check
|
fadde i avellâ
|
|
|
falle i avmakt Sjå også âvelle.
|
Lars hèv' fadde i âvellunn.
|
check
|
fadde opp
|
|
|
"tyngre enn ein rekna med"
|
Det fedd'e så opp fysst an ska' vère bångjǿle å ungan sjaue.
|
check
|
fadde út
|
|
|
verte uvener etter krangel
|
Da fudde út om býti.
|
close
|
fagge seg ti'
|
|
|
1. kle seg godt i kaldt ver 2. gjere seg i stand til å reise; på ein sein og omstendeleg måte Sjå også fagge, faggji, faggjen og faggelèg'e.
|
|
check
|
fai min
|
|
|
far min
|
Fai min æ snikkari. Den húvâ æ faidísiss!
|
check
|
fakte si greitt
|
|
|
oppføre seg greitt
|
'U fakta si greitt kòr 'u fór.
|
close
|
famns tré
|
|
|
tre som ein såvidt femner omkring
|
|
close
|
Fann fari!
|
|
|
eldre banneuttrykk
|
|
close
|
fante seg
|
|
|
vere i hop med ein ny kjærast
|
|
check
|
fare at
|
|
|
behandle
|
'An fór så stygt at matæ.
|
close
|
fare av
|
|
|
døy
|
|
check
|
fare etti
|
|
|
1. tru på, bry seg om 2. "jatte med"
|
1. Det æ 'kji nåkå å fare etti. 2. Haddvår fór ette kånunn sí i alt.
|
close
|
fare fram
|
|
|
framferd, måten å vere på
|
|
check
|
fare fǿrt
|
|
|
vere varsam med det ein låner
|
An lýt fare det fǿrt, dèt an låner. No lýt du fare 'ó fǿrt, denna sykkelen du lånti.
|
check
|
fare gali
|
|
|
1. gjere noko ufornuftig 2. jente som i eldre tid fekk barn utanfor ekteskap Sjå også fare og gali.
|
1. Eg fór gali då eg inkji kaupte dèt fíne húsi. 2. "For adde slarva det æ an bati itt greie jentu hav' fare gali". (stevstrofe)
|
close
|
fare gjærí
|
|
|
gå langs steingjerda om våren og sjå etter at det ikkje har falle ned stein (og evt leggje oppatt stein som har falle ned; vert òg bruka om å kontrollere vanlege nettinggjerde)
|
|
check
|
fare i harvli
|
|
|
vere ustø, vere ute av balanse, halde på å falle, snåve Sjå også fare og harvli.
|
Eg úvita 'kji plent, men eg fór i harvli.
|
close
|
fare i rås
|
|
|
verte teken av snøras
|
|
check
|
fare i svimnæ
|
|
|
gå i svemne
|
Bóâ æ så fæl'e ti' fare i svimnæ at eg fær mest'e inkji sòve.
|
check
|
fare iddi
|
|
|
ufriviljug abort
|
'U fór iddi tvæ vendu.
|
close
|
fare ivi
|
|
|
kontrollere, revidere
|
|
check
|
fare kring
|
|
|
vere på legd (i eldre tid)
|
Åni fór kring dei seiste årí 'an livdi.
|
close
|
fare ljótt at / fare ljótt mæ
|
|
|
fare stygt med; t.d. maten
|
|
check
|
fare om
|
|
|
1. oversjå (berre bruka i nektande form, uttalen har trykk på "om") 2. fare framom (vert ofte bruka når ein fortel om kvar ein har køyrt for å kome fram til der ein skal)
|
1. Nò mòge mi athuge væl så mi inkji fare om nåkå. 2. Mi fóre om Dalen.
|
check
|
fare si fǿrt
|
|
|
vere varsam med seg sjølv (kroppsleg), arbeide lite
|
An lýt fare si fǿrt itt an hèv' vòre lengji sjúk'e.
