check
|
faggelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk, seinfør, klossete Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.
|
An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.
|
check
|
faggjen
|
|
|
seinfør, lite tiltak, rekk lite Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.
|
check
|
failaus'e
|
|
|
farlaus
|
Bonní vorte failause mæ da våre små.
|
check
|
faktegrei'e
|
|
|
"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske) Sjå også fakti.
|
Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.
|
check
|
falsk'e
|
|
|
falsk
|
Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.
|
check
|
fantaktig'e
|
|
|
farkete (gjer ugreie ting mot andre) Sjå også fantutt'e og fant'e.
|
Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.
|
check
|
fantelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"
|
Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.
|
check
|
fantutt'e
|
|
|
bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap Sjå også fantaktig'e og fant'e.
|
Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.
|
check
|
farsýnt
|
|
|
tydeleg veg eller far
|
Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.
|
check
|
fastandi
|
|
|
1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste 2. å ikkje vere påverka av alkohol
|
1. Eg reiste fastandi i dag. 2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.
|
check
|
fast'e
|
|
|
verte i beit med (ikkje finne løysing)
|
Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.
|
check
|
fastgjúra
|
|
|
spent fast med lerreim eller taug
|
Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.
|
check
|
fatikk'e
|
|
|
fattig Sjå også fatikksmann'e.
|
Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).
|
check
|
fatren
|
|
|
1. senil ("i barndomen") 2. ikkje normale åndsevner
|
1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni. 2. "Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).
|
check
|
fausen
|
|
|
lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde
|
Den fausne Hægâ varte filli líka.
|
check
|
fauskjen
|
|
|
halvroten, laus og lett (om ved)
|
Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.
|
check
|
feddelèg'e
(V)
|
|
|
grei, lageleg
|
Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.
|
check
|
feggeleg
(H)
|
|
|
velskapt person som er i god form
|
Pål va' bå' feggeleg å klók'e.
|
check
|
feggjen
|
|
|
velnøgd (og viser det)
|
Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.
|
check
|
fègjen
|
|
|
glad Sjå også úfègjen.
|
Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.
|
check
|
fegrast'e
|
|
|
1. vakraste Sjå også fegrast. 2. beste
|
1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó. 2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.
|
check
|
feig'e
|
|
|
1. dødsmerkt (skal døy) 2. feig, ikkje til å stole på
|
1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ. 2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
check
|
feiglèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som ser ut som han skal døy
|
Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.
|
check
|
feitmyld'e
|
|
|
tjukk
|
D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.
|
check
|
feitsklèg'e
(H)
|
|
|
tjukk utsjånad
|
Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.
|
check
|
feitutt'e
|
|
|
full av feitt på hendene Somme seier "feittutt'e".
|
Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.
|
check
|
feskjen
|
|
|
bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.
|
Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
|
check
|
fest'e
|
|
|
1. forlova 2. i teneste, i arbeid
|
1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei. 2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.
|
check
|
fettrau'e
|
|
|
motviljug, treg Sjå også trau'e.
|
Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!
|
check
|
fiblen
|
|
|
uroleg, forstyrrande
|
Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.
|
check
|
fiksérlèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som gjer narr av andre
|
Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.
|
check
|
filakselèg'e
(V)
|
|
|
morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar) Sjå også filangselèg'e.
|
Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.
|
check
|
filangseleg
(H)
|
|
|
humoristisk, morosam, skøyar Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.
|
Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp mæ 'æ.
|
check
|
filangselèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar 2. person med noko spesiell skapnad Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.
|
1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd. 2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.
|
check
|
fileleg
(H)
|
|
|
person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet Sjå også filelèg'e (V).
|
Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.
|
check
|
filelèg'e
(V)
|
|
|
person som ser lureleg ut, skjelmsk Sjå også fileleg (H).
|
Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.
|
check
|
filleleg
(H)
|
|
|
dårleg Sjå også fillelèg'e (V).
|
Tór búr i nåkå filleleg hús.
|
check
|
fillelèg'e
(V)
|
|
|
1. dårleg 2. sjukleg Sjå også filleleg (H).
