|
dadre
|
|
|
riste, skjelve Sjå også deire.
|
Svein va' så nervǿs'e at 'an dadra.
|
|
dakke
|
|
|
1. dekkje over eller til, sveipe omkring 2. dekke over eller til (i overførd tyding) Sjå også dakke ti'.
|
1. Såvi ha' øyrneverk'e, så 'an dakka ti' øyró så godt 'an kunna. 2. 'U ville prǿve å dakke det ti' så godt 'u kunna, men eg skjø̀na at 'u ville løyne det.
|
|
dalge
|
|
image
|
1. slå hardt 2. slag i magemunnen med knytt neve
|
1. 'An dalga ti' 'ó, å sló 'an mest'e i úviti. 2. Såvi dalga ti' 'ó Gunnår i magjen, så' 'an seig ihop.
|
|
dalke
|
|
|
kome seint, gå smått (etter dei andre i fylgjet)
|
Eg dalkar etti, men fýer hópæ.
|
|
dane
|
|
|
1. oppdra (på ein hard måte) 2. banke opp / straffe ein som ein meiner fortener det (etter ei dårleg handling)
|
1. Eg ska' seie mi vorte dana på rekrúttskúlâ. 2. Ska' eg dane deg?
|
|
dangle
|
|
|
drive dank
|
Eg hèv' barre dangla i heile dag. "Lidvår hèv' dangla heile lívi", sa Mikkjål.
|
|
dapast
|
|
|
tape seg
|
Du veit, an dapest fysst årí síge på. Bjynn hèv' dapast mykji nò.
|
|
dape
|
|
|
tape seg
|
An dapar itt an vare gåmål'e. "Fysst vatni renn'e né'ette fuskòrinn, då dapar móti" (herme)
|
|
darre
|
|
|
riste mykje og kraftig; oftast bruka om ting
|
Kvinní darrar så mjø̀lausa dansar på lúæ.
|
|
daske
|
|
|
1. slå eit lett slag 2. rusle, gå seint
|
1. Birgjit daska ti' ó Svein si' 'an alli ville lýe. 2. Sku mi 'kji daske ti' sǿigjænom?
|
|
daue
|
|
|
1. slutte å svive 2. daude Sjå også dau'e.
|
1. Vi' du sjå på denné bílen, 'an dauar så tídt. Eg sleppte út klotsjæ for fórt, så eg daua motóren. 2. Mi daue 'kji om mi late vère å ète enn dag'e. Lombí daua i a tyvle, da kóme 'kji opp'tt'e.
|
|
deigast
|
|
|
bløytast
|
Nò deigest denne blondâ så eg trúr 'kji mi sku' have mei' væte 'pí.
|
|
deilde
|
|
|
1. setje ned grensesteinar i ei grenselinje mellom to jordeigedomar Sjå også deild. 2. når kattar øser kvarandre opp med å gaule mot kvarandre før dei byrjar å slåast
|
1. Da deilda strengjen lukst oppunde fjøddi. 2. Kattan våre åttafor glasi å deilda a heil òte, så eg fekk alli sòve.
|
|
deile
|
|
|
trette, kjeftast (bruka om dyr og menneske)
|
Der va' tvei katta ottenat sòverómsglasæ mí som deila så fælt å lengji at eg fekk alli sòve. Da deila om nåkå småting.
|
|
deire
|
|
|
skjelve Sjå også deir'e og dadre.
|
Å deire fælt kan vèr' úhǿgt fysst an ska' gjèr' nåkå puslearbei'.
|
|
deise
|
|
|
slå hardt
|
Mikkjål deisa ti' steinæ mæ sleggjunn.
|
|
déle sikkå
|
|
|
dele seg t.d. i to lag
|
Da déla sikkå i tvei hópa. Mi ljóte déle åkkå.
|
|
dengje
|
|
|
1. slå med stong; bruka om å dengje ungar Sjå også få hogg og rísdengje. 2. tape i slagsmål
|
1. Førr'e dengde da ungan fysst da våre for ústýrne ell' ha gjårt nåkå gali. 'An gjekk som an dengd'e hund'e. 2. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e, i arbei va' 'an 'kji helle sprengd'e" (stev)
|
|
dette
|
|
|
falle, ramle Sjå også dette av.
