Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på H: 115 | Totalt: 2096 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check hadde

halle, stå skeivt, liggje på skrå
Sjå også hadd og hallskakkt.

Húsi va' faddefærigt å veggjin hadda útetti.

check hage

setje opp gjerde

Svein vi' ti' hage i Ungårsmýrinn laudagsmorgónen.

check hagnýte

utnytte på beste måte
Sjå også hagnýten.

Eg veit alli makjen enni Anlaug, som hú kan hagnýte alt 'u steller mæ.

check hake

halde fast med ein hake

Nò lýt du hake stokkjen så mi få mée greitt.

check hakkast

krangle

Mi kunn' inkji setje 'an Ånund å Tårål ti' arbeie ihóp, da kåme barre ti' hakkast.

check haldast

ta ryggtak

Svein å Tårål héldest så det va' 'kji mæ måti, men da våre líke góe. Mi héldest jamt i fríminuttó i skúlâ.

check halde
image

1. greie påkjenninga
2. halde
3. verdsetje, vurdere, rekne
4. halde seg etter, fylgje
5. bruka i uttrykka halde eit blad / avis, halde ti' og halde attí.

1. Detta taugji held'e di 'kji itt du ska' hange í det.
2. Eg held'e bókjinn i hondinn.
3. Eg held'e min hest'e líkså gó'e som din!
4. Gýró sviga ti' dei eine kåvæ då 'an inkji ville halde vègjæ. Eg vi' halde meg ti' bókjinn.

check hallsóle

setje ny sole på sko

Eg fekk skómakaren ti' å hallsóle biksauman mí. "Kví heite det å hallsóle, å inkji håvsóle", spúre Guttorm.

check hame

pusse, fjelge

Eg ska' seie di ha' hama vént i búinn førr'ell di flutte heim'tt' av støylæ.

check hamske seg (V)

rette på kleda slik at dei sit som dei skal

Brúrin våre allstǿtt inni Sagneska' å hamska sikkå førr'ell da gjinge sǿ at kjørkjunn dèr da mǿtte brúrefýæ.

check handfare

kjenne nøye etter (trivle)

Politíi handfóre tjóven då da tók' 'an. Eg handfèr'e meg ette det fæle faddi, men eg kjenner inkji bròti bein.

check hange

henge

Der hékk nåkå klæi på klæsvondæ. Yngjegjør å Gònil hinge allstǿtt i hóp, bå' heimi å i skúlâ. Mi hinge ette hondó å klanka åkkå hítette a råte.

check hangse

1. ete noko her og der medan ein går (om dyr)
2. "småete" (noko då og noko då; om folk)

1. Hesten æ så úlíleg ti' å hangse mæ mi høye.
2. Hèv' an hangsa, æ det 'kji vente at an kan ète ti' líksaire ti' måls.

check happe

bruka i uttrykket happe på.

Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.

check harkle

1. gå dårleg / ujamt
2. harkle og hoste
3. bruka i uttrykket harkle på

1. 'U harkla å gjekk mæ tvæ krykkju.
2. Eg hèv' havt krím, å harkla å hósta lengji.

check harme seg

kvede mollstemte stev gjerne når ein er full og i ei tungsindig stemning

Gunnår harma seg heile kveldi då 'an ha' steihoggji.

check harpe

rive laust (td når vinden er sterk og riv laust kornaks på åkeren)

Åkren æ harpa i vindæ.

check harvle

fare halvt i svime, halde på å falle, men greie såvidt å halde seg på føtene
Sjå også harvlen og harvli

'An harvla å gjekk som 'an ha sillt vòre fudd'e.

check hate

fjerne, tyne bort, øydeleggje

Lyng å vé'e hata mi ó' slåttunn førr'e. Vé'en hata mi âv i slåttunn.

check hatte

klappe nokon på hovudet (i barneleik)

Nò hatta eg æ Tóne, å då måtte hú út av leikjæ.

check hauge

1. hyppe; gjeld helst poteter
2. leggje / grave i haug

1. Nò ljóte mi hauge eplí førr'ell vísen vare for stóre.
2. Mi hauga allstǿtt næpun út'å åkræ, mæ håm'e undi å rundt, så det inkji sille frjóse.

check hauste

verte haust

Lauvi gúlnar, så no haustar det.

check havast

få kvarandre

Da finge alli havast, Nikelos å Signe.

check have (V)

1. ha
2. ha på besøk
3. bruke, ha i arbeid
Sjå også have (H).

