Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på L: 109 | Totalt: 2095 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check la
image

lade (td batteri, sprengladning, patron, gevær)

Vi' dú la, så ska' èg skjóte.

check lafse

hengje, bøygje (td grein, strå)

An sommårsmorgón'e ligg'e doggjí så tung at grasi lafsar. 'An æ så feit'e at det lafsar.

check lage

1. bruka i uttrykket lage seg.
2. vri ljåen til rett form med ljålagjæ.

2. Dei nýe ljæne æ gjåre av så hardt stål at an fær alli lage da.

check lage seg

1. gjere grimasar.
2. ordne seg
3. bruka i uttrykka lage seg etti og lage seg ti'
Sjå også lage.

1. Jón va' så fæl'e ti' å lage seg.
2. Det lagar seg nóg, ska' du sjå.

check lagge

1. lage spor til botnen i eit trekar
2. rusle smått
Sjå også lagg.

1. Eg hell'e på mæ å lagge opp'tt'e denné hókkjen i dag.
2. Haddvår lagga inn'tt'e i stògâ sí.

check lakke

1. hoppe / hinke på ein fot
2. hoppe paradis (somme seier "hoppe lakk")

1. Eg braut meg så vóndt i fóten, eg kunna alli trǿ på 'an, så eg laut lakke heim'tt'e.
2. D'æ sjella an sér unga som lakke lenge', førr'e gjåre mi det så jamt.

check lale

rope på ein syngjande måte

Det va' så vént fysst hjúringan lala ti' kvorairne.

check lame

leggje opp låm (både konkret og i overførd tyding)
Somme seier "låme".

Det va' djúp'e nýsnjór'e, så Bjørgúv gjekk fyri å lama. Det lýt kvær lame for sèg.

check lande

pisse

Det va' kalleg det kjýne ha' landa i nótt, 'er æ vått útiv' heile fjóstili.

check landgange

ordet vert bruka om fisk som held seg mot land i varmt ver om våren

Fiskan landgjinge fysst vatni varte varmare, å dèt va' jamt fysst mi våre der mæ fysste på støylæ.

check landlòse

losne frå land (om is)

Eg trúr 'kji det hèv' landlòsa på Saksund ennå.

check langgló

stire lege på noko, glo langt og lenge etter eitkvart

An ska' 'kji langgló på fókk!

check langskjemmast

verte svært skamfull

No hèv' du stella deg så du ha' sillt langskjemst!

check langsydde

leggje grunnstokken nedst på langsida i eit hus

Fysst an langsydda, kunna tussan take út mæ heile húsæ, for då kunna da drage det som an kjåkkji!

check larpe

slarke, slengje laust (td handtak på ljå, orv, greip)
Sjå også larpen

D'æ viktigt at inkji ljåren larpar i orvæ.

check laske

1. reparere sko
2. lage pyntesaum på sko

1. Av å ti' la da a lask på iveleiri å sauma det fast i sólen.
2. Da tótte det va' vént å få laske kjyrkjeskóne sikkå.

check latast

late som, gje skin av

'An létst alli som 'an såg det.

check late

1. la, gjeve lov
2. bruka i uttrykka late ti', late opp, late att'e, og late om.

Lat hange ellskòrâ på nabbæ. Lat kåme da, kvæ som vi'! Lat koste det, mi vi' have det! I gjår lét eg vère å ǿrte 'an Gunnår.

check laugste

lyge mot ein (som svar på noko ein annan har sagt), nekte for noko ein har gjort

'An laugsta meg beint opp i andliti.

check laupe

1. når kua er i brunst
2. bruka i uttrykka, laupe av og laupe úti.

1. Blómerós lèp'e, så mi ljóte ringje ti' dýrlækjæ, så 'an kan kåme å inseminére. Brondrós løyp'e i dag.

check lauve

hogge greiner av tre, binde dei i hop og få dei under tak, bruka til dyrefor
Sjå også lauvkjerv'e.

Nò mòge mi lauve denne vika, for vente mi lenge, så kan det vare så seint at lauvi gúlnar.

check lave

dette ned; om snø

Snjóren lava néd.

check lavre

vere slepphendt, uforsiktig, fare noko fort så ein øydelegg, dårleg motorikk
Sjå også lavr'e og lavren.

