duge

greie, gidde, få gjort det ein skal (vert oftast bruka i nektande form)
Sjå også dugandi og duglaus'e.

Eirik dugde 'kji ti' reise seg agong då 'an varte sagd'e ti' kåme.

Infinitiv
duge
Presens eintal
dugjer
Presens fleirtal
duge
Preteritum eintal
dugde
Preteritum fleirtal
dugde
Perfektum eintal
dugt
Imperativ eintal
dug!
Imperativ fleirtal
dugji!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (23.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.12.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.12.2016)
Id fra gammalt system:
2963
Intern kommentar:
2013: Bøying endra etter JK, IVH, GE.