1. Havi nå på'tt'e dikkå vettin så di inkji frjóse! Havi av dikkå langstivlan , så di få verme dikkå 'å fótó!
2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår.
3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.

check have (H)

1. ha
2. ha på besøk
3. bruke, ha i arbeid
Sjå også have (V).

1. Eg hève tvei bíla.
2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår.
3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.

check hegle

hagle

Tóne grét så det heglde i gjår.

check heglegríne

strigråte

Båni heglegrein så tårin runne.

check heglerenne

strirenne, strøyme, hagle ned

Det heglerann inni stògunn si tòkâ va' útétt.

check heglerigne

striregne

Det hegleringdi, regni kåm i stóre, stríe dròpa.

check hegre

gapskratte

Jón hegra å ló då Tóne 'ass Dreng fortålde om den vóndi hanen.

check hegrelæ

gapskratte

'U va'lǿglèg at mi hegrelóge.
check heine

bryne med brynestein

Ljåren æ så skjemd'e at eg lýt hein' 'an.

check heire

skjemme, skjenne, vere stygg med

'U heira meg ti'.

check heite

1. heite
2. meintest

1.Førr'ell 'an flutte ti' Homm hét 'an nåkå heilt anna.
2. Førr'e hét det at an måtte inkji sitje né'å jórdinn om våri.

check hèke

1. "hakke" når ein talar
2. stamme

1. 'An fekk mest' alli seie det 'an villi, 'an barre stó' å hèka.
2. Fókk som hèke gjère det inkji fysst da syngje.

check hekte

krøkje, falde

Da hekta hendan fysst da båe a bǿn.

check hélake

1. lure seg unna, ikkje ville vere med på noko som ein skal vere med på (t.d. dugnad)
2. halde att, drive mindre på, stríke
Somme seier "hælake".

1. Da æ leie ti' hélake, desse tvei svaddan.
2. Det kan ingjen hélake ska' an røkkje mykji.

check hellast

når etterburda kjem ut og losnar etter fødselen (om td ku, sau og geit)
Sjå også helli.

Eg trúr eg lýt hente dýrelækjen, kjýrí hèv' 'kji helst.

check helle

setje helle på hesten (reiskap til å feste på framføtene slik at hesten ikkje kom for langt avgarde)

Fysst an va' på heiinn laut an allstǿtt helle hesten.

check hemle seg

kome seg opp att (etter td økonomiske vanskar eller sjukdom)

Bjynn va' så skullig'e at 'an va' fjúkefærig'e, men 'an hemla seg ette nåkå år.

check hepte

1. stoppe, hindre
2. greie lett
Sjå også hepti.

1. Eg hepte sauó då da vill' springe néd i åkren.
2. Det hepter 'kji mé å lypte dessa steinæ!

check herkle

klake noko, stivne til i kaldt ver

Det hèv' herkla nòkå i nótt.

check hessríse

å reise seg på framføtene fyrst (om hest)

Hestan reise sikkå på framfǿtan fysst'e, å detti kadde mi å hessríse.

check hevde

gjødsle (både kunst- og naturgjødsel)
Sjå også hevd og konsthevd.

Det æ godt å få nåkå væte fysst an hèv' hevda.

check hevje

lyfte seg (overførd tyding)

"'An lýt sjå ko hevjar, ell' drèg'e néd" (stevline).

check hevle

1. vere usikker, nøle
2. bruka i uttrykket hevle mæ

1. Ko æ det du hevlar etti?

check híe

vente, drygje, utsetje
Også bruka i uttrykket híe út.