Nò må du 'kji lavre å fǿre sund'e mei'´, bóa! Såvi hèv' allstǿtt vòre lavren å únýten i hondó.

check léast

røre seg

"Alt som léast å liver hèv' meining", meinte Trygvi.

check lée

røre, kome borti
Sjå også lée si.

Mi vi alli lée desse kallège slåmaskjínæ!

check lée si

røre seg

Tór ville have det så stilt fysst 'an kvíldi at ungan finge helst'e inkji lée sikkå.

check leggje
image

1. gå (stutt avstand)
2. leggje
3. isleggje seg

1. Legg néd i kjeddaren å hent nåkå epli! Legg út i vé'eskjóli å hent nåkå nǿri! Legg hít i búri å hent a kast mæ brau!
2. 'U la bókjí på bórdi.
3. Åne la tí'leg i år.

check legne

1. når vinden løyar eller stilnar; bruka berre i eintal
2. lefser som er gjennombløytte og ferdige til å kline
3. verte ferdig (om øl som skal ut av gongkjèri)

1. Det plage legne mót kveldæ. Visst inkji vinden legnar, kunne mi alli arbei'e på tòkunn i dag.
2. Fysst an hèv' bløytt lefsun lute da liggje a bil førr'ell an kan klíne.
3. Ǿli æ bæri itt det hèv' legna.

check leiast

gå hand i hand

Gró å Pål leiddest så snilt då da sille i skúli.

check leiast

verte lei av

An leiest av sjessematæ au.

check leike

gå kring joletreet og syngje jolesongar

På jólefestæ va' der trí ringa mæ mi leika kring jóletréi.

check leiste

når hestane slengjer bakføtene til sides

Å leiste varte nóg reikna for a lýti.

check leite

1. vere ei påkjenning
2. sjå etter, prøve å finne
3. bruka i uttrykket leite på
Sjå også leite si og forleite si.

1. Det leita 'ó då da sa 'an inkji kunna halde på mæ saui lenge'. 'An va' så sjúk'e at det leita på lívi.
2. Hav' di leita ette saui i dag?

check leite si

ta i så mykje ein greier
Sjå også leite, leite på og forleite si.

"Sò æ det itt dei skjóte leite sikkå", sa Einår, "då gjeng'e det fórt".

check leive

spare att (å ikkje ete / bruke opp alt)
Sjå også leivningji.

Det æ bèt'e å ète mannleg 'ell å leive skamleg.

check lèke

vere lekk, vere utett

Pråmen lèk'e, så mi ljóte leggj' 'an ti' trútnings.

check lembe

lamme
Sjå også lembing og lembe av.

I nótt lembde det sjau saui.

check lème

dele opp eit slakta dyr

An lýt lème opp a reissdýr for å få det néd i sekkjen.

check lemje

1. drikke mykje og fort
2. ta på, slite tungt
Sjå også bæse, bægje, lemje kar'e og lemje å springe.

1. Du må 'kji lemje í deg så fórt detta kalde vatni!.
2. Dèt va' nòkå som lemja!

check lende

gå i land frå båt

Det blés så fælt at da måtte lende austenat sundæ.

check lène

1. bløyte td lefser
2. regne uventa

1. Jólepdags<->morgónen lènar eg lefsun.
2. Det va' úlíleg det lèna útivi, nò som høytti va' sò tjurrt.

check léne

låne (frå eller til)

Hèv' an 'kji sjav'e, så lýt an léne.

check lengse

vekse (verte høgare)

D'æ kalleg di Bóa hèv' lengsa i vèt'e.

check lèpe

1. bruka om når kua er i brunst
2. bruka i uttrykket lèpe i augó (2)

1. Kjýrí lèp'e, så mi ljóte ringje ette dyrelækjæ.
2. An ska' 'kji take dèt som lèpe i augó.

check lepje

1. slikke i seg drikke med tunga
2. når ein har for store sko og foten ikkje sit godt fast i hælkappa

