Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på F: 197 | Totalt: 2476 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check faggelèg'e (V)

tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.

An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.

check faggjen

seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.

check failaus'e

farlaus

Bonní vorte failause mæ da våre små.

check faktegrei'e

"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.

Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.

check falsk'e

falsk

Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.

check fantaktig'e

farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.

Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.

check fantelèg'e (V)

bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"

Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.

check fantutt'e

bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.

Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.

check farsýnt

tydeleg veg eller far

Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.

check fastandi

1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol

1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.

check fast'e

verte i beit med (ikkje finne løysing)

Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.

check fastgjúra

spent fast med lerreim eller taug

Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.

check fatikk'e

fattig
Sjå også fatikksmann'e.

Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).

check fatren

1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner

1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).

check fausen

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Den fausne Hægâ varte filli líka.

check fauskjen

halvroten, laus og lett (om ved)

Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.

check feddelèg'e (V)

grei, lageleg

Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.

check feggeleg (H)

velskapt person som er i god form

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

check feggjen

velnøgd (og viser det)

Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.

check fègjen

glad
Sjå også úfègjen.

Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.

check fegrast'e

1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste

1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.

check feig'e

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

check feiglèg'e (V)

bruka om person som ser ut som han skal døy

Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.

check feitmyld'e

tjukk 

D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.

check feitsklèg'e (H)

tjukk utsjånad

Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.

check feitutt'e

full av feitt på hendene
Somme seier "feittutt'e".

Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.

check feskjen

bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.

Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
check fest'e

1. forlova
2. i teneste, i arbeid

1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.

check fettrau'e

motviljug, treg
Sjå også trau'e.

Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!

check fiblen

uroleg, forstyrrande

Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.

check fiksérlèg'e (V)

bruka om person som gjer narr av andre

Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.

check filakselèg'e (V)

morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.

Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.

check filangseleg (H)

humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.

Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp 'æ.

check filangselèg'e (V)

1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.

1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.

check fileleg (H)

person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).

Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.

check filelèg'e (V)

person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).

Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.

check filleleg (H)

dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).

Tór búr i nåkå filleleg hús.

check fillelèg'e (V)

1. dårleg
2. sjukleg
Sjå også filleleg (H).

1. Ånund gjeng'e fillelège klæi.
2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.

check fillen

1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk

1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.

check fillutt'e

fillut

Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.

check filúrleg (H)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.

Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.

check filúrlèg'e (V)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.

Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.

check fím'e

ømt, toler lite

Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.

check finnen

flink til å finne ting

Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.

check fírgjara

fingerring som går fire gonger rundt fingeren

Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.

check fisfudd'e

full av luft i magen

'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.

check fislen

1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.

1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.

check fismykjen

ha mykje luft i magen

Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!

check fjaddelèg'e (V)

pertentleg, ryddig

Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.

check fjadden

god ordenssans (held orden i alt ein gjer)

Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.

check fjamsen

dumt, stuveleg

'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.

check fjasen

tøysete person
Sjå også fjase.

Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.

check fjaskren

person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med

Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig 'an meini.

check fjatrelèg'e (V)

bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ

Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.

check fjatren

ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.

check fjauskjen

tankelaus, forvirra, fer for fort fram

Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.

check fjompelèg'e

tung og klossete 

Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.

check fjórfǿtt'e

firføtt (td dyr, stol)

An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.

check fjórgåmål'e (H)

fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).

Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.

check fjórlagd'e

tråd som er tvinna av fire trådar

Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.

check fjórnept'e

samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.

Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.

check fjúkefærig'e (V)

bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.

'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.

check fjúkfærug'e (H)

konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.

Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.

close fjuskjen (H)

håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.

check fjúskren (V)

bustete (om hår)

Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!

check fjúskrutt'e

uryddig hår

Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!

check fjúskutt'e

ukjemt; gjeld håret

Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.

check fjøddhåg'e

fjellhøgt, svært høgt

Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.

check fjøyrandi

god fjøring

Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.

check fjøyrelèg'e (V)

lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".

Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.

check fjåg'e

blid, i godlag

Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.

check fjåglèg'e (V)

sjå glad ut

Gunne va' så fjåglèg i dag.

check fjårgåmål'e (V)

fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).

Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.

check fjårs-fjårgåmål'e (V)

eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)

Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.

close flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

check flangren

utru
Sjå også flangre.

Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.

check flat'e

flat

Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.

check flathǿvd'e

motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.

Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.

check flauksen

ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)

Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.

check flausen

1. ugreitt kledd eller stelt
2. flåkjefta

1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi.
2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.

check fleinhynnt'e

når horna veks i ulike retningar

Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.

check flènen

uroleg, fare hit og dit, fare vidt

Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.

check flett'e

flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.

Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.

check flídelèg'e (V)

ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)

Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!

check flikrutt'e

spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr

Lavrans ha' a flikrutt kjýr.

check flíreleg (H)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).

1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check flírelèg'e (V)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).

1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check fljótandi

1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)

1. 'An livde fljótandi på pensjónen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.

check fljót'e

1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.

1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.

check flókutt'e

ugreidd på håret

Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!

check flònen

uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.

'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.

check flòtí

flatt

D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.

check flott'e

raus med pengar (sløse)

Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.

check flóutt'e

mange og kraftige regnbyger

I tóreveir æ det jamt flóutt'e.

check flumpeleg (H)

1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).

1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.

check flumpen (V)

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

check flundreleg (H)

person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)

Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.

check flundren

uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting

Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.

check flunsen

uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram

Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.

check flurpelèg'e (V)

feit og pløsete

Gývi æ lítí å flurpelèg.

check flurpen

tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.