Da hía så lengji førr'ell da reisti. "No mòge di 'kji híe leng'e!" An kan 'kji híe for lengji frå mǿnæ itt an hève a long dagsreise fyre si.

check híme

verte uklårt, verte disig

Fysst sólí glar, bigjynder det stundom å híme.

check himle

gå eller vere i himmelsyna

Enn gó'e reissjæger himlar alli.

check himne

hemne

"Det kan himne si å arbeie an sundag'e", sa Jón.

check himse

fare tankelaust åt

An må 'kji himse mæ byrsu, då kan an skamskjóte ei'kvæ.

check híre

ikkje trivast, sture

Lambi hèv' vel vóndt i magâ, d'æ vel dífyri det stend'e å hírer. Åkren hírer dèt bil 'an fèr'e ti' take næring frå jórdinn.

check híske

1. hive høgt opp i lufta; td eit barn eller høy
2. huske seg, skvette opp; td i dans
3. lyfte på herdane

1. "Inkji hískji sossa mæ 'enni Lisletitta, 'u kan vare ræd".
Hèv' an høya for rått, lýt an híske mæ det på trandó.
2. Taddeiv híska seg ti' då 'an dansa på kappleikjæ.
3. Gunnår híska på hæran, 'an va' nòkå på letten.

check hite
image

varme
Sjå også hiti og hite seg.

Ska' eg hite nåkå lapskaus fyr' deg? 

check hite seg

verte varm i kroppen pga fysisk aktivitet, verte sveitt
Somme seier "hite seg opp".
Sjå også hite og hiti.

'An ha' inkji tenkt ti' hite seg, men varte sílesveitt'e líkevæl.

check hitne

1. verte heit
2. verte oppøst og sinna

1. Nò hitnar vatni i grýtunn.
2. 'U hitna fórt fysst mi diskutéra politikk'e.

check hitte

greie å finne vegen dit ein skal

'An va' så sjella på heiinn at det va' såvídt 'an hitta vègjen. An må 'kji reise så langt at an inkji hittar heim'tt'e. An lýt have vit ti' å hitte heim'tt'e itt an hèv' vòr' lengji sjå aire.

check hjale

syngje på ein spesiell måte

Hjúringjen hjalar å syng'e.

check hjelpe

hjelpe

Eg hjelpte 'enni mæ leksó. Hjelpi nå ti'!

check hogge

1. drive skogsdrift
2. hogge

1. No hogge da út heile skógjen, sa Gunnår, då 'an såg dei stóre hogstmaskjíní oppi líinn.
2. Tårål hoggje seg i leggjen.

check hólke

hòle ut
Bruka i uttrykket hólke út.
Sjå også hólkejinn og substantivet hólke.

D'æ mykji arbeid å hólke út a stórt tròg.

check hólne

verte innhol (magrast)

"Håri grånar å kjakan hólne, å sokkekåvan æ mest'e tóme" (stevline)

check holse

1. ta i, bruke styrken, dra, flytje noko tungt
2. grave til seg

1. 'An holsa å dróg på den tungji sekkjen. 'U holsa ti' mæ 'ó.
2. Gunnår holsa avgari mæ heile arvæ, syskjinní finge inkji nåkå.

check hólske

glefse i seg mat eller drikke, vere grådig

'U hólska í seg, så det va' nóg lengji si' 'u ha' sétt mat'e. Det va' kalleg som 'an hólska ti' si.

check honke

feste honkjí i ei grind

Eg rópa ett' 'enni Titta at 'u måtte inkji gløyme å honke ette seg.

check hòpe

1. rygge, gå eller køyre bakover
2. ikkje gje seg td i diskusjon (overførd tyding av forklåring nr 1)
Sjå også òpe (V) og bakke.

1. 'An hòpa si útive lǿetroppí. Hop! hop! ell' hòp di! sa da hesten.
2. Bjørgúv hòpa alli for nòken, 'an stó' allstǿtt på sitt.

check hópe

samle i flokk (td sauer)

Hunden va' makelaus'e ti' hópe fænåren.

check horve

1. liggje, vende mot, halle
2. ikkje greie noko (om arbeid)
3. bruka i samband med å tale usamanhengande (utan fornuft og meining)

1. Denna støylen du lýt gló etti, horver at sǿri.
2. Eg ha' så mykji å gjère i gjår at eg visste alli kòr eg horvdi.
3. 'An tala så det alli horvdi.

check hotte

lugge, rive i håret

Eivind va' fæl'e ti' hotte då 'an va' líten.

