rukke

1. rynke tøy eller skinn
2. rynke panna
3. flytje seg, lée si
4. endre meining

1. Da rukka vallmåli itt da sille stelle sikkå ti' fedda.
2. 'An sér streng'e út itt an rukkar blèsâ. "An fær 'kji ti' å rukke blèsâ itt an brúkar bótoks", sa Yngjebjør.
3. 'An sat der i hågsætæ å vill' alli rukke seg ifrå. 
4. An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.

Infinitiv
rukke
Presens eintal
rukkar
Presens fleirtal
rukke
Preteritum eintal
rukka
Preteritum fleirtal
rukka
Perfektum eintal
rukka
Perfektum fleirtal
rukka
Imperativ eintal
rukk!
Imperativ fleirtal
rukkji!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (22.09.2021)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.09.2021)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (07.01.2023)