|
1. Ånund gjeng'e mæ fillelège klæi. 2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.
|
check
|
fillen
|
|
|
1. lite flink 2. dårleg tilstand 3. sjuk
|
1. Hakji va' fillen ti' lèse. 2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ. 3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.
|
check
|
fillutt'e
|
|
|
fillut
|
Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.
|
check
|
filúrleg
(H)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (V) og filúri.
|
Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.
|
check
|
filúrlèg'e
(V)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (H) og filúri.
|
Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.
|
check
|
fím'e
|
|
|
ømt, toler lite
|
Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.
|
check
|
finnen
|
|
|
flink til å finne ting
|
Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.
|
check
|
fírgjara
|
|
|
fingerring som går fire gonger rundt fingeren
|
Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.
|
check
|
fisfudd'e
|
|
|
full av luft i magen
|
'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.
|
check
|
fislen
|
|
|
1. kjælen; oftast bruka om kattar 2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.
|
1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i. 2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.
|
check
|
fismykjen
|
|
|
ha mykje luft i magen
|
Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!
|
check
|
fjaddelèg'e
(V)
|
|
|
pertentleg, ryddig
|
Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.
|
check
|
fjadden
|
|
|
god ordenssans (held orden i alt ein gjer)
|
Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.
|
check
|
fjamsen
|
|
|
dumt, stuveleg
|
'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.
|
check
|
fjasen
|
|
|
tøysete person Sjå også fjase.
|
Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.
|
check
|
fjaskren
|
|
|
person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med
|
Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig kò 'an meini.
|
check
|
fjatrelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ
|
Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.
|
check
|
fjatren
|
|
|
ubestemt, vimsen, tankelaus Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.
|
check
|
fjauskjen
|
|
|
tankelaus, forvirra, fer for fort fram
|
Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.
|
check
|
fjompelèg'e
|
|
|
tung og klossete
|
Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.
|
check
|
fjórfǿtt'e
|
|
|
firføtt (td dyr, stol)
|
An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.
|
check
|
fjórgåmål'e
(H)
|
|
|
fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).
|
Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.
|
check
|
fjórlagd'e
|
|
|
tråd som er tvinna av fire trådar
|
Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.
|
check
|
fjórnept'e
|
|
|
samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud) Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.
|
Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.
|
check
|
fjúkefærig'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.
|
'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.
|
check
|
fjúkfærug'e
(H)
|
|
|
konkurs Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.
|
Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.
|
check
|
fjúskjen
(H)
|
|
|
håret er i ugreie Sjå også fjúskren.
|
Du lýt kjembe deg, Gunnår, du æ så fjúskjen!
|
check
|
fjúskren
(V)
|
|
|
bustete (om hår)
|
Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!
|
check
|
fjúskrutt'e
|
|
|
uryddig hår
|
Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!
|
check
|
fjúskutt'e
|
|
|
ukjemt; gjeld håret
|
Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.
|
check
|
fjøddhåg'e
|
|
|
fjellhøgt, svært høgt
|
Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.
|
check
|
fjøyrandi
|
|
|
god fjøring
|
Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.
|
check
|
fjøyrelèg'e
(V)
|
|
|
lett og glad til sinns Somme seier "fjøyrlèg'e".
|
Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.
|
check
|
fjåg'e
|
|
|
blid, i godlag
|
Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.
|
check
|
fjåglèg'e
(V)
|
|
|
sjå glad ut
|
Gunne va' så fjåglèg i dag.
|
check
|
fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).
|
Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.
|
check
|
fjårs-fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)
|
Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.
|
check
|
flangreleg
(H)
|
|
|
lite trufast i kjærleikslivet
|
Gunnår va' visst flangreleg så lengji 'an livdi.
|
check
|
flangren
|
|
|
utru Sjå også flangre.
|
Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.
|
check
|
flat'e
|
|
|
flat
|
Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.
|
check
|
flathǿvd'e
|
|
|
motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest) Sjå også flåhøvd'e.
|
Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.
|
check
|
flauksen
|
|
|
ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)
|
Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.