check hòvolle

1. tulle og tøyse
2. træ renninga inn "hòvollaugo" i vevreien
3. binde hovold (hòvoll) i bandvevreie

1. Anne hòvolla å rǿa.
2. Åslaug hòvolla ti' nýe gardínu.
3. I bandvèvæ hòvolla da mæ rennegån.

check hugge

vere til hugnad eller glede

Det huggar å vite at det vårar snart.

check hulse

springe ujamt

Bjynnen hulsa fyri, å rèven dilta etti. 

check hultre

småspringe, såvidt ein spring (som om det ikkje hastar)

Bjynn hultra å sprang nær mi såg' 'an. Eg va' så mætèkjen at eg greidde 'kji kå hultre.

check huntre

1. drygje, stanse, kvile, vere ei stund på ein stad ("huntre" er noko kortare tid enn å tǿvre)
2. forseinke, verte oppteken av noko anna enn det ein har planlagt
3. lure seg unna noko
4. småspringe, dulte

1. Eg huntra nòkå Valle handel. Mi huntra der a bil.
2. Det huntra åkkå nòkå, så mi vorte seinare 'ell mi tenkti.
3. Du må 'kji huntre undâ, no som mi hav' så mykji som ska' vèr' færigt ti' kvelds.
4. 'U huntra å sprang.

check hurre

fare fort

Gjermund hurra néd líí.

check hú'ruse

skrape av det ytre skinnet ved uhell (td på fingeren)

På gróvt tré, 'ell an ruflutt'e stein'e, æ det fórt ti' hú'ruse seg 'å hondó.

check hurvle

1. gjere dårleg og slurvete arbeid
Sjå også hurvl'e og hurvlutt'e.
2. fare fort og uvarleg

1. 'An hurvla det ti', så det varte inkji støygt ell' sterkt.
2. 'U hurvla avgari i úkviddæ.

check húse

byggje hus

Ivår húsar i Nórdstog.

check huske

1. "kaste" opp og ned
2. kaste terning
Sjå også huske si.

1. 'An huska 'an lisle-Pål opp i luftí.
2. No æ det din túr'e ti' å huske.

check huske si

hoppe og kaste seg
Sjå også huske.

'An huska si fælt i gangarringjæ.

check hutte

handsame ein person på ein noko hard måte

Det va' kallegt di Tjóstóv hutta meg i gjår.

check hutte

åtvare med handa i veret

Jóhans hutta mæ hondinn for å hindre at ungan som våre mæ på saueleitingjinn, å våre langt ifrå, gjåre nåkå gali.

check húve

rope høgt, gjeve ljod for å få kontakt med andre
Sjå også nauhúve og illhúve.

da sågest, húva da ti' kvorairne.

check hýast

vekse ut att (om hår eller ull på dyr)

An lýt klyppe sauin så tí'legt at da få hýast førr'ell det vare streng'e kjyl'e.

check hýe

1. tukte, handsame hardt kroppsleg
2. verte utsett for vond tale

1. I dag æ det alli lòv å hýe antel unga ell' arbei'sfókk.
2. Ungan frå húsmannsplossó vurte jamt hýdde disom da skjúlde sikkå út mæ fillne klæ'i ell' på aire vís.

check hýe

bruka om dyr som kastar og røyter med horna

Kjýrí hýar å røyter kring seg.

check hyfse

lyfte

Eg hyfste 'ó Bóa ive bríkjí. Sòme hav' som vani å hyfse på hæran.

close hýkje

ta tak i
Sjå også hýkje si.

check hýkje si

1. setje seg på huk
2. setje seg
3. vere på do (ute i naturen)
Sjå også hýkje.

