Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på S: 443 | Totalt: 2755 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
close sagd av munni

går i munnleg arv

check sakne sjave si

"ikkje kjenne seg sjølv att" (når ein er gammal og redusert i kropp og hovud)

Det æ vóndt å måtte sakne sjave si.

check sale ti'

reise fort og uventa av garde

Eg sala ti' så fórt eg ha' èti.

check samlast ti'

samle seg, møtast ein flokk

Det samlast ti' så mange ungdóma då Åsmund Åmli spila å song.

close sampe ihóp

samle saman eit eller anna på ein uvyrdsleg og "grov" måte

check samse kara

gode og likeverdige kameratar

Augund å Fókkji våre samse kara å våre mest'e som brǿa.

check sanne etti

vere einig i noko som ein annan har sagt (utan å sjølv seie så mykje)
Sjå også sanne.

Taddeiv og Jórånd sanna ette kvorairne allstǿtt.

check sauesvårt udd

ull med svart farge (frå sau)

Itt an vóv mæ sauesvårt udd, kunna det vare vallmål ti' úlíke slags klæ'eplogg, du vi' seie gråkuptu 'ell grautekuptu.

check saume att'e

saume saman

Moirí sauma att'e eine lommâ 'ass Bjørgúv så 'an inkji sille halde hondinn så mykji dèr. Doktaren sauma att'e op'rasjónssåri.

check saume det ti'

spikre overlag kraftig og mykje

Hèr ljóte mi saume det ti', for hèr leitar det på.

check saure néd

uttrykk bruka i samband med å slå eller sage ned alt på ein stor teig
Sjå også saure.

Tårål saura néd adde rynningan hítmæ bekkjen.

check sé' å sikk'e

sed og skikk

Det æ bådi sé' å sikk'e å takke fysst an fær nåkå.

check sée seg / sée si

fare greitt fram, rette seg etter sed og skikk

No lýt du sée di, Titta, fysst du ska' på sundagsskúlen sy' bygdí. Sé deg som vaksi fókk!

check segg

1. "sei"
2. "sei", "fortel" (sagt til eit barn som finn på å reise ein stad)

1. Segg mi; ko gali hèv' eg gjårt?
2. Kòri vi' du av, segg?

check seie mæ

seie til, opplyse, fortelje

Vi' du seie mæ 'an Òlâv om di hòli i vègjæ, så 'an inkji kjøyrer né'í det.

close seie sògu

fortelje (td soger eller eventyr)

check seie ti'

1. seie ifrå
2. tilseiing til td dugnad eller andre felles gjeremål
Sjå også seie (V) og seie (H).

1. Vi' du seie ti' itt du æ færig?
2. Du lýt seie mi ti' fysst eg ska' kåme. Sille da tekkje a hús, va' det barre å seie fókk ti'.

check seigt fǿri

trått skiføre

Der va' så seigt fǿri i ljósløypunn at eg gjekk barre ein rundi.

check semske seg ti'

slite, streve

Å ja, Eivind lýt semske seg ti', mørks imidjom.

check sende etti

bestille gjennom posten

Eg fær alli tak i a gó' jakke hèra, eg trúr eg lýt sende etti!

check sende si ti'

kaste seg fram, reise fort av stad

Yngjebjør sendte si ti' útive sipti å landa lengst'e n'i bakkâ.

check sèt deg når

før i tida: å verte boden plass ved stogebordet (lengst frå inngongsdøra)

"Sit når!" "Sèt deg når!"

check setje att'e dynní

stengje døropninga med td kvister (td om høybu på heia utan dør)

Hèv' du sett att'e dynní, Anne?

check setje âv

ta lam og kje frå mødrene og setje dei på eige beite

Nò hav' mi sett âv lombí 'pi vodden, å kjéí út'å Kjéøyne.

check setje det út

utsetje det

Mi kunne alli setje út detti lenge'!

check setje epli

setje poteter i jorda
Sjå også setje og epli.

Mæ same ette kríi sette fókk jamt epli fyrenóni 17. mai.

check setje ette

skunde seg for å nå att nokon

'An sette ette bjynnæ alt 'an vann, for å skjót' 'an.

check setje gong 'å

setje i gong gjærdeig eller heimebrygg

No æ mi plent stumpelause, så nò ljóte mi setje gong 'å.

check setje í

erstatte eller feste (td knappar, glidelås, vindauge)

Vi' du setje í an ný'e skreielås'e i desse buksó? Eikvæ hèv' knust a glasrúte i búinn åkkå, så eg lýt setje í a ný.

check setje í seg

drikke eller ete mykje (i festen eller måltidet)

Nò sette Mikkjål í seg heile "mjåkkléteren"!

check setje klokkâ

stille vekkjeklokka til å ringje

'An gløymde å setje klokkâ førr'ell 'an la seg, å forsòv seg dúeleg.

check setje lâ'i

feste lånt sylv på laet (brurekruna)

Det va' a kånst å setje lâ'i vént.

close setje mjåkkjí

setje nysila mjølk i koller eller trog i mjåkkhúsi (slik at rjomen kunne fløytast av etter 3-4 dagar)

check setje néd an húsmann'e (V)

gjere frå seg i skog og mark

'An varte trengd'e, å sette frå si an húsmann'e unde gråninn.

check setje odd 'å egg

ultimatum

'An sette odd 'å egg så dei hí vurte nøydde ti' å gjève sikkå.
Sjå også setje, odd'e og egg.

close setje opp

skjerpe og slipe reiskap

check setje 'pivi

setje mat til koking
Sjå også 'pivi og hengje 'pivi.

Hèv' du sett 'pivi eplí, Titta?

check setje på

forlange ein pris ved handel

'An sette på så mykji at eg ha' alli råd ti' å kaupe hesten.

close setje reil' í

setje fart i, kome i rørsle, fysisk og mentalt
Sjå også reil'e.

check setje rupl'e í

lage uro eller forstyrring, setje fart i eit eller anna

Det sette rupl'e i fókk då politikaran ville leggje néd skúlen i Hylestad.

check setje seg ti'

1. vere lenge på ein stad, sitje lenger enn vanleg
2. ete godt og lenge
Sjå også setje.

1. Mi måge 'kji setje åkkå ti' ti' mi vare for seine. Det va' fælt å setje seg ti' sossa.
2. Nò have mi sett åkkå ti' mæ add slags gó'e mat'e.

check setje seg 'å fjødd

sola gyller fjella i aust når ho går ned
Sjå også fjødd.

Mi såte úti på støylæ å såge at sólí sette seg 'å fjødd.

check setje si opp

ljuge, finne på noko av eigne tankar, tenkje seg til noko som td ikkje finst eller har hendt

Gunne sette si opp a fæl rogle som ingjen trúdde på. Eg høyre alli han sette si opp nåkå.

close setje skuns í /setje skòt í

setje fart på

check setje skúven

skuve føre seg (oftast kram snø)
Sjå også setje.

Førr'ell snjóskóteran finge plastikkskjí, sette det stundom skúven frammenat skjí.

check setje snòru

plassere ut snarer
Sjå også setje og snòre.

Bjørgúv sette rjúpesnòru i Finndalæ an vetre unde kríæ, å fanga ive túsen rjúpu.

close setje stakkjen

lagre setesdalsstakken slik at han held forma

check setje ti'

1. døy i ulukke
2. bruke opp pengar
Sjå også setje.

1. Taddeiv sette ti' i a snjórås inn'å heiinn.
2. 'U sette ti' mykji pæninge då 'u va' i Býn seist'e.

check setje unde

få til å ta til seg ("adoptere"; td sau som tek til seg eit anna lam)

Eg ville setje di møylause lambi unde an sau'e som ha' mist sitt, å 'an kanna det helst'e fórt.

close setje 'å egg

1. bruke kniv til å skrape med
2. setje på spissen

check setje 'å vetren

det ein planlegg å fø av dyr til vinteren

Mi kunne 'kji setje 'å vetren mei' 'ell mi trú mi hav' fór ti'.

check settan tíd

fastsett tid

Òlâv kåm allstǿtt ti' settan tíd.

check siggre deildí

setje ned ei deild med ei form for velsigning

Da siggra deildí mæ å brenne unde deildeplassæ, å hoggje inn an kross'e på deildinn. 

check siggre médelen

sikre eignelutar og verdfulle ting med hjelp av "vers" for å påkalle gode makter
Sjå også médel.

Eg siggra médelen, å då veit eg at det ligg'e trygt.

check sil 'å

skilnad på

"D'æ sil 'å kong Salómó å Jørgen Hattemakari", sa Eivind.

check síle regn

samanhangande og kraftig regn

Det hèv' vòr' síle regn i heile dag.

check síle våt'e

silvåt, gjennomvåt

Ungan stóge unde yfsedrypæ å vorte síle våte, for da tótte det så gama.

close sin ègjen sjúkji

menstruasjon

check sin same

ikkje forandra anten fysisk eller psykisk (td etter sjukdom eller etter mange år frå kvarandre)

Knút æ plent sin same ette dei fæle sjauæ.

check síne etti

forvente, lengte etter

Kjýrí sína ette salt.

check sipa botnen

såvidt det dekkjer botnen
Sjå også sipe.
Somme seier "sipa botn'e".

