Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på G: 136 | Totalt: 2100 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
gagre

vri hovudet til alle kantar (vere uroleg, som om ein lyt sjå alt omkring seg)

Jón gagra å glóddi som an stènúvi.

gale

gale

Gaukan góle i kór.

gamse

leike uvyrde, vere uvyrden og hardhendt (ta lite omsyn til andre)
Sjå også gams, gamse si, gams'e, gamsen og hypjen.

No mòge di 'kji gamse så fælt! 'U gamsa si så úsameleg. Inkji gamse dikkå mæ sykkeló!

gamse si

ha vill og ugrei famferd
Sjå også gamse, gams, gams'e og gamsen.

Da gamsa sikkå frykteleg mæ krossykkeló sikkå, oppi grústakjæ.

gange

1. gå
2. gjære (td øl, saft, sylte)

1. Da gjinge ette' vègjæ å sunge. Gakk nårat glasæ å sjå ett' 'ó fai dí. Det va' så kaldt at da våre nøydde ti' gange ètandi.
2. Sylta hèv' gjengji, så 'u æ 'kji ètandi.

gantast (V)

når ungar leikar og småknuffast

Eg sat i glasæ å såg mæ da gantast úti túnæ.

garpe

le høgt med vidopen munn

Mennan stóge å garpa å lóge, så da ha' det visst kalleg gama.

gaste seg

syne seg som "stor kar", syne seg fram
Sjå også gast'e og gaste.

Ånund gasta seg fælt i bryddaupæ 'ass Bjørgúv å Svålaug.

gastrére

farte på vegane for moro (for å syne seg fram)

Det va' vel helst'e ungdóman som gastréra førr' i tí'inn.

gate

sy knapphol
Sjå også substantivet gate og gateøks.

Eg hèv' etti å gate for tvei nappa, å æ jakkâ færig.

gause

fosse, fosse ut

Det gausa ó' brúsflaskunn då Svein ha' rist æ a líti bil. Det sau' så fælt i grýtunn at det gausa ivi.

gauve

skumme

Det gauvar unde' sepratórtútæ fysst an seprérar.

gauvre

tale upassande, tale spottande, kjekke seg, bryske seg
Sjå også gauvren og gauvretal.

'An gauvra å tala så eg skjemdest fyr' 'ó.

gauvsjóe

koke med sterk varme slik at kasserolleloket lyfter seg
Sjå også gauv og sjóe.

Du ska' 'kji late søyningjen gauvsjóe, men barre såvídt det gruddar.

geffe si

ville vise seg fram (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv)
Sjå også geffen, geffi og geffe.

Svein geffa si fælt i dei nýe dalebuksó 'an ha' kaupt si.

gére

skifte gir

Gònil vi' barre hav' automatgér, 'u trúr si alli tí' gére.

gjare

setje opp eller reparere eit gjerde
Somme bøyer slik: gjare, gjarer, gjarde, gjardt.

Hèv' du gjara i dag; du ska' vel sleppe út sauó i morgó?

gjegne

1. samle eller jage dyr på ein varsam måte; smått og seint
2. styre i ei viss lei
Sjå også gjegn.

1. "Vi di, bonn, gjegne, så ska' èg kadde!"
2. Mi ljóte gjegne sauin inn i kvíne.

gjegne

høve, passe, jamne, jenke, søme seg

'U tala så det alli gjegndi.

gjegne

samle saman ting (td ei pakke, ei kløv)

Eg hèv' fare ti' gjegnt ihóp klyví, nò ljóte mi snart avgari.

gjeie

reike stundeslaust

Hèv' an 'kji fré'e i sjælinn, kan an gjeie útivi forotta mål.

gjeine

1. skrense, slengje (med td ein bil)
2. ta ein umotivert avstikkar 

1. Bílen gjeina kalleg på hålkâ, så Targjær kjøyre mest'e útivi.
2. Tarjei jeina ti' adde kanta då 'an leita ette sauó.

gjeiple

Tyggje på ein spesiell måte pga for varm eller for stor munnfull av eit eller anna. Dyr "gjeiplar" td når dei har sett fast eit bein.

