|
ra
|
|
|
leggje i rader, stå i rader, sitje i rader
|
Kjètil radde heile åkren mæ lórtehauga. No ra kråkun sikkå på tillefóntræó. 'An æ gó'e ti' skjóte mæ bògji, å rar pílin oppette stóppâ.
|
|
radde
|
|
|
1. røe lenge og vel (vert aldri ferdig) 2. sladre
|
1. Bjynn laut radde mæ adde menneskjin. 2. An laut vèr' forsiktig'e itt an tala mæ 'an Såvi, for 'an va' så fæl'e ti' radde.
|
|
radså
|
|
|
så frø i "såfar" (helst om grønsaker i ein liten hage) Sjå også breiså.
|
Itt an radsår, lýt an strike opp a såfòr som an sår í.
|
|
ragle
|
|
|
gå seint på ein veg
|
Mi æ nòkå tílège ti' bussæ, men kunne mi 'kji barre ragle ti'? Haddvår kom raglande at kjørkjunn i dag.
|
|
rake
|
|
|
rake høy, gras, kvist, lauv o.l.med rive Sjå også rake seg og ríve.
|
Det æ fórt å få blému 'å hondó itt an rakar forotta hanska.
|
|
rake seg
|
|
|
barbere seg Sjå også rake'nív'e, rakemaskjín og rakeblad.
|
Det æ greiare å rake seg mæ maskjín 'ell mæ hǿvili.
|
|
rakle
|
|
|
gå seint Sjå også raklen og rakl.
|
Trú mi sku rakle heim'tt'e nò, det fèr'e ti' skómne.
|
|
ralle
|
|
|
falle, dette
|
Nò rallar eg, sa Góme, då 'u høyre a fæl gjysje.
|
|
rande
|
|
|
lage render Sjå også rond.
|
Papa randa staven min. Detti kvíletjelli som eg vèv'e, vi' eg rande i båe endó.
|
|
rangle
|
|
|
sveive på ei bytte eller liknande for å få ut ein rest på botnen
|
Du lýt rangle mæ byttunn så du fær út den sadden som ligg'e på botnæ.
|
|
rangse
|
|
|
vandre i terrenget
|
Kjýne fóre ti' rangse fysst soppen kåm.
|
|
rape
|
|
|
rase nedover mot td golv (oftast bruka om mindre ting, td erter)
|
Det hèv' rapa av tòkunn i nótt.
|
|
raple
|
|
|
1. trille, rase 2. tale lite gjennomtenkt 3. strøyme inn (td tekstmeldingar)
|
1. Eg høyre det rapla steina oppi fjøddæ i nótt. 2. An sill' trú det ha rapla fyr' 'ó, som 'an tala. 3. Det rapla inn é-posta då eg ha' skríva det dramatiske innleggji i Fæ'vennæ.
|
|
rauke
|
|
|
hauge jord oppmed potetplantene
|
D'æ tungt mæ ryggjen å rauke an stór'e epl'åkr'e.
|
|
raule
|
|
|
remje, gaule
|
"Eg kan 'kji kvée men eg kan raule" (stevline).
|
|
rauste
|
|
|
byggje raustet på ein bygning
|
Nò hav' mi rausta húsí i dag, så nò æ det klart for raptan i morgó.
|
|
ravljúge
(V)
|
|
|
lyge fælt Sjå også ljúge og dravljúge.
|
Rannei sa: "Nò hèv' eg ravlògji for 'ó Papa, men eg tór' alli seie det som det va'".
|
|
ravskjemme
|
|
|
skjelle ut kraftig
|
Taddeiv ravskjemd' 'an Úv'e for å hav' hoggje for langt, altså ive býti.
|
|
reie
|
|
|
1. koke graut 2. barke skinn 3. bruka i uttrykket reie ti' og reie seg ti'
|
1. Tóne reier graut'e ti' middags. Nò vi' eg reie mi enn gó'e tukkji. 2. Òlungestein'e varte brúka ti' å reie skjinn mæ bjørkebork'e.
|
|
reie
|
|
|
sjangle, stå ustøtt
|
'An reia lengji førr'ell 'an datt.
|
|
reie si
|
|
|
1. huske 2. koke graut Sjå også reie, runse og runse.
