka (med)
|
|
check
|
innbille si
|
|
|
tru
|
Eg vi' innbille mi at denna bílen æ spræk'e.
|
check
|
innenat
|
|
|
innafor, på innsida av
|
'U høyre at det tusla innenat klæningjæ.
|
check
|
innette
|
|
|
innetter
|
'An gjekk innette vègjæ.
|
check
|
innetti
|
|
|
innetter
|
'An ha' a rart gongelag, mæ fótó innetti.
|
check
|
innfallsós'e
|
|
|
bekk eller elv som renn inn i eit vatn
|
Mærelagji ligg'e allstǿtt i innfallsósæ, i gåttebekkjæ.
|
check
|
innfeit'e
|
|
|
dyr som har mykje feitt kring innvolane
|
Dei stuttróva sauin æ innfeite.
|
check
|
innfǿtt'e
|
|
|
bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre
|
Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.
|
check
|
innhól'e
|
|
|
gjerug, får aldri nok av mat o.l.
|
Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.
|
close
|
inní / inni
|
|
|
inn i, inne
|
|
check
|
innigjænom
|
|
|
inn igjennom
|
Da ha' meldt fælt úveir, men Tór reiste innigjænom líkevæl.
|
check
|
innikvinn
|
|
|
|
|
check
|
innimugga
|
|
|
1. ha nok av alt 2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv Somme seier "innmugga".
|
1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga! 2. Tårål æ innimugga.
|
close
|
innirúa
|
|
|
mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg
|
|
close
|
innisètveir
|
|
|
uver som er så kraftig at det er best å vere inne (vanskeleg å drive med arbeid eller aktivitetar utandørs)
|
|
check
|
innistòge
(V)
|
|
|
kvinne frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Eg kjenner a innistòge som búr i Býn.
|
check
|
innistògji
(V)
|
|
|
mann frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Mi fýgdest mæ innistògan 'å støyli. Mi mǿtte innistògó 'å vègjæ.
|
check
|
innmugga
|
|
|
ha nok av alle slag, ha store mengder på lager
|
Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.
|
check
|
innmugge
|
|
|
samle
|
"Eg hèv' stræva å innmugga meg mæ órd å talesveipi som hèv gjengji hèra førr'ell landsmåli kåm", sa Knút.
|
check
|
innmynnt'e
|
|
|
person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)
|
Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.
|
check
|
innmæ
|
|
|
innmed
|
Eg stód innmæ den stóre furâ å Papa tók meg av.
|
check
|
innmæ'nanné
|
|
|
innmed einannan
|
Støylan låge tétt innmæ'nanné.
|
check
|
innstig
|
|
|
stutt ærend innom i eit hus
|
'An va' jamt på innstig sjå 'ó Taddeiv.
|
check
|
inn'tt'e
|
|
|
inn att
|
'U reiste inn'tt'e mæ postæ å ville fysst'e lèse âvísâ. Det æ alli så vént som fysst det véne vender inn'tt'e.
|
check
|
inn'tt'emæ
|
|
|
inn langs med
|
Eg gjekk inn'tt'emæ húseveggjjæ for å inkji var' våt.
|
check
|
inn'ttí
|
|
|
inn att i
|
Hèv du vòr' inn'ttí?
|
check
|
inn'tt'igjænom
|
|
|
innover att
|
'An gjekk inn'tt'igjænom vègjen att'e.
|
check
|
inn'tt'ó'
|
|
|
inn att frå
|
Gunnår kåm plent inn'tt'ó' fjósæ, då grauten stó' på bóræ.
|
check
|
inn'ttom
|
|
|
inn att
|
Eg kjæm'e inn'ttom å hentar deg klokka sjau i kveld.
|
check
|
inn'ttunde
|
|
|
innunder att
|
Eg kasta dei òverlause skóræ inn'ttunde kvílâ.
|
close
|
inn'tt'å
|
|
|
inn på att
|
|
check
|
innvedde
|
|
|
1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky) 2. mann som ikkje duger til arbeid ute Somme seier "innivedde". Sjå også innvedden.
|
1. Innveddun få 'kji opplive mykji. 2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!
|
check
|
innvedden
|
|
|
bruka om person som mest berre held seg heime Somme seier "innivedden". Sjå også innvedde.
|
Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.
|
close
|
innveddingji
|
|
|
mann som mest berre held seg heime Somme seier "inniveddingji".
|
|
check
|
innvòlan
|
|
|
Innvollane; bruka berre i fleirtal.