1. Katten hèv' vorte lauparkatt'e, men 'an æ heim'tte å lepjar stundom.
2. Desse skóne lepje så eg hèv' maka meg hælæ.

check lèse

lese

Mi låse kverrsí bók i gjerkveld.

check léssne

verte lettare

Det léssnar i veiræ nò. Det léssnar i tankó mí nò.

check léstast

late som om

'An léstest som 'an kunna det.

check líast

tole kvarandre 

Dei tvei trektest allstǿtt, da kunna alli líast.

check líe

1. tole (ein person)
2. lide (ha det vondt)
3. fare til, i ferd med

1. Nórstògan hav' alli lie Heimigaran. 'U lei alli æ Åsne ette skuldingan 'u kåm mæ. Skrøytebassan var' alli line.
2. Torjús lei' fælt det seiste åri 'an livdi.
3. Det lí'e ti' at mi æ færige snart.

check liggje

1. overnatte
2. liggje
Sjå også lège.

1. Bonní våre så svære fordè' da ha' lègje sjå góme å góffa síkkå a heil vike.
2. Vi' di liggje úti i nótt?

check líkjast

likne

Tjógjei líkjest fai sí. Båni líkjest gófa sí, sa Gró, då Torgrím Håptu varte bòren ti' dåpen.

check lille

"syngje" med spesiell "utbrodering" av tonane (utan ord)

Angjær lilla å song så nauendi vént.

check linde

sveipe ein linde kring eit reivebån for å halde reiven på plass

Da brúka vovne linda itt da linda reivebonní.

check linnke

verte linnare, gjere linnare

Kjýlórten linnka seg opp i myktròmæ så det skvasla ivi. Grauten linnkar itt an sèt'e ti' mei' mjåkk ell' vatn.

check linse

bruke kroppstyngda slik at underlaget gjev seg
Sjå også linsedíkji og linsapøyl'e (V).

Mi ungan linsa åkkå på dei blaute díkjæ. D'æ gama linse si på hengjebrúne.

check liskre

smiske

Haddvår æ fæl'e ti' liskre.

check lite

1. avgje farge
2. farge
Sjå også lit'e og litehús.

1. Pennen min vi' 'kji lite, 'an æ tóm'e for blèk.
2. Eg lita gån mæ stei'mòsi.

check líte

vere forutan mat

Vi' du 'kji ète detti, så lýt du líte! Nò hèv' eg lítt så lengji at eg æ alli solten lenge'.

check livast

leike i hop, gjerne noko høglytt

Nò mòge di 'kji livast sossa, eg tòler 'kji detta bråkji. Jentungjen livdest så kattæ, å da tóttest have det så gama. Da livdest så an høyre 'kji mannemål. Ungan have livst i heile kveld.

check líve

1. verne om, hjelpe
2. gjeve livd
Sjå også lívi.

1. An vi' gjinni líve om ungan.
2. Vi' du líve mæ eg ritar í fýrstikkâ?

check live

leve

Papa livde i níånítti år.

check ljóe

"huve", rope
Sjå også ljó og húve.

Eg høyre deg då du ljóa!

check ljóte

lyte, måtte, vere nøydd til Sjå også lute.

lí' 'er så langt at nò ljóte mi leggje åkkå. Nò ljóte mi snart heim'tte. Eg ha' tenkt mi ha' lòte stelt gravin på kjyrkjegaræ nò. At mi sku måtte ljóte reise itt mi inkji tikje gama, dèt æ 'kji greitt. Trú eg ha' lòt' spúrt fysst'e? Eg ha' tótt eg ha' lòt' fýgt å sýnt di vègjen.

check ljúge

lyge
Sjå også lygn, ravljúge og dravljúge.

"Så luge da fyr' 'ó, å sa der va' alli lindorma", fortålde Birgjitt.

check

røme, vere plass til
Sjå også substantivet .

Ko mange høysloss lór der inn i den búí? Mi lódde 'kji innat bóræ fleire 'ell der va'.

check loggslå

slå botnkanten av ein stavkopp'e

Itt an loggslær an stavkopp'e, æ 'an jamnaste øy'lagd'e.

check lòke

Opne / stengje ei dør med lòke. Bruka i hop med preposisjonane opp og att, opp = opne, att = stengje. Vert ordet bruka utan preposisjon, tyder det å stengje.

