Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på L: 107 | Totalt: 1958 | nullstill
Forklåring Døme
check la
image

lade (td batteri, sprengladning, patron, gevær)

Vi' dú la, så ska' èg skjóte.

check lafse

hengje, bøygje (td grein, strå)

An sommårsmorgón'e ligg'e doggjí så tung at grasi lafsar. 'An æ så feit'e at det lafsar.

check lage

1. bruka i uttrykket lage seg.
2. vri ljåen til rett form med ljålagjæ.

2. Dei nýe ljæne æ gjåre av så hardt stål at an fær alli lage da.

check lage seg

1. gjere grimasar.
2. ordne seg
3. bruka i uttrykka lage seg etti og lage seg ti'
Sjå også lage.

1. Jón va' så fæl'e ti' å lage seg.
2. Det lagar seg nóg, ska' du sjå.

check lagge

1. lage spor til botnen i eit trekar
2. rusle smått
Sjå også lagg.

1. Eg hell'e på mæ å lagge opp'tt'e denné hókkjen i dag.
2. Haddvår lagga inn'tt'e i stògâ sí.

close lakke

1. hoppe / hinke på ein fot
2. hoppe paradis

check lale

rope på ein syngjande måte

Det va' så vént fysst hjúringan lala ti' kvorairne.

close lame

leggje opp låm (både konkret og i overførd tyding)
Somme seier "låme".

Det va' djúp'e nýsnjór'e, så Bjørgúv gjekk fyri å lama. Det lýt kvær lame for sèg.

check lande

pisse

Det va' kalleg det kjýne ha' landa i nótt, 'er æ vått útiv' heile fjóstili.

check landgange

ordet vert bruka om fisk som held seg mot land i varmt ver om våren

Fiskan landgjinge fysst vatni varte varmare, å dèt va' jamt fysst mi våre der mæ fysste på støylæ.

check landlòse

losne frå land (om is)

Eg trúr 'kji det hèv' landlòsa på Saksund ennå.

close langgló

stire lege på noko, glo langt og lenge etter eitkvart

check langskjemmast

verte svært skamfull

No hèv' du stella deg så du ha' sillt langskjemst!

check langsydde

leggje grunnstokken nedst på langsida i eit hus

Fysst an langsydda kunna tussan take út mæ heile húsæ, for då kunna da drage det som an kjåkkji!

close larpe

slarke, slengje laust (td handtak på td ljå på orv, greip)
Sjå også larpen

close laske

1. reparere sko
2. lage pynt på sko

check latast

late som, gje skin av

'An létst alli som 'an såg det.

check late

1. la, gjeve lov
2. bruka i uttrykka late ti', late opp, late att'e, og late om.

Lat hange ellskòrâ på nabbæ. Lat kåme da, kvæ som vi'! Lat koste det, mi vi' have det! I gjår lét eg vère å ǿrte 'an Gunnår.

check laugste

lyge mot ein (som svar på noko ein annan har sagt), nekte for noko ein har gjort

'An laugsta meg beint opp i andliti.

check laupe

1. når kua er i brunst
2. bruka i uttrykka, laupe av og laupe úti.

1. Blómerós lèp'e, så mi ljóte ringje ti' dýrlækjæ, så 'an kan kåme å inseminére. Brondrós løyp'e i dag.

check lauve

hogge greiner av tre, binde dei i hop og få dei under tak, bruka til dyrefor
Sjå også lauvkjerv'e.

Nò mòge mi lauve denne vika, for vente mi lenge, så kan det vare så seint at lauvi gúlnar.

check lave

dette ned; om snø

Snjóren lava néd.

check lavre

vere slepphendt, uforsiktig, fare noko fort så ein øydelegg, dårleg motorikk
Sjå også lavr'e og lavren.

