Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på F: 200 | Totalt: 2518 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
faggelèg'e (V)

tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.

An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.

faggjen

seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.

failaus'e

farlaus

Bonní vorte failause mæ da våre små.

faktegrei'e

"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.

Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.

falsk'e

falsk

Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.

fantaktig'e

farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.

Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.

fantelèg'e (V)

bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"

Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.

fantutt'e

bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.

Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.

farsýnt

tydeleg veg eller far

Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.

fastandi

1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol

1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.

fast'e

verte i beit med (ikkje finne løysing)

Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.

fastgjúra

spent fast med lerreim eller taug

Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.

fatikk'e

fattig
Sjå også fatikksmann'e.

Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).

fatren

1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner

1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. "Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).

fausen

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Den fausne Hægâ varte filli líka.

fauskjen

halvroten, laus og lett (om ved)

Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.

feddelèg'e (V)

grei, lageleg

Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.

feggeleg (H)

velskapt person som er i god form

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

feggjen

velnøgd (og viser det)

Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.

fègjen

glad
Sjå også úfègjen.

Eg varte så fègjen då di kóme úskade heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.

fegrast'e

1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste

1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.

feig'e

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

feiglèg'e (V)

bruka om person som ser ut som han skal døy

Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.

feitmyld'e

tjukk 

D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.

feitsklèg'e (H)

tjukk utsjånad

Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.

feitutt'e

full av feitt på hendene
Somme seier "feittutt'e".

Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.

feskjen

bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.

Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
fest'e

1. forlova
2. i teneste, i arbeid

1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.

fettrau'e

motviljug, treg
Sjå også trau'e.

Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!

fiblen

uroleg, forstyrrande

Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.

fiksérlèg'e (V)

bruka om person som gjer narr av andre

Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.

filakselèg'e (V)

morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.

Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.

filangseleg (H)

humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.

Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp 'æ.

filangselèg'e (V)

1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.

1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.

fileleg (H)

person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).

Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.

filelèg'e (V)

person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).

Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.

filleleg (H)

dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).

Tór búr i nåkå filleleg hús.

fillelèg'e (V)

1. dårleg
2. sjukleg
Sjå også filleleg (H).

1. Ånund gjeng'e fillelège klæi.
2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.

fillen

1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk

1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.

fillutt'e

fillut

Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.

filúrleg (H)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.

Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.

filúrlèg'e (V)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.

Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.

fím'e

ømt, toler lite

Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.

finnen

flink til å finne ting

Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.

fírgjara

fingerring som går fire gonger rundt fingeren

Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.

fisfudd'e

full av luft i magen

'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.

fislen

1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.

1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.

fismykjen

ha mykje luft i magen

Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!

fjaddelèg'e (V)

pertentleg, ryddig

Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.

fjadden

god ordenssans (held orden i alt ein gjer)

Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.

fjamsen

dumt, stuveleg

'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.

fjasen

tøysete person
Sjå også fjase.

Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.

fjaskren

person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med

Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig 'an meini.

fjatrelèg'e (V)

bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ

Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.

fjatren

ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.

fjauskjen

tankelaus, forvirra, fer for fort fram

Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.

fjompelèg'e

tung og klossete 

Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.

fjórfall'e

firedobbel (td tråd, sekk, telt)

Eg hève tvei kvilta som æ fjórfalle.

fjórfǿtt'e

firføtt (td dyr, stol)

An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.

fjórgåmål'e (H)

fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).

Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.

fjórlagd'e

tråd som er tvinna av fire trådar

Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.

fjórnept'e

samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.

Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.

fjúkefærig'e (V)

bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.

'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.

fjúkfærug'e (H)

konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.

Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.

fjúskjen (H)

håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.

Du lýt kjembe deg, Gunnår, du æ så fjúskjen!

fjúskren (V)

bustete (om hår)

Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!

fjúskrutt'e

uryddig hår

Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!

fjúskutt'e

ukjemt; gjeld håret

Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.

fjøddhåg'e

fjellhøgt, svært høgt

Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.

fjøyrandi

god fjøring

Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.

fjøyrelèg'e (V)

lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".

Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.

fjåg'e

blid, i godlag

Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.

fjåglèg'e (V)

sjå glad ut

Gunne va' så fjåglèg i dag.

fjårgåmål'e (V)

fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).

Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.

fjårs-fjårgåmål'e (V)

eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)

Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.

flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

Gunnår va' visst flangreleg så lengji 'an livdi.

flangren

utru
Sjå også flangre.

Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.

flat'e

flat

Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.

flathǿvd'e

motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.

Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.

flauksen

ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)

Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.

flausen

1. ugreitt kledd eller stelt
2. flåkjefta

1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi.
2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.

fleinhynnt'e

når horna veks i ulike retningar

Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.

flènen

uroleg, fare hit og dit, fare vidt

Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.

flett'e

flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.

Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.

flídelèg'e (V)

ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)

Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!

flikrutt'e

spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr

Lavrans ha' a flikrutt kjýr.

flíreleg (H)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).

1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

flírelèg'e (V)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).

1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

fljótandi

1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)

1. 'An livde fljótandi på pensjónen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.

fljót'e

1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.

1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl. Skjíne mí æ fljóte.

flókutt'e

ugreidd på håret

Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!

flònen

uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.

'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.

flòtí

flatt

D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.

flott'e

raus med pengar (sløse)

Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.

flóutt'e

mange og kraftige regnbyger

I tóreveir æ det jamt flóutt'e.

flumpeleg (H)

1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).