Hèr va' líti moltu, eg hèv' barre såvídt sipa botnen i spannæ mí. Eg fann 'kji kå sipa botnen då eg va' på moltetúr'e i gjår. Der æ 'kji etti kå enn sipa botn'e i kaslâ.

check sipe litó

setje saman fargar i broderi på setesdalsbunad på ein god måte

Det skjulde kvæ som va' gó' ti' sipe litó fysst an løyesauma.

check sipe maten

1. servere, fordele, passe på at alle får mat
2. fare fint med maten

1. Nò ljóte di sipe maten så adde få.
2. An lýt sipe matæ, så det æ 'kji aila då å kaste gó'e mat'e.

check sipe si

oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipelèg'e (V).

An lýt sipe si greitt fysst an bigjynder i skúli. Gró kunna alli sipe si, 'u tala av si hòvúi.

check siptast ti'

1. dele på td å drive med ein leik eller eit arbeid
2. byte arbeid for kvarandre

1. Mi siptest ti' kjøyre. Mi siptest ti' vère "inni" mæ mi "slóge ball".
2. Mi siptest ti', èg å Tór; han snikkéra for mèg, å èg røyrlâ for han.

check sipte ham'e

skifte klede

Nò hèv' eg gjengje mæ desse klæó i a heil vike, så nò lýt eg sipte ham'e!

close sipte lit'e

skifte andletsfarge

check sipte sèt

1. ein bestemt barneleik med stolar i ring (innandørs)
2. bytte plass

1. Då mi våre små, gjåre mi jamt an leik'e mi kadda "sipte sèt".
2. Nò ljót' mi sipte sèt, Tóre, for dú hèv' sète så lengji fyri.

check sipte si ti'

"bytast arbeid"

Sku mi sipte åkkå ti', så at dú installérer for mèg, å èg snikkérer for dèg?

check sipte út

friviljug fordelingsavtale (td fordelingsavtale om jordeigedom)

Da sipte sikkå út så da finge kvær sin teig'e.

check sitje âv mæ

verte snytt for, ikkje få noko ein ville ha

'An ville gjinni have jentâ, men dèt sat 'an fínt âv mæ.

close sitje etti

vere att ei stund når skulen er slutt for dagen (straff i eldre tid for uskikkeleg elev)

check sitje fyri

bruka om person som under baking av flatbraud lagar leivane av nåâ og bakar ut det meste

Tóre sat mykji fyri, å Birgjitt sat mæ takkâ, fysst da baka.

close sitje i stògó

vere på besøk heile kvelden hjå ein granne
Sjå også sitje kveldi

check sitje jólestól'e

Jenta som "sat jólestól'e" jolenatta skulle sjå (i eit "syn") kven ho fekk til mann, og den guten som synte seg skulle velje av tre skåler, anten ei skål med vatn, øl eller brennevin. Jenta rekna guten som tok ølskåla for den beste.

Det varte a long nótt for jenta som sat jólestól'e, å alli såg a sýn.

check sitje kveldi

når ein er på besøk heile kvelden
Sjå også sitje.

Mikkjål sat jamt kveldi i Oppistog. Førr'e va' det så vaneleg å sitje kveldi, nò æ det sjeldnare at fókk gjère det.

check sitje módig'e (H)

vere åleine
Sjå også sitje, módig eisemadd'e og módig'e.

Eg sit'e plent módige i kveld.

close sitje mæ

eige, ha skjøte på ein eigedom
Sjå også sitje og gjève ifrå si.

check sitje mæ takkâ

arbeid i samband med å bake flatbrød (lage emne, bake leiven ferdig, rjóe, steikje, brette i to / fire braudleivar, halde elden ved lag)

Anne sat mæ takkâ å ha' mangt å passe på; pynte på leiven, rjóe, steikje, elle å stelle imni.

check sitje om

vere ute etter, prøve på

'An tikjest plent sitje om å vère úlílèg'e nær 'an kan.

check sitje om reven

sitje på post om natta for å skyte reven som kjem til utlagd lokkemat
Sjå også sitje.

Gunnår hèv' sète om rèven mang' a nótt.

check sitje 'pi fangjæ

sitje i fanget (på td mor si)

Titta líkar så godt å sitje 'pi fangjæ fysst eg fortèl'e om då eg va' lítí.

check sitje 'pivi

vake over ein som er alvorleg sjuk eller sitje ved ei dødsseng

'An sat 'pive fai sí då 'an dǿi.

check sitje på støylæ

vere på støylen med buskapen
Sjå også sitje og støyl'e.

Da såte jamt på støylæ i sjau-åtte viku om sommåri.

check sitje på teinæ

sitje på "stonga" på herresykkel
Sjå også tein'e (2).

Det va' stundom jentun såte på teinæ mæ gútan sykla; då våre da vel helst'e småkjærasta.

close sitje signe

ha lyst på mat (snikje)

check sitje ti' bórds

uttrykk bruka om når ein et høgtidsmåltida jolaftanskvelden, 1. joledagsmorgonen, nyttårskvelden og 1. nyttårsdagsmorgonen

Itt mi sitje ti' bórds, hav' mi allstǿtt gamledags jólemat'e.

close sjale 'ó si magjen

å ikkje tore å ete når ein er på besøk

check sjav' åkkå / åkkå sjave

oss sjølve
"Åkkå sjavi" vert oftast bruka i Hylestad.

Mi vi' hav' dessa pæningan for sjav' åkkå.

check sjave si / sjave sikkå

seg sjølv / seg sjølve

Da kjýtte så fælt av sjave sikkå. An kan 'kji allstǿtt barre fare ette sjave si.

check sjóe i hóp
image

smi saman to jernstykke ved å varme dei opp så mykje at dei smeltar saman
Sjå også sjóe.

Førr'ell fókk ha' sveiseútstýr¨sóe da i hóp lytin.

check sjóe ivi / sjóe 'pivi

koke over (toppen av kasserollen eller kjelen)
Sjå også sjóe og sjóe néd.

Det vi' mest'e sjóe 'pivi, så eg lýt skrúve néd straumen.

check sjóe néd

koke over p.g.a. sterk varme
Sjå også sjóe og sjóe ivi.

Kafféi sau néd fyrr'ell eg rokk å take âv kaslen.

check sjóe ti'

reise i veg i full fart
Sjå også sjóe.

'An sau ti' på heií mæ same 'an ha' ète bítåi å stelt si nyste.

check sjå attivi

kontrollere, repetere

'U såg attivi, å reiknestykkji 'enni va' rétt.

check sjå di!

1. "Hei!"
2. "bra"

1. "Sjå di! Dèr æ dú au!"
2. Sjå di, dèr vurte mi alt færige!

check sjå fyri

sjå kjønnsorgana til ein person som klær av seg

Eg sat né'mæ åne å fiska, å då kåm der ein som ville lauge seg, å då såg eg fyr' 'ó mæ 'an a'klædde seg.

close sjå hamen av

sjå ein person som ikkje er til stades

check sjå heim'tt'e

sjå underbuksa under kjolen på ei kvinne.

Gònil skjæpte så mi såge heim'tt'e.

check sjå í det

få auga på 

Eg sér alli í detta du meine du hèv' fengje inn i øyra. Eg såg alli í øksí som ha' dutte n'i ròkjí. An lýt sjå í det ska' an få tak í det.

check sjå lýsun av

sjå skimten av

Eg såg alli lýsun av 'ó.

check sjå nå / sétt nå

dersom
Sjå også dissom, visst, itt og fysst.

Sétt nå du vann an millión'e; ko ha' du vilt brúka pæningan på?

check sjå si út

velje, peike ut (men ikkje gjere noko med det ved fyrste høve)

Eg såg mi út så vént a jóletré oppi skógjæ.

check sjå ti'

1. sjå; ljost nok til at ein får til å gjere det ein skal
2. passe på
3. leggje merke til (ofte bruka i samband med personar ein vanlegvis ser, men ved dette høvet ikkje ser)

1. Eg lýt få mi a ný lampe så eg sér ti' lèse.
2. Kan 'kji dú sjå ti' bonnó mæ eg æ på mǿti? Du lýt sjå ti' búskapæ så 'an inkji gjeng'e inn'å annas! Du lýt sjå ti' kaslâ så det inkji sý'e ivi!
3. Eg hèv' inkji sétt ti' 'ó Jón heile hægjí.

check sjå ti' sjave si

tenkje på seg sjølv fyrst og fremst

Dreng såg allstǿtt ti' sjave si, itt kjø̀ti sill' délast i jaktlagjæ.

check ska' have små

vere gravid

Fókk seie at Anne ska' have små ti' våræ.

check ska' vite

"tru om"

Ska' vite om 'er æ nóg snjór'e ti' at eg kan på heií?

check skake opp ǿl

ha ølet over frå kjerald til flasker

Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp.

check skapt

(ikkje) i det heile

Der æ 'kji meining skapt i dèt 'an seii, Svein! Finn di an sótfeddebuskji å sótfedd omnen, der æ 'kji trekk'e skapt í 'ó!

close skare ihóp

hogge saman raptar i ein bygning
Sjå også skjeggje i hóp.

check skare opp'tt'e

rette opp mønster i eit kjevle når det er slite for mykje

Kjevlí vorte brúka så mykji ti' braubaking at da vorte slitne, å då laut an skare da opp'tt'e.

check skarpt for / skarpt fyri

vondt for å greie seg økonomisk

Det va' skarpt for 'ó Taddeiv på dei tí'inn.

check skaute seg

knyte på seg skauti (helst bruka om kyrkjeplagget)

Konformantan ha' skauta sikkå vént.

close skjarrt mål

kvasst talemål

check skjeggje i hóp

føye saman to delar av tre; t.d. taksperrene i eit hus
Sjå også skjeggje.