|
check
|
fare snilt
|
|
|
1. skikke seg greitt 2. bruke så lite som mogeleg
|
1. Dei bonní 'ass Òlâv fare allstǿtt så snilt. 2. Du lýt fare snilt mæ smø̀ræ, for mi have så líti etti.
|
check
|
fare som
|
|
|
late som
|
Svålaug fór som 'u alli visste nòkå ting.
|
check
|
fare sossa
|
|
|
oppføre seg dårleg (om noko som det er litt avstand til)
|
'An fór sossa allstǿtt, den fanten!
|
check
|
fare sossi
|
|
|
oppføre seg ugreitt (om noko som er nært)
|
Du kan inkji fare sossi, då vare du ti' skamdan!
|
check
|
fare ti'
|
|
|
i ferd med
|
Gúten fèr'e ti' mannast. Bílen min fèr'e ti' vare útsliten.
|
check
|
fare ti' vare
|
|
|
verte, bli, take til å verte (smått om senn) Sjå også fare.
|
Mi fare ti' vare gamle nò. 'U fór ti' vare vaksí. Kjéí fóre ti' vare úhǿge.
|
check
|
fare trau'e ti'
|
|
|
vere uviljug til
|
'An fór trau'e ti' å út mæ det 'an vissti.
|
check
|
fare úti
|
|
|
når gutane vil treffe jentene (fleire samlast heime hjå ei jente); bruka berre om gutane Sjå også av ti' jentó.
|
Nò æ det lengji si' eg hèv' fare úti.
|
check
|
fare verre
|
|
|
tape
|
Såvi fór verre då 'an hélst mæ 'an Aslak. Sív Jensen fór verre i avstemningjinn ette fjærnsýnsdebattæ om miljǿ.
|
check
|
fare væl
|
|
|
verte godt nytta
|
Det fèr'e væl at mi brúke tí'í godt så mi lære detta grundigt.
|
check
|
fate í
|
|
|
byrje å brenne (når ein gjer opp eld)
|
Hèv' an barre stóre skjíu, fatar det 'kji í otta an hève nævra ell' sivra.
|
check
|
fate i hóp
|
|
|
bøte klede som er i dårleg stand
|
Eg lýt prǿve om eg kan fate i hóp desse buksun.
|
check
|
fate opp
|
|
|
bruke opp, øyde opp (berre bruka om klede, garn og liknande)
|
An fatar det opp så fórt fysst an løyesaumar. Fysst an stoppar fillne sokka, fatar an opp så mykji gån at an kunna líkegodt spite nýe.
|
check
|
fate ti'
|
|
|
bøte, reparere
|
No hèv' eg fata ti' desse leistan fyre deg.
|
close
|
fedde rǿâ
|
|
|
avslutte ei soge eller ein samtale
|
|
close
|
fedde sprang
|
|
|
minke farten når ein spring
|
|
close
|
fedde tenna
|
|
|
felle tenner
|
|
check
|
fedde ti'
|
|
image
|
tilpasse
|
'An felte stokkjen så fínt ti' at 'an passa plent.
|
close
|
feie seg ti'
|
|
|
gjere eller seie noko ein absolutt ikkje burde ha sagt eller gjort
|
|
close
|
feie ti'
|
|
|
1. gjere ting som ein angrar på 2. gjere skade på Sjå også feie.
|
|
check
|
feit'e som an klakji
|
|
|
svært feit (fast feitt)
|
"Feit'e som an klakji" vare gjinni sagt om bonn som æ runde å trivlège.
|
close
|
felle seg ti'
|
|
|
1. slite seg ut, arbeide svært hardt 2. arbeide så hardt at ein øydelegg kleda sine
|
|
close
|
felle ti'
|
|
|
1. slite sund (td klede) 2. ta av garde
|
|
close
|
felte buksu
|
|
|
plissert knebukse (td bruka til eldre bryllaupsdrakt for menn i tida før dalebuksun vart tekne i bruk)
|
|
check
|
feskjen ost'e
|
|
|
nylaga kvitost av søt mjølk Sjå også feskjen.