|
1. Sku mi reie åkkå? Eg reia mi mykji då eg va' lítí. 2. Nò vi' mi reie åkkå an gó'e tukkji, mæ feskjí mjåkk.
|
|
reikse
|
|
|
gå eller drive omkring nokså vidt; bruka om dyr og menneske
|
Eg hèv' reiksa i heió i heile dag, men alli sétt a reissdýr.
|
|
reise
|
|
|
1. reise 2. gå heim 3. stutt forflytjing 4. reise t.d. ein minnestein 5. døy 6. forsvinne
|
1. No hav' mi reist rundt heile jórdi. 2. No lýt du reise, du hèv' sète 'er i sjau tíma! 3. Reis hít ette fjærnkontrollæ! 4. Eg reiste an vé'ekost'e opp'ttemæ dei stóre gråninn. 5. No hèv' Angjærd reist. 6. Snjóren hèv reist nédi dalæ, men inkji 'å heió.
|
|
reiske
|
|
image
|
1. skrelle rå poteter Sjå også flysje. 2. reinske (td bær eller ei rist)
|
1. Vi' dú Bóa reiske eplí, mæ èg steikjer kjø̀ti? 2. Mi have reiska ristí ti' bekkjeinntakjæ, så det inkji flǿser ivi.
|
|
reive
|
|
image
|
sveipe småborn inn i eit vove kledeplagg (før ca 1945) Sjå også reiv'e, reivebån, reivlingji og reivungji.
|
Det tikjest vèr' vóndsklegt å reive ungan så hardt som da gjåre førr' i tí'inn.
|
|
rèke
|
|
|
1. flyte på vatnet, med straumen Sjå også årek. 2. "reke etter bygda" 3. stikke td ein staur eller stong under td ei eldre løe eller eit stabbur 4. bruka i uttrykka: rèke út, rèke attí og rèke opp'tte.
|
1. Ko æ det som rèk'e út'å åne? Eg rók mæ straumæ på an flòti. 2. 'An drív'e tí'í mæ å rèke ette bygdinn. 3. Eg rók fiskestongjí unde den gamle lǿâ.
|
|
rembe
|
|
|
1. vere doven, liggje gjerandslaus 2. strekkje seg Sjå også rembedag'e.
|
1. Om vetran rember Jø̀rund seg det meste av tí'inn. Jø̀rund ligg'e å rember seg i kvílunn. 2. Bjynnen rember seg.
|
|
remje
|
|
|
skrike stygt og høgt Sjå også ræme.
|
Pusi å Bóa remja om kappi i nótt!
|
|
rène
|
|
|
vere rastlaus, vere uroleg, vere utolmodig, vere fortfarande, vere innpåsliten Sjå også: rèn, og rènen.
|
'An rèna avgari så mi stóge 'an alli att'e. Åni rèna seg å skræmde fókk.
|
|
renne
|
|
|
1. renne 2. røme / springe unna
|
1. Vatni renn'e i bekkjæ. 2. Då den hin tók níven, rann 'an.
|
|
renne
|
|
|
1. lage renning av renningstråden til veving 2. støype td sølv
|
1. I dag lýt eg renne så eg fær bigjynde ti' vève ette' hægjí. 2. Gófa rende nýsylv ti' júrehekti.
|
|
repte
|
|
|
leggje taksperrene på eit bygg Sjå også rapt'e.
|
Det va' godt at mi rukke å repte i dag, så då kunne mi trǿ i morgó tídleg.
|
|
réssleie
|
|
|
rettleie
|
Du tar' alli réssleie æ Targjær, hú hèv gjårt detta så jamt.
|
|
ríe
|
|
|
1. skli 2. ride 3. pare seg 4. ride på skistavane 5. "for høg" (om laftestokk)
|
1. Det rei út a snjórås oppi heiinn. 2. Borgjill rei tanesprangji heim'tt' ó' skógjæ. Kjýne rie på kvorairne. 3. "Fókk ríe for líti!", sa Pål, om fókketalsútviklingjí. 4. Mi rie på skjístavó néd det bratte Gjili. 5. Stokkjen rí'e på midten så eg lýt take âv 'ó nòkå dèr.
|
|
rifse
|
|
|
gjere noko ujamt og uvøre Sjå også rifs og rifsen.