Raptan æ skjeggja i hóp i mǿnæ.

check skjemme si út

1. uttrykk bruka om jente som får barn utanfor ekteskap
2. dumme seg ut

1. Jentâ skjemde si út alt då 'u va' 17 år.
2. Tór skjemde si plent út i bryddaupæ, so ivelagji fudd'e som 'an va'.

check skjemme út

1. gjere ei jente gravid utan å gifte seg med henne
2. setje ut stygge rykte om nokon

1. Orm'e skjemde út 'æ Svålaug, 'an ville líkevæl inkji gjipte seg mæ 'æ.
2. Haddvår varte skjemd'e út då da sa 'an ha' vorte arrestéra for fydd i Bý'n.

check skjepte seg í

førebu seg til noko alvorleg

Anne skjepte seg í då 'u ville neikte å gjipte seg mæ den fairen ha' funni.

check skjepte seg ti'

ta fatt på noko (gjerne hardt arbeid)

Nò ljóte mi skjept' åkkå ti', å dríve på.

close skjère unda legdun

skjere korn som ligg nede (slik at ein ikkje trakkar på graset)

check skjère út

arbeide med treskjering
Sjå også skjère og útskúrd'e.

Dreng va' sérs gó'e ti' skjère út, bå' kubbestǿli, skåp å anna.

check skjère út namni sitt
image

Skjere ut namnet sitt i treverk. Fram mot midten av 1900 - talet var det ein utbreidd skikk å skjere ut namnet sitt på stølsbuvegger, senger m.m., ja til og med i kyrkjebenkene. Det mest vanlege var fire bokstavar: Fyrste bokstaven i personen sitt namn, fyrste bokstaven i faren sitt namn, S (-son) dersom det var ein mann, D (-dotter) dersom det var ei kvinne, og fyrste bokstaven i etternamnet.
ODSR = Olav Drengson Rike
SHDR = Sigrid Haddvårsdotter Rysstad

Sigúrd skar út namni sitt i kjørkjebenkjæ.

check skjergje å læ

le på ein "støyande" måte

Sigríd skjergja å ló.

close skjerpe seg ti'

ta i

close skjilje fyr' skålí

halde tale for den avdøde ("skåletale")

check skjilje si

halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
Sjå også skjilje.

Òlâv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen.

check skjilje si frí

å ville ha fri frå arbeid

'U skjúlde si frí då 'u laut ti' Ósló.

check skjíne âv

uttrykk bruka om når grøda vert øydelagd av tørke

Grasi skjein âv dèr det va' grunt.

close skjóte av hond

skyte ståande (med gevær)

close skjóte for glugg

skyte dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs

check skjóte gjestespjóti

Når katten set den eine bakfoten rett opp i lufta når han "vaskar" seg bak. Dette har vore tolka som eit varsel om at det kjem gjester.
Sjå også skjóte.

Pusi skaut gjestespjóti, tétt fyre Tarjei kåm.

close skjóte hæró

heve skuldrene når ein er i egsi
Sjå også skjóte.

check skjóte ihóp

1. høvle fleire bord på smalsida så dei passar saman før ein limar dei ihop til ei plate
2. hjelpe til med pengar (fleire personar gjev litt kvar)

1. Ti' a bórdplate lýt an skjóte ihóp mange bórd å líme.
2. Mi ljóte skjóte ihóp så Håvår fær råd ti' kaupe si denna kjøyregreiâ.

close skjóte inn jólí

Når ein skyt eitt eller fleire skot med gevær eller dynamitt jolaftanskvelden. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds ( i 5 - 7 tida).
Sjå også jólesmedd'e og skjóte.

close skjóte jórtæ

gulpe opp maten og tyggje han att

check skjóte konni
image

få bort snerper som er att etter tresking av korn (med røkkjespa'i)

Eg plag' skjóte konni mæ det æ i hýkkjæ, men an kan au skjóte det i a kjèr.

close skjóte opp

når vatn som normalt renn under jordoverflata kjem opp, når t.d. ei grøft (ikkje opi grøft) vert tett
Sjå også skjóte.

check skjóte opp grept

grave opp ei grav (på kyrkjegard)

Mennan i bé'elagjæ laut skjóte opp greptí, å dei kasta au att'e.

close skjóte pústen

ta ein liten "pustepause" på fotturen; helst utan å setje seg
Sjå også skjóte.

close skjóte si avstad / ti'

reise utan å nøle, i stor fart
Sjå også skjóte.

check skjóte si undi

finne på ein grunn, orsake seg

Gònil skaut si undi at 'u ha gløymt det.

check skjóte skjér

Ein person ligg på ryggjen med hendene på marka over hovudet. Ein annan plasserer føtene på hendene til den andre og legg bringa mot fotblada på den andre når han lyfter dei opp. Så vert personen kasta framover med stor kraft.
Sjå også skjóte.

Ungan skjóte skjér úti túnæ, å have det kalleg gama.

check skjóte spjøllæ

opne spjølli

"Skjót opp spjølli, eg feis så våkt", sa Gunne.

check skjóte ti'

leggje til (sin del td av ein pengesum)

Eg laut skjóte ti' nòkå så 'an kunna kaupe si denna bílen.

check skjýle opp

vaske opp
Somme seier "skjýle".

Æ du færig'e mæ å skjýle opp ette nóni.

check skjø̀ne 'å

setje pris på noko ein får i gåve

Det æ sòme som inkji skjø̀ne 'å fysst da få nåkå.

check skjøyte på

1. passe på, verne om
2. leggje til, auke

1. "Sætisdal skjøytte på segn å sòge", skríva diktaren.
2. Mi skjøytte på an líten tamsi, så taugji varte langt nóg.

check skjøyte ti'

hjelpe (med pengar)
Sjå også skjøyte.

Dótterí gjekk på skúli, å forellí laut skjøyte ti' det da kunna.

check skó seg

1. få på seg sko
2. få fordelar på andre sin kostnad

1. Du lýt skó deg godt fysst du ska' på heií. Jón Brottelí skódde seg alli heile vetren, barre gjǿdde seg.
2. D´æ alli greitt å skó seg på aire.

check skó stakkjen

skifte ut kvåran på stakken

Nò æ kvåran så slitne at eg lýt skó stakkjen opp'tt'e.

check skòle í seg

drikke fort og mykje (td vatn eller øl)

An ska 'kji skòle í seg for mykji kaldt vatn mæ ei gong. Da våre så tyste då da kóme heim'tt'e at da skòla í sikkå heile bodden.

check skomm vǿre det

det ville vere skam om...

Skomm vǿre det om mi kóme út'å víåsen.

check skorp tí'

trong tid (økonomiske nedgangstider)

Det va' skorp tí' på 30-talæ, då mange våre arbei'slause.

check skòt på

høve til å skyte

Elgjin sprunge hít'ttigjænom mýran, så mi finge alli skòt på da.

check skóvle í seg

ete fort og mykje

Òsóv å Svein skóvla í sikkå maten førr'ell da laut út'tt'e på teigjen.

check skrape kvåe

skrape harpiks av ein granlegg
Sjå også kvåe.

Itt an ha' skrapa kvåe, laut an bræ å síle kvåâ førr'ell 'u kunna brúkast.

check skreie si

la seg glide (td frå eit berg eller eit tak)

Haddvår skreidde si néd av tòkunn å landa i snjóskavlæ.

check skréme seg

skrape seg i skinnet

'U datt 'å hovdi å skréma seg i blèsunn.

check skreppe 'pi andliti

smiske

Èlí æ så fæl ti' å skreppe fókk 'pi andliti.

check skríe ti'

uttrykk bruka når det kom ein lyd frå vegguret som varsla "fem på heil time"

'U skrei' ti' sjau fyrr'ell mi kóm' åkkå avgari.

check skrive seg opp

melde seg på til nattverd

Eg hèv' skríva meg opp ti' sundags, så eg kan 'kji vère mæ på heií då.

check skrusle mæ

irettesetje, kjefte (helst i nær familie)
Sjå også skrusl'e og hutte på.

'U skrusla mæ 'ó Haddvår, mannæ sí, då 'an kåm heim'tt'e forotta pæninge.

check skrykkje på nòsí

gjere ei grimase på grunn av noko ein ikkje likar (helst lukt eller smak)
Sjå også skrykkje.