Nò må du inkji lòke att'e, for då sleppe eg inkji út'tte. Lòkji opp så eg slepp'e út! 'An lòka att'e húrí førr'ell 'an la seg.

check lòne

1. vente og sjå om det går over
2. fare smått, gå smått

1. Eg trúr d'æ best'e å late det lòne.
2. Det lònar undâ, men mi vare nóg færige ti' kvelds.

check lòse

1. løyse, losne (om td forkjølelse, is som bryt opp eller nedbør)
2. få større jur mot kalving (om ku)
Bruka i uttrykket lòse undâ

1. Nò trúr eg detti krími lòsar plent. Nò lòsar det ti' mæ regn. Fær du alli lòse denna skrúvemoirí?
2. Nò fèr'e kjýrí ti' lòse.

check lúe

1. lyde so, få inntrykk av
2. rope høgt
3. blåse i lur eller horn

1. Eg tótte helst' at det lúa som 'an inkji va' nåkå móta.
2. Da høyre det lúa 'å hí lénæ 'å vatnæ.
3. 'U lúar så det høyrest langt av lei.

check lufse

labbe, flagre (gjeld td bjørn og folk)

Bjynnen lufsa avgari då 'an varte ræda.

check lunne

leggje opp tømmerstokkane i ei velte

Dei tvei kjøyraran hjelptest mæ å lunne.

check lupte

lukte
Sjå også lupt'e.

Údýrí lupte sikkå fram ti' daue dýr. Dýr lupte sikkå fram dèr det æ mat'e å finne.

check lúse

leggje noko av tre i mellom for å tette ei opning mellom stokkar i lafta bygningar

Itt det ha rotna i súó, midjom stokkó, laut an lúse for å gjère det tétt.

check luske

plukke lus av nokon

Stundom kóme bonní ó' skúlâ mæ lýsa i håræ, å då laut an luske da. Apekattan plage luskast.

check lute

dele opp slakt i lemer
Sjå også brykkje og lut'e.

Mi ljóte lute å salte slakti i dag.
check lute

måtte
Sjå også ljóte.

Mi lute sjå å vare færige i kveld.

check lutslå

når ein tek på seg å slå, turke og få i hus høyet som ein annan eig, og han som utfører arbeidet får halvparten av grøda

Papa lutsló fire høysloss oppi Hylisdalæ.

check lýe

1. lyde etter
2. gjere det som einkvan seier at ein skal gjere
3. bruka om noko som høyrest langt (td bjøller)

1. Lýi no etti bonn! Eg lýdde ette bjøddu, men høyre alli a slag.
2. Hunden vi' alli lýe, 'an hèv' fengje gjårt som 'an vi'.
3. Bjøddâ 'enni Ingerós lýdde langt.

check lýgje si

1. bøygje seg (gjere seg låg)
2. gjere ryggen lågare, bruka om dyr

1. Du lýt lýgje di fysst du gjeng'e inn loptsdynní!
2. Sauen lýgjer si fysst 'an flýg'e å 'an legg'e hondí på ryggjen 'ass, ell' at veiren kjæm'e néri.

check lygne

verte varmare

Nò slær omnen ifrå si, så det lygnar i stògunn.

check lykkje

flytje skórâ opp og ned

Lykk opp kaslâ å legg 'pundi skjíevé'e så søyningjen kjæm'e fórt 'å sau'!

check lykte

avslutte, nærme seg enden

Detti regni kjæm'e ti' å lykte i an flaum'e.

check lýme

når hesten legg øyro attover; det er eit teikn på at han er vond eller i ulag

Det æ sjella at hesten åkkå lýmer.

check lynne

varme opp metal ved smiing (slik at det vert lettare å forme; skal ikkje gløde; eggreiskap måtte deretter herdast)

Lynner an ståli mæ an smíar, så vare det 'kji bit í det.

check lypte

lyfte

Inkji lypti nå på denna tungji steinen, di kunne forslíte dikkå, unga!

check lýse

1. opplyse, kunngjere
2. seie

1. Det varte lýst for 'an Tarjei å 'æ Turí i kjørkjunn førri sundagjen.
2. Knút lýste at 'an inkji ville vère mæ på jakt i år.

check lýstre

fiske med lyster (må gjerast i mørkret og med sterk lykt)
Sjå også lýstrejinn, gåtte og på gåtten.