Hunden gjeipla å bar seg då 'an inkji fekk laust beini i kjeptæ.

gjeiskre

vere usømeleg; ordet vart i eldre tid oftast bruka om jenter som ein meinte at viste usømeleg framferd og dårleg kjønnsmoral

Sjå! Nò æ 'u úti å gjeiskrar att'e!

gjeisle

1. slå til hesten med gjeisl
Sjå også gjeisl.
2. slå med noko som er mjukt, gjeve juling
3. stråle kraftig varme frå ein omn

1. Da gjeisla ti' hestó for å få da ti' springe fortare.
2. 'U gjeisla ti' 'ó taugtampæ.
3. Det æ så heitt at det gjeislar.

gjeivre

1. vere uforsiktig, vere ukonsentrert
2. slengje noko frå seg utan mål eller meining
Sjå også gjeivren.

1. 'An gjeivra å datt då 'an sill' ive bekkjen.
2. 'An gjeivra ballen avgari, å trefte glassrúta.

gjelle

gjelde

Eg va' lívrædd'e, å sprang som det ha' sillt gjolle lívi.

gjèrast

1. gjerast
2. verte venare med åra, om born / ungdom
3. mognast (om ost)
4. verte ferdig (om korn)
5. bruka i uttrykket å gjèrast 'å

1. Ko æ det som ska' gjèrast fysst'e?
2. 'U hèv' gjårst mykji si' eg såg æ seist'e.
3. Osten laut liggje å gjèrast i fleire viku fyrr'ell 'an va' gó'e.
4. Konni i maltstampæ laut gjèrast.

gjère

1. gjere
2. lage
Sjå også gjår'e og arbei'e.

1. 'An gjåre alli gangandi godt heile vetren. Eg gjère 'pomm kvílâ. Nò hèv' eg gjårt det eg lòva. Gjèri dikkå inkji for úvandt itt di æ sjå aire!
2. Bjynn gjåre så véne útskorne spǿni. 

gjése seg (V)

late over seg, gjeve uttrykk for at ein er overraska / forstøkt
Sjå også: Sjå også jée seg

Signe gjésa seg så ko' stautte mi våre.

gjestrére

ha mange gjester til mat i huset

Mi sku nóg gjestrére syllfókkó åkkå i år au.

gjète

1. gjette
2. gidde, orke, bry seg om

1. Nò gat du rétt.
2. 'An gat alli snú si ell' gjère nåkå. "Dèt gjèt' eg alli, eg vi' 'kji detta!"

gjève

1. gjeve
NB:Konjunktiv: gjǿve
2. fore husdyr med høy
Sjå også gjève seg og gjèv

1. Gud gjǿve eg ha' tvei maga! Gud gjǿve det vǿre så væl! Dèr maten vare gjèven, vi' 'an vère. Gjǿve da fatikke våre líke útyste!
2. Mi gåve kjý grjón å høy.

gjève seg

1. slutte
2. gjeve opp
3. halte noko
4. anke seg, sukke, jamre i svemnen
5. svikte (td mur)
6. verte lenger, gje etter (td lér)
Sjå også gjève.

1. Da gåve sikkå mæ félespilæ då da vorte godt vaksne.
2. Au, au, eg gjèv'e meg! húva Gunnår då 'an héldst mæ 'ó Tór.
3. 'U gjève seg fysst 'u gjeng'e, så eg trúr 'u må líe nòkå vóndt.
4. Tór plag' tídt gjève seg om nóttí.
5. Tili gav seg då da ha' sett den stóri å tungji omnen midt i rómæ.
6. Tauman have gjève seg si' da have lègje úti i regnæ. Ljåreimí gav seg å togna fælt itt an sló i regn å vått gras. Hjarta sló så hardt å újamt at bringâ gav seg for kverrt slag.

gjipte seg
image

gifte seg
Sjå også gjipte.

'U gjipte seg mæ an fræmind'e.

gjóse

strøyme, sprute

'An spýddi så det gaus ó' 'ó. Blói gaus ó' munnæ.

gjóte

småspringe (ofte i samband med noko negativt)
Sjå også substantivet gjóte.

Angjær gjótar garemidjom seint å tí'legt. 

gjúre

stramme taug rundt noko slik at det heng fast
Sjå også substantivet gjúre.