|
'U datt néd ó' stigâ. Passi dikkå så di inkji dette!
|
|
dible
|
|
|
logre; berre inste delen av halen Sjå også fible.
|
Lombí dibla mæ róvunn fysst da suge. Saui som fljúge, dible au mæ róvunn.
|
|
didre
|
|
|
1. riste, skjelve 2. prille på felestrengen
|
1. 'U va' så ívrig at 'u didra. Hunden stó' å didra då 'an såg at mi sille av gari på jakt. 2. Spilemennan didre på úlíkt vís.
|
|
dige
|
|
|
gjere gravid Sjå også trèk'e.
|
Hèv' du diga æ no?
|
|
digne
|
|
|
1. verte tykkare / feitare 2. verte tjukkare under graviditet Sjå også dig'e og fitne.
|
1. Svein hèv' digna så ette dèt 'an slutta å røykje. 2. Jórånd fèr'e ti' digne nò, 'u ska' have små.
|
|
dikke
|
|
|
banke ut eit leivemne med hendene når ein bakar flatbraud
|
Tóne sat fyri å dikka deigimni som 'u fekk av 'enni Tóre.
|
|
dikkedére
|
|
|
diskutere, tale att og fram om noko
|
Da dikkedéra å rǿa att å fram.
|
|
dille
|
|
|
lee på rova
|
Fysst lombí súge moi sí, dille da mæ róvunn.
|
|
dilte
|
|
|
fylgje etter ein person (som går føre med lokkemat)
|
Snille saui æ góe ti' dilte itt an gjeng'e fyri. Ha' da 'kji dilta så greitt, ha' mi 'kji kåme heim'tt'e i ljósi.
|
|
dimkast
|
|
|
få dårlegare syn
|
Eg hèv' dimkast, så eg lýt sjå å få mi nåkå brillu.
|
|
dimke
|
|
|
få svekka syn (pga alder)
|
Itt an vare gåmål'e å dimkar, lýt an sipte brillu trått.
|
|
doggfadde
|
|
|
doggfalle (bruka om når dogg legg seg på marka når sola har gladd)
|
Det ha' doggfaddi fælt i nótt. Hèv' sólí glâdt å det fèr'e ti' doggfadde, kan an 'kji høye lenge'.
|
|
doktére
|
|
|
lækje, kurere
|
Kjæm'e du ti' mi så ska' eg doktére deg!
|
|
dolse
|
|
|
slå
|
'U dolsa ti' 'ó.
|
|
dolve
|
|
|
slå tungt Sjå også substantivet dolve og dolven.
|
'An dolva ti' 'ó så 'an seig ihóp.
|
|
dòne
|
|
|
dundre, drønne Sjå også dòn'e.
|
Det dòna fælt då da mína den stóri steinen né'å åkfaddæ.
|
|
dòve
|
|
|
minke av
|
Hovdeverkjen hèv' dòva av. Regni fèr'e ti' dòve, så då kunne mi ti' att'e. Det kjynne hende det dòvar âv? ja gjǿve det vǿre så væl! (to kvinner på stølen, om torever)
|
|
drabbe
|
|
|
når dyr går ut over tida / termin for fødsel Sjå også bère og daglaus'e.
|
Det æ leitt fysst kjýne drabbe for lengji.
|
|
dragast
|
|
|
1. krangle, vere usamde 2. verte plaga med (vondt samvit) Sjå også drogsle.
|
1. I politikkjæ kan an dragast om mangt. 2. Eg dregst mæ trègji for mangt eg hèv' gjårt.
|
|
drage
|
|
|
1. tråkle 2. dra
|
1. Fysst an vi' stike út a beint å jamt stik, lýt an drage út an trå'e. 2. D'æ tungt å drage an kjåkkji mæ unga på.
|
|
dragmókke
|
|
|
ein bestemt mjølketeknikk (når ein mjølkar med to-tre fingrar og dreg nedetter spenen)
|
For å få út dei seiste mjåkkskvettin, æ det léttaste å dragmókke.