Du tar' alli skrykkje på nòsí å vère så fín'e på det!

check skrýve konnbond

Setje kornband mot kvarandre til turking på åkeren. Kunne vere i staden for å "feste opp", eller som førebels turking før ein feste dei på staur.
Sjå også feste opp.

Desse konnbondí som liggje på åkræ, lute mi skrýve ti' nóttinn.

check skubbe seg

1. vere irritert og difor småkrangle oppatt og oppatt (eller dunke ein person med ålbogen)
2. klengje seg innpå (vere innpåsliten)

1. Ívår skubba seg på 'an Tarjei heile kveldi.
2. Ko æ det di skubbe dikkå etti hèra; pili dikkå heim'tt'e!

check skugg' å skjól

i løynd

I jólinn finge tussan graut'e, i skugg' å skjól.

check skúle seg opp

utdanne seg
Sjå også skule.

Det æ 'kji adde som vi' skúle seg opp i dag, hell'e.

check skulle ti'

1. snaugnage
2. klyppe håret i meste laget

1. Nò hav' sauin skulla ti' vodden!
2. Nò må du 'kji skulle meg ti' for mykji, eg lýt spare di lisle eg hèvi!

check skunde på

setje fart i

Det skundar på i høyingjinn i slåttæ itt an sér ringsbøygjun kåme.

check skúre etti

krevje, mase
Sjå også skúre.

Ungan kóme å skúra ette mat'e.

check skúre mæ

minke på

Nò hèv' det skúra mæ lefsó, mi ljóte få bakara ti' å bake snart.

close skurmast mæ anne på ein person som har vanskeleg for å kome i gong med eit arbeid på eige initiativ
check skurre seg

skrape seg opp; t.d. på kneet

'An skurra seg i fóten i a piggtrådgjæri.

check skutre bort

bruke opp, sløse, misbruke
Sjå også skutre.

'An ha' mykji pæninge, men skutra bort alt samen. 'An tóttest skutre bort heile ungdómen.

check skúve fyre si

1. skuve framfor seg
2. utsetje eit eller anna

1. 'An skúva fyre si dei tunge kassan på dei glatte snjóræ.
2. Mi kunne 'kji skúve fyr' åkkå detti arbei'i lenge'!

check skvaslast bort

kome bort, sløse bort

"Ǿli mitt skvaslast allstǿtt bort, kvæ æ det nò som hèv' vòr' 'er?", krauna Svein.

check skvette í

utbryte

'An skvott í; "din veirolli du æ!"

check skvette si

hoppe over, kaste seg over

'An skvette si som ingjenting ive stikkhoppi som va' 1.60 hågt.

check skvette ti' læ

le spontant
Sjå også skvette.

Hæge skvott ti' læ då 'u såg 'an Såvi springandi mæ buksó né'å njó.

check skvisle bort

søle bort, rote bort

'An skvisla bort alt 'an åtti.

check skvæpe ivi

skvette over og utanfor bollen / kasserollen; gjeld graut o.l.

Grautekaslen va' så fudd'e av linn'e graut'e at det skvæpa ivi.

check skåp å kvílu
image

Veggfaste senger i kvar ende på langsida av romet (mest alltid i stoga), med skåp i mellom. Vanleg på 1800- talet og tidleg på 1900- talet i Setesdal.

Det æ òneleg skåp å kvílu i stògunn. I nýestog æ der så véne skåp å kvílu; da æ bå' útskorne å måla.

check slamse kar'e

lang og hengslete kar

Da brúka jamt úttrykkji "slamse kar'e" om kara som våre stóre å stiga langt.

check slengje mæ

gje seg i lag med

Gútan slunge mæ, men da héle sikkå nòkå attí.

check slengje si etti

prøve å få tak i ei bestemt jente eller ein bestemt gut (i ungdomstida)

Knút slengjer si ett' 'enni Margjitt, men 'u tikjest alli brý seg om 'an.

check slengje stein'e

barneleik (der ein slengjer stein med ei slyngje)

Gútungan tikje gama å slengje stein'e út i a stilt vatn å sjå kvæ som slengjer lengst'e, då kunn' da have av sikkå júrun å slengje med dei.

close slengje út om

ymte frampå om

check slengje útí

slengje fisketaumen ut i vatnet (med fiskestong)

An lýt allstǿtt slengje útí for å få fisk'e.

check sleppe av an moskji (V)

1. sleppe ein fis
2. misse ein maske i strikking

1. Bjørgúv va' så úheldig'e å sleppte av an moskji unde messunn.
2. D'æ fórt å sleppe av an moskji mæ same an lærer seg ti' å spite.

check sleppe fram

verte konfirmert ("sleppe fram for presten")

Førr'e va' det 'kji adde som sluppe fram for prestæ, å vurte konforméra, fysste åri da gjinge låse.

check sleppe i jóri

sleppe buskapen ut på heimejordet om våren (uttrykket er ubunden dativ)

Mi sleppe 'kji i jóri fyrr'ell 'er æ nóg av gras for búskapen.

check sleppe néd

gjere seg klar til fødsel (om sau eller ku)

Kranselí hèv' sleppt néd, så 'u kjæm'e nóg ti' snart.

check sleppe si

gå utan hjelp, sykle utan støtte (om born)

Bóa sleppte si førr'ell 'an va' åri!

check sleppe 'å

1. opne for vatnet i sloket som driv ei kvern eller ei vassag
2. tale "som ein foss"

1. Vi' du sleppe 'å, så kunne mi bigjynde ti' sage?
2. Fysst Gunnår slepper 'å, kan det vare lengji førr'ell aire få kåme ti' ór'i.

check slétte det av (H)

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Gró prǿva å slétte det av så godt 'u kunna.

check slétte ti'

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Mi ljóte slétte detti ti' så inkji ungan tikje så kalleg leitt.

close slípe ti' eggjis / slípe ti' eggja

slipe til egga er kvass

check slíte a sinni

verte sinna

Presten sleit mangt a sinni på mótstandaró.

check slíte né'å

slite ned på grusen (om sledemeiar på snøføre)

Mi æ snart i fǿrefaddæ, det bigjyndar å slíte né'å.

check slíte seg

få akutt skade på kroppen etter slit og tungt lyft

'An sleit seg då 'an lypte den fæli stokkjen.

check slíte å spý

spy (til magen er tom)

'An varte sjǿsjúk'e å sleit å spýdde ti' 'an va' plent síle sveitt'e.

check slugge kar'e

stor og kraftig kar

An slugge kar'e kan vèr' gó'e å have mæ si i arbei'.

check slumpe ti'

uforvarande å treffe til

Da slumpa ti' kåme ti' Uppstad plent då da dèr ha' fengje fókk heim'tt'e frå Amérika. Det slumpar alli ti' at eg vinn'e i lotterí.

check slumse kar'e

stor og hengslete

Det hèv' vorte an slumse kar'e av 'ó Eivind.

check slunke undâ

lure seg unna (td arbeid)

Gútan slunke sikkå undâ nær da kunne.

close slækje etti

"sikle etter", trå etter

check slæme ti'

trakke flatt, skitne til (bruka om beitemark)

Kjýne hav' slæma ti' beiti så da kunne 'kji gange der leng'e.

check slæne ti'

byrje å halle litt

Itt an kjæm'e út'å Skari, slænar det ti'.

check sløkkje av

la elden slokne

Fysst d'æ kaldt om vetren må an alli sløkkje av.

check sløyme kar'e

mann som er stor og sterk

Det va' godt at mi finge leigje slig sløyme kar'e ti' sommåræ.

check sløyte âv

halle nedover

Dèr på hægste sløyter det âv néd mót dalæ.

check slå att'å

slå over grensa til det ein eig (bruka om slått på heia)

Sòme våre så grassjúke at da tótte mòní å slå att'å aire.

check slå âv

hindre, avslå, seie nei takk

"No stó' det néri mi ha' fengje postvèg'e, men eg sló det âv" (frå bilete av Olav Bjørgum)

close slå av si

ha ei form som avviser regnvatn (td høysåte eller høyhesje)

close slå drust på

ei form for stormannsferd

check slå fél

skofte, skulke, ikkje møte opp

An kan 'kji slå fél otta an æ sjúk'e.

check slå í

1. slå inn (td spiker)
2. tømme oppi (td kaffi)

1. Vi' du slå í a gjærelykkje i desse stóppâ, så gjæri vare godt fest?
2. Slå í nåkå kaffé fyr' meg!

check slå ifrå si

gje frå seg kraftig varme (om vedomn)

Nò slær omnen godt ifrå si!

check slå ihóp

samle mjølk i mengder før buskapen reiste til støyls

Kjýne våre på støylæ i tvei måna, å arbeisfókkji som våre heimi å sille slå, trunge mykji mjåkk, å då slóge da ihóp lengji førr'ell da reisti.

close slå ivi

berekne, gjere overslag

check slå munk

eldre barneleik utandørs

Mi ungan tótte kalleg gama å slå munk fysst mi våre úti om våró.

check slå mæ lén'e

snu godsida til etter å ha teke feil, ikkje ville ha "kamp"
Somme seier "slå 'å lén'e".