Den sprekti kaklomnen gjúrer eg ti' mæ jinntrå'e. Nò gjúrer eg denne nýe koddâ som ska' vare a rjómekodde.

gjúve

1. rjuke vassrøyk frå td foss; bruka berre i eintal
Sjå også gauv og fraue
2. gyve (av støv)
3. gyve, gå laus på eit eller anna

1. Det gauv ifrå fossæ.
2. Eg bankar madrassâ mí så det gjýv'e.
3. Da guve på 'an, adde trí. Òlâv gauv 'å 'an Taddak å smelt' 'an néd. Mi ljóte gjúve 'å arbeii mæ same tak, så røkkje mi det ti' kvelds.

gjydde

forgylle
Sjå også gulvere.

Hèv' du rukkje å gjydde denna sýâ eg hèv' tinga? Sólí gjydder fjøddí itt 'u kjæm'e.

gjygle

klovneri, trollkunst
Sjå også gogge.

'U gjygla bånæ så det róa seg.

gjyve

støve, gjere noko som fører til ar det vert støv i lufta
Sjå også gjyv.

Det gjyva fælt mæ dei gamle treskjeverkó.

gjæme

lukte
Sjå også gjæm'e.

Det gjæma så godt då 'an gjekk framom bakeríi.

gjære

setje opp gjerde

Mi måtte gjære fyre sauin kóme heim'tt'e.

gjæte

1. vakte / vente på
2. gjæte, passe på husdyr

1. Tårål stó attenat gjæræ å gjætte på 'an Jón.
2. Ungan vorte jamt sette ti' gjæte bå' kjý å saui.

gjǿ

1. tilføre meir væske, t.d. i graut
Sjå også gjǿ néttí.
2. fore eit dyr godt

1. Suppâ æ så solt at eg lýt gjǿ.
2. 'An æ så feit'e at 'an æ plent gjǿdd'e.

gjǿle

passe godt på, "mekle", smiske, smigre
Sjå også bångjǿle og akte.

Kånâ lýt gjǿle mæ' 'ó Tór, hellist æ 'an úhǿg'e.

gjøyve

1. fosskoke, gause
2. blåse bort (td støv, mjøl)

1. Det sý'e så det gjøyver ive kaslen.
2. 'U gjøyver mjø̀læ fysst 'u blekkjer leivó.

gjåre

lage gjord til eit lagga kjerald
Sjå også gjåre.

Eg fann så greie nåkå gjåri, så eg vi' gjåre opp'tt'e nåkå gamle hókka.

gla

kome ut av syne

'An gladde attom nausen.

glame

smelle, bråke
Sjå også glam'e.

Ungan glama så mi finge alli sòve.

glamre

smelle, bråke

Inkji glamre sossa mæ kjeddarlæmæ, Titta!

gleipe

slumpe til

Det gleipa ti' at au Håvår svòra rétt, itt læraren spúri.

gleivre

1. tale "for mykje" og uvyrde
2. "kome ramlande"
Sjå også gleivr'e.

1. 'An gleivra å tala så fælt at eg skjemdest fyr' 'ó.
2. Inkji gleivri sossa!

glekse

"glefse", svare skarpt

Yngjebjør glekste ti' då Tarjei støkt' 'enni.

glème

glitre, gylle

Sólí glèmar så vént på toppó i kveld.

gleppeslå

1. bomme med eit slag
2. slå i vanvare

1. Torjús va' drukkjen å vill' slåast, men det varte barre ti' at 'an gleppesló.
2. Dreng snúdde si så fórt at 'an gleppesló 'an Tjógjei.

glette

kaste eit stutt blikk på noko, glo til sides utan å vri på hovudet

'An sat å glette hít 'å jenteléne i kjørkjunn.

glette

skli

Ha' eg havt bryllt skóne mí, så ha' eg 'kji glutti!

glikke

klikke, hende likeins kvar gong, slå til

Det glikkar alli, fysst trastan kåme, då æ det snart våri. 

glíne

glinse, blenkje, reflektere solljos

Det glín'e så 'ni augó at eg fær alli sjå ti' dessa kantæ.

gló

stire, sjå stivt på
Sjå også glólèg'e (V) og glóleg (H).

Åslaug hèv' glótt stygt på meg i heile dag. " 'An glór som an flett'e stút'e."

glóse

glåpe

Ko æ det du glósar etti?

glúpe

1. kaste seg over noko eller noken
2. svare brått og uvyrde

1. Andres glaup ti' fyrr'ell Herjús fekk gjårt nåkå gali.
2. "Du må alli glúpe ti' på detta vísi", sa Kristí mæ 'an Taddeiv.

glutte

sjå i løynd, ville unngå augnekontakt
Sjå også gluttelèg'e (V) og glutteleg (H).