|
Smø̀r på feskjen ost'e æ godt, sa Gamle-Tóne, 'u kjýtte av ko godt da vår' stelte.
|
check
|
feskjen sodd'e
|
|
|
matrett laga av knusa flatbraud og heilmjølk Sjå også feskjen og sodd'e.
|
Èg vi' hell'e hav' syrsodd'e 'ell feskjen sodd'e.
|
check
|
feskjí mjåkk
|
|
|
nysila uskumma mjølk
|
D'æ godt sydde si i feskjí mjåkk.
|
check
|
feste opp
|
|
|
setje korn på staur Sjå også skrýve konnbond.
|
Det va' jamt dei eldste karan på garæ som feste opp.
|
check
|
feste seg
|
|
|
gjere avtale om teneste
|
Eg feste meg ti' slå det sommåri.
|
close
|
filli kaffé
|
|
|
veik og smaklaus kaffe
|
|
close
|
fillne stundi
|
|
|
lite tid, ikkje nok tid
|
|
check
|
fín'e stump'e
|
|
|
heimesteikt brød av sikta mjøl Sjå også stump'e.
|
Eg vi' have fín'e stump'e i dag.
|
check
|
finne si ti'
|
|
|
1. finne påskot til 2. finne på aktivitet sjølv 3. kritisere
|
1. 'An fann si ti' at 'an måtte på búí då presten kåm. Så fann 'an si ti' ko 'an kunna, så 'an sill' sleppe arbeii. 2. Ko sku mi finne åkkå ti' i dag, skúlefrí, å så detti fæle veiri? 3. 'An æ så fæl'e ti' finne si ti' om aire.
|
close
|
fisle inn i augó
|
|
|
tale folk etter munnen Sjå også sleikjomtòt.
|
|
close
|
fisle katten
|
|
|
"kose" med katten sjå også fislen.
|
|
close
|
fissdøye spònen
|
|
|
grave garnet ned i sauetalle for ei tid (om veving; for å hindre at garnet snorglar seg) Sjå også spòni og vassdøye spònen.
|
|
check
|
fivlandi kvítt
|
|
|
svært kvitt (som fivelblomen)
|
Mjø̀li va' fívlandi kvítt.
|
check
|
fjelge seg
|
|
|
1. verte betre ver 2. stelle seg, pynte seg
|
1. No fjelgar det seg opp. 2. Nikelos stó' frammenat spègjilæ å fjelga seg.
|
check
|
fjórongs vèg'e
|
|
|
veg som er ei kvart mil lang ("fjórongs míl")
|
Det æ barre an fjórongs vèg'e midjom dei tvei støyló.
|
check
|
fjórta dage
|
|
|
fjorten dagar; eldre form
|
Nò æ det snart fjórta dage si' mi seist'e våre samla.
|
check
|
fjúke etti
|
|
|
forsterkande uttrykk om noko som går lett og greitt
|
Tarjei skjeisa nóttísen så det fauk etti.
|
check
|
fjúke 'å
|
|
|
1. gå til åtak på person 2. setje raskt i gong eit arbeid som skal gjerast
|
1. Da fuke 'å kvorairne å slógest så det va' alli mæ måti. 2. Mi ljóte fjúke 'å detti arbei'i tí'legt i morgó sku mi røkkje det på ein dag'e.
|
close
|
fjåge opp
|
|
|
kvikke opp
|
|
close
|
flakke bort
|
|
|
skutre vekk, øyde opp
|
|
close
|
flakke sund'e
|
|
|
lute sund, øydeleggje
|
|
check
|
flèke av
|
|
|
ta bort, fjerne
|
Bjørgúv flèka borkjen av tréttæ.
|
close
|
flekkje nævra
|
|
|
skjere never av bjørk, til taktekkjingsmateriale Sjå også nævr.