|
check
|
flausen
|
|
|
1. ugreitt kledd eller stelt 2. flåkjefta
|
1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi. 2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.
|
check
|
fleinhynnt'e
|
|
|
når horna veks i ulike retningar
|
Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.
|
check
|
flènen
|
|
|
uroleg, fare hit og dit, fare vidt
|
Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.
|
check
|
flett'e
|
|
|
flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt) Sjå også substantivet flette.
|
Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.
|
check
|
flídelèg'e
(V)
|
|
|
ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)
|
Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!
|
check
|
flikrutt'e
|
|
|
spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr
|
Lavrans ha' a flikrutt kjýr.
|
check
|
flíreleg
(H)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flírelèg'e (V).
|
1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
check
|
flírelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flíreleg (H).
|
1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
check
|
fljótandi
|
|
|
1. greie seg godt 2. flytande 3. "flytande" (framandspråk)
|
1. 'An livde fljótandi på pensjónen. 2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land. 3. Gunnår tala fljótandi dansk.
|
check
|
fljót'e
|
|
|
1. flink, rask 2. glatt, god glid Sjå også fljótt.
|
1. 'An va' an fljót'e kar'e. 2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.
|
check
|
flókutt'e
|
|
|
ugreidd på håret
|
Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!
|
check
|
flònen
|
|
|
uvyrden Sjå også flòne, flòn'e og flundren.
|
'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.
|
check
|
flòtí
|
|
|
flatt
|
D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.
|
check
|
flott'e
|
|
|
raus med pengar (sløse)
|
Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.
|
check
|
flóutt'e
|
|
|
mange og kraftige regnbyger
|
I tóreveir æ det jamt flóutt'e.
|
check
|
flumpeleg
(H)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person 2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk Sjå også flumpen (V).
|
1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have. 2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.
|
check
|
flumpen
(V)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person Sjå også flumpeleg (H) og flump'e. 2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar 3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
|
1. Såvi æ helste flumpen. 2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní. 3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.
|
check
|
flundreleg
(H)
|
|
|
person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)
|
Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.
|
check
|
flundren
|
|
|
uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting
|
Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.
|
check
|
flunsen
|
|
|
uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram
|
Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.
|
check
|
flurpelèg'e
(V)
|
|
|
feit og pløsete
|
Gývi æ lítí å flurpelèg.
|
check
|
flurpen
|
|
|
tjukk; bruka om personar Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.
|
Hú æ flurpí, å dèt æ han au.
|
check
|
flús'e
|
|
|
raus Sjå også flúst og flúsandi.
|
'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.
|
check
|
flusen
|
|
|
slurven, lite nøyen Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.
|
Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.
|
check
|
flusutt'e
|
|
|
flassete i håret
|
Eg æ så flusutt'e i hovdæ.
|
check
|
flusvirkjen
|
|
|
fort og unøyaktig (om arbeid) Sjå også flus, fluse og flusen.
|
Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.
|
check
|
flǿkjen
|
|
|
flink
|
Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.
|
check
|
fløygd'e
|
|
|
flygedyktig
|
Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.
|
check
|
fløytt'e
|
|
|
berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)
|
Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.
|
check
|
flå
|
|
|
flat
|
Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.
|
check
|
flåhǿvd'e
|
|
|
bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)
|
Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.
|
check
|
fókkeskjýr'e
|
|
|
folkesky Sjå også fókk og skjýr'e.
|
Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.
|
check
|
fònelèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, tiltakslaus
|
Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.
|
check
|
fònen
|
|
|
seinfør, tiltakslaus Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.
|
"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"
|
check
|
fonnesett
|
|
|
om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også fonnesliti og snjófonn.
|
Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.
|
check
|
fonnesliti
|
|
|
om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt Sjå også fonnesett og snjófonn.
|
I mars æ det jamt fonnesliti heimi.
|
check
|
fordansa
|
|
|
utslite, øydelagt
|
Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.
|
check
|
forfengelèg'e
(V)
|
|
|
uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)
|
Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!
