drunte

Forklåring

1. å samtale på ein fyndeleg, roleg og "koseleg" måte
2. kome vellyd frå ku når ho kviler (helst om kvelden; veik og langstrekt lyd utan å opne munnen)
Sjå også drunten.

Døme

1. Da såte å drunta å rǿa, dei gamle feggan.
2. Kjýne låge å drunta inni fjósæ om kveldi, ette mókketí'.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: drunte
Presens eintal: druntar
Presens fleirtal: drunte
Preteritum eintal: drunta
Preteritum fleirtal: drunta
Perfektum eintal: drunta
Perfektum fleirtal: drunta

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Dyr , Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2007)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 14.10.2004 Oppdatert: 21.03.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (07.03.2007)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (21.03.2018)
Id fra gammalt system:: 2537
Intern kommentar:: 2. JK. BKR: Druntande (tyder ifylgje henne brautande framtoning).