|
'An rifsa å arbeidde, men det mòna líti. 'An rifsa å kjøyre så eg va' mest'e ræd'e.
|
|
rigle
|
|
|
gå seint
|
Dei tvau gamle rigla ette vègjæ.
|
|
rigne
|
|
|
regne; bruka berre i eintal
|
I gjårførridagjen va' det kallegt dèt det ringdi.
|
|
rikke
|
|
|
1. gå seint 2. røre, bevege
|
1. 'An rikka avgari, plent såvídt 'an knita si. Ljóte mi 'kji rikke heim'tt'e snart? 'An rikka hít ti' grannâ sí a ettenón. 2. Du må 'kji rikke sossa mæ húrinn!
|
|
rikle
|
|
|
1. ta tak i 2. bruka om noko som er laust Sjå også rikl og riklen.
|
1. 'U rikla mæ húrinn, men 'u va' læst. 2. Skapti riklar så på desse rívunn at an kan mest'e alli brúk' 'æ.
|
|
rinde
|
|
|
1. skli 2. få fram stokkane med handemakt når det er så bratt eller ulendt at der ikkje er køyrande med hest. Der må då vere så bratt og glatt at stokkane glid av eiga tyngde. Det er best å "rinde" på frosi / snødekt mark (lite snø), med toppenden på stokken fyrst. Har ein vore uheldig med fellinga av treet slik at rota på stokken ligg i "rinderetninga", eller når stokken ligg ugreitt og må kappast, må stokken "kollast".
|
1. Bílen min rindte ti', å fór beint n'i lopti. 2. An lýt helst'e vère tvei mann ti' å rinde, ein i toppæ å ein i rótinn.
|
|
ríne
|
|
|
bite på, verke på Sjå også uttrykket ríne 'å.
|
'U va' så sterk at det rein alli 'å 'enni nòkå ting.
|
|
ringje
|
|
|
ringe (telefon eller ringeklokke)
|
Inkji ringji ti' mi i morgó-hindagjen, for då æ eg oppi flýæ.
|
|
ripe
|
|
|
1. i samband med slakting, å klemme ut innhaldet i tunntarmen med fingrane og reingjere han til "kurv'e" 2. dra bæra av ei "lilje"
|
1. Det æ kaldt å stande i åne i tímevís å ripe tarma. 2. Tór ripa sólbèrí, 'an vill' hav' da ti' sylte.
|
|
risdengje
|
|
|
dengje med bjørkeris Sjå også dengje.
|
Det æ slutt mæ å rísdengje ungan.
|
|
ríse
|
|
|
leggje eit lag med ris td under ein høystakk
|
Du lýt ríse godt i stakkstadæ, så høytti ligg'e tjurrt.
|
|
risse
|
|
|
når kyr løyp oppatt gong etter gong
|
Det æ leitt mæ kjý som risse.
|
|
riste
|
|
|
1. sløye fisk 2. riste 3. skylje klede 4. skjere opp skinnet på eit slakta dyr
|
1. Itt an rister fiskjen kan an sjå at hjarta pumpar lengji ett' at fiskjen æ dau'e. Da riste fiskjen i Lægdebekkjæ. 2. Eg fraus så eg risti. 3. Itt an skjýler klæi, så rister an da i vatnæ. 4. Nò hèv' eg rist detti lambi, så eg lýt ti' njóe det.
|
|
rite
|
|
|
1. streke 2. bruka i uttrykka rite av / å a fýrstikke (H), rite í a fýrstikke (V) og rite seg út. Sjå også rit.
|
1. Herjús rita néd'i steinen mæ an spíker, det va' blautgrjót.
|
|
rívast
|
|
|
leikeslåst
|
Da rivest fælt, dei tvei gútan.
|
|
rjóe
|
|
|
drusle vatn over flatbraudleiven når ein steikjer han på takka Sjå også roddvippe.
|
Fysst an rjóar, vare leivan brúnflekkjutte.
