rikle
1. ta tak i
2. bruka om noko som er laust
Sjå også rikl og riklen.
1. 'U rikla mæ húrinn, men 'u va' læst.
2. Skapti riklar så på desse rívunn at an kan mest'e alli brúk' 'æ.
- Infinitiv
- rikle
- Presens eintal
-
riklar
- Presens fleirtal
-
rikle
- Preteritum eintal
-
rikla
- Preteritum fleirtal
-
rikla
- Perfektum eintal
-
rikla
- Imperativ eintal
-
rikl!
- Imperativ fleirtal
-
rikli!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2011)
Registrert: 30.12.2004
Oppdatert: 19.06.2011
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(30.12.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(02.02.2011)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(19.06.2011)
- Id fra gammalt system:
- 4150