Dei blaugaste gútan tòre 'kji glutte på jentun a gong.

glyfse (V)

Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen (om hest)
Sjå også glypse (H)

Fǿri va' godt frå mǿnæ, men då det lei' 'å dagjen va' det så hestan glyfste ette vègjæ.

glyggje

så tunnslite at ein ser det som er under

Det glyggjer 'å néttó dí. Nò fèr'e det ti' glyggje oppi krúnunn mí.

glýme

sjå morsk og trugande ut

Sjúr glýmde så stygt at ungan vorte ræde.

glypse (H)

Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen (gjeld hest)
Sjå også glyfse (V)

Hesten glypste så mange gongu at mi våre mest'e ræde å halde på lenge' inn i heian.

glýre

å knipe augo noko saman og sjå vond ut
Sjå også glýrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.

'An glýre så vóndsklèg'e.

glæ

spe opp

Eg hèv' glætt kafféi så det hèv' vorte for veikt nò. 

glæne

verte bleikare, verte svakare

"Fysst lauvi bleiknar å grasi glænar...."(del av stev)

glævre

tale på ein uvyrden og noko skjemtefull måte

Åslaug glævra fælt fysst 'u ha' mange rundt seg.

glǿge

fate i glørne når ein har samla kolbitar eller vedrestar

Det glǿga så gó'slegt i omnæ då eg ha' samla snårtan.

gløyme

gløyme

'An visste det va' nòkå 'an gløymdi, men 'an kåm alli på ko det va'.

gløyre

glo eller stire på ein vondskleg måte
Sjå også gløyrelèg'e(V), gløyreleg (H) og glýre.

Ko æ det du gløyrer etti?

glåme

sjå seg omkring frå ein utsiktstad

Frå fjøddæ Glåm kan an glåme vídt ikring heian.

glåpast

stire på kvarandre

Hakji å Orm stóge barre å glåptest inn i augó, å fókk våre ræde da kóme ti' rjúke 'å kvorairne.

glåpe

sjå, kikke

Hèv' du glåpt út å sétt om 'er hèv' kåme snjór'e. Glåpi nå út, så sku di sjå nåkå rart! Da kóme glåpandi å vill' sjå den fæli brannen. Glåpi i austri bonn, så sjå di den véni ringsbògjen.

gnarre

1. bruka om kald vind som stryk
2. rikse (helst om ei kvern), gå smått
3. knirke

1. Det gnarra fælt i kveld, men det va' 'kji så mange kallegradi.
2. Kvinní gnarra altfor seint, men eg ville gjinni male âv fyre kveldi.
3. Det gnarrar fælt itt eg lèt'e opp húrí i búræ.

gnavlast

prøve krefter for moro i eit lite "slagsmål" (om born)

Gútungan tikje gama å gnavlast.

gnisle

le smått og lågt for seg sjølv

Åslaug å Gýrí såte å gnisla å lóge då da såge koss Lív bar seg.

gnúste

gje ein person ein "hard klem"
Sjå også gnúst'e.

Tóre gnústa 'an bóa ti' 'an ræma.

gný

arbeide jamt og trutt
Sjå også múrte.

Knút gnýdde mæ nòkå allstǿtt. "No ljóte mi gný att'e", sei' mi fysst mi hav' sète å kvílt a bil. An lýt gný itt det ska' mòne mæ arbeiæ.

gnýre

arbeide ivrig og hardt

Mi ljóte gnýre sku' mi røkkje denné forsagden ti' kvelds.

gnyrje

klemme, knuse, presse
Somme seier gnørje.

Svein tók 'an Tór å gnúre 'an fælt.

gnåvast

slåst (noko forsiktig) for moro

Sòme bonn å ungdóma líke godt å gnåvast.

gnåve

1. fare noko smått med eitkvart
2. slåst på ein noko forsiktig måte

1. 'An gnåva mæ nåkå vé'e i túnæ.
2. Tarjei å Tjóstóv gnåva så innmæ bóræ.

gogge

1. "godtale" med små born
2. prøve å gjere til viljes
3. roe ned, blidke
Sjå også gjygle.