Nò må du 'kji lavre å fǿre sund'e mei'´, bóa! Såvi hèv' allstǿtt vòre lavren å únýten i hondó.

check léast

røre seg

"Alt som léast å liver hèv' meining", meinte Trygvi.

close lée

røre, kome borti
Sjå også lée si.

check lée si

røre seg

Tór ville have det så stilt fysst 'an kvíldi at ungan finge helst'e inkji lée sikkå.

check leggje
image

1. gå ærend (stutt avstand)
2. leggje
3. isleggje seg

1. Legg néd i kjeddaren å hent nåkå epli! Legg út i vé'eskjóli å hent nåkå nǿri!
2. 'U la bókjí på bórdi.
3. Åne la tí'leg i år.

check legne

1. når vinden løyar eller stilnar; bruka berre i eintal
2. lefser som er gjennombløytte og ferdige til å kline
2. verte ferdig (om øl som skal ut av gongkjèri)

1. Det plage legne mót kveldæ. Visst inkji vinden legnar, kunne mi alli arbei'e på tòkunn i dag.
2. Fysst an hèv' bløytt lefsun lute da liggje a bil førr'ell an kan klíne.

check leiast

gå hand i hand

Gró å Pål leiddest så snilt då da sille i skúli.

check leiast

verte lei av

An leiest av sjessematæ au.

close leie

leie, leie eit dyr i band, personar som går hand i hand
Sjå også leiast.

check leike

gå kring joletreet og syngje jolesongar

På jólefestæ va' der trí ringa mæ mi leika kring jóletréi.

check leiste

når hestane slengjer bakføtene til sides

Å leiste varte nóg reikna for a lýti.

check leite

1. vere ei påkjenning
2. sjå etter, prøve å finne
3. bruka i uttrykket leite på
Sjå også leite si og forleite si.

1. Det leita 'ó då da sa 'an inkji kunna halde på mæ saui lenge'. 'An va' så sjúk'e at det leita på lívi.
2. Hav' di leita ette saui i dag?

close leite si

take i så mykje ein greier
Sjå også leite, leite på og forleite si.

"Sò æ det itt du sjòte? leite si."

check leive

spare att (å ikkje ete / bruke opp alt)
Sjå også leivningji.

Det æ bèt'e å ète mannleg 'ell å leive skamleg.

close lèke

vere lekk, vere utett

check lembe

lamme
Sjå også lembing og lembe av.

I nótt lembde det sjau saui.

check lème

dele opp eit slakta dyr

An lýt lème opp a reissdýr for å få det néd i sekkjen.

check lemje

1. drikke mykje og fort
2. ta på, slite tungt
Sjå også bæse, bægje, lemje kar'e og lemje å springe.

1. Du må 'kji lemje í deg så fórt detta kalde vatni!.
2. Dèt va' nòkå som lemja!

close lende

gå i land

Det blés så fælt at da måtte lende austom sundæ.

check lène

1. bløyte td lefser
2. regne uventa

1. Jólepdags<->morgónen lènar eg lefsun.
2. Det va' úlíleg det lèna útivi, nò som høytti va' sò tjurrt.

check léne

låne (frå eller til)

Hèv' an 'kji sjav'e, så lýt an léne.

check lèpe

1. bruka om når kua er i brunst
2. bruka i uttrykket lèpe i augó (2)

1. Kjýrí lèp'e, så mi ljóte ringje ette dyrelækjæ.
2. An ska' 'kji take dèt som lèpe i augó.

check lepje

1. slikke i seg drikke med tunga
2. når ein har for store sko og foten ikkje sit godt fast i hælkappa

1. Katten hèv' vorte lauparkatt'e, men 'an æ heim'tte å lepjar stundom.
2. Desse skóne lepje så eg hèv' maka meg hælæ.

check lèse

lese

Mi låse kverrsí bók i gjerkveld.

close lessne

verte lettare

check léstast

late som om

'An léstest som 'an kunna det.

close líast

like kvarandre, tole kvarandre

Dei tvei trektest allstǿtt, da kunna alli líast.

check líe

1. tole (ein person)
2. lide (ha det vondt)
3. fare til, i ferd med

1. Nórstògan hav' alli lie Heimigaran. 'U lei alli æ Åsne ette skuldingan 'u kåm mæ. Skrøytebassan var' alli line.
2. Torjús lei' fælt det seiste åri 'an livdi.
3. Det lí'e ti' at mi æ færige snart.

close lige

gå vaggande

close liggje

1. liggje, ligge
2. overnatte
Sjå også lège.