Itt da lýstra i bekkjó om hausti, kunna an få nåkå fæle "gòlúva".

check lýtast

vere motsetnad

"Ríkdóm' å kjærleik' kunn' alli fýast, det æ så jamt dei i lívæ lýtast" (stevline)

check lýte

1. tale til rettes, klandre
2. skjemme ut, gjere mindre verd

1. Mange lýte fókkji for at da gjère líti.
2. Der æ sò bratt'e å lang'e vassvèg'e at det lýter dei støylæ.

check

le

Adde lóge då eg hermde ette læraræ.

check lægje

gjere lågare

Eg hèv' lægt tili hèra i stògunn, så eg hèv' fengje mei' tòkehægde.

check lægne

verte lågare

Heian lægne néd mót bygdinn.

check læne

mildne; bruka berre om veret og berre i eintal

Det sille læne mót hægjinn.

check lære

lære

I gjår lære eg å fíle motórsagjí.

check læse

låse
Sjå også læst'e.

Nò ljóte mi læse búí godt att'e førr'ell mi reise heim'tt'e av heiinn.

check lǿ
image

stable
Sjå også la.

Bjørgúv lǿr vé'e kverr dag'e om våri. Da lodde mange ló.

check lǿkje si

Når det vert ljosare og mørkare striper på vassoverflata; det er løkjin som er mørke. Dette er regnversmerke.

Itt vatni lǿkjar si vare det regn.

check løyesaume

saume dekorativt (på td bunad)

Yngjebjør va' gó' ti' løyesaume.

check løynast

"lodnast" (td bruka om når nyklipte sauer byrjar å få noko meir ull på kroppen att)
Somme seier "ló'nast".

Nò have sauin løynast, så det æ inkji så spélegt om da få nåkå snjór'e n'ive sikkå.

check løyne

gøyme
Sjå også løyne si.

'An løynte fjuskeleppæ unde' pultæ.

check løyne si

gøyme seg
Sjå også løyne og løyne å leite.

An lýt løyne si godt itt an ska' løyne å leite.

check løype

1. renne på ski / kjelke o.l.
2. skli av garde
3. halvkoke innmat til kurv'e 

1. Då mi våre små, løypte mi mykji på skjí.
2. Stokkan løypte ti' så fórt néd bakkan itt da vår' sevla.
3. An plage løype livr å lungu ti' kurv'e.

check løyre

bruka og garn eller anna som løyser seg opp

Dei gamle fiskenètí løyra sikkå opp fysst da vorte for gamle.

check løyse

1. abonnere på avis eller blad
2. sleppe krætúr ut på beite for fyrste gong om våren
3. løyse
4. betale, gjere opp
5. ta av reivan

1. Løyser dú "Setesdølen"?
2. "Hav' di løyst nò?", spúre Tårål 'an Taddeiv.
3. Fekk du løyse denna skrúven?
4. Òlâv løyste garen mæ tíe túsen.
5. Da løyste reivan på dèt lisle båni.

check låme

1. lage skilåm (gå fyrst i tungt snøføre)
2. planleggje

1. Eg æ så tròta, kan 'kji dú låme nò?
2. An lýt låme ette som an hèv' pæning'e.

check låstast

låst, late som, skape seg som

'An låstest alli sjå meg. Det lést vère at 'u ville hjelpe mi mæ dei sau'e.

check låte

1. gjeve lyd
Sjå også låt'e.
2. bruka i uttrykket låte av.

1. Læt'e det i dessa hågtalaræ, ell' lýt eg finne enn anné? Tarjei æ gó'e ti' låte 'å munnhorpe. Eivind læt'e 'å fløyte.