|
|
check
|
flerre å slå
|
|
|
"slå berre her og der" (på dårlege slåttu)
|
"Det va' då kalleg som du ha' flerra å slègje útive desse fillemýran", sa Svein då 'an krauna på slåttekaren.
|
check
|
flette nævra
|
|
|
ta av bjørkenever til taktekking
|
Kring jónsok æ det greitt å flette nævra.
|
check
|
flette seg
|
|
|
arbeide så hardt ein toler
|
'An flette seg ti' då 'an veitte né'å voddæ. Såvi stræva så at 'an mest'e flette seg.
|
close
|
flinte seg ti'
|
|
|
ta i hardt (i arbeid eller anna)
|
|
close
|
fljúge 'å
|
|
|
forrenne seg (handle uovertenkt)
|
|
close
|
flòga fjøddi
|
|
image
|
flogbratt fjell
|
|
check
|
flysje på
|
|
|
minke, verte mindre av (td pengar)
|
Det flúste på médelen 'ass Taddeiv då húsí brunne.
|
check
|
flytje snâri
|
|
|
halde seg på plass
|
Du flyt'e 'kji snari førr'ell du æ færig'e mæ arbeiæ!
|
close
|
flytje stikke
|
|
|
utandørs leik (hoppe og lakke på ein fot, tøygje seg så langt ein røkk og setje ei trestikke i jorda)
|
|
close
|
flækte å gríne
|
|
|
gråte av liten grunn (for å få sympati eller merksemd; helst born)
|
|
close
|
flæse út
|
|
|
spreie ut; t.d. ei høysåte
|
|
check
|
flǿtre oppå
|
|
|
ta såvidt på toppen av noko (td væske, med ein reiskap)
|
Eg tóre inkji take så mykji rjómi, det va' såvídt eg flǿtra oppå mjåkkbyttunn.
|
close
|
fløyskre opp
|
|
|
dele seg i lange flak (om tremateriale)
|
|
close
|
fløyte av
|
|
|
take vekk noko (det) som flyt på ei væske, med skei el. l. Sjå også fløyte.
|
|
close
|
fløyte seg
|
|
|
klare å livberge seg, vere ovanpå
|
|
close
|
foddokskróne æ mørk
|
|
|
ordtak som visar at kårfolka ofte vart tilsidesette av dei andre som budde på garden (av dei som overtok garden Sjå også foddok og foddokskróne.
|
|
check
|
fóge í seg
|
|
|
stappe i seg (mat), ete fort og mykje
|
No ljóte di fóge í dikkå, det vare lengji ti' néste mål. 'An fóga í seg så mykji at det va' snart sjå at 'an ha' 'kji ète på lengji.
|
check
|
fókke si
|
|
|
folke seg (oppføre seg på ein skikkeleg måte)
|
Vi' du 'kji fókke di, så rópar eg på 'an fai din!
|
check
|
fòne seg ti'
|
|
|
somle, vere seinfør, ha lite tiltak Sjå også fònen og fònefót'e.
|
"Torgrím kan alli fòne seg ti', mi kunn' alli vente på 'an".
|
check
|
fonne seg
|
|
|
blåse i fennar (bruka om snø, når det er lite av dette i området)
|
Det hèv' vòr' mykji austaveir, så det hèv' fonna seg mykji i hoddó.
|
check
|
for
|
|
|
for å få
|
Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.
|
check
|
for fjúkandi
|
|
|
bruka om stader det er umogeleg å kome fram til (mest berre mogeleg for fuglar)
|
Der va' så úkviddi at der va' 'kji framkomandi kå for fjúkandi.
|
check
|
for gama
|
|
|
for moro, ikkje på alvor
|
Det va' barre for gama eg løynte húvâ di!
|
close
|
for gjinni
|
|
|
svært gjerne
|
|
check
|
for gluggâ
|
|
|
"i sikte" (om gut eller jente som ikkje er tilgjengeleg)
|
'An varte skòten for gluggâ, 'an fekk alli æ Sigríd.
|
check
|
for inkji
|
|
|
gratis
|
Denne mjåkkjí kan du få for inkji.