Då 'an mǿtte mótstand, sló 'an mæ lén'e å vart'e helst'e snaggelèg'e.

check slå néd

1. slå gras for å turke
2. lynnedslag

1. Æ veiri útrygt, må an 'kji slå néd for mykji av gongjinn.
2. Det sló néd i den gamle furâ som stend'e på Rjóhaug.

check slå opp låm

leggje opp skilåm

Kåm der an fæl'e kjyng'e, laut rjúpefangaran siptast ti' slå opp låm.

check slå saum'e

smi spiker

Fysst an slær saum'e, æ det gjævt å få mange sauma i kvære hitunn.

check slå seg

1. vri seg
2. ende, slutte, gje seg
3. slå seg
Sjå også slå.

1. Denné tvífaren hèv' slègje seg så mi kunne alli brúk' 'an.
2. Nò hèv'e kjylen slègje seg; i dag æ det mykji mildare.
3. Slóge di dikkå, gúta?

check slå si opp kjæti

uttrykk om buskapen, når dei spring omkring og kjæter seg
Sjå også kjæte si, kjæti og kåt'e.

Det nyttar alli å få kåvan inn fysst da hav' slègje sikkå opp kjæti.

check slå slétt

"glatte over" td ei uheldig hending

'U sló slétt mæ det som ha' hendt.

check slå sund'e

øydelegge (av vanvare)

Eg sló sund'e den kavendi greii soddekoppen min!

check slå talpinn'

eldre barneleik utandørs

Itt an sló talpinn', kunna det vèr' spélegt om an prǿva å take pinnen i luftinn.

close slå trjúgjen

slå trugane mot kvarandre (bruka om hest som stǿppar)

check slå út

1. slå graset heilt ut mot kantane på ein teig (helst bruka om slått på heia)
2. tøme ut

1. Vi an hav' mykji høy, lýt an slå út så mykji an kan. Det æ lengji si' eg hèv' skrapa å slègje så godt út som i år.
2. Du kan barre slå út detta filne kafféi, èg vi' inkji drikke det!

check slå út om

kaste fram forslag, spørje halvt om noko

Såvi sló út om da sille på heií ti' vikunn.

check slåast på hendan

"slå på ringen" (barneleik)

Sku mi slåast på hendan i fríminuttæ?

check smake det

drikke alkohol

Smakar du det i kveld? An må alli kjøyre fysst an hèv' smaka det.

check smikke si ti'

lure seg avstad, forsvinne stilt
Sjå også smikke.

Då ingjen såg da, smikka da sikkå ti'.

check smjúge âv

løyne seg, verte usynleg

Eg tótte sò leitt, ville helst'e hav' smògje âv. Fiskemakkan smjúge fórt âv.

check smyrje ti'

slå til ein eller annan (i slåsskamp eller åtak)

Eg smúre ti' 'ó di eg va' mannti'.

check smø̀r å brau

hardt flatbraud med smør på Sjå også brau.

D'æ godt mæ smø̀r å brau å steikte epli.

check smø̀r å epli

smør og potet (enkel matrett)

Om hausti, mæ eplí vår' nýe, åte da mykji smø̀r å epli.

check smøygje kåvskjinn

ein slags leik eller idrott
Sjå også smøygje og kåv'e.

Ungan tikje d'æ gama å smøygje kåvskjinn, å det møykjer kroppen.

check smøygje smårís

barneleik (der to held kvarandre)

Bonní "smøygde smårís" i túnæ.

check smått sukker

strøsukker

Smått sukker brúkar an ti' mangt, men rútesukkeri æ godt å duppe n'i kafféi å súge på det.

check snare seg

verte hangande (td dyr i tjor)

Veiren ha' snara seg i tjórnålinn.

check snar'e ti'

rask til, fort til (bruka om negative eigenskapar)

Sigríd æ snar ti' ljúge.

close snarrast mæ

verte sinna

check snart í

enkelt, lett å gjere, ikkje vanskeleg, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det æ snart í å reie av annas mjø̀l. Det æ snart í vère gó'e av annas.

close sneie ti' tréungs

dele eit tøystykke på skrå (bruka når ein saumar understakk, 1/3 og 2/3 i kvar ende)

check sneise ti'

verte vond

'An sneisa ti' då 'an varte skulda for å vèr' snak'e.

check snerpandi kvoss'e

svært kvass

Den níven Òlâv hèv'e smía mi, æ snerpandi kvoss'e.

check snilke âv

gjere ein ting smalare eller lettare (eller mindre)

Økseskapti æ for trèkt, så eg lýt snilke âv det nòkå.

check snilke det ti'

prøve med ord å gjere ein lei ting betre eller "greiare"
Sjå også snilke det ti'.

Ånund æ så gó'e ti' å snilke det ti'.

check snill'e krulli

lita samling av folk eller dyr

Der stó' enn snill'e krulli ottafor sóknehúsi.

check snitte si ti'

lure / løyne seg til så ingen ser eller høyrer det
Sjå også snitte.

'An snitta si ti' å lýe om da. 'U snitta si ti' å låne bílen an líten túr'e. Da snitta sikkå ti' å út om nóttí.

check snitte ti' si

lure til seg, løyne seg til å take
Sjå også snitte

Margjitt snitta ti' si a småkake. Eg såg Bjúg å Èlí snitta ti' sikkå kverrsitt sǿtepli. Lisle-Eivind snitta ti' si a kakestykkji fyrr 'ell sjalefókkji kóme.

check snjóren reiser

snøen forsvinn
Sjå også reise (6).

Snjóren reiser fórt i vårsólinn.

close snú si

ordne seg godt gjennom livet

close snú snòru

tvinne rypesnarer av hestetagl

check snykkje å gríne

gråte til det også kjem snørr

Æ detta nåkå å snykkje å gríne fyri?

check snykte å gríne

snufse og grine, smågrine

'An snyktar å grín'e, men vi' 'kji seie ko det æ fyri 'an grín'e.

check snyrte mæ / snørte mæ / snorte mæ

verte nærast sinna etter å ha vorte erta eller fornærma

'U va' alli dritórig mæ meg, men den gongjí vart' eg vidd 'enni, då snort eg mæ.

check snýte av

runde av

'An snýtte âv den kvossaste breddí i hynnæ. Snikkaren snýter âv hynní i bóræ.

check snǿre ti'

nærme seg at eitkvart skal hende

Det snǿrer ti' at du gjèt'e rétt.

check snørte ifrå

kome bort frå

Eg tòr' alli víke ell' snørte frå kaslâ ti' det hèv' kåme 'å sau'.

close snøye bórdi

ete opp all mat på bordet

check snåpelèg'e ti' fótan (V)

greitt fotlag

Bjúg æ så snåpelèg'e ti' fótan, 'an hèv' så létt a gongelag.

close snårt' âv

snev av (td sjukdom)

check snårte 'pundi

samle ihop eldsnårtan under gryta

Vi' du snårte 'punde grýtâ, Bóa?

check so då ti'

forholdsvis, etter måten

Det gjekk godt, so då ti'.

close sò fari!

"slik oppførsel!"

check sò laga

1. vere slik
2. etter lagnaden

1. Det æ leitt å vère sò laga at an inkji tòre seie ko an meini.
"Kofyri vi' du 'kji fýe?" "Det æ sò laga!" Det æ sò laga at an lýt barre fýe mæ tí'inn.
2. Det va' barre sò laga at 'an va' sò úheldig'e at 'an misste kjýrí sí.

check sò å take

slik å forstå

Æ det sò å take, detta?

check sói (V)

matrett av suppe, kjøt og poteter
Sjå også suppe (H) og søyningji.

Om sundagjen ha' da allstǿtt sói.

check sóipå

matrett av kald graut i varm mjølk og litt salt
Somme seier "Sóí mjåkk mæ graut'e oppí".

måg' di kåme å ète sóipå, unga. Sóipå æ best'e mæ fænå'mjåkk. Kabrette æ godt ti' stelle si sóipå.

check sóle grand

ingen ting

Der æ 'kji sóle grand av brau i býrunn.

check sólí sýg'e regn

når det er solskin og regn i lufta samtidig og solvarmen fordampar regnet før det når bakken
Sjå også súge.

Det hender stundom itt det æ rektig varmt at sólí sýg'e regn.

check som a brjå

som eit lyn

Augund kåm som a brjå inn i stògâ, for det brann visst i skorsteinæ.

check som a rit

kome / fare med stor fart
Sjå også rit.

'An kåm som a rit, på skóteræ sí.

check som anna fókk

som andre 

Kan du alli ète som anna fókk?

check som det vippar si ti'

"labil balanse"

D'æ plent som det vippar si ti' mæ dei tippingjinn, an veit alli om an vinn'e.

check som grèv av steini

utan stans. Forklåring: Til å farge garn / tøy skrapa dei lav av steinar. Dette hekk godt fast i steinen, og det var tunne og små flak, så det gjekk seint å få tak i mengder som mona. Difor laut dei vere trottuge og arbeide utan stans heile dagane, "som grev av steini". "Steini" = ubunden dativ

'U sat å sauma krulla som grèv av steini.

check som i órlogg å krí

i farten, haste, skunde seg
Sjå også krí (H) og krí (V).