1. An lýt hýkje si av å ti' fysst an plukkar moltu.
2. Vi' du 'kji hýkje di å steivne a bil sjå mi?
3. Taddeiv laut hýkje si attom den steinen.

check hýne

flathogge tømmerstokkar til bygningstømmer

Øksan ti å hýne mæ våre breie.

check hynne

1. "bruke horna" på andre kyr eller folk (om kyr) Sjå også hynnen og hývónd'e.
2. slå lykkjer med tauget rundt hektehonní (halvstikk)

1. Sòme kjý æ fæle ti' å hynne å stangast. Brondrós hynnte ti' dei lisle vetrongjæ.
2. Ånund hynnte reipi då 'an júra høyslassi.

check hypje

1. vere ujamn, ujamn kant; bruka berre om klede
2. huske, hoppe
Sjå også hypjelèg'e (V) eller hypjeleg (H)

1. Stakkjen hypjar opp frammi.
2. Det hypja fælt då mi kjøyre mæ bíl'e på dei hòlutte vègjæ.

check hýse

gjeve husrom

Eg hèv' húsi fullt, eg kan alli hýse fleire!

check hysje

fare uvisleg åt

An ska' helst'e inkji hysje.

check hyske

hjelpe nokon med å kome opp på td eit høylass

Eg kjæm'e alli opp på den høystakkjen uttast da hyske mi.

check hyskje

lyfte opp (for å lufte)

Av å ti' hyskte mi opp såtun itt veiri va' ústadigt.

check hæ'binde

binde lodda/leista (ei slags hekling)

Hèv' dú lært å hæ'binde?

check hæ'bǿte

bøte hælen

Hèv' du hæ'bǿtt laddan mí, Mamme?

check hæ'e

hæde (gjere narr av, vere stygg med)

D'æ stygt å hæ'e fókk.

check hæge seg

bade og kle seg i finare klede til helga

Nò ljóte mi hæge åkkå, for i morgó sku mi på sjal.

check hægje

gjere høgare

Svein hægde búí sí mæ a kvorv si' 'u va' så låg 'punde tòkunn.

check hægne

verte høgare

Hèra i Sætisdal hægne fjøddí lenge' nórd.

check hækje

vere grådig etter

Lars hækja ette 'enni Torbjør i mange år. Herjús hækja ette den mæti eigedómen 'å moisí'unn.

check hælte

kome til halvvegs (td arbeid, reise, lese)

Eg hæltar bókjí i dag. 

check hærast

1. verte gråhåra
2. bruka om når håret veks ut att etter at ein har skadd seg i hovudet

1. Eg fèr'e ti' hærast nò, si' eg aldrast.
2. Eg sló hòl i hòvúi, å varte nøydd'e ti' rake âv mykji hår, men nò hèv' eg hærast.

check hære

få vekk hår frå t.d. nykinna smør

Det kunna hende det kåm hår inni smø̀ri mæ an kjinna, å då laut an hære det mæ enn skjemd'e nív'e.

check hære

1. tole, halde ut
2. slå slik at det det står att gras mellom kvart hogg (med kruppen ljå)

1. Eg trúr 'kji eg hærer det forotta vetti. 'An hèv' vurte sjúk'e, å det æ spíkji 'an hærer det.
2. An hèv' létt for å hære itt an hèv' an skjemd'e ljår'e, ell' at 'an æ for kruppen.

check hæse

1. puste kraftig, andpusten
2. vinden blæs og turkar eit eller anna

1. Gunvor hæsa fælt'u sprang Brokkedilten.
2. Vinden hæsar opp dei gjænomvåte hesjun.

check hǿkje

binde kyrne til hǿkji

Hèv' du hǿkt kjýne?

check hǿre

1. herde, varme opp og avkjøle metal ved smiing, slik at det vert passeleg hardt
2. skilje halmstubb or kornet med eit såld

1. D'æ a konst å vèr' gó'e ti' hǿre, så an fær godt bit i gognin.

check hǿve
image

treffe

'An va'fillen ti' skjóte at 'an hǿvde 'kji blinkjen a gong.

check høyre

høyre
(I Hylestad seier ein "høyre" i presens eintal)
Sjå også høyre gjèti.

Høy, gaukjen gjèl'e!

check høyste

stutt rop for å få merksemd

Du lýt høyste så eg høyrer kòr du æ!

check håvkløyve

dele på langs (om ved og stokkar)

Di ljóte håvkløyve dessa stokkan så mi kunne have da ti' trandetili.

check håvnage

gnage halvvegs opp (td om beite)

Mi ljóte have kjýne ti' håvnage vodden førr'ell mi flytje da ti' an anné vodd'e.