|
close
|
for nauinn
|
|
|
påkravt, naudsynt
|
|
check
|
for nòken
|
|
|
like nokon, bry seg om nokon
|
Signe æ så for 'ó Haddvår.
|
close
|
for óris skuld
|
|
|
bruka i samband med å gje noko som verkar positivt på gjevaren (men er lite verdt for mottakaren)
|
|
check
|
for sjave mi
|
|
|
for meg sjølv
|
Eg búr for sjave mi nò.
|
check
|
for væl
|
|
|
heilt sikkert
|
Eg visste for væl koss Gýrí ha' fengje únå'en.
|
check
|
for ålvòrâ
|
|
|
for alvor
|
'An féla (spela fele) for ålvòrâ frå 'an va' tí år.
|
check
|
forbyggje seg
|
|
|
byggje større hus enn ein har råd til
|
'An forbygde seg på det nýe lopti, å laut frå garæ.
|
close
|
fordíså
|
|
|
difor (bruka når ein ikkje vil gje forklåring)
|
|
check
|
forgjère si
|
|
|
1. ta livet sitt 2. skade seg med vilje
|
1. Å forgjère si varte sétt på som a stór synd, førr' i tí'inn. 2. Ingjer forgjåre si så stygt i skógjæ.
|
check
|
forhøyre seg
|
|
|
"høyre for mykje", "skamhøyre seg"
|
Gònil forhøyre seg, så dèt laut 'u teie si mæ, 'u måtte inkji seie det víare.
|
check
|
forlypte seg
|
|
|
lyfte meir enn kroppen toler
|
'An forlypte seg på an stein'e å øyelâ ryggjen.
|
check
|
forselje seg
|
|
|
selje for billig
|
Eg såg at eg ha' forselt meg, eg ha' kunna fengje mei' for veiren!
|
check
|
forskjil 'å
|
|
|
ikkje med måte, uvanleg
|
Du veit d'æ forskjil 'å, sòdan talari!
|
close
|
forsmjúge seg
|
|
|
smyge der det er så trangt at ein ikkje kjem ut att
|
|
check
|
forspørje seg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å ikkje vere redd for å spørje
|
An kan alli forspørje seg (ordtak).
|
check
|
forsúle seg
|
|
|
gjere noko gale (t.d. fordi ein ikkje har tenkt seg godt om)
|
Eg forsúla meg då eg gjåre detti orvi, det ha' sillt vòre trèkare. Hèv' an forsúla seg, så lýt an live mæ det.
|
check
|
fórt vare...
|
|
|
"lett verte til at...."
|
Det kan fórt vare ti' at an kjøyrer for fórt, disom an hèv' spræk'e bíl'e.
|
check
|
fortake seg
|
|
|
ta i for hardt, slite skade på seg
|
Knút fortók seg då 'an sleit på skóteren då 'an kjøyre seg fast 'å heiinn.
|
check
|
fortale seg
|
|
|
forsnakke seg
|
'An fortala seg, så 'u fekk greie på ko 'an ha' gjårt.
|
close
|
forténe si
|
|
|
ut og få seg arbeid
|
|
check
|
fót fǿtis
(H)
|
|
|
gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ) Sjå også fóts fǿti (V).
|
Da fýgdest fót fǿtis.
|
check
|
fóts fǿti
(V)
|
|
|
gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ) Somme seier "fóts fǿtis". Sjå også fót fǿtis (H).
|
Da fýgdest fóts fǿti.
|
close
|
fríkjýt så langt dalen æ hóle
|
|
|
kjyte av ein som vil slåast
|
|
close
|
fríske seg / fríske på
|
|
|
"reparere" med alkohol om morgonen etter å ha drukke kvelden før
|
|
check
|
fríske tòk
|
|
|
uttrykk for at noko går fort og greitt
|
'An la' avgari, fríske tòk. Da la' ti' å slógest att'e, fríske tòk.
