Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på S: 450 | Totalt: 2815 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
sagd av munni

går i munnleg arv

Denne sògâ hèv' eg barre høyrt sagd av munni.

sakne sjave si

"ikkje kjenne seg sjølv att" (når ein er gammal og redusert i kropp og hovud)

Det æ vóndt å måtte sakne sjave si.

sale ti'

reise fort og uventa av garde

Eg sala ti' så fórt eg ha' èti.

samlast ti'

samle seg, møtast ein flokk

Det samlast ti' så mange ungdóma då Åsmund Åmli spila å song.

sampe ihóp

samle saman eit eller anna på ein uvyrdsleg og "grov" måte (godt og dårleg)

Nò have da sampa ihóp bå' di eine å di aire!

samse kara

gode og likeverdige kameratar
Somme seier "samse bussa".

Augund å Fókkji våre samse kara å våre mest'e som brǿa.

sanne etti

vere einig i noko som ein annan har sagt (utan å sjølv seie så mykje)
Sjå også sanne.

Taddeiv og Jórånd sanna ette kvorairne allstǿtt.

sauesvårt udd

ull med svart farge (frå sau)

Itt an vóv mæ sauesvårt udd, kunna det vare vallmål ti' úlíke slags klæ'eplogg, du vi' seie gråkuptu 'ell grautekuptu.

saume att'e

saume saman

Moirí sauma att'e eine lommâ 'ass Bjørgúv så 'an inkji sille halde hondinn så mykji dèr. Doktaren sauma att'e op'rasjónssåri.

saume det ti'

spikre overