òverlaus'e
1. til overs, parlaus
2. buskap på sjølvstyr (utan tilsyn)
3. overlatt til seg sjølv
4. verte mobba (passar ikkje inn)
1. Denné skóren æ òverlaus'e.
2. Kjýrí æ òverlaus.
3. Gúten varte òverlaus'e, stakkar.
4. Gúten kjende seg òverlaus'e i hópæ.
- Hankjønn
- òverlaus'e
- Hokjønn
-
òverlaus
- Inkjekjønn
-
òverlaust
- Fleirtal
-
òverlause
- Bunden
-
- Hankjønn
-
òverlausi
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
òverlause
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Dyr
, Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 16.12.2005
Oppdatert: 11.01.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(16.12.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.02.2008)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(11.01.2017)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (07.04.2021)
- Id fra gammalt system:
- 5942
- Intern kommentar:
- KKH: Gúten vart'e òverlaus'e, stakkar.