|
gagre
|
|
|
vri hovudet til alle kantar (vere uroleg, som om ein lyt sjå alt omkring seg)
|
Jón gagra å glóddi som an stènúvi.
|
|
gale
|
|
|
gale
|
Gaukan góle i kór.
|
|
gamse
|
|
|
leike uvyrde, vere uvyrden og hardhendt (ta lite omsyn til andre) Sjå også gams, gamse si, gams'e, gamsen og hypjen.
|
No mòge di 'kji gamse så fælt! 'U gamsa si så úsameleg. Inkji gamse dikkå mæ sykkeló!
|
|
gamse si
|
|
|
ha vill og ugrei famferd Sjå også gamse, gams, gams'e og gamsen.
|
Da gamsa sikkå frykteleg mæ krossykkeló sikkå, oppi grústakjæ.
|
|
gange
|
|
|
1. gå 2. gjære (td øl, saft, sylte)
|
1. Da gjinge ette' vègjæ å sunge. Gakk nårat glasæ å sjå ett' 'ó fai dí. Det va' så kaldt at da våre nøydde ti' gange ètandi. 2. Sylta hèv' gjengji, så 'u æ 'kji ètandi.
|
|
gantast
(V)
|
|
|
når ungar leikar og småknuffast
|
Eg sat i glasæ å såg mæ da gantast úti túnæ.
|
|
garpe
|
|
|
le høgt med vidopen munn
|
Mennan stóge å garpa å lóge, så da ha' det visst kalleg gama.
|
|
gaste seg
|
|
|
syne seg som "stor kar", syne seg fram Sjå også gast'e og gaste.
|
Ånund gasta seg fælt i bryddaupæ 'ass Bjørgúv å Svålaug.
|
|
gastrére
|
|
|
farte på vegane for moro (for å syne seg fram)
|
Det va' vel helst'e ungdóman som gastréra førr' i tí'inn.
|
|
gate
|
|
|
sy knapphol Sjå også substantivet gate og gateøks.
|
Eg hèv' etti å gate for tvei nappa, å sò æ jakkâ færig.
|
|
gause
|
|
|
fosse, fosse ut
|
Det gausa ó' brúsflaskunn då Svein ha' rist æ a líti bil. Det sau' så fælt i grýtunn at det gausa ivi.
|
|
gauve
|
|
|
skumme
|
Det gauvar unde' sepratórtútæ fysst an seprérar.
|
|
gauvre
|
|
|
tale upassande, tale spottande, kjekke seg, bryske seg Sjå også gauvren og gauvretal.
|
'An gauvra å tala så eg skjemdest fyr' 'ó.
|
|
gauvsjóe
|
|
|
koke med sterk varme slik at kasserolleloket lyfter seg Sjå også gauv og sjóe.
|
Du ska' 'kji late søyningjen gauvsjóe, men barre såvídt det gruddar.
|
|
geffe si
|
|
|
ville vise seg fram (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv) Sjå også geffen, geffi og geffe.
|
Svein geffa si fælt i dei nýe dalebuksó 'an ha' kaupt si.
|
|
gére
|
|
|
skifte gir
|
Gònil vi' barre hav' automatgér, 'u trúr si alli tí' gére.
|
|
gjare
|
|
|
setje opp eller reparere eit gjerde Somme bøyer slik: gjare, gjarer, gjarde, gjardt.
|
Hèv' du gjara i dag; du ska' vel sleppe út sauó i morgó?
|
|
gjegne
|
|
|
1. samle eller jage dyr på ein varsam måte; smått og seint 2. styre i ei viss lei Sjå også gjegn.
|
1. "Vi di, bonn, gjegne, så ska' èg kadde!" 2. Mi ljóte gjegne sauin inn i kvíne.
|
|
gjegne
|
|
|
høve, passe, jamne, jenke, søme seg
|
'U tala så det alli gjegndi.
|
|
gjegne
|
|
|
samle saman ting (td ei pakke, ei kløv)
|
Eg hèv' fare ti' gjegnt ihóp klyví, nò ljóte mi snart avgari.
|
|
gjeie
|
|
|
reike stundeslaust
|
Hèv' an 'kji fré'e i sjælinn, kan an gjeie útivi forotta mål.
|
|
gjeine
|
|
|
1. skrense, slengje (med td ein bil) 2. ta ein umotivert avstikkar
|
1. Bílen gjeina kalleg på hålkâ, så Targjær kjøyre mest'e útivi. 2. Tarjei jeina ti' adde kanta då 'an leita ette sauó.
|
|
gjeiple
|
|
|
Tyggje på ein spesiell måte pga for varm eller for stor munnfull av eit eller anna. Dyr "gjeiplar" td når dei har sett fast eit bein.
|
Hunden gjeipla å bar seg då 'an inkji fekk laust beini i kjeptæ.
|
|
gjeiskre
|
|
|
vere usømeleg; ordet vart i eldre tid oftast bruka om jenter som ein meinte at viste usømeleg framferd og dårleg kjønnsmoral
|
Sjå! Nò æ 'u úti å gjeiskrar att'e!
|
|
gjeisle
|
|
|
1. slå til hesten med gjeisl Sjå også gjeisl. 2. slå med noko som er mjukt, gjeve juling 3. stråle kraftig varme frå ein omn
|
1. Da gjeisla ti' hestó for å få da ti' springe fortare. 2. 'U gjeisla ti' 'ó mæ taugtampæ. 3. Det æ så heitt at det gjeislar.
|
|
gjeivre
|
|
|
1. vere uforsiktig, vere ukonsentrert 2. slengje noko frå seg utan mål eller meining Sjå også gjeivren.
|
1. 'An gjeivra å datt då 'an sill' ive bekkjen. 2. 'An gjeivra ballen avgari, å trefte glassrúta.
|
|
gjelle
|
|
|
gjelde
|
Eg va' lívrædd'e, å sprang som det ha' sillt gjolle lívi.
|
|
gjèrast
|
|
|
1. gjerast 2. verte venare med åra, om born / ungdom 3. mognast (om ost) 4. verte ferdig (om korn) 5. bruka i uttrykket å gjèrast 'å
|
1. Ko æ det som ska' gjèrast fysst'e? 2. 'U hèv' gjårst mykji si' eg såg æ seist'e. 3. Osten laut liggje å gjèrast i fleire viku fyrr'ell 'an va' gó'e. 4. Konni i maltstampæ laut gjèrast.
|
|
gjère
|
|
|
1. gjere 2. lage Sjå også gjår'e og arbei'e.
|
1. 'An gjåre alli gangandi godt heile vetren. Eg gjère 'pomm kvílâ. Nò hèv' eg gjårt det eg lòva. Gjèri dikkå inkji for úvandt itt di æ sjå aire! 2. Bjynn gjåre så véne útskorne spǿni.
|
|
gjése seg
(V)
|
|
|
late over seg, gjeve uttrykk for at ein er overraska / forstøkt Sjå også: Sjå også jée seg
|
Signe gjésa seg så ko' stautte mi våre.
|
|
gjestrére
|
|
|
ha mange gjester til mat i huset
|
Mi sku nóg gjestrére syllfókkó åkkå i år au.
|
|
gjète
|
|
|
1. gjette 2. gidde, orke, bry seg om
|
1. Nò gat du rétt. 2. 'An gat alli snú si ell' gjère nåkå. "Dèt gjèt' eg alli, eg vi' 'kji detta!"
|
|
gjève
|
|
|
1. gjeve NB:Konjunktiv: gjǿve 2. fore husdyr med høy Sjå også gjève seg og gjèv
|
1. Gud gjǿve eg ha' tvei maga! Gud gjǿve det vǿre så væl! Dèr maten vare gjèven, vi' 'an vère. Gjǿve da fatikke våre líke útyste! 2. Mi gåve kjý grjón å høy.
|
|
gjève seg
|
|
|
1. slutte 2. gjeve opp 3. halte noko 4. anke seg, sukke, jamre i svemnen 5. svikte (td mur) 6. verte lenger, gje etter (td lér) Sjå også gjève.
|
1. Da gåve sikkå mæ félespilæ då da vorte godt vaksne. 2. Au, au, eg gjèv'e meg! húva Gunnår då 'an héldst mæ 'ó Tór. 3. 'U gjève seg fysst 'u gjeng'e, så eg trúr 'u må líe nòkå vóndt. 4. Tór plag' tídt gjève seg om nóttí. 5. Tili gav seg då da ha' sett den stóri å tungji omnen midt i rómæ. 6. Tauman have gjève seg si' da have lègje úti i regnæ. Ljåreimí gav seg å togna fælt itt an sló i regn å vått gras. Hjarta sló så hardt å újamt at bringâ gav seg for kverrt slag.
|
|
gjipte seg
|
|
image
|
gifte seg Sjå også gjipte.
|
'U gjipte seg mæ an fræmind'e.
|
|
gjóse
|
|
|
strøyme, sprute
|
'An spýddi så det gaus ó' 'ó. Blói gaus ó' munnæ.
|
|
gjóte
|
|
|
småspringe (ofte i samband med noko negativt) Sjå også substantivet gjóte.
|
Angjær gjótar garemidjom seint å tí'legt.
|
|
gjúre
|
|
|
stramme taug rundt noko slik at det heng fast Sjå også substantivet gjúre.
|
Den sprekti kaklomnen gjúrer eg ti' mæ jinntrå'e. Nò gjúrer eg denne nýe koddâ som ska' vare a rjómekodde.
|
|
gjúve
|
|
|
1. rjuke vassrøyk frå td foss; bruka berre i eintal Sjå også gauv og fraue 2. gyve (av støv) 3. gyve, gå laus på eit eller anna
|
1. Det gauv ifrå fossæ. 2. Eg bankar madrassâ mí så det gjýv'e. 3. Da guve på 'an, adde trí. Òlâv gauv 'å 'an Taddak å smelt' 'an néd. Mi ljóte gjúve 'å arbeii mæ same tak, så røkkje mi det ti' kvelds.
|
|
gjydde
|
|
|
forgylle Sjå også gulvere.
|
Hèv' du rukkje å gjydde denna sýâ eg hèv' tinga? Sólí gjydder fjøddí itt 'u kjæm'e.
|
|
gjygle
|
|
|
klovneri, trollkunst Sjå også gogge.
|
'U gjygla mæ bånæ så det róa seg.
|
|
gjyve
|
|
|
støve, gjere noko som fører til ar det vert støv i lufta Sjå også gjyv.
|
Det gjyva fælt mæ dei gamle treskjeverkó.
|
|
gjæme
|
|
|
lukte Sjå også gjæm'e.
|
Det gjæma så godt då 'an gjekk framom bakeríi.
|
|
gjære
|
|
|
setje opp gjerde
|
Mi måtte gjære fyre sauin kóme heim'tt'e.
|
|
gjæte
|
|
|
1. vakte / vente på 2. gjæte, passe på husdyr
|
1. Tårål stó attenat gjæræ å gjætte på 'an Jón. 2. Ungan vorte jamt sette ti' gjæte bå' kjý å saui.
|
|
gjǿ
|
|
|
1. tilføre meir væske, t.d. i graut Sjå også gjǿ néttí. 2. fore eit dyr godt
|
1. Suppâ æ så solt at eg lýt gjǿ. 2. 'An æ så feit'e at 'an æ plent gjǿdd'e.
|
|
gjǿle
|
|
|
passe godt på, "mekle", smiske, smigre Sjå også bångjǿle og akte.
|
Kånâ lýt gjǿle mæ' 'ó Tór, hellist æ 'an úhǿg'e.
|
|
gjøyve
|
|
|
1. fosskoke, gause 2. blåse bort (td støv, mjøl)
|
1. Det sý'e så det gjøyver ive kaslen. 2. 'U gjøyver mjø̀læ fysst 'u blekkjer leivó.
|
|
gjåre
|
|
|
lage gjord til eit lagga kjerald Sjå også gjåre.
|
Eg fann så greie nåkå gjåri, så eg vi' gjåre opp'tt'e nåkå gamle hókka.
|
|
gla
|
|
|
kome ut av syne
|
'An gladde attom nausen.
|
|
glame
|
|
|
smelle, bråke Sjå også glam'e.
|
Ungan glama så mi finge alli sòve.
|
|
glamre
|
|
|
smelle, bråke
|
Inkji glamre sossa mæ kjeddarlæmæ, Titta!
|
|
gleipe
|
|
|
slumpe til
|
Det gleipa ti' at au Håvår svòra rétt, itt læraren spúri.
|
|
gleivre
|
|
|
1. tale "for mykje" og uvyrde 2. "kome ramlande" Sjå også gleivr'e.
|
1. 'An gleivra å tala så fælt at eg skjemdest fyr' 'ó. 2. Inkji gleivri sossa!
|
|
glekse
|
|
|
"glefse", svare skarpt
|
Yngjebjør glekste ti' då Tarjei støkt' 'enni.
|
|
glème
|
|
|
glitre, gylle
|
Sólí glèmar så vént på toppó i kveld.
|
|
gleppeslå
|
|
|
1. bomme med eit slag 2. slå i vanvare
|
1. Torjús va' drukkjen å vill' slåast, men det varte barre ti' at 'an gleppesló. 2. Dreng snúdde si så fórt at 'an gleppesló 'an Tjógjei.
|
|
glette
|
|
|
kaste eit stutt blikk på noko, glo til sides utan å vri på hovudet
|
'An sat å glette hít 'å jenteléne i kjørkjunn.
|
|
glette
|
|
|
skli
|
Ha' eg havt bryllt skóne mí, så ha' eg 'kji glutti!
|
|
glikke
|
|
|
klikke, hende likeins kvar gong, slå til
|
Det glikkar alli, fysst trastan kåme, då æ det snart våri.
|
|
glíne
|
|
|
glinse, blenkje, reflektere solljos
|
Det glín'e så 'ni augó at eg fær alli sjå ti' dessa kantæ.
|
|
gló
|
|
|
stire, sjå stivt på Sjå også glólèg'e (V) og glóleg (H).
|
Åslaug hèv' glótt stygt på meg i heile dag. " 'An glór som an flett'e stút'e."
|
|
glóse
|
|
|
glåpe
|
Ko æ det du glósar etti?
|
|
glúpe
|
|
|
1. kaste seg over noko eller noken 2. svare brått og uvyrde
|
1. Andres glaup ti' fyrr'ell Herjús fekk gjårt nåkå gali. 2. "Du må alli glúpe ti' på detta vísi", sa Kristí mæ 'an Taddeiv.
|
|
glutte
|
|
|
sjå i løynd, ville unngå augnekontakt Sjå også gluttelèg'e (V) og glutteleg (H).
|
Dei blaugaste gútan tòre 'kji glutte på jentun a gong.
|
|
glyfse
(V)
|
|
|
Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen (om hest) Sjå også glypse (H)
|
Fǿri va' godt frå mǿnæ, men då det lei' 'å dagjen va' det så hestan glyfste ette vègjæ.
|
|
glyggje
|
|
|
så tunnslite at ein ser det som er under
|
Det glyggjer 'å néttó dí. Nò fèr'e det ti' glyggje oppi krúnunn mí.
|
|
glýme
|
|
|
sjå morsk og trugande ut
|
Sjúr glýmde så stygt at ungan vorte ræde.
|
|
glypse
(H)
|
|
|
Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen (gjeld hest) Sjå også glyfse (V)
|
Hesten glypste så mange gongu at mi våre mest'e ræde å halde på lenge' inn i heian.
|
|
glýre
|
|
|
å knipe augo noko saman og sjå vond ut Sjå også glýrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.
|
'An glýre så vóndsklèg'e.
|
|
glæ
|
|
|
spe opp
|
Eg hèv' glætt kafféi så det hèv' vorte for veikt nò.
|
|
glæne
|
|
|
verte bleikare, verte svakare
|
"Fysst lauvi bleiknar å grasi glænar...."(del av stev)
|
|
glævre
|
|
|
tale på ein uvyrden og noko skjemtefull måte
|
Åslaug glævra fælt fysst 'u ha' mange rundt seg.
|
|
glǿge
|
|
|
fate i glørne når ein har samla kolbitar eller vedrestar
|
Det glǿga så gó'slegt i omnæ då eg ha' samla snårtan.
|
|
gløyme
|
|
|
gløyme
|
'An visste det va' nòkå 'an gløymdi, men 'an kåm alli på ko det va'.
|
|
gløyre
|
|
|
glo eller stire på ein vondskleg måte Sjå også gløyrelèg'e(V), gløyreleg (H) og glýre.
|
Ko æ det du gløyrer etti?
|
|
glåme
|
|
|
sjå seg omkring frå ein utsiktstad
|
Frå fjøddæ Glåm kan an glåme vídt ikring heian.
|
|
glåpast
|
|
|
stire på kvarandre
|
Hakji å Orm stóge barre å glåptest inn i augó, å fókk våre ræde da kóme ti' rjúke 'å kvorairne.
|
|
glåpe
|
|
|
sjå, kikke
|
Hèv' du glåpt út å sétt om 'er hèv' kåme snjór'e. Glåpi nå út, så sku di sjå nåkå rart! Da kóme glåpandi å vill' sjå den fæli brannen. Glåpi i austri bonn, så sjå di den véni ringsbògjen.
|
|
gnarre
|
|
|
1. bruka om kald vind som stryk 2. rikse (helst om ei kvern), gå smått 3. knirke
|
1. Det gnarra fælt i kveld, men det va' 'kji så mange kallegradi. 2. Kvinní gnarra altfor seint, men eg ville gjinni male âv fyre kveldi. 3. Det gnarrar fælt itt eg lèt'e opp húrí i búræ.
|
|
gnavlast
|
|
|
prøve krefter for moro i eit lite "slagsmål" (om born)
|
Gútungan tikje gama å gnavlast.
|
|
gnisle
|
|
|
le smått og lågt for seg sjølv
|
Åslaug å Gýrí såte å gnisla å lóge då da såge koss Lív bar seg.
|
|
gnúste
|
|
|
gje ein person ein "hard klem" Sjå også gnúst'e.
|
Tóre gnústa 'an bóa ti' 'an ræma.
|
|
gný
|
|
|
arbeide jamt og trutt Sjå også múrte.
|
Knút gnýdde mæ nòkå allstǿtt. "No ljóte mi gný att'e", sei' mi fysst mi hav' sète å kvílt a bil. An lýt gný itt det ska' mòne mæ arbeiæ.
|
|
gnýre
|
|
|
arbeide ivrig og hardt
|
Mi ljóte gnýre sku' mi røkkje denné forsagden ti' kvelds.
|
|
gnyrje
|
|
|
klemme, knuse, presse Somme seier gnørje.
|
Svein tók 'an Tór å gnúre 'an fælt.
|
|
gnåvast
|
|
|
slåst (noko forsiktig) for moro
|
Sòme bonn å ungdóma líke godt å gnåvast.
|
|
gnåve
|
|
|
1. fare noko smått med eitkvart 2. slåst på ein noko forsiktig måte
|
1. 'An gnåva mæ nåkå vé'e i túnæ. 2. Tarjei å Tjóstóv gnåva så innmæ bóræ.
|
|
gogge
|
|
|
1. "godtale" med små born 2. prøve å gjere til viljes 3. roe ned, blidke Sjå også gjygle.
|
1. Kan 'kji dú gogge mæ 'ó Bóa så 'an vare mæ han au? 2. 'An varte så gogga mæ mæ 'an va' líten at 'an tólde alli å vare mótsagd'e seinare. 3. "Tak det mæ ró", goggar Pål kånâ sí mæ.
|
|
gonge
|
|
|
multiplisere
|
Itt an gongar sjau mæ åtte, då fær an seksåfemtí.
|
|
gorrskjemmast
|
|
|
vere svært skamfull
|
Eg gorrskjemdest helst'e si' eg ha' tala så stygt ti' 'enni Sigríd.
|
|
gorrskjemme
|
|
|
skjenne stygt ein g gorrskjemde
|
Eg gorrskjemde 'an Fókkji i gjår, men i dag trèga eg.
|
|
gorrskvette
|
|
|
kaste eller verte kasta så hardt at eitkvart vert øydelagt
|
'An støytte mæ motórsykkel å varte gorrskvett'e.
|
|
grase
|
|
|
luke vekk ugras i åkeren
|
Førr'e va' det helst'e ungan som grasa.
|
|
graséle
|
|
|
tumle, ståke, herje
|
'An graséla så fælt at eg laut tale ti' 'ó.
|
|
grassetje
|
|
|
verte fyldig gras (jorde og plen)
|
Nò hèv' åkren grassett seg. No hèv' ækrâ vorte godt grassett.
|
|
grave
|
|
image
|
1. grave 2. klø 3. gravere på sylv eller nysylv
|
1. Nò grave mi ette angbeita, for mi vi' av fiske. Gróve di opp den fæli steinen? 2. Vi' du grave meg att'å ryggjæ? 3. Detti spenni æ gravi. Júrehekti æ gravi av 'ó gófa.
|
|
greie seg
|
|
|
1. markert mønster der fargane skil seg greitt ut og passar godt ihop (td løyesaum, vevnad) Sjå også tæreleg 2. kjemme håret 3. vere hjelpt med
|
1. Denné løyesaumen greier seg å æ så vén'e. 2. Fysst eg hèv' tvègje meg, greitt meg å klædt meg, då æ eg færig. 3. Da hav' greitt sikkå godt mæ dei húsó da have.
|
|
gremje
|
|
|
ynke seg, klage
|
Detta æ 'kji nåkå gremje seg fyri!
|
|
grène
|
|
|
lage skarp lyd når ein er trøytt og i ulag (hesten lagar denne lyden)
|
Hesten va' i úlag å stó' å grèna.
|
|
grinde
|
|
|
setje i kvi (om husdyr)
|
Sòme grinda sauin om kveldi, 'å støylæ.
|
|
grivle
|
|
|
greine seg ut (om td røter eller mønster)
|
Stóppan å dynnespeglan i kjørkjunn hav' sveivlu å krulla som grivle útivi å krǿkjest i kvorairne.
|
|
grjóngjève
|
|
|
gjeve mjøl eller kraftfor til dyr
|
Mi mòge grjóngjève 'enni Brondrós, 'u treng'e det ska' 'u mókke godt.
|
|
grjúpe
|
|
|
male kornet grovt til dyrefor eller malt til ølbryggjing
|
Konni æ så filli at det æ 'kji brúkandi ti mannemat'e, mi ljóte grjúpe det for búskapen.
|
|
grjåle
|
|
|
like å stå opp uvanleg tidleg om morgonen
|
I dei húsó ljóte da jamt grjåle oppi fyre aire.
|
|
gròne
|
|
|
tenkje djupt, grunde
|
'An gròna ive mangt som ha' gjengje gali.
|
|
gròpe
|
|
|
1. når isen løyser seg opp om våren; bruka berre i eintal 2. når ein kinnar rjome, og smøret byrjar å skilje seg ut; bruka berre i eintal
|
1. Det gròpar om våri. 2. Nò sér eg at det gròpar i kjinnunn, då æ det snart smø̀r.
|
|
grople
|
|
|
å verte småklumpete (i td mjølkeprodukt)
|
Det hèv' gropla seg i mjåkkjinn.
|
|
gróvgjère
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvgjère (H).
|
Eg hèv' gróvgjårt a imni ti' an kubbestól'e, men eg lýt få an anné ti' gjèr' 'an færig'e.
|
|
gròvgjère
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvgjère (V).
|
Eg hèv' gròvgjårt a imni ti' enn kubbestól'e, men eg lýt få enn anné ti' gjèr' 'an færig'e.
|
|
gróvhogge
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvhogge (H) og hogge.
|
Eg hèv' gróvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.
|
|
gròvhogge
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvhogge (V) og hogge.
|
Eg hèv' gròvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.
|
|
gróvskjère
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvskjère (H).
|
Eg hèv gróvskòre trjú tréskópòr i di seiste, men da ljóte liggje ti' eg fær bæri tí' ti' gjère da færige.
|
|
gròvskjère
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvskjère (V).
|
Eg hèv gròvskòre trjú tréskópòr i di seiste, men da ljóte liggje ti' eg fær bæri tí' ti' gjère da færige.
|
|
grubbe
|
|
|
rydje ei nydyrking for stuvar og røter
|
Mi brúka an stúvbrjótari då mi grubba den skógteigjen som mi ville dyrke opp.
|
|
grudde
|
|
|
1. når vatnet i ein kasserolle er i ferd med å koke, småkoke 2. torden Sjå også tórâ.
|
1. Det gruddar i kaslâ, så det sýe vel snart. Det ska' barre sjóe så vídt at det gruddar. Det må 'kji kå grudde. 2. Eg høyrer det gruddar langt undâ, men eg hèv' inkji sétt det hèv' brjått nåkå særleg.
|
|
grulte
|
|
|
tale med grovt mål, tale roleg og lågt
|
Targjær grulta å ló mæ 'u høyre på 'an Tårål mæ 'an fortåldi.