1. Kan 'kji dú gogge mæ 'ó Bóa så 'an vare mæ han au?
2. 'An varte så gogga 'an va' líten at 'an tólde alli å vare mótsagd'e seinare.
3. "Tak det mæ ró", goggar Pål kånâ sí mæ.

gonge

multiplisere

Itt an gongar sjau mæ åtte, då fær an seksåfemtí. 

gorrskjemmast

vere svært skamfull

Eg gorrskjemdest helst'e si' eg ha' tala så stygt ti' 'enni Sigríd.

gorrskjemme

skjenne stygt ein g gorrskjemde

Eg gorrskjemde 'an Fókkji i gjår, men i dag trèga eg.

gorrskvette

kaste eller verte kasta så hardt at eitkvart vert øydelagt

'An støytte mæ motórsykkel å varte gorrskvett'e.

grase

luke vekk ugras i åkeren

Førr'e va' det helst'e ungan som grasa.

graséle

tumle, ståke, herje

'An graséla så fælt at eg laut tale ti' 'ó.

grassetje

verte fyldig gras (jorde og plen)

Nò hèv' åkren grassett seg. No hèv' ækrâ vorte godt grassett.

grave
image

1. grave
2. klø
3. gravere på sylv eller nysylv

1. Nò grave mi ette angbeita, for mi vi' av fiske. Gróve di opp den fæli steinen?
2. Vi' du grave meg att'å ryggjæ?
3. Detti spenni æ gravi. Júrehekti æ gravi av 'ó gófa.

greie seg

1. markert mønster der fargane skil seg greitt ut og passar godt ihop (td løyesaum, vevnad)
Sjå også tæreleg
2. kjemme håret
3. vere hjelpt med

1. Denné løyesaumen greier seg å æ så vén'e.
2. Fysst eg hèv' tvègje meg, greitt meg å klædt meg, då æ eg færig.
3. Da hav' greitt sikkå godt mæ dei húsó da have.

gremje

ynke seg, klage

Detta æ 'kji nåkå gremje seg fyri!

grène

lage skarp lyd når ein er trøytt og i ulag (hesten lagar denne lyden)

Hesten va' i úlag å stó' å grèna.

grinde

setje i kvi (om husdyr)

Sòme grinda sauin om kveldi, 'å støylæ.

grivle

greine seg ut (om td røter eller mønster)

Stóppan å dynnespeglan i kjørkjunn hav' sveivlu å krulla som grivle útivi å krǿkjest i kvorairne.

grjóngjève

gjeve mjøl eller kraftfor til dyr

Mi mòge grjóngjève 'enni Brondrós, 'u treng'e det ska' 'u mókke godt.

grjúpe

male kornet grovt til dyrefor eller malt til ølbryggjing

Konni æ så filli at det æ 'kji brúkandi ti mannemat'e, mi ljóte grjúpe det for búskapen.

grjåle

like å stå opp uvanleg tidleg om morgonen

I dei húsó ljóte da jamt grjåle oppi fyre aire.

gròne

tenkje djupt, grunde

'An gròna ive mangt som ha' gjengje gali.
gròpe

1. når isen løyser seg opp om våren; bruka berre i eintal
2. når ein kinnar rjome, og smøret byrjar å skilje seg ut; bruka berre i eintal

1. Det gròpar om våri.
2. Nò sér eg at det gròpar i kjinnunn, då æ det snart smø̀r.

grople

å verte småklumpete (i td mjølkeprodukt)

Det hèv' gropla seg i mjåkkjinn.

gróvgjère (V)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gròvgjère (H).

Eg hèv' gróvgjårt a imni ti' an kubbestól'e, men eg lýt få an anné ti' gjèr' 'an færig'e.

gròvgjère (H)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gróvgjère (V).

Eg hèv' gròvgjårt a imni ti' enn kubbestól'e, men eg lýt få enn anné ti' gjèr' 'an færig'e.

gróvhogge (V)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gròvhogge (H) og hogge.

Eg hèv' gróvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.

gròvhogge (H)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gróvhogge (V) og hogge.

Eg hèv' gròvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.

gróvskjère (V)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gròvskjère (H).

Eg hèv gróvskòre trjú tréskópòr i di seiste, men da ljóte liggje ti' eg fær bæri tí' ti' gjère da færige.

gròvskjère (H)

grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve)
Sjå også gróvskjère (V).