|
|
dragse
|
|
|
drasse, slepe
|
Tar du dragse mæ di sossa mykji?
|
|
dralke
|
|
|
gå seint, slentre
|
No dralkar eg ti' mæ desse lisle rjúpesekkjæ. Haddvår dralka jamt, 'an tóttest have så gó' tí'.
|
|
dralse
|
|
|
slå
|
'U dralsa ti' 'ó.
|
|
dramse
|
|
|
1. sleppe ned, misse 2. henge ned Sjå også drams.
|
1. Svålaug dramsa så mæ høyttæ at 'u snåva mest'e í det mæ 'u gjekk. 2. Gunvor va' så sylva at det dramsa.
|
|
drase
|
|
|
1. regne med store dropar 2. øydeleggje
|
1. Regni drasa néd så mi vorte gjennomvåte på a líti bil. 2. Bjørgúv hèv' drasa den nýi bílen sin.
|
|
dravljúge
|
|
|
lyge fælt eller grovt Sjå også ljúge og ravljúge.
|
Tór dravlaug på mǿtæ, sa da.
|
|
dreltnast
|
|
|
verte tyngre (td høy som har fått regn på seg)
|
Høytti hèv' dreltnast å æ tyngri bère.
|
|
drèpast
|
|
|
drepast
|
Veirin stangast så fælt at eg tenkte da dråpest.
|
|
drèpe
|
|
|
drepe Sjå også drepe seg.
|
Ungan dråpe a slæve, da tenkte det va' enn gjiftig'e orm'e.
|
|
drèpe seg
|
|
|
1. gjere sjølvmord Sjå også gjère av med si / sikkå. 2. verte drepen (ikkje med vilje) 3. arbeide svært hardt (med fare for helsa) Sjå også drèpe.
|
1. Åsne kasta seg úti åne å drap seg. 2. Tommås drap seg då 'an kjøyre útom vègjen å n'i a úr. 3. Nò må du 'kji plent drèpe deg fysst du æ så úvýren å held'e det mørks imidjom.
|
|
drikke
|
|
|
1. drikke seg full (alkohol) 2. drikke 3. feire t.d. jol, bryllaup o.l. Sjå også drukkjen og drykkjebassi.
|
1. Mange æ leie ti' drikke i ungdómæ. 2. Drikkji 'kji detta jòkekalde vatni, bonn! 3. Fyrr' i tí'inn drukke da bryddaup i fleire daga.
|
|
dritne seg
|
|
|
skitne seg til Sjå også ulke seg.
|
Småunga æ fæle ti' dritne sikkå.
|
|
dríve
|
|
|
1. snøe Sjå også bère néd. 2. gjere, arbeide med 3. drive / jage fram ein sauehop
|
1. Det va' kalleg det dreiv i gjår. 2. Ko æ det dú drív'e mæ om dagan? Eg drív'e på mæ å två tili nò, så du må barre vère úti a bil ti'. 3. Da drive sauehópen ette' ríksvègjæ, men det varte mykji springing, for bílan ræda da útom.
|
|
drjúpe
|
|
|
drype
|
Tòkâ hève dròpe lengji, så mykji av tróæ æ ròti. Det drýp'e ó' bírhanâ.
|
|
drople
|
|
|
drype
|
Det droplar, så då kjæm'e det nóg mei'. Fèr'e det ti' drople mæ an høyar, lýt an vère svint'e.
|
|
drufse
|
|
|
sleppe, misse (td "drufse mæ høy" når ein gjev buskapen)
|
Dei lisle jentun Marí å Gýró drufsa fælt mæ da sprunge mæ høysgjèvó ette fjósgongjinn.
|
|
druknast
(V)
|
|
|
drukne
|
Det va' an flòtari som druknast i Dals-íunn.
|
|
drunte
|
|
|
1. å samtale på ein fyndeleg, roleg og "koseleg" måte 2. kome vellyd frå ku når ho kviler (helst om kvelden; veik og langstrekt lyd utan å opne munnen) Sjå også drunten.