|
check
|
forfudd'e
|
|
|
svært full (om alkoholkonsum)
|
'An låg forfudd'e i vègeveitunn.
|
check
|
forfýelèg'e
|
|
|
1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt) 2. plagsam, innpåsliten
|
1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt. 2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!
|
check
|
forfýgd'e
|
|
|
1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt) 2. forfylgd
|
1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ. 2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.
|
check
|
forgjård'e
|
|
|
forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)
|
Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.
|
check
|
forkjøyrd'e
|
|
|
lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare) Somme seier "forkjøyr'e". Sjå også leid'e.
|
Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.
|
check
|
forleien
|
|
|
hjelpelaus, trege
|
Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.
|
check
|
forlíkelèg'e
(V)
|
|
|
fredsæl
|
Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.
|
check
|
formògjen
|
|
|
overmoge
|
Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.
|
check
|
forstaen
|
|
|
1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge 2. forstått
|
1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l. 2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.
|
check
|
forstýra
|
|
|
tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)
|
Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!
|
check
|
forsýnt'e
|
|
|
1. lei av, fått nok av 2. forsynt med mat
|
1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e. 2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!
|
check
|
forsýtt'e
|
|
|
lei av, fått nok av
|
Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!
|
check
|
fortèna
|
|
|
fortinna
|
Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.
|
check
|
fórtfarandi
|
|
|
1. bruka om folk som arbeider fort 2. rask
|
1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da. 2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.
|
check
|
forvend'e
|
|
|
omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål
|
Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.
|
check
|
forøyeleg
(H)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til Sjå også forøyelèg'e.
|
Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.
|
check
|
forøyelèg'e
(V)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til Sjå også forøyeleg.
|
Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.
|
check
|
frametti
|
|
|
noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)
|
Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.
|
check
|
framfǿdd'e
|
|
|
bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv
|
An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.
|
check
|
framlesst'e
|
|
|
framlest, framtung Sjå også baklest'e og framlesse.
|
Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!
|
check
|
framlút'e
|
|
|
framoverbøygd Sjå også lút'e.
|
Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.
|
check
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).
|
Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.
|
check
|
freistelèg'e
(V)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).
|
Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.
|
check
|
fremmind'e
(H)
|
|
|
framand, ukjend
|
Det va' létt å sjå at da våre fremminde.
|
check
|
fríkst
|
|
|
friskt
|
Detta va' a fríkst å godt ǿl!
|
check
|
fròkeleg
(H)
|
|
|
rask til å vekse
|
Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.
|
check
|
fròsen
|
|
|
frosen
|
Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.
|
check
|
frostig'e
|
|
|
bruka om person som har lett for å fryse Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.
|
'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.
|
check
|
frostlèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som om ein frys
|
Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.
|
check
|
frostnæm'e
|
|
|
lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda) Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.
|
Åkren va' så frostnæm'e.
|
check
|
frostsam'e
|
|
|
frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen) Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.
|
An var' mei' frostsam'e mæ åró.
|
check
|
frostål'e
|
|
|
lett for å fryse Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.
|
Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.
|
check
|
frukka
|
|
|
bulka
|
Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.
|
check
|
frumbòren
|
|
|
førstefødd; vert ikkje gradbøygt Sjå også frumsebån.
|
Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.
|
check
|
frums'e
|
|
|
fyrstefødd
|
Kåven æ frums'e.
|
check
|
frunten
|
|
|
stivt, tjukt, ulageleg
|
Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.
|
check
|
frúsemynnt'e
|
|
|
store / tjukke lipper som bretter seg noko ut Sjå også frúsen.
|
Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.
|
check
|
frúsen
|
|
|
tjukk i andletet Sjå også frúsemynnt'e.
|
Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.
|
check
|
frutten
|
|
|
person som har lett for å verte sur Sjå også frutte og fruttestikke.
|
Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.
|
check
|
frægd'e
|
|
|
rik, mektig
|
Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.
|
check
|
fræmind'e
(V)
|
|
|
1. framand, ukjend 2. ikkje oppvaksen her i bygda
|
1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde. 2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.
