òverlaus'e

1. til overs, parlaus
2. buskap på sjølvstyr (utan tilsyn)
3. overlatt til seg sjølv
4. verte mobba (passar ikkje inn)

1. Denné skóren æ òverlaus'e.
2. Kjýrí æ òverlaus.
3. Gúten varte òverlaus'e, stakkar.
4. Gúten kjende seg òverlaus'e i hópæ.

Hankjønn
òverlaus'e
Hokjønn
òverlaus
Inkjekjønn
òverlaust
Fleirtal
òverlause
Bunden
 
Hankjønn
òverlausi
Ho/inkjekjønn / feirtal
òverlause
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Dyr , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (16.12.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.02.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (07.04.2021)
Id fra gammalt system:
5942
Intern kommentar:
KKH: Gúten vart'e òverlaus'e, stakkar.