Hú æ flurpí, å dèt æ han au.

check flús'e

raus
Sjå også flúst og flúsandi.

'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.

check flusen

slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.

Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.

check flusutt'e

flassete i håret

Eg æ så flusutt'e i hovdæ.

check flusvirkjen

fort og unøyaktig (om arbeid)
Sjå også flus, fluse og flusen.

Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.

check flǿkjen

flink

Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.

check fløygd'e

flygedyktig

Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.

check fløytt'e

berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)

Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.

check flå

flat

Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.

check flåhǿvd'e

bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)

Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.

check fókkeskjýr'e

folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.

Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.

check fònelèg'e (V)

seinfør, tiltakslaus

Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.

check fònen

seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.

"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"

check fonnesett

om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.

Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.

check fonnesliti

om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.

I mars æ det jamt fonnesliti heimi.

check fordansa

utslite, øydelagt

Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.

check forfengelèg'e (V)

uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)

Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!

check forfudd'e

svært full (om alkoholkonsum)

'An låg forfudd'e i vègeveitunn.

check forfýelèg'e

1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten

1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!

check forfýgd'e

1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd

1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ.
2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.

check forgjård'e

forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)

Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.

check forkjøyrd'e

lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.

Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.

check forleien

hjelpelaus, trege

Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.

check forlíkelèg'e (V)

fredsæl

Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.

check formògjen

overmoge

Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.

check forstaen

1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått

1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.

check forstýra

tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)

Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!

check forsýnt'e

1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat

1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e.
2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!

check forsýtt'e

lei av, fått nok av

Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!

check fortèna

fortinna

Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.

check fórtfarandi

1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask

1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.

check forvend'e

omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål

Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.

check forøyeleg (H)

ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.

Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.

check forøyelèg'e (V)

ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.

Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.

check frametti

noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)

Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.

check framfǿdd'e

bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv

An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.

check framlesst'e

framlest, framtung
Sjå også baklest'e og framlesse.

Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!

check framlút'e

framoverbøygd
Sjå også lút'e.

Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.

check freisteleg (H)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).

Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.

check freistelèg'e (V)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).

Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.

check fremmind'e (H)

framand, ukjend

Det va' létt å sjå at da våre fremminde.

check fríkst

friskt

Detta va' a fríkst å godt ǿl!

check fròkeleg (H)

rask til å vekse

Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.

check fròsen

frosen

Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.

check frostig'e

bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.

'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.

check frostlèg'e (V)

ser ut som om ein frys

Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.

check frostnæm'e

lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.

Åkren va' så frostnæm'e.

check frostsam'e

frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.

An var' mei' frostsam'e mæ åró.

check frostål'e

lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.

Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.

check frukka

bulka

Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.

check frumbòren

førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.

Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.

check frums'e

fyrstefødd

Kåven æ frums'e.

check frunten

stivt, tjukt, ulageleg

Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.

check frúsemynnt'e

store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.

Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.

check frúsen

tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.

Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.

check frutten

person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.

Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.

check frægd'e

rik, mektig

Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.

check fræmind'e (V)

1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda

1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.

check fræmindsklèg'e (V)

person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)

'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.

check frøynen

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.

check frøyst'e

kald i kroppen

Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.

check från'e

glinsande

Sjå den fråne slævâ!

check fråtsen

ete mykje og utan manérar

'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.

check fudd'e

1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.

1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.

check fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

check fullaldra

1. vaksen
2. høg alder og dårleg helsetilstand
Mange seier "fuddaldra".

1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.

check fullgjengjen

fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)

Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.

check fullkåmen

fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)

Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.

check fundéra

godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)

Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.

check funkjen

i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)

Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.

check fúreleg (H)

fælsleg

Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!

check furgjen

1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.

1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!

check fusselèg'e (V)

seinfør, sein (i td arbeid)

Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.

check fussen

ureinsleg (gå med ureine klede)

Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.

check fyddelóen

når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell

Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.

check fyldig'e

drektig (bruka om merr som skal ha føl)

Æ 'u fyldig, denna merrí dí?

check fynd'e

vyrd (om folk)

'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.

check fyndeleg (H)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.

Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.

check fyndelèg'e (V)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.

Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.

check fyrefadden

forfallen (om kroppen)

Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.

check fyresigjår'e

forseggjord

Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!

check fyrevís'e

klok etter røynsle

Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.

check fyrgjeleg (H)

tjukk og lite vakker (om kvinne)

'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.

check fýsen

god, fin, velsmakande (om mat)
Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.

Mi líke fýsen mat'e.

check fæl'e

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.

check fær'e

før, i god form

Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.

check færelèg'e (V)

ser reiseklar ut

'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.

check færemó'e

trøytt av reise

Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.

check færig'e

1. utmødd
2. ferdig, avslutta, fullført

1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ.
2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?

check færug'e

1. frisk, i god stand
2. ferdig, klar til å reise

1. Æ Svein frísk'e å færug'e?
2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.

check fǿr'e

1. tettvaksen, kraftig
2. spandabel

1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e.
2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.

check førri / fyrri

førre; vert ikkje gradbøygt

Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.

check fǿrt

framkomeleg (gjeld føre)

Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.

check føykjelèg'e (V)

lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)

Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.

check fåen

heldig til å få

Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.

check fålé'a

1. få born i kvar ættled
2. få personar i ein huslyd

1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn.
2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.

check fåórdig'e

"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)

Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.