|
1. Da såte å drunta å rǿa, dei gamle feggan. 2. Kjýne låge å drunta inni fjósæ om kveldi, ette mókketí'.
|
|
drusle
|
|
|
1. drusle, strø 2. dynke tøy før ein skal stryke
|
1. 'U drusla sukker på grauten sin. Regni drusla ó' tréæ. 2. An lýt drusle på nåkå vatn førr'ell an strýk'e.
|
|
drýgje
|
|
|
1. gjere drygare 2. vente 3. dra ut i tid
|
1. I úår førr'e drýgde da mjø̀li mæ å blande malen bork'e né'í. 2. Mi drýgje det nòkå så mi sjå om dei hí kåme. 3. Det drýgde førr'ell da kóme.
|
|
drynje
|
|
|
vellyd frå ku når ho kviler (helst om kvelden; veik og langstrekt lyd utan å opne munnen)
|
Kjýne låge i båsó å jórta å drundi.
|
|
drypte
|
|
|
reinse vekk td halmstubbar og anna i korn som skal malast (Det er svært viktig å "drypte" godt det kornet som skal malast til matmjøl) Sjå også sæletrog.
|
Taddeiv Haugjæ (1872 - 1965) va' yrkjismalari, å han drypte å mól oppti' trjå tunnu om dagjen.
|
|
drysje
|
|
image
|
1. drysje 2. "drysje og røe" (skryte / overdrive) 3. vil vere storkar og brukar td mykje pengar 4. bruka i uttrykket å drysje greileik'e
|
1. disom jóletréi inkji vare vatna, så drys'e det. 2. 'An sat å druste så det va' plent úlílegt å høyre. 3. 'An druste å handla så fælt.
|
|
drætte
|
|
|
dra noko med hest
|
Bjørgúv drætta fram tvæ tylti mæ timr ein dag'e.
|
|
drøygje
|
|
|
1. utsetje 2. gjere drygare
|
1. Mi mòge 'kji drøygje for lengji førr'ell mi bigjynde å høye, eg sér nåkå myrke skjýbanka i austri. Ko lengji va' det di drýgdi? 2. Fysst da våre masslause, så drøygde da mjø̀læ mæ å blande inní borkemjø̀l.
|
|
drøype
|
|
|
drype
|
Eg hèv' høysnúi så eg drøyper meg i augó. Støylskjèringan ha' mæ sikkå nafta å kamferdròpa som da drøypte né'å sukkerrútun, å åte.
|
|
dubbe
|
|
|
sovne ein augneblink
|
Dubb inkji âv ette det vekkjaren hèv' ringt! Eg dubba âv a líti bil, så eg varte for sein'e ti' nýhendó.
|
|
duble
|
|
|
sløse, skusle bort (bruke meir enn ein har råd til)
|
Targjær dubla bort pæningan 'u ha' vunne i Lottó.
|
|
duge
|
|
|
greie, gidde, få gjort det ein skal (vert oftast bruka i nektande form) Sjå også dugandi og duglaus'e.
|
Eirik dugde 'kji ti' reise seg agong då 'an varte sagd'e ti' kåme.
|
|
dulte
|
|
|
småspringe
|
Turí dulta sǿigjænom. Mi ha' vòre i lengste lag, så mi dulta heim'tt'e.
|
|
dumle
|
|
|
sløse, skusle bort
|
Bjynn dumla fælt å greidde alli å leggje si opp pæninge.
|
|
dunte
|
|
|
dunke
|
Bakaran dunta bakemjø̀li så det seig ihóp.
|
|
durme
|
|
|
sovne (lett)
|
'U durma âv a bil.
|
|
durre
|
|
|
slå (td i slagsmål; med knytt neve)
|
Då kan du trú eg durra ti' 'ó!
|
|
dúse
|
|
|
flotte seg, sløse, vere raus
|
I jólinn kan an dúse mei' 'ell vani itt an hèv' sjalefókk.
|
|
duste
|
|
|
riste
|
Nò hèv' eg dusta tiletæpí.
|
|
dúve
|
|
|
duppe
|
Det æ godt å dúve né' i flòti i ponnunn.