|
check
|
fræmindsklèg'e
(V)
|
|
|
person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)
|
'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.
|
check
|
frøynen
|
|
|
bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord Sjå også frøyne.
|
Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.
|
check
|
frøyst'e
|
|
|
kald i kroppen
|
Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.
|
check
|
från'e
|
|
|
glinsande
|
Sjå den fråne slævâ!
|
check
|
fråtsen
|
|
|
ete mykje og utan manérar
|
'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.
|
check
|
fudd'e
|
|
|
1. full 2. drukken (påverka av alkohol) Sjå også stemt'e og drukkjen.
|
1. Týtebèrbytta mí æ fudd! 2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.
|
check
|
fuggjen
|
|
|
1. tjukklagd; om personar 2. stappa full, bulande 3. fullt og rotete; td eit rom
|
1. Eivind æ helst'e fuggjen no. 2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó. 3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.
|
check
|
fullaldra
|
|
|
1. vaksen 2. høg alder og dårleg helsetilstand Mange seier "fuddaldra".
|
1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra. 2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.
|
check
|
fullgjengjen
|
|
|
fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)
|
Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.
|
check
|
fullkåmen
|
|
|
fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)
|
Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.
|
check
|
fundéra
|
|
|
godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)
|
Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.
|
check
|
funkjen
|
|
|
i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)
|
Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.
|
check
|
fúreleg
(H)
|
|
|
fælsleg
|
Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!
|
check
|
furgjen
|
|
|
1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko) 2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen Sjå også furge.
|
1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange. 2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!
|
check
|
fusselèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, sein (i td arbeid)
|
Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.
|
check
|
fussen
|
|
|
ureinsleg (gå med ureine klede)
|
Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.
|
check
|
fyddelóen
|
|
|
når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell
|
Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.
|
check
|
fyldig'e
|
|
|
drektig (bruka om merr som skal ha føl)
|
Æ 'u fyldig, denna merrí dí?
|
check
|
fynd'e
|
|
|
vyrd (om folk)
|
'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.
|
check
|
fyndeleg
(H)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.
|
Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.
|
check
|
fyndelèg'e
(V)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.
|
Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.
|
check
|
fyrefadden
|
|
|
forfallen (om kroppen)
|
Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.
|
check
|
fyresigjår'e
|
|
|
forseggjord
|
Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!
|
check
|
fyrevís'e
|
|
|
klok etter røynsle
|
Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.
|
check
|
fyrgjeleg
(H)
|
|
|
tjukk og lite vakker (om kvinne)
|
'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.
|
check
|
fýsen
|
|
|
god, fin, velsmakande (om mat) Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.
|
Mi líke fýsen mat'e.
|
check
|
fæl'e
|
|
|
1. flink, dugande 2. stygg 3. sterk
|
1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí! 2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ. 3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.
|
check
|
fær'e
|
|
|
før, i god form
|
Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.
|
check
|
færelèg'e
(V)
|
|
|
ser reiseklar ut
|
'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.
|
check
|
færemó'e
|
|
|
trøytt av reise
|
Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.
|
check
|
færig'e
|
|
|
1. utmødd 2. ferdig, avslutta, fullført
|
1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ. 2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?
|
check
|
færug'e
|
|
|
1. frisk, i god stand 2. ferdig, klar til å reise
|
1. Æ Svein frísk'e å færug'e? 2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.
|
check
|
fǿr'e
|
|
|
1. tettvaksen, kraftig 2. spandabel
|
1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e. 2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.
|
check
|
førri / fyrri
|
|
|
førre; vert ikkje gradbøygt
|
Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.
|
check
|
fǿrt
|
|
|
framkomeleg (gjeld føre)
|
Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.
|
check
|
føykjelèg'e
(V)
|
|
|
lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)
|
Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.
|
check
|
fåen
|
|
|
heldig til å få
|
Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.
|
check
|
fålé'a
|
|
|
1. få born i kvar ættled 2. få personar i ein huslyd
|
1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn. 2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.
|
check
|
fåórdig'e
|
|
|
"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)
|
Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.
|