|
close
|
frísk'e å fær'e
|
|
|
heilt frisk og i god form
|
|
close
|
frísk'e å rǿrug'e
|
|
|
"kvik og sprek", i god form
|
|
check
|
frjóse úti
|
|
|
fryse i hel utandørs
|
Haddvår fraus úti nýårsbil for mange år sía.
|
check
|
fròke ti'
|
|
|
vekse frodig (bladrikt)
|
Næpegaren fròka ti' då regni kåm.
|
check
|
fròsen mat'e
|
|
|
mat som har frose utandørs eller innandørs (i vanvare)
|
Fròsen mat'e va' så fillen at det va' mest'e barre vombfydd.
|
close
|
Frú frú Fruttistrå
|
|
|
1. sur person 2. barneleik (ein plasserer ein pinne eller ei stikke under underleppa og skal halde henne der og seie: "så bar eg dèt, så bar eg dèt"; heilt til stikka dett)
|
|
check
|
frúse ivi
|
|
|
bruse over
|
Ǿli frúsa ivi då eg dróg opp korkjen.
|
close
|
fræmindt fókk
|
|
|
framandfolk
|
|
check
|
frøyse seg
|
|
|
utsetje seg for kulde
|
An må inkji frøyse seg itt an nýss hèv vòr' krímsjúk'e, då kan an rèke attí.
|
close
|
frå bånsbein av
|
|
|
"frå barnsbein av"
|
|
check
|
frå dí
|
|
|
"frå den tid"
|
Eg hèv' det frå dí eg va' vaksen.
|
check
|
frå mǿnæ
|
|
|
frå morgonen av
|
Mi vi' reise frå mǿnæ i morgó. Tóne æ så kvik frå mǿnæ, 'u røkk'e mykji førr'ell aire hav' rise opp.
|
check
|
frå ævórs tíd
|
|
|
frå uminnelege tider
|
Ifrå ævórs tíd hav' fókk sagt "i Brokke" å inkji "på Brokke".
|
close
|
frå'nanné
|
|
|
frå einannan
|
|
close
|
fu i fang
|
|
|
når to ligg på sida tett inntil kvarandre i same retning i senga; same tyding som kvæve tròg
|
|
close
|
fudd gonge
|
|
|
rask gang
|
|
check
|
fudde fúru / nåkå fúru
|
|
|
bisn (svært merkeleg og ofte alvorleg innfall eller hending) Sjå også øye fúru.
|
Det vare 'kji fudde fúru førr'ell 'an kjøyrer mæ traktóræ gjænom lǿeveggjen. D'æ allstǿtt nåkå fúru mæ 'ó Knút!
|
check
|
fudd'e kar'e
|
|
|
god og vaksen arbeidskar
|
Òlâv arbeidde som an fudd'e kar'e endå 'an va' barre tretten år.
|
close
|
fugge seg ti'
|
|
|
pakke på seg mykje klede
|
|
check
|
fullt gó'e
|
|
|
god, godt brukande
|
Einår va' fullt gó'e, men inkji nåkå meistari.
|
close
|
furge seg ti'
|
|
|
1. kle seg svært tjukt 2. klemme seg hardt saman, td. våt snø under ein slede e.l.
|
|
close
|
fydde seg opp
|
|
|
drikke seg full på alkohol
|
|
check
|
fýe fòrinn
|
|
|
gå etter "plogfòrí" og slette eller jamne jorda med ei rive (i kornåker)
|
Papa plǿgdi, å tvau-trjú menneskji fýgde fòrinn mæ ríve å finge opp úgrasi, som va' kvike, trauske å anna.
|
check
|
fýe fýunn
|
|
|
uttrykk bruka om fossekarar som fylgjer tømmeret under fløyting i elva Sjå også fýe.
|
Det va' unge, spræke å sterke kara som fýgde fýunn.
|
check
|
fýe vègó
|
|
|
arbeide med vegvedlikehald på offentleg veg (i eldre tid)
|
Sigúrd hèv' fýgt vègó mest'e heile lívi sitt.