|
|
rjóte
|
|
|
1. snorke 2. verte slengd eller kasta 3. bruka i uttrykka rjóte 'å hovdi, rjóte ó' / útó' og rjóte ó' ongli
|
1. Nò kan an operére seg itt an rýt'e for fælt. 2. 'An skúva meg så eg raut lang'e vèg'e.
|
|
rjúke
|
|
|
1. ryke 2. bruka i uttrykket rjúke ti' 3. tape 4. tykne til regn
|
1. Eg sér alli det hév' ròkji ó' omspípunn 'enni Åslaug i dag. 3. An rauk å måtte frå garæ. 4. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir.
|
|
rjúve
|
|
|
blåse av taknever
|
Det va' syndlegt å sjå kòss det ha' ròvi av fjósæ på Gullborrstøylæ. Hèv' an 'kji góe yfsingesteina, kunne da dette av, å då kan det bigjynde ti' rjúve.
|
|
rodde
|
|
image
|
samle høyet i rader på marka Sjå også substantivet rodde.
|
Ånund roddar, å Fókkji kjøyrer ballemaskjíni.
|
|
róe
|
|
|
1. lage ro (klinke) på td ein metalnagle 2. gjere roleg
|
1. Itt slåmaskjínsnívan våre útslitne så róa an på nýe. 2. Du lýt róe deg!
|
|
ròke
|
|
|
fylle opp eit kar så mykje at det vert ein haug på toppen Sjå også ròka og ròkji.
|
An kan ròke byttun, så fær an mei' mæ si.
|
|
rolse
|
|
|
tale mykje tøv, grov baktale
|
Håvår rolsa så fókk vorte vónde på 'an.
|
|
rómke
|
|
|
1. utvide 2. gje større plass
|
1. Du lýt setje í a stǿri bòr så mi få rómke detta hòli. 2. Det rómka fælt då mi finge út den breie kvílâ.
|
|
romstéle
|
|
|
romstere, lage ugreie, rote
|
'An romstéla útiv' heile stògâ, men 'an fann alli att'e brillun sí.
|
|
rònéle
|
|
|
øydeleggje, ruinere
|
"Da arme út jórí å rònéle skógan, sò som da dríve dèra!", sa Gamle-Svein.
|
|
róse
|
|
|
rosemåle
|
Kvæ æ det som hèv' rósa denna kjistâ?
|
|
ròse
|
|
|
dette ned, rase saman
|
"Nò ròsar vé'elâi ihóp, du hèv' lodt det for filli!", sa Papa mæ meg.
|
|
rovne
|
|
|
heve seg (om gjærbakst)
|
Stumpen vi' 'kji rovne, det må vère nåkå gali mæ gjærinn.
|
|
rubbe
|
|
|
samle mykje og raskt
|
Det rubba fórt ti' høy fysst der va' mykji fjårúvi i slåttunn.
|
|
rudde
|
|
|
rulle klede med eit "ruddakjevli" (mangletre)
|
Da rudda líntøyi mæ a ruddakjevli.
|
|
ruffe
|
|
|
bruka i uttrykket ruffe seg ti'.
|
Hakji ruffa seg ti' mæ an tykk'e høyskógskjól'e då 'an sille på heií an kall'e vetredag'e.
|
|
rufse
|
|
|
grovkarde ull til kairefyddi
|
Itt da rufsa uddí, rive da út dei vesste flókan, å ett'å kaira da uddí ti' rudda, fyrr'ell da spunne.
|
|
rugstrå
|
|
|
bruke rugmjøl til breiemjø̀l (ved flatbraudbaking)
|
Sòme tikje braui vare gósmaka itt an rugstrår det.
|
|
rukke
|
|
|
1. rynke tøy eller skinn 2. rynke panna 3. flytje seg, lée si 4. endre meining
|
1. Da rukka vallmåli itt da sille stelle sikkå ti' fedda. 2. 'An sér streng'e út itt an rukkar blèsâ. "An fær 'kji ti' å rukke blèsâ itt an brúkar bótoks", sa Yngjebjør. 3. 'An sat der i hågsætæ å vill' alli rukke seg ifrå. 4. An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.
|
|
rukke seg
|
|
|
flytje seg
|
Rukk deg, Tòróv!
|
|
rukse
|
|
|
fortelje ei "sladresoge"
|
Det varte ruksa om så mangt, men an ska' 'kji trú på alt!
|
|
rúle
|
|
|
ståke
|
Inkji rúli sossa, unga!