2. Bonní våre så svære fordè' da ha' lègje sjå góme å góffa síkkå a heil vike.

close líkjast

likne

'An líkjest fai sí.

check lille

"syngje" med spesiell "utbrodering" av tonane (utan ord)

Angjær lilla å song så nauendi vént.

close linde

sveipe ein linde kring eit reivebån for å halde kleda på plass

close linnke

gjere tunnare; t.d. graut

check linse

bruke kroppstyngda slik at underlaget gjev seg
Sjå også linsedíkji og linsapøyl'e (V).

Mi ungan linsa åkkå på dei blaute díkjæ. D'æ gama linse si på hengjebrúne.

check liskre

smiske

Haddvår æ fæl'e ti' liskre.

close lite

farge
Sjå også lit'e og litehús.

close líte

bruka i uttrykket líte på.

close líte

vere forutan, svelte, misse mat

Vi' du 'kji ète detti, så lýt du líte!

check livast

leike i hop, gjerne noko høglytt

Nò mòge di 'kji livast sossa, eg tòler 'kji detta bråkji. Jentungjen livdest så kattæ, å da tóttest have det så gama. Da livdest så an høyre 'kji mannemål. Ungan have livst i heile kveld.

check líve

1. verne om, hjelpe
2. gjeve livd
Sjå også lívi.

1. An vi' gjinni líve om ungan.
2. Vi' du líve mæ eg ritar í fýrstikkâ?

close live

leve

Papa livde i níånítti år.

check ljóe

"huve", rope
Sjå også ljó og húve.

Eg høyre deg då du ljóa!

check ljóte

lyte, måtte, vere nøydd til Sjå også lute.

lí' 'er så langt at nò ljóte mi leggje åkkå. Nò ljóte mi snart heim'tte. Eg ha' tenkt mi ha' lòte stelt gravin på kjyrkjegaræ nò. At mi sku måtte ljóte reise itt mi inkji tikje gama, dèt æ 'kji greitt. Trú eg ha' lòt' spúrt fysst'e?

close ljúge

lyge
Sjå også lygn, ravljúge og dravljúge.

close

røme, vere plass til
Sjå også substantivet .

check lòke

Opne / stengje ei dør med lòke. Bruka i hop med preposisjonane opp og att, opp = opne, att = stengje. Vert ordet bruka utan preposisjon, tyder det å stengje.

Nò må du inkji lòke att'e, for då sleppe eg inkji út'tte. Lòkji opp så eg slepp'e út! 'An lòka att'e húrí førr'ell 'an la seg.

close lòne

1. forandre seg seint
2. vente og sjå om det går over
3. arbeide i ro og mak
4. fare smått, gå smått

2. Eg trúr d'æ best'e å late det lòne.

close lòse

løyse, losne; om t.d. forkjølelse eller is som bryt opp
bruka i uttrykket lòse undâ

check lúe

1. lyde so, få inntrykk av
2. rope høgt
3. blåse i lur eller horn

1. Eg tótte helst' at det lúa som 'an inkji va' nåkå móta.
2. Da høyre det lúa 'å hí lénæ 'å vatnæ.
3. 'U lúar så det høyrest langt av lei.

close lufse

labbe, flagre; gjeld td bjørn og folk

close lulle

"syngje" utan ord

Han gjekk å lulla å song.

check lunne

leggje opp tømmerstokkane i ei velte

Dei tvei kjøyraran hjelptest mæ å lunne.

close lupte

lukte
Sjå også lupt'e.

close lúse

leggje noko av tre i mellom for å tette ei opning mellom stokkar i lafta bygning

close luske

plukke lus av nokon

Apekattan plage luskast.

check lute

dele opp slakt i lemer
Sjå også brykkje og lut'e.