|
close
|
fynde fókk
|
|
|
vyrnadsfolk
|
|
check
|
fyre enden
|
|
|
til slutt
|
Fyre enden vi' det sýne si kvæ som ha' rétt.
|
check
|
fyre seg
|
|
|
gjere seg gjeldande
|
Tjóstóv æ så líti fyre seg at 'an líe trått úlut'e. Han æ så mykji fyre seg at han kjæm'e si nóg fram i verdinn.
|
close
|
fýse mål
|
|
|
svært godt måltid Sjå også fýsen og mål.
|
|
close
|
fýsne etti
|
|
|
ha lyst på noko (helst bruka om mat)
|
|
check
|
fysst skjérí nýs'e
|
|
|
svært tidleg om morgonen
|
I morgó ljóte mi reise fysst skjérí nýs'e.
|
check
|
fælast âv
|
|
|
verte redd
|
Då 'an såg bjynnen, fæltest 'an âv.
|
close
|
fælast fyri
|
|
|
ha otte for
|
|
check
|
fæl'e ti'
|
|
|
1. flink til 2. gjere ofte Sjå også fæl'e.
|
1. Hú æ fæl ti' saume klæi. 2. Dei æ fæle ti' farte. Han æ fæl'e ti' finne på addeslags moddu.
|
close
|
færde seg út
|
|
|
skaffe sg utstyr til ei ferd (førebu ei lang reise)
|
|
check
|
fære seg at kvílunn
|
|
|
gjere seg klar til å gå til sengs
|
Nò lýt du fære deg at kvílunn, du kan 'kji vèr' oppi leng'e!
|
close
|
fære seg ti'
|
|
|
gjere seg ferdig til å reise
|
|
close
|
fære út
|
|
|
gjere ferdig (td ein snikkar som gjer ferdig eit rom)
|
|
check
|
fǿre bort
|
|
|
misse, ikkje finne att Sjå også fǿre.
|
Eg fǿre bort mobíltilefónen min i gjår, så nò lýt eg kaupe mi ný'e.
|
check
|
fǿre grindí
|
|
|
flytje ei kvi til ein ny stad
|
Der va' så lórtutte at eg laut fǿre grindí.
|
check
|
fǿre í seg
|
|
|
ete, drikke (negativt uttrykk) Sjå også fǿre.
|
Det æ mæ soppó som mæ midisín; an må alli fǿre í seg anna 'ell di an veit at æ trygt. Du hèv' vel 'kji fǿrt í deg flugesopp'e? 'An fǿrer visst í seg raudspritt. An lýt vite ko an fǿrer í seg.
|
check
|
fǿre kvíne
|
|
|
flytte kvia (innhegning for husdyr)
|
Di ljóte fǿre kvíne, 'u æ så søylutte nò.
|
check
|
fǿre néd
|
|
|
misse, velte, sleppe (i vanvare) Sjå også fǿre.
|
'An fǿre kaffékoppen n'i tili. Det leitt å fǿre néd a fullt målespann.
|
close
|
fǿre n'ive seg
|
|
|
søle mat på seg sjølv
|
|
check
|
fǿre sund'e
|
|
|
øydeleggje, knuse Sjå også fǿre.
|
'U fǿre sund'e skålí å koppen.
|
check
|
fǿr'e ti'
|
|
|
i stand til
|
'An æ fǿr'e ti' å bère den tungji sekkjen, Torgrím, om 'an æ ung'e.
|
check
|
fǿre útivi
|
|
|
sladre, spreie bygdesnakk
|
Du må 'kji fǿre útivi denna slòsâ!
|
close
|
førr' i tí'inn / fyrr' i tí'inn
|
|
|
før i tida Sjå også førre.
|
|
close
|
få av
|
|
|
greie å løyse / take av Sjå også få.
|
|
check
|
få bèlen
|
|
|
få meir enn nok av Sjå også bèl'e og stikkjast.