|
|
rundfare
|
|
|
saumfare
|
Eg hèv' rundfare heile húsí ette lykló, men eg finn'e da inkji.
|
|
rundle
|
|
|
gjere rundare
|
'An rundla tréimni så det varte greitt.
|
|
runsast
|
|
|
svingast rundt på glatt is
|
Det va' gama å runsast fysst mi våre né'å ísæ.
|
|
runse
|
|
|
1. springe rundt 2. huske (reie si er truleg eit eldre ord) Sjå også runse, reie si og reie.
|
1. Ungan tikje gama å runse rundt húsí. 2. Runse di tídt i fríminuttó?
|
|
ruse
|
|
|
1. abortere 2. føde raskt 3. rase småstein Sjå også trèk'e.
|
1. Det va' så vóndt då Anlaug rusa aire gongjí. 2. Da reidde rjómegraut'e då Ingjer ha' rusa. 3. Det rusa ti' oppi líinn. Det rusa ifrå lastebíltròmæ.
|
|
rúse
|
|
|
lage bråk
|
Rúsi 'kji så fælt at di vekkje båni!
|
|
ruséle
|
|
|
springe / virre rundt og bråke
|
Di mòge inkji ruséle sossa, bonn!
|
|
rusle
|
|
|
1. døy 2. spasere
|
1. Pål rusla i nótt. 2. Sku mi rusle an túr'e.
|
|
rútéle
|
|
|
bråke, sjaue
|
"Då la' Den Vóndi ti' rútéle i bríkjinn så Lidvår inkji fekk sòve", sa Fókkji.
|
|
rúvne
|
|
|
verte oppskaka, gjere sterkt inntrykk, støkkje
|
"Nei, nò rúvnar eg", seie Mamme fysst 'u høyrer nåkå útrúleg vare fortålt. Eg tenkte eg rúvna då eg høyre for arige da våre i Sýstog. Eg høyre nåkå så fælt at det æ plent så eg rúvnar!
|
|
rykkje
|
|
|
lage rukker (td i klede; skjorte, stakk - plissert, "fedda")
|
Det æ a konst å vère gó'e ti' rykkje. Saumar an a stakkskjorte, lýt an rykkje i ermó.
|
|
rýle
|
|
|
gjere uryddig
|
Nò hèv' du rýlt det så ti', at mi ljóte rydde opp snart.
|
|
rýme
|
|
|
1. røme Sjå også renne. 2. jage buskapen frå der dei er om natta og ut på beite Sjå også rýmeveg'e.
|
1. Rèven rýmde då 'an gådde mi. 2.Det æ helste ungan som ljóte rýme kjý.
|
|
rynne
|
|
|
1. vekse groe på potet 2. vekse til med kratt og nye tre 3. verte større (om born)
|
1. Itt eplí fare ti' rynne om våri, lýt an brodde da. 2. Veddin rynne ti' itt det inkji vare slègji. 3. Det æ a bísn å sjå ko fórt bonní rynne ti'.
|
|
rysje
|
|
|
1. rive 2. rive laust 3. noko som gjer sterkt inntrykk, td. motbydeleg
|
1. 'U ruste 'an i håri så 'an tók ti' tåró. 2. 'An ruste nåkå gras som 'an gav dei eine kanínunn sí. 3. Det rys'e plent í mi fysst eg sér makkan kravle i a daudt dýr.
|
|
ræast
|
|
|
vere redd for
|
Eg ræest da alli finne fram fysst da sku ive heian i desse úveiræ.
|
|
ræde
|
|
|
skremme, jage bort, gjere redd Sjå også ræd'e.
|
Du rædar 'kji æ Kristí, hú æ jarta å støyg. Mi mòge stidd' åkkå så mi inkji ræde dýrí.
|
|
rækte
|
|
|
1. lyd frå usmurde hengsle 2. lyd frå hals og lunger (ved forkjøling)
|
1. Det ræktar i húrinn kverr gong eg lèt' æ opp. 2. D'æ a plage å rækte, an fær snautt sòve.
|
|
ræle
|
|
|
stikke inn eit eller anna, som regel for å opne Sjå også ræl'e.
|
'An ræla stakefjøyrí inn i røyren.
|
|
ræme
|
|
|
skrike med brølande røyst Sjå også ræm'e og remje.