Mi ljóte lute å salte slakti i dag.
check lute

måtte
Sjå også ljóte.

Mi lute sjå å vare færige i kveld.

close lutslå

når ein tek på seg å slå, turke og få i hus høyet som ein annan eig, og han som utfører arbeidet får halvparten av grøda

Papa lutsló fire høysloss oppi Hylisdalæ.

check lýe

1. lyde etter
2. gjere det som einkvan seier at ein skal gjere
3. bruka om noko som høyrest langt (td bjøller)

1. Lýi no etti bonn! Eg lýdde ette bjøddu, men høyre alli a slag.
2. Hunden vi' alli lýe, 'an hèv' fengje gjårt som 'an vi'.
3. Bjøddâ 'enni Ingerós lýdde langt.

check lýgje si

1. bøygje seg (gjere seg låg)
2. gjere ryggen lågare, bruka om dyr

1. Du lýt lýgje di fysst du gjeng'e inn loptsdynní!
2. Sauen lýgjer si fysst 'an flýg'e å 'an legg'e hondí på ryggjen 'ass, ell' at veiren kjæm'e néri.

check lykkje

flytje skórâ opp og ned

Lykk opp kaslâ å legg 'pundi skjíevé'e så søyningjen kjæm'e fórt 'å sau'!

close lykte

avslutte, nærme seg enden

dette regnet kjem til å lykte i an flaume

check lýme

når hesten legg øyro attover; det er eit teikn på at han er vond eller i ulag

Det æ sjella at hesten åkkå lýmer.

close lypte

løfte

close lýstre

lystre, prøve å fange fisk med lystrejinn. Må gjerast i mørkret og med sterk lykt
Sjå også lýstrejinn, gåtte og på gåtten.

check lýte

1. tale til rettes, klandre
2. skjemme ut, gjere mindre verd

1. Mange lýte fókkji for at da gjère líti.
2. Der æ sò bratt'e å lang'e vassvèg'e at det lýter dei støylæ.

close

le

close lægje

gjere lågare

close lægne

gjere lågare

check læne

mildne; bruka berre om veret og berre i eintal

Det sille læne mót hægjinn.

close lære

lære

close læse

låse, feste, få i lås
Sjå også læst'e.

check lǿ

stable
Sjå også la.

Bjørgúv lǿr vé'e kverr dag'e om våri. Da lodde mange ló.

check lǿkje si

Når det vert ljosare og mørkare striper på vassoverflata; det er løkjin som er mørke. Dette er regnversmerke.

Itt vatni lǿkjar si vare det regn.

close løyesaume

saume dekorativt på td bunad

close løynast

"lodnast" (td bruka om når nyklipte sauer byrjar å få noko meir ull på kroppen att)

close løyne

gøyme
Sjå også løyne si.

'An løynte fjuskeleppæ unde' pultæ.
close løyne si

gøyme seg
Sjå også løyne og løyne å leite.

check løype

1. renne på ski / kjelke o.l.
2. halvkoke innmat til kurv, og somme tarmar til pylser

1. Då mi våre små, løypte mi mykji på skjí.
2. An plage løype livr å lungu ti' kurv'e.

close løyre

Td garn som løyser seg opp. Kan og brukast om anna

check løyse

1. abonnere på avis eller blad
2. sleppe krætúr ut på beite for fyrste gong om våren
3. løyse
4. betale, gjere opp

1. Løyser dú "Setesdølen"?
2. "Hav' di løyst nò?", spúre Tårål 'an Taddeiv.
3. Fekk du løyse denna skrúven?
4. Òlâv løyste garen mæ tíe túsen.

check låme

1. lage skilåm (gå fyrst i tungt snøføre)
2. planleggje

1. Eg æ så tròta, kan 'kji dú låme nò?
2. An lýt låme ette som an hèv' pæning'e.

check låstast

låst, late som, skape seg som

'An låstest alli sjå meg. Det lést vère at 'u ville hjelpe mi mæ dei sau'e.

close låte

1. gjeve lyd
Sjå også låt'e.
2. bruka i uttrykket låte av.