|
Eg fekk bèlen då eg varte så narra av dei agentæ, at eg kauper alli mei' av sovórne omreisandi seljara.
|
close
|
få dage
|
|
|
få betalingsutsetjing
|
|
close
|
få drengji / hav' drengji
|
|
|
få nattefrieri (for kvinner) Sjå også dreng'e.
|
|
close
|
få drykkjen
|
|
|
få vatn i munnen når ein td badar (ikkje farleg, men kan vere ubehageleg)
|
|
close
|
få drykkji
|
|
|
få vatn inn i munnen og ned i lungene (slik at ein lyt kaste opp, når ein har dotte i vatn)
|
|
check
|
få fat í
|
|
|
få tak i
|
Nò fekk eg endeleg fat i den gamle bókjí.
|
check
|
få flú
|
|
|
1. få som fortent, få juling, tape i tevling, tape i ordstrid 2. verte fort oppbruka
|
1. "No fekk 'an flú!", sa Margjitt, då tjóven varte jaga ó' túnæ. "No fekk snjóren flú!", sa gófa då det sette inn mæ vermdi om våri. 2. Mamme sa: "No finge kakun mí flú!", da våre så góe.
|
check
|
få frost í seg
|
|
|
slite med å få varmen att i kroppen (når ein td har vore for dårleg kledd, eller har drukke noko kaldt)
|
An fær létt frost í seg av kold mjåkk.
|
close
|
få fyre si
|
|
|
få tanke om
|
|
check
|
få fýsní av si
|
|
|
få nok av, noko ein ikkje greier etter å ha prøva Sjå også fýsn.
|
Nò hèv' eg fengje fýsní av mi, eg vi' 'kji fleire gongu at bankjæ å spørje om lån. Eg fekk fýsní av mi, så dèt gjèr' eg alli mei'.
|
check
|
få hogg
|
|
|
få ris / juling / straff Sjå også hogg og dengje.
|
'An fekk hogg av fai sí.
|
check
|
få í
|
|
|
få tak i
|
Eg æ inkji å få í i dag. Fær an í kasett leng'e?
|
check
|
få í seg kvosst
|
|
|
ete kvasse ting (td spiker, jerntråd; om husdyr)
|
Blómerós hèv' fengje í seg kvosst, eg trúr mi ljóte hente dýrlækjen.
|
close
|
få kjøyre seg
|
|
|
få sitje på med bil eller hest
|
|
close
|
få líti nóg
|
|
|
"hadde venta noko meir"
|
|
check
|
få nodrun
|
|
|
å få "dyreskjelven"
|
Det va' 'kji frítt 'an fekk nodrun då 'an såg den stóri dýrehópen kåm i mót 'ó.
|
check
|
få órd for
|
|
|
verte omtala som
|
Hæge fekk órd for å vère flogrí.
|
close
|
få små
|
|
|
føde barn
|
|
close
|
få snasen í
|
|
|
få snusen i Sjå også snas'e og snase.
|
|
close
|
få straum'e
|
|
|
få elektrisk straum gjennom kroppen
|
|
check
|
få tak mæ
|
|
|
få tak i ei jente å vere i lag med
|
Tòróv va' så bǿst'e for å få tak mæ 'æ Svålaug.
|
check
|
få ti'
|
|
|
1. ku som kalvar - det er eigaren / bonden som "fær ti'" 2. greie Sjå også få.
|
1. Mi finge ti' i nótt, mi finge tvillinga. 2. Eg fekk inkji ti' å stelle att'e bílen.
|
check
|
få trègji
|
|
|
angre sterkt over noko ein har gjort
|
'U fekk slig trègji på sí gamle dage.
|
close
|
få úviti
|
|
|
svime av
|
|
check
|
få veiri av
|
|
|
kjenne lukten av
|
Dýrí finge veiri av åkkå å rýmdi.
|
close
|
fådd'e vé'e
|
|
|
ved som er tærd av ver og væte
|
|