1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.

flumpen (V)

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

flundreleg (H)

person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)

Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.

flundren

uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting

Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.

flunsen

uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram

Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.

flurpelèg'e (V)

feit og pløsete

Gývi æ lítí å flurpelèg.

flurpen

tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.

Hú æ flurpí, å dèt æ han au.

flús'e

raus
Sjå også flúst og flúsandi.

'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.

flusen

slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.

Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.

flusutt'e

flassete i håret

Eg æ så flusutt'e i hovdæ.

flusvirkjen

fort og unøyaktig (om arbeid)
Sjå også flus, fluse og flusen.

Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.

flæen

flat eller noko hallande

Austeheian i Bykle æ for di meste flæne å snauberg.

flǿkjen

flink

Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.

fløygd'e

flygedyktig

Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.

fløytt'e

berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)

Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.

flå

flat

Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.

flåhǿvd'e

bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)

Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.

fókkeskjýr'e

folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.

Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.

fònelèg'e (V)

seinfør, tiltakslaus

Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.

fònen

seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.

"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"

fonnesett

om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.

Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.

fonnesliti

om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.

I mars æ det jamt fonnesliti heimi.

fordansa

utslite, øydelagt

Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.

forfengelèg'e (V)

uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)

Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!

forfudd'e

svært full (om alkoholkonsum)

'An låg forfudd'e i vègeveitunn.

forfýelèg'e

1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten

1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!

forfýgd'e

1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd

1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ.
2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.

forgjård'e

forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)

Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.

forkjøyrd'e

lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.

Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.

forleien

hjelpelaus, trege

Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.

forlíkelèg'e (V)

fredsæl

Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.

formògjen

overmoge

Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.

forstaen

1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått

1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.

forstýra

tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)

Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!

forsýnt'e

1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat

1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e.
2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!

forsýtt'e

lei av, fått nok av

Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!

fortèna

fortinna

Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.

fórtfarandi

1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask

1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.

forvend'e

omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål

Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.

forøyeleg (H)

ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.

Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.

forøyelèg'e (V)

ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.

Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.

frametti

noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)

Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.

framfǿdd'e

bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv

An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.

framlesst'e

framlest, framtung
Sjå også baklest'e og framlesse.

Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!

framlút'e

framoverbøygd
Sjå også lút'e.

Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.

freisteleg (H)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).

Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.

freistelèg'e (V)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).

Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.

fremmind'e (H)

framand, ukjend

Det va' létt å sjå at da våre fremminde.

fríkst

friskt

Detta va' a fríkst å godt ǿl!

fròkeleg (H)

rask til å vekse

Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.

fròsen

frosen

Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.

frostig'e

bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.

'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.

frostlèg'e (V)

ser ut som om ein frys

Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.

frostnæm'e

lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.

Åkren va' så frostnæm'e.

frostsam'e

frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.

An var' mei' frostsam'e mæ åró.

frostål'e

lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.

Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.

frukka

bulka

Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.

frumbòren

førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.

Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.

frums'e

fyrstefødd

Kåven æ frums'e.

frunten

stivt, tjukt, ulageleg

Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.

frúsemynnt'e

store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.

Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.

frúsen

tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.

Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.

frutten

person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.

Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.

frægd'e

rik, mektig

Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.

fræmind'e (V)

1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda

1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.

fræmindsklèg'e (V)

person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)

'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.

frøynelèg'e

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Svålaug va' tídt frøynelèg i talæ.

frøynen

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.

frøyst'e

kald i kroppen

Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.

från'e

glinsande

Sjå den fråne slævâ!

fråtsen

ete mykje og utan manérar

'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.

fudd'e

1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.

1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.

fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

fullaldra

1. vaksen
2. høg alder og dårleg helsetilstand
Mange seier "fuddaldra".

1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.

fullgjengjen

fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)

Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.

fullkåmen

fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)

Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.

fundéra

godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)

Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.

funkjen

i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)

Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.

fúreleg (H)

fælsleg

Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!

furgjen

1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.

1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!

fusselèg'e (V)

seinfør, sein (i td arbeid)

Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.

fussen

ureinsleg (gå med ureine klede)

Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.

fyddelóen

når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell

Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.

fyldig'e

drektig (bruka om merr som skal ha føl)

Æ 'u fyldig, denna merrí dí?

fynd'e

vyrd (om folk)

'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.

fyndeleg (H)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.

Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.

fyndelèg'e (V)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.

Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.

fyrefadden

forfallen (om kroppen)

Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.

fyresigjår'e

forseggjord

Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!

fyrevís'e

klok etter røynsle

Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.

fyrgjeleg (H)

tjukk og lite vakker (om kvinne)

'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.

fýsen

god, fin, velsmakande (om mat)
Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.

Mi líke fýsen mat'e.

fæl'e

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk
4. stor

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.
4. Det æ an fæl'e skjótsleik'e å slå grasi mæ maskjín 'ell mæ stuttorv.

fær'e

før, i god form

Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.

færelèg'e (V)

ser reiseklar ut

'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.

færemó'e

trøytt av reise

Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.

færig'e

1. utmødd
2. ferdig, avslutta, fullført

1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ.
2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?

færug'e

1. frisk, i god stand
2. ferdig, klar til å reise

1. Æ Svein frísk'e å færug'e?
2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.

fǿr'e

1. tettvaksen, kraftig
2. spandabel

1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e.
2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.

førri / fyrri

førre; vert ikkje gradbøygt

Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.

fǿrt

framkomeleg (gjeld føre)

Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.

føykjelèg'e (V)

lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)

Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.

fåen

heldig til å få

Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.

fålé'a

1. få born i kvar ættled
2. få personar i ein huslyd

1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn.
2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.

fåórdig'e

"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)

Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.