rembe

1. vere doven, liggje gjerandslaus
2. strekkje seg
Sjå også rembedag'e.

1. Om vetran rember Jø̀rund seg det meste av tí'inn. Jø̀rund ligg'e å rember seg i kvílunn.
2. Bjynnen rember seg.

Infinitiv
rembe
Presens eintal
rember
Presens fleirtal
rembe
Preteritum eintal
rembde
Preteritum fleirtal
rembde
Perfektum eintal
rembt
Imperativ eintal
remb!
Imperativ fleirtal
rembi!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (06.01.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.04.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (05.06.2024)
Id fra gammalt system:
6006
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 71, pryl og straff: Helst om kjempu: Hogg, juling, ræmbe seg.