|
Førr'e så brúka da mesteparten av innvòló ti' mat'e, det va' líti da kasta.
|
close
|
innvónd'e
|
|
|
bere på sinne innvendig (utan å vise det)
|
|
check
|
inn'å
|
|
|
innpå Sjå også preposisjonen inn'å.
|
Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det gjekk inn'å meg då eg høyre at Gófa ha' døytt.
|
check
|
inn'å
|
|
|
innpå, inn i mot Sjå også adverbet inn'å.
|
Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det va' såvídt eg kåm inn'å 'an, men 'an datt som enn sekk'e.
|
check
|
ínǿre
|
|
|
spreie seg, setje i gong med noko nytt, nøre under eit eller anna
|
Det vare jamt ínǿrt fysst sòme bigjynde. Det va' ingjen som ville ínǿre denna úlílège sakjí.
|
check
|
ínǿr'e
|
|
|
spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)
|
Der varte mange ínǿre hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.
|
close
|
íre
|
|
|
grue seg for noko
|
|
check
|
ís'e
|
|
|
is
|
'An måtte hogge gjænom fleire ísi då 'an vill' hente vatn i tjynninn.
|
check
|
ísflong
|
|
|
isflak
|
Ísflongjí drív'e att å fram for veir å vind'e.
|
check
|
ísfǿri
|
|
|
1. is som er farande på over vatn 2. islagd veg
|
1. Botnaran vår' jamt avhengige av ísfǿri vetretíd. 2. Det æ 'kji jamt 'er æ ísfǿri i dag si' da brøyte så godt.
|
check
|
ísjokli
|
|
|
istapp
|
Det æ jamt a teikn på fillen isolasjón'e fysst det heng'e mykji ísjokla útive droprennó.
|
check
|
ísmílen
|
|
|
person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen. Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.
|
check
|
issa
|
|
|
rastlaus, svært uroleg
|
'An sprang som 'an va' issa.
|
close
|
issa etti
|
|
|
ha lyst på
|
|
close
|
íssarr'e
|
|
|
tunn issørpe på vatn
|
|
check
|
isse
|
|
|
kommandere ein hund til å få tak i noko (td eit dyr)
|
Taddeiv issa hunden på sauin så 'an sille jage da ó' hagâ.
|
close
|
isse opp
|
|
|
øse opp
|
|
check
|
ísskare
|
|
|
legge seg is eller hard snø framføre torvollen (demmer opp vatn som då fløymer «oppover» og gjer neverlaget utett; same forklåring som anskare)
|
Det ísskara då mi ha' vòr' i búinn i nåkå tíma, å ellt helst'e fælt.
|
close
|
ísskrån
|
|
|
isbelte langs land i bekk / rennande vatn, men der det er ope vatn midt i bekken (men der isen ikkje har lagt seg over heile bekken); bruka berre i eintal
|
sjå også skråne
|
check
|
ístig
|
|
|
1. trappesteg (det ein stig på i ei trapp) 2. stigbøyle på vogn eller sal
|
1. D'æ greitt mæ breie ístig i a stétt. 2. Skjýsskjerrâ æ så håg å kåm' oppí at der æ a ístig 'å kvære lénæ.
|
close
|
ísvekkje
|
|
image
|
1. reiskap til å hogge hol når ein vil fiske på isen 2. dei framståande "greinene" på reinsdyrhorna
|
|
check
|
itt
|
|
|
når Sjå også fysst, dissom, visst og sjå / sétt nå.
|
Eg kjæm'e itt eg hèv tí'. Itt 'an alli vi', kan an 'kji trúg' 'an.
|
close
|
íug'e
|
|
|
person som er flittig, verksam
|
Hú æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.
|
check
|
iv' ende
|
|
|
over ende
|
Eg snåva i a furerót å måtte iv' ende.
|
close
|
ív í
|
|
|
tvil om
|
Der va' 'kji ív í at detta va' rétt.
|
check
|
iv'alt
|
|
|
overlag, svært, umåteleg
|
D'æ iv'alt det hǿgt d'æ mæ bíl'e.
|
close
|
ivandi fudd'e
|
|
|
svært berusa av alkohol
|
|
check
|
íve
|
|
|
bruka i uttrykket íve seg í
|
Mi íva åkkå kalleg í om mi tóre hoppe ive bekkjen, der va' så strøymt.