Det æ plent som å vère i órlogg å krí fysst an ska' nøyte seg å få inn høytti i éleveir. Det æ vóndt å vère som i órlogg å krí kverr dag'e.

close som tonn i hausæ

bruka om ting som i særleg stor grad høyrer i hop og som ikkje skal kunne skiljast frå (td bruka om odelsjord)

check som vani

som det plar vere

D'æ 'kji plent som vani mæ 'enni, 'u æ helst'e tuskelèg.

check sópe âv

sope ferdig turka korn av basstogpadó

Papa sópa konni av padó å kjøyre det at kvinninn.

check sópe út jólí

markering av jolebukken at jola er slutt (13. januar; "feie ut jola med feiekost")
Sjå også sópe.

Bassan sópa út jólí tjúgendidagjen.

close soppe last

samle saman tømmer til ein flote (soppe)

check sossi den / sossi dan

slik ein / slik ei / slikt eit

Sossi den sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje! Sossi dan sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje!

check sòve ti' sólan

sove til sola står opp

Eg sèt'e inkji vekkjaren, men sø̀v'e ti' sólan.

close spae seg / spa seg

verte stint og tykt (bruka om suppe og spa)

check spare det

utsetje det, vente med det

Sku' mi ti' Rysstad nò, ell' sku mi spare det? Mi vi spare det ti' i morgó.

check spenne bjalkjen

sparke opp i ein takbjelke når ein står på golvet med den andre foten (helst under dans, leik eller kapping)

Det va' barre dei sprækaste som spennte bjalkjen.

check spenne fótball

spele fotball

Å spenne fótball æ inkji så gåmål'e enn leik'e.

check spenne seg

sparke foten mot td ein dørstokk når ein går inn gjennom ei døropning (gjev sterk smerte)

Eg húva fælt då eg spennte meg.

close spergje seg ti'

ta i med alle krefter (for å greie noko som er fysisk tungt)

check sperre seg ti'

"stramme seg til", gjere eit krafttak

"Eg laut sperre meg ti' for å få opp denna steinen", sa Jón.

close spike seg

slanke seg

close spile jeppi

knivleik (ein spesiell måte å leike med knivar)

check spile knaus

same tyding som munkast

Mi spila knaus i gjerkveld.

check spile opp

verte svært sinna, rase
Sjå også spile.

Av å ti' spile da opp út'å fótballbanâ.

check spinne att'å varpi

når ein spann garn til renning skulle ein tvinne hardare og rokkehjulet skulle svive til venstre

Å spinne att'å varpi varte aila 'ell fysst an sille spinne ti' vept'e.

check spite av sneisinn

"laus på tråden" (om kvinne)

Om æ "Slarve-Vilborr" sa da at 'u spita av sneisinn.

check spón'e i kverrt spa

lyt blande seg inn i alt, vil vere med på alt (negativt ord om frekk og pågåande person)

Dreng vi' vère an spón'e i kverrt spa.

check sprette frå

løyse skjækene eller anna reidskap (frå hest)
Sjå også sprette og sprette fyri.

Tarjei sprette frå, å leidde hesten inni stadden.

check sprette fyri

feste skjækene eller ein reiskap til hesten
Sjå også sprette, sprette ifrå og hesterei.

Den gamle merrí gjekk så greitt inni skjækan, så det va' létt å sprette fyri.

check sprette 'å fjødd

når sola kjem opp på fjellet om morgonen
Sjå også fjødd.

Itt sólí sprett'e 'å fjødd, kan an inkji sòve leng'e!

check sprette 'å nogl

få naglespretten

Det va' så kaldt 'å hondó at eg spratt 'å nogl.

check spretti å spròta

sokkeband av lerreimar med sølvspenne (bruka i den kvinnelege setesdalsbunaden)
Sjå også spretti og spròta.

Spretti å spròta æ gjåre av sylv, å gravne.

close spríkje seg mæ

syne seg fram, briske seg med

check springe eitt

hoppe lengdesprang

Han som sprang eitt lengst'e, varte kulten.

check springe ette jentó

jakte etter ein kjærast (om gut)

Gútan springe ette jentó, men nò kan det au vère omvendt.

close springe handikapp

2 og 2 spring og kappast om å kome fyrst i mål

check springe skjýrt

springe utan kontroll, fordi hesten er livredd; bruka om hestar
Sjå også skjýr'e og skokleskjýr'e.

Hesten sprang skjýrt i reiunn, å stoppa 'kji førr'ell 'an varte hangandi i a gjæri.

check springe sprong

samleord for lengdesprang (td stille lengde, lengdesprang, tresteg)
Sjå også springe.

Gútan spring'e sprong, å jentun lakke.

check springe stein'e av steini

hoppe frå stein til stein (uttrykket er ubunden dativ)

Jentâ sprang stein'e av steini ive åne å alli hevla mæ.

check springe ti'

ta ut i full fart

Ungan sprunge ti' då lésmannen kåm inni túni.

check språk' å rǿe

tale muntert og godt (tale morosamt, lett og mykje)

'U va' så fæl ti' språk' å rǿe, Gró. Taddeiv va' så fæl'e ti' språke å rǿe, mi tótte så gama itt 'an kåm ti' åkkå. Tjóstóv sat i omnskrónæ å språka å rǿa, å mi ungan tótte det va' så gama å høyre på 'an. Gývi va' så fæl ti' språk' å rǿe, 'u ha' det ifrå góme sí.

check spyrje på forstand

eksaminere elevar i kristendomsfaget (presten gjorde dette, som del av konfirmasjonsførebuinga)

Presten spúre åkkå på forstand di åri mi gjinge låse.

check spække seg

varme seg og kose seg (innmed omnen eller ute i varmen)

Da spækka sikkå rundt omnen, for da kóme inn'tt'e så frosne.

check spǿkje mæ

tøyse med

Detti æ så alvårlegt at det æ 'kji ti' spǿkje mæ.

check spǿne út augó

1. trykkje ut augo på eit koka sauehovud (til middag)
2. trykkje ut augo på folk i slagsmål

1. Ti' nóss spǿnte eg út auga 'å sauehòvú'æ, å så laut eg take út augnesteinen førr'ell eg åt det. Spǿn út augó, å vèr' inkji blaug'e, sa byklaren mæ da åte sauehòvúd.
2. Pål fekk spǿnt út di eine auga i a slagsmål.

check spåne út

presse ut, stramme 

Såvi spåna út den nýe trøyâ sí så det varte inkji samelegt.

close spåne út

spile ut (td skinn)

check stage klyví (H)

Bruka om band til å stramme klyva over ryggjen på hesten slik at ho ikkje låg inn mot kroppen og gnaga.
Det var ein fordel å vere ein person på kvar side til å lyfte litt på klyvmeisane når ein stramma tauget.
Sjå også klykkjeband (V).

Det va' greitt vèr' tvei fysst 'an sill' stage klyví.

check stake det

halde ut, greie noko vanskeleg (t.d. sjukdom)
Sjå også stake.

Eg trúdde alli 'an kåm ti' stake det, ette dei fæle sjúkdómæ.

check stande att'e

nå att, take att, innhente
Sjå også stande.

Èg starta a kórtér fyre 'enni, men 'u stó' meg att'e ette' an håve tími, så då må hú hav' gjengje plent dobbelt så fórt som èg.

check stande av si

gå føre seg, hende

Òtâ stó' av si úti túnæ.

check stande botnen

nå ned på botnen og framleis ha hovudet over vatn

Åsmund va' inkji synnt'e så 'an lauga seg allstǿtt dèr 'an kunna stande botnen.

check stande det av

vere ferdig med noko som er vondt og vanskeleg eller krev mykje arbeid

Mi kunne líssågodt gjère åkkå færige i dag, så have mi stae det av.

close stande det ivi

vere ferdig med noko; td alvorleg sjukdom

check stande fyri

ha reisning (ereksjon)

'An fekk det 'kji ti' stande fyre si.

check stande godt mæ

halde seg godt i høve alder

Torjús stend'e godt mæ.

check stande i a ró'

stå jamsis i ein ring

Ungan stande i a ró' å gjère leikjen "Slå på ringjen".

check stande i bend

stå i spenn

Mi finge 'kji løyse stokkjen, for 'an stó' så i bend.

check stande í det

1. ha problem eller vanskar
2. ha det travelt
Sjå også stande.

1. Da stóge í det då hesten ha dutte n'i lórtekummen. Såvi stó' í det då traktóren 'ass fór sund'e.
2. Fókk stande í det fysst det æ onní.

close stande í mæ

ha eit kjærastforhald

check stande i sta'i

1. ikkje kome av flekken
2. ikkje vokster
Sjå også stande.