Eg hèv gròvskòre trjú tréskópòr i di seiste, men da ljóte liggje ti' eg fær bæri tí' ti' gjère da færige.

grubbe

rydje ei nydyrking for stuvar og røter

Mi brúka an stúvbrjótari då mi grubba den skógteigjen som mi ville dyrke opp.

grudde

1. når vatnet i ein kasserolle er i ferd med å koke, småkoke
2. torden
Sjå også tórâ.

1. Det gruddar i kaslâ, så det sýe vel snart. Det ska' barre sjóe så vídt at det gruddar. Det må 'kji kå grudde.
2. Eg høyrer det gruddar langt undâ, men eg hèv' inkji sétt det hèv' brjått nåkå særleg.

grulte

tale med grovt mål, tale roleg og lågt

Targjær grulta å ló mæ 'u høyre på 'an Tårål mæ 'an fortåldi.

grúve

bøye seg framover
Sjå også liggje å grúve.

Åni grúva å gróv di 'an va' mannti'.

grýle

hyle skjerande og langdrege (om gris)

Tèk'e du grísen mæ makt så grýler 'an fælt.

grynje

låg lyd som hesten gjev frå seg når han "helsar på eigaren" og er godt i lag

Hesten min plage gryngje itt eg kjæm'e å hentar 'an på voddæ.

grynnast

1. verte grunnare i eit vatn
2. overførd tyding: minkar lite

1. Det grynnest fórt i Leirvíkjinn.
2. 'An æ så rík'e at det tikjest alli grynnast. Det va' som det alli gryntest, sò mykji pæninge ha' da. Denne kjýrí æ så turvtig at det grynnest alli.

grynne

1. trø gjennom snø slik at ein kjem ned på bar mark (helst bruka på vårkanten om hest, men kan òg brukast om folk)
2. stå botnen i vatn

1. Det ha' minka så på snjóren at hesten grynna.
2. Denné hylen æ 'kji så djúp'e; eg grynnar ive heile.

grypje

lage hjulspor i våt mark eller veg

Smale hjúli grypje opp vègjin mei' 'ell breie hjúli.

grytte

1. opne såvidt; td bok eller kasserolle
2. opne opp (td i leik, ei lue som ein legg ting oppi)
3. slå

1. An måtte alli grytte på rjómen som va' oppå mjåkkjinn, då fekk an så líti smø̀r. Du kan grytte på lòkji nòkå, så det inkji sýe ivi. Eg laut grytte på fyddâ, det va' så varmt.
2. Òlâv grytte på húvâ så mi såge ko der va' oppí.
3. 'An grytte ti' 'ó mæ an stein'e.

græme

1. gripe over
2."grave til seg"

1. 'An ha' så stóre nèva at 'an græma ive alt ihóp.
2. 'An græma ti' si alt 'an kunna.

grǿe / grǿ

gro til, heilast

Tí'í grǿr adde sår. Såri fèr'e ti' grǿ.

grǿte

få nokon til å gråte

"Inkji grǿt 'an Bóa, Titta!", sa Mamme.

grøype

1. lage eit grop i tre
2. male kornet grovt til dyrefor
Sjå også grøypejinn og gròp.

1. An grøyper a gròp a grøypejinn.
2. Tårål grøypte i gjår.

grøyse

tale høgt eller irritert til andre (stygt og uvyrde)
Sjå også grøysen.

Gjermund grøyste ti' mi at eg laut stande stilt i stigâ, mæ han stó' evstí.

gulke

spy

Eg gulka då eg kjende den fæli stankjen av dei daue dýræ.

gullvére

leggje eit lag av gull på sylv
Sjå også gjydde.

Båe sýun mí æ gullvéra.

gumbe

presse saman

Det va' 'kji unde' om høytti tók hiti, so som det va gumba inn.

gurme

1. stappe for fullt slik at massen tyt ut
2. sitje tungt (på ein "doven" måte); bruka om ein tjukk person

1. Deigjí gurma ive boddekanten. Det gurma útivi.
2. Asgjær sat å gurma seg i lænestólæ.

guste

blåse veik og liten vind

Det gustar å blæs'e.

leggje merke til, sjå , få auga på
Sjå også gå at, gå at si, gålaus'e og gålèg'e.

Det æ inkji godt å gå fókk som inkji hav' refleks i mørkræ.

gåtte

gyte (fisken gyter frå september til november i øvre Setesdal)
Sjå også gåttebekk'e, gåttefisk'e og på gåtten.

Fiskjen sluttar å gåtte itt 'an sér snjórenheió, sa dei gamle.