|
check
|
ive
|
|
|
over NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
Han ligg'e ive mé, i køyesengjinn. Han ligg'e i dei evri kvílunn.
|
close
|
ive
|
|
|
over Sjå også ivi.
|
|
close
|
ive adde bríka
|
|
|
over alle grenser Sjå også brík.
|
|
close
|
ive adde pass
|
|
|
sers, makelaust
|
Det va' reint ive adde pass, slig konnåkr'e det va'.
|
check
|
íve seg í
|
|
|
vere i tvil, "skal, skal ikkje" Sjå også íve og i ívelsi.
|
Mi íva åkkå kalleg í om mi tóre hoppe ive bekkjen.
|
close
|
ivebreisle
|
|
|
rugge, tjeld; noko ein breier over seg i senga
|
|
close
|
ivefadd
|
|
|
overfall
|
|
close
|
ivefadde
|
|
|
overfalle
|
|
check
|
ivefudd'e
|
|
|
overstadig berusa
|
'An låg ivefudd'e i vègveitunn.
|
check
|
ivefærd
|
|
|
stuttvarig sjukdom, omgangssjuke Sjå også kríkje.
|
'Er gjeng'e så vónd a ivefærd i bygdinn.
|
check
|
ivegjèven
|
|
|
oppgitt Sjå også ivesigjèven.
|
"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.
|
check
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg, overlag (td stort); vert ikkje gradbøygt Sjå også adverbet ivegongs.
|
'U va' så ivegongs ti' pynte seg.
|
check
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg (positivt); vert ikkje gradbøygt Sjå også adjektivet ivegongs.
|
Yngjebjør æ ivegongs gó' ti' å saume.
|
check
|
ivekvílt
|
|
|
når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år
|
Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.
|
check
|
ivelags / ivelagji
|
|
|
uvanleg bra / dårleg
|
'U va' ivelags gó ti' breie. Tvíbandsvettin våre ivelagji vént spita.
|
close
|
ivelæti
|
|
|
ytre om at noko er fælt (frå ein som "læt ive seg")
|
|
check
|
ivenat
|
|
|
på andre sida
|
Der ligg'e an fæl'e stein'e ivenat åne.
|
check
|
Ivenat
|
|
|
Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum
|
Det hèv' tåna mei' Ivenat 'ell på Rysstad.
|
check
|
ivenótte
|
|
|
overnatte
|
Førr'e ivenótta kjøyraran gjinni på Ósi, å det va' sò Gófa trefte æ Góme fysste gongjí.
|
close
|
íver å bitt
|
|
|
"rubb og rake"
|
|
check
|
iveró
|
|
|
Plass i elvekanten der det var fast stasjonert båt til å ro folk, dyr og varer over elva (bruka i tida før det var utbygt med bruer til dei ulike grendelag) Sjå også stó.
|
Der va' iveró fleire stâ'a né'ette dalæ.
|
check
|
ivesèt
|
|
|
"puslearbeid" som er arbeidssamt og tek svært lang tid; bruka berre i eintal
|
Det æ a ivesèt mæ dessa fíne útskúræ. Det æ a ivesèt å saume løyesaumen i a blåkupte ell' a bukselòk.
|
close
|
ivesigjèven
|
|
|
vere oppgjeven over noko Sjå også ivegjèven.
|
|
check
|
iveskjýa
|
|
|
overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.
|
check
|
iveskòt
|
|
|
overskot
|
Iveskòti ette bygdekveldi gjekk ti' å kaupe nýe leikeapparat i skúlâ.
|
close
|
ivestai
|
|
|
overstått
|
|
close
|
ivestein'e
|
|
|
øvre steinen i ei kvern
|
|
close
|
ivetak
|
|
|
tak rundt skuldrene på motstandaren (ord i samband med ryggtak)
|
|
check
|
ivetelje
|
|
|
overtale
|
I gjår finge da ivetelje 'an ti' å selje dei tvæ hyttetúptin.
|
check
|
ivetròta
|
|
|
overtrøytt
|
Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.
|
close
|
ivetrú
|
|
|
overtru
|
|
close
|
ivetrúisk'e
|
|
|
overtruisk
|
|
check
|
ivi
|
|
|
over Sjå også ive.
|
"Kjæm'e du ivi?", rópa Gunnår ive åne.
|
check
|
ivifǿd'e
|
|
|
ver i tredje leveåret
|
Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.
|
check
|
Ívår
|
|
|
Ivar
|
Ívår hèv' kaupt si ný'e bíl'e.
|