|
|
grúve
|
|
|
bøye seg framover Sjå også liggje å grúve.
|
Åni grúva å gróv di 'an va' mannti'.
|
|
grýle
|
|
|
hyle skjerande og langdrege (om gris)
|
Tèk'e du grísen mæ makt så grýler 'an fælt.
|
|
grynje
|
|
|
låg lyd som hesten gjev frå seg når han "helsar på eigaren" og er godt i lag
|
Hesten min plage gryngje itt eg kjæm'e å hentar 'an på voddæ.
|
|
grynnast
|
|
|
1. verte grunnare i eit vatn 2. overførd tyding: minkar lite
|
1. Det grynnest fórt i Leirvíkjinn. 2. 'An æ så rík'e at det tikjest alli grynnast. Det va' som det alli gryntest, sò mykji pæninge ha' da. Denne kjýrí æ så turvtig at det grynnest alli.
|
|
grynne
|
|
|
1. trø gjennom snø slik at ein kjem ned på bar mark (helst bruka på vårkanten om hest, men kan òg brukast om folk) 2. stå botnen i vatn
|
1. Det ha' minka så på snjóren at hesten grynna. 2. Denné hylen æ 'kji så djúp'e; eg grynnar ive heile.
|
|
grypje
|
|
|
lage hjulspor i våt mark eller veg
|
Smale hjúli grypje opp vègjin mei' 'ell breie hjúli.
|
|
grytte
|
|
|
1. opne såvidt; td bok eller kasserolle 2. opne opp (td i leik, ei lue som ein legg ting oppi) 3. slå
|
1. An måtte alli grytte på rjómen som va' oppå mjåkkjinn, då fekk an så líti smø̀r. Du kan grytte på lòkji nòkå, så det inkji sýe ivi. Eg laut grytte på fyddâ, det va' så varmt. 2. Òlâv grytte på húvâ så mi såge ko der va' oppí. 3. 'An grytte ti' 'ó mæ an stein'e.
|
|
græme
|
|
|
1. gripe over 2."grave til seg"
|
1. 'An ha' så stóre nèva at 'an græma ive alt ihóp. 2. 'An græma ti' si alt 'an kunna.
|
|
grǿe / grǿ
|
|
|
gro til, heilast
|
Tí'í grǿr adde sår. Såri fèr'e ti' grǿ.
|
|
grǿte
|
|
|
få nokon til å gråte
|
"Inkji grǿt 'an Bóa, Titta!", sa Mamme.
|
|
grøype
|
|
|
1. lage eit grop i tre 2. male kornet grovt til dyrefor Sjå også grøypejinn og gròp.
|
1. An grøyper a gròp mæ a grøypejinn. 2. Tårål grøypte i gjår.
|
|
grøyse
|
|
|
tale høgt eller irritert til andre (stygt og uvyrde) Sjå også grøysen.
|
Gjermund grøyste ti' mi at eg laut stande stilt i stigâ, mæ han stó' evstí.
|
|
gulke
|
|
|
spy
|
Eg gulka då eg kjende den fæli stankjen av dei daue dýræ.
|
|
gullvére
|
|
|
leggje eit lag av gull på sylv Sjå også gjydde.
|
Båe sýun mí æ gullvéra.
|
|
gumbe
|
|
|
presse saman
|
Det va' 'kji unde' om høytti tók hiti, so som det va gumba inn.
|
|
gurme
|
|
|
1. stappe for fullt slik at massen tyt ut 2. sitje tungt (på ein "doven" måte); bruka om ein tjukk person
|
1. Deigjí gurma ive boddekanten. Det gurma útivi. 2. Asgjær sat å gurma seg i lænestólæ.
|
|
guste
|
|
|
blåse veik og liten vind
|
Det gustar å blæs'e.
|
|
gå
|
|
|
leggje merke til, sjå , få auga på Sjå også gå at, gå at si, gålaus'e og gålèg'e.
|
Det æ inkji godt å gå fókk som inkji hav' refleks i mørkræ.
|
|
gåtte
|
|
|
gyte (fisken gyter frå september til november i øvre Setesdal) Sjå også gåttebekk'e, gåttefisk'e og på gåtten.
|
Fiskjen sluttar å gåtte itt 'an sér snjóren på heió, sa dei gamle.
|