|
|
dvå
|
|
|
bruka i uttrykket dvå av; bruka berre i eintal
|
Det rignde så fælt i nótt, men nò tikjest det dvå av. Eg verkte så i hovdæ frå mǿnæ, men nò dvår det heldigvís av. Hovdeverkjen dvår av fysst eg èt'e tablettu. Det sér út som regni dvår av nò. Det kjynne hende det dvår av atte! Ja gjǿve det vǿre så væl!
|
|
dvålke
|
|
|
misse farge, bleikne
|
Klæí dvålke mæ tí'inn å fysst da vare mykji brúka i veir å vind'e.
|
|
dylje
|
|
|
1. halde løynt 2. gjere seg mindre enn ein treng å vere (td om dugleik; gjeld folk og dyr)
|
1. 'U prǿva å dylje at 'u gråna i håræ. 2. 'An dyl'e si ('an æ stǿri 'ell 'an sér út ti').
|
|
dynje
|
|
|
"tung" lyd (i samband med steinsprenging og torever)
|
Tórâ dyn'e fælt i kveld, úti dalæ.
|
|
dýre
|
|
|
ljome, dure
|
'An féla så det dýra, spilemannen. 'An dýra frykteleg, Forden, då der va hòl i eksósanleggjæ.
|
|
dyre
|
|
|
setje inn dyringa i glas eller dør
|
Timraren lýt dyre i endó av stokkó dèr det ska' vère dynna å glòs.
|
|
dyre
|
|
|
pisse (om folk og dyr; mykje bruka om hestar)
|
Dyrisfitjan va' an sta'e dèr hestan stoppa å dyra.
|
|
dýrke
|
|
|
verte dyrare (om pris)
|
Allting dýrkar, å det dýrkar fórt nò.
|
|
dyrvast
|
|
|
verte mindre redd for Sjå også dyrve.
|
Mi dyrvdest ette kvert som mi héle på mæ dukkingjinn.
|
|
dyrve
|
|
|
1. når ein fiskar med stong og slengjer agnet ut i vatnet, set fiskestonga fast på land, og anten sit på sida og ventar, eller går ifrå og kjem att seinare 2. gjere mindre redd for noko 3. dekke seg til med vanlege klede eller kvileklede for å "sveitte ut ein sjukdom" Sjå også dyrvast.
|
1. Det æ lítí spenning mæ å fiske itt an dyrver. Mæ' mi våre på støylæ dyrvde ungan allstǿtt fiskestengan sikkå om néttan, mæ fysste. 2. 'An æ så ræd'e av si at mi ljóte finne på nòkå å dyrv' 'an, di'som 'an ska' fýe åkkå oppi tyvlun. 3. 'An dyrvde seg ti' så 'an sille vare fórtare frísk'e.
|
|
dytte
|
|
|
1. tale stygt og nedsetjande til ein person 2. dekke til
|
1. Såvi dytte an Bjørgúv ti' så 'an bigjynte ti' gríne. 2. Eg dytte meg unde fyddâ. Eg dytte ti' dèt hòli som rèven ha' grave opp.
|
|
dyvje
|
|
|
slå hardt Sjå også dyvje, dyvje seg og døyst'e.
|
'An duvde ti' 'ó Tarjei så 'an datt.
|
|
dyvje seg
|
|
|
lande hardt på føtene slik at ein får vondt i kroppen og misser pusten Sjå også dyvje og dyvje.
|
Då eg va' líten hoppa eg néd ó' loptsvòlinn, men då duvde eg meg så at dèt gjèr' eg alli mei'.
|
|
døy
|
|
|
døy
|
Jórånd 'ass Tór dǿe i nótt.
|
|
døye
|
|
|
"Døye gån": Leggje garnnysto i ein sekk og grave det ned i varm sauetalle og la det liggje der i to netter og ein dag. Dette vert gjort for at garnet ikkje skal "snorgle seg", altså tvinne seg saman.
|
An æ nøydd'e ti' døye gåni, hellis snorglar det seg så an fær 'kji antel spite ell' vève det.
|