rúvne

verte oppskaka, gjere sterkt inntrykk, støkkje

"Nei, nò rúvnar eg", seie Mamme fysst 'u høyrer nåkå útrúleg vare fortålt. Eg tenkte eg rúvna då eg høyre for arige da våre i Sýstog. Eg høyre nåkå så fælt at det æ plent så eg rúvnar!

Infinitiv
rúvne
Presens eintal
rúvnar
Presens fleirtal
rúvne
Preteritum eintal
rúvna
Preteritum fleirtal
rúvna
Perfektum eintal
rúvna
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (16.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (18.11.2015)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (10.07.2016)
Id fra gammalt system:
4868
Intern kommentar:
SJ: Når ein høyrer noko fælt eller støkk, og "det går kaldt nedover ryggen", eller når det vert kaldt og ein får gåsehud. Når dyr skyt rygg og håra reiser seg. KKH: Ross: "Opreven (nerverystet, forfærdet, ophidset), vel ogsaa: haarreist. "De va so fælt, ein kunna ruvne upp." "Eg ruvna meg" = Haari raiste seg. Sæt.