1. Det va' så hålt at bílen barre spóla å stó i sta'i. Mi stóge i sta'i mæ arbeiæ.
2. 'Er æ så tjurrt at grasi stend'e plent i sta'i. Konni stend'e mest'e i sta'i i desse turkjæ.

check stande i stakkji

skog som er snødekt

D'æ så jólelegt fysst grænan stande i stakkji. Nò stend'e skógjen i stakkji, det æ plent a sýn å sjå!

close stande lengji

bruka om ku som står lenge utan å mjølke før ny kalving

check stande mæ

1. halde ein formell avtale
2. når dyr som er para er befrukta
Sjå også stande og take seg.

1. "An hest'e sèl' an for dèt an fær, men gjiptâ den lýt an stande mæ." (stevlinje)
2. Eg trúr kjýrí stend'e mæ, for 'u hev' inkji lèpe opp'tte.

check stande opp'tte

bruka om den som vart oppattkalla
Sjå også stande.

Åni stó opp'tte denné dåpssundagjen.

check stande sýnt

stå synleg
Sjå også sýnt.

Húsí stóge så sýnt på haugjæ.

close stande ti'

Ha ei spesiell kroppsstilling når ein vil hoppe langt; t.d. i tresteg. Ein kunne t.d. svinge eine foten for å få fart på kroppen (utan tilløp)

check stande ti' lívis / stande ti' lívdis

stå i livd

Mi ljóte stande ti' lívis å sjå om denne fæle býâ gjèv'e seg snart.

check stande út

halde ut, orke

Mi ljóte prǿve å stande detti út. Angjær stó' det út om det va' fælt fyr' 'æ.

check stande úti fyri

garantere

Eg ska' stande úti fyri at mi sku rétte opp'tt'e gjæri mi øy'ela.

check staup 'å

verknad etter, merke av

Eg såg alli staup 'å 'ó ette di 'an ha' lègje sjúk'e.

close stave seg

stø seg på stav når ein går

check stèle ó' ættinn

uttrykk i samband med likskap og eigenskapar innan ei ætt

Du kan alli stèle mannen ó' ættinn.

check stelle seg ti'

gjere seg klar til å reise, pakke i hop det ein skal ha med, kle på seg
Sjå også stelle seg

Itt mi sku reise så tíleg i morgó, ljóte mi stelle åkkå ti' i kveld. An lýt stelle seg ti' i tí'i itt an ska' hav' mykji mæ si.

check stelle seg ti' mæ

skaffe seg, kjøpe, gjere i stand
Sjå også stelle seg.

An lýt stelle seg ti' mæ nóg av mat'e å varme klæi itt an ska' vère lengji 'å heiinn vetretíi.

check stelle si ti'

gjere klar td ein liggjeplass

Eg vill' stelle mi ti' a lèg for nóttin, på heiinn, å då såg eg at plent dèr låg an hoggorm'e.

check stelle ti'

1. lage i stand td mat eller fest
2. lage ugreie
Sjå også stelle.

1. 'Er ska' vèr' fest'e i morgó, så mi dríve å stelle ti.
2. Skjø̀nar du ko dú hèv' stelt ti'?

check stempla kar'e

flott kar

Gunstein æ an stempla kar'e.

check sténe avgari

1. gå fort og målretta avstad utan å sjå seg ikring
2. gå fort og målretta avstad utan å ta omsyn til andre

1. 'An sténa avgari for 'an vill' kåm heim'tt'e ti' Dagsrivýæ.
2. Svein sténa avgari å ville alli vente på åkkå hí.

check stidde ti' fré's

roe ned, skape semje

Hú va' allstǿtt den som måtte stidde ti' fré's fysst der varte rupl'e å úfre'e. Det stilte da ti' fré's då da høyre at det varte 'kji så iddi som da ha' ræa seg fyri.

close stíge néttí same

ta svært stutte steg (så vidt ein flyt føtene; om gamle og veike personar)

check stíge om tå

ta stutte steg, såvidt ein flyt seg
Sjå også stige.

Det va' nenneleg å sjå, det va' såvídt 'an steig om tå.

check stigs av stâ'i

når det går seint og monar lite (om å gå og å arbeide, når det monar lite; også bruka i overførd tyding)

Knút va' blindtròta, å det va' såvídt det gjekk stigs av stâ'i.

check stikke seg på

verte fornærma over noko einkvan har sagt

'U stakk seg på dei órí å reiste heim'tt'e.

close stinn mjåkk

tyktflytande mjølk (når mjølka er i ferd med å verte sur og skilst)

check stív'e tart'e

vanskeleg å påverke, eigensindig, sjølvgod, sta (hest og menneske)

"Stív'e tart'e gjèv'e strí'e art'e", sa dei gamle om hestan.

check stivlan maule snjór'e

fyllast med snø (om vide støvleskaft der snøen dett nedi)
Sjå også stivli, maule og snjór'e.

Stivlan maule snjór'e disom an inkji hève buksun ottafyri å snyrper da i hóp mæ a reim ell' a bendi.

check stokk 'å dynn

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Nóriga', der va' stokk 'å dynn.

check stokk å húr

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Sýga', der va' stokk 'å húr.

check stòmandi mørkt

stummande mørkt

Pål ha' det stòmandi mørkt i stògunn, 'an vill' alli slå på ljósi.

close stopp i nòsinn

tett i nasen

check stórekasti

kast i gangardans

Ånund va' så mjúk'e mæ 'an gjåre stórekasti.

check strak út

"liggje så lang ein er"

Eg hèv' havt slig krím at eg hèv' lègje strak út i fíre dage.

check strak'e vesta

verretning frå vest

Itt d'æ strak'e vesta, æ det gó'e skjýfart'e ifrå vest.

check straumen hèv' reist

straumen er borte
Sjå også reise (6).

Straumen hèv' reist å kåm' att'e mange vendu i dag. Kverr gong straumen reiser, lýt eg stidde klokkunn på steikjeomnæ.

check strike seg

ta pirquet-prøva (tuberkulin-prøve)

I skúlâ kåm helsesysterí å strika åkkå ungan på undearmæ.

check strite imót

yte motstand mot overmakt (fysisk eller i overførd tyding)

Sauen strita imót så eg fekk 'an alli mæ mi. Da strita lengji imót útbyggjingjinn, men da vurte nøydde ti' gjève sikkå.

check strítt konn

fullmoge korn til menneskeføde (kornakset er fullvakse)

Dèt stríe konni kjøyre an å' kvinní å mól det ti' mannemat'e. Dèt stríe konni varte kadda veggjerondí, for dèt va' tyngst'e å kåm lengst'e innât veggjæ.

check strjúke âv

uttrykk bruka om å vinne ei jente som andre også gjerne ville hatt

Dèt va' kulten, 'an strauk dei hí bélaran âv!

check stròke snilt

leike greitt saman

Anne å Gýró stròka snilt heile dagjen, an høyre alli da drógest.

check strøkkje út

slå ned ein person

Kví strøkte du 'an 'kji út?

close stúve néd

1. trykkje ned, roe ned, kue
2. hogge ned, snauhogge

check stýre a mǿti

vere møteleiar
Sjå også stýre og mǿti.

I kommúnestýræ æ det órdfǿraren som stýrer mǿtó.

check stýre búskapæ

vere på sjølvstyr

Dèr som æ trygt å greitt å gange, dèr kan an stýre búskapæ.

check stýre hestæ

la hest med kløv gå støylsvegen utan styring (hesten finn vegen og tilpassar farten sjølv)

Stundom legg'e eg beisletygjilen på klyví å stýrer hestæ.

check stýre songjínn

vere forsongar
Sjå også stýre og song.

Gró va' sjavlaga ti' stýre songjinn, mæ so hågt å vént a mål.

check styrkje gån

Gjere einlagt bomullsgarn bruka til veft sterkare (Dette gjorde dei slik: Blanda rugmjøl og mjølk evt vatn. Så bløytte dei hesplane i blandinga før dei rende veven)

Styrkt gån gav sterkare ruggu.

check stytte âv

få nokon til å slutte med unoter

Eg ska' nóg snart få stytte âv 'ó Bóa mæ dessa únótun.

check stýve i hest

uttrykk bruka om å felle eit tre og dette ikkje fell ned på jorda (vert ståande mot eit anna tre)
Sjå også stýve.

Det kan vare mykji ekstraarbeid fysst an stýver i hest.

check stývt av
image

sauemark skore med kniv eller klyppt med saks; skore tvers av i enden av øyra

Stývt av hǿgri ell' vístri ell' av båe øyró æ eitt av mange slags sauemork.

check stǿ attât

hjelpe økonomisk

Mi ljóte stǿ attât 'enni Titta, si' 'u æ så filli stelt mæ pæninge.

check stǿ innundi

leggje ei bot under eit kledeplagg som er tunnslite
Somme seier "stǿ undi".

Nò æ buksun så tunnslitne at eg lýt stǿ innundi. Æ der a hòl 'å néttæ, 'å buksó, lýt eg stǿ undi mæ a bót.

check stǿ 'pundi

hjelpe, støtte (td økonomisk og praktisk)
Sjå også 'pundi.