|
Inkji ræm sossa!
|
|
ræse
|
|
|
1. rase (jordras, snøras o.l). Sjå også rås og råsefadd. 2. lage rås (ved å velte steinar) 3. råne, køyre
|
1. Det ræser jamt i fjøddó om våri itt snjóren å ísen brånar. 2. Mi ungan tótte allstǿtt gama å ræse fysst mi våre på Húsefjødd. 3. Jón ræser med mopéd'e kverr dag'e fysst 'an kjæm'e ó' skúlâ.
|
|
rǿ
|
|
|
1. rydje, hogge eller sage ned småtre og buskar 2. skræme vekk
|
1. Åsmund rǿr dèr 'an vi' dyrke. Kòri va' det du ruddi? Om våri rǿr eg veddin for stein'e å anna som inkji ska' vère der. 2. "Vi' du sjå mæ eg rǿr túni", sa Tór mæ 'an Håvår, då 'an va' drukkjen i bryddaupæ 'ass Knút Bjúgson.
|
|
rǿe
|
|
|
samtale Sjå også substantivet rǿe.
|
Mi rǿa om så mangt. Da tikje gama å rǿe om gamle dage.
|
|
røkkje
|
|
|
1. kome tidsnok 2. utføre Sjå også substantivet røkkje.
|
1. Mi rukke heim'tt'e i tí'i førr'ell regni kåm. 2. Tóne rokk allstǿtt mykji, 'u va' så fórtfarandi.
|
|
røkkje
|
|
|
1. rekkje fram handa 2. gå i rekkje 3. strekkje seg 4. bruka i uttrykket røkkje opp Sjå også verbet røkkje.
|
1. Eg røkkte fram hondí å helsa på 'an. 2. Røkkji nò i rad, sa kjèringjí, 'u ha' barre ei kjyr. 3. Lògan ljóte få røkkje sikkå, da mòge 'kji liggje i kóvi
|
|
rǿme
|
|
|
romme Sjå også róm'e og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).
|
Kaslen æ for líten, 'an rǿmer 'kji så mykji som mi trengje.
|
|
røykje
|
|
|
1. røykje (om kjøt) 2. lage røyk mot plagsame insekt for buskapen (om kvelden, på støylen)
|
1. Inkji røykji kjø̀ti so mykji som di gjåre i fjår! 2. Mi samla ihóp rår'e einér'e, å stelte an ell'e út'å støylæ, å røykja for flygjæ.
|
|
røyne
|
|
|
1. erfare, røyne 2. Bruka i uttrykket røyne ísen.
|
1. Eg hèv røynt det så mang' a gong: Å dyrve æ an léttvint'e fiskemåti.
|
|
røyne
|
|
|
raudne
|
'U ha' létt for å røyne. No bigjynde bèrí å røyne.
|
|
røyre
|
|
|
tvinne taumen kring fiskestonga i enden (toppen) og feste godt
|
Fiskestongjí lýt an røyre virkeleg.
|
|
røyse
|
|
|
leggje kadaver under stein i ei røys
|
Mi røysa di daue rådýri mi funne i skógjæ.
|
|
røyte
|
|
|
1. slengje vekk i full fart 2. spreie 3. når hår losnar på dyr; òg nytta om prosessen ved garving av skinn 4. rotne 5. bruka i uttrykket røyte opp epli 6. Bruka i uttrykket røyte pinn 7. Bruka i uttrykket å røyte ut
|
1. Kjýrí va' fæl ti' røyte mæ honnó. An tók an pinni å røytte ormen langt av gari. 2. I verkjinn kunna det vèr' tungt å røyte út lórt'e an heil'e dag'e. 3. Hestan røyte fælt fysst det lí'e mót våræ. An kan røyte a lói skjinn mæ å leggje det i enn rennandi bekk'e førr'ell an garvar det. 4. Det røyter undâti' i a hús fysst jórdí æ så våt.
|
|
røyve
|
|
|
sveipe inn, brette innunder (td stoff eller bløytte lefser)
|
Mi ljóte røyve desse lefsun nò, å så ljóte mi klíne da i morgó tí'leg.
|
|
råne
|
|
|
verte rå (våt)
|
Vé'en rånar fysst 'an ligg'e úti i regnæ.
|