isse
1. kommandere ein hund til å få tak i noko (td eit dyr)
2. vere rastlaus, ikkje kunne vere i ro
1. Taddeiv issa hunden på sauin så 'an sille jage da ó' hagâ.
2. Borgjill sprang som 'u va' issa.
- Infinitiv
- isse
- Presens eintal
-
issar
- Presens fleirtal
-
isse
- Preteritum eintal
-
issa
- Preteritum fleirtal
-
issa
- Perfektum eintal
-
issa
- Perfektum fleirtal
-
issa
- Imperativ eintal
-
iss!
- Imperativ fleirtal
-
issi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Dyr
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 19.05.2012
Oppdatert: 15.09.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Gyro T. Homme / Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(19.05.2012)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(15.09.2012)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(15.09.2012)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (12.03.2022)
- Id fra gammalt system:
- 10890