'An va' gó'e ti' stǿ 'punde kjèringjí.

check stǿ seg ti'

få hjelp av

D'æ minst'e fyri så lengji 'u hèv' forellí å stǿ seg ti'. An lýt stǿ seg ti' forelló itt an inkji kan greie seg sjav'e.

check støkkje âv

skræme bort

Du må 'kji støkkje mi âv!

close støkkje dýrí

uttrykk bruka om når reinsdyr har fått teften av folk (omtrent same tyding som vindrèke)

check støkkje út

rase ut (pga ytre påverknad)

Det stokk út a rås opp i heiinn.

check stǿrte imót

kome borti

Timrevendâ stǿrta imót an stein'e så eg laut brúke kleppbròti å få 'æ laus.

check støyg'e brunn'e

brunn som ikkje trýt'e (går tom)
Sjå også støyg'e og trjote.

An støyge brunn'e tòler a turkesommår.

check støyte at eggjinn

halde td ljå eller kniv for bratt når ein slipar (slik at slipeflata vert smal og bratt)

Støyter an for mykji at eggjinn, vare det inkji godt bit.

check støyte seg

kome borti noko (temmeleg hardt)

Mamme støytte seg så vóndt i nétti.

check støyte 'å

uttrykk bruka om når mørkret kjem fort om kvelden (om hausten)

Itt det lí'e sossi langt, så støyter det fórt 'å.

check sukk å súti

klaging over livet (bruka om person som syter og klagar mykje; om vonde hendingar som førde mykje sorg med seg)

Gunnår ha' mange sukk å súti gjænom lívi.

check sukke mæ

(ikkje) vanskar med

Eg sukkar inkji mæ å drèpe an orm'e.

check súle ti'

setje fort i veg

'U súla ti' så fórt 'u vann.

close súpe ette veiræ

hive etter pusten (puste svært kraftig når ein mest ikkje får luft)

check sutte seg sjav'e

greie seg sjølv

Pål sutta seg sjav'e i stògunn sí.

check svedde ti' vågs

få materie i eit sår

A sår kan svedde ti' vågs itt der kjæm'e úreinske n'i såri.

check sveive ó' imnó

få flatbraudleiven til å svive medan ein bakar (bakaren sveiver og flatbraudleiven sviv)

Angjær va' gó' ti' sveive leiven ó' imnó. Eg fekk 'kji denna leiven ti' svíve ó' imnó, så det var' alli nåkå slags rétting. An gó'e bakari fær leiven ti' svíve ó' imnó.

check svérandi kaldt

gjennomtrengande kaldt

Det va' svérandi kaldt den dagjen eg va' 'å heiinn, så eg skafraus 'å øyró.

close svige opp

dengje opp einkvan (på ein hard måte)

check svige ti'

slå til eitkvart / einkvan med ein svigji

Det æ inkji lòv å svige ti' unga nò leng'e.

close svíve i ring

vere utolmodig og i rørsle (ventande og uroleg)

check svíve rundt fyri

verte forvirra (mellombels eller kronisk)

Det sveiv rundt for 'ó Taddeiv stundom, itt det va' rýli rundt 'an.

check svoddandi kald'e

iskald

Så svoddandi kold du æ 'å hondó, Titta; kom så ska' eg verme deg!

check svòre att'e

1. svare frekt tilbake (helst bruka om born)
2. ta til motmæle

1. Forellí tala ti' 'ó, men 'an svòra barre att'e.
2. Ungan våre så leie mæ æ Yngjebjør, men 'u kunna svòre att'e.

check svòre seg

løne seg, svare seg

Det svòrar seg alli å gjève detta fillne lagji ti'skòt!

check svægje i vronge

svelge slik at mat eller drykk kjem ned i luftrøyret i staden for ned i matrøyret
Sjå også svægje og vronge.

Fysst eg svægjer i vronge, vi' eg mest'e kóvne.

check svægje tungunn

uttrykk bruka om noko som er svært velsmakande

Det va' så godt at eg mest'e svægde tungunn.

check svæne nédi

"slette over" (ikkje ville at eit eller anna skal verte kjent)

Da svæna det nédi så fókk sille 'kji få vite det.

check svåne ned

dysse ned og ikkje ville tale om ei lei hending

Famélien ville svåne néd det galne gúten ha' gjårt.

check svårt'e kurv'e

kurv'e utan mjølk og mjøl

Mamme líka inkji svårt'e kurv'e.

check svårte logní

vassflate utan krusingar

Det æ sjella an fær mykji fisk'e itt d'æ svårte logní.

check svårte seg

skitne seg til (på klede eller kropp)

Det va' fórt å svårte seg fysst an sótfelti.

check sy

sør i

'An æ sy Garæ. 'U æ sy Bjørgum.

check sy' bygdí

"frå Haugebirke og søretter" (dei som bur i Tveitebø og Homme brukar dette uttrykket)

17. mai-feiringjí æ sy' bygdinn.

check sydde néd

1. snauhogge skog
2. slå gras i større mengd enn vanleg

1. Nò æ 'er nåkå stóre maskjín som sydde néd heile lían mæ skóg'e, på a líti bil. D'æ 'kji lengji å sydde néd skógjen mæ dei nýe maskjínó da have no ti' dags. 
2. Da meldte så godt veir i radióæ at eg sylte néd heile húseteigjen.

check sydde si

lage flatbraudsoll

Lív vi' sydde si, men der æ 'kji etti feskjí mjåkk. Eg vi' sydde mi an sodd'e, då fær an magjen i lag.

check sygne snòrun

1. sjå etter (og rette opp) rypesnarene (fangstmann)
2. leite etter mat i snarene (td ørn eller rev)
Sjå også sygne.

1. I morgó lýt eg sygne snòrun.
2. Ǿrní hèv' sygna snòrun.

check synde plage / synde plåge

stor og vedvarande plage

Det va' a synde plage mæ skrubbæ, førr' i tí'inn.

check syndleg ting

ein stakkar (person som er lite tess)

Taddeiv va' a syndleg ting i slåttæ, stakkar.

check sýne att'e

syne tydeleg (resultat av td arbeid)

Det sýner godt att'e di mi hav' gjårt i dag. Det sýner 'kji mykji att'e, alt di mi hav' stræva.

check sýne fyre si

blotte seg

Eivind sýner fyre si stundom. D'æ imót lòvinn å sýne fyre si.

check sýte âv

sørge seg gjennom tap av ein nærståande

Då 'u ha' sýtt âv mannen sin, gjipte 'u seg att'e.

check sýte fyri

sørgje for
Sjå også sýte.

'U sýtte fyri at adde kóme på bussen.

check sýte mæ

vere motviljug, ikkje ha lyst til
Sjå også sýte.

Eg sýter mæ å slakte det lisle kjéi. 'U sýtte mæ å kjøyre ive den smale brúne. Eg såg 'u sýtte mæ, men 'u gjåre det nå líkevæl. 'An sýtte mæ, men fýgdi.

check syvle mæ

minke mykje på stutt tid; gjeld mat eller fór

Det syvla mæ ostæ mæ mi såte mange kring bóri. No hav' mi syvla mæ kraffóræ.

check sæ' mí titta / sæ' mí moir

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, kjære titta (kjem av "sæle mi titta / mor")
3. helsing, velsigning
Sjå også sæ' min bóa / fair'e.

1. Sæ' mí moir, vi' du bigjève detta.
2. Sæ' mí titta, æ du sossa krímsjúk.
3. "Sæ' mí titta", sa Gamle-Góme tídt.

check sæ' min bóa / sæ' min fair'e

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, "kjære bóa" (kjem av "sæle min bóa / far")
3. helsing, velsigning
4. oppmoding
Sjå også sæ' mí titta / moir.

1. Sæ' min fair'e, du må 'kji vasse å væte deg út sossa, dú som æ krímsjúk'e!
2. Sæ' min fair'e, d'æ kalleg som du hèv' slègje deg!
3. "Sæ' min fair'e", sa Góme mæ meg.
4. Sæ' min bóa, vi' du flí mi pípâ å kardúsi?

close sæt 'å

sant, å stole på
Sjå også på sæt og sæte.

check sǿte seg

ete mykje søtsaker ved eit høve

I jólinn få adde sǿte sikkå mei' 'ell nóg.

check søyelège i augó (V)

blasse augo

Du æ så søyelèg i augó at du må hav' féber.

check så ette

ha trong etter, ha lyst på

Eg æ så ette sukker å anna sǿtt. Eg va' så ette 'enni Margjitt i ungdómæ.

close så hevd

spreie kunstgjødsel

check så mæ

så mykje, så mange

Eg hèv' så mæ undetrøyu at eg treng'e alli fleire.

check så seg

naturleg frøsåing

Úgrasi hèv' sådt seg så iddi i eplestykkjæ. Mellestokkjen æ lei'e ti' så seg. Det kan ingjen så seg ti' fǿunn (eldre herme)

check sår fyri

vondt samvit

"Eg hèv' allstǿtt vòre så sår fyre di", sa møyrí ti' dótte sí, 'u vånd' 'æ tí'leg âv mæ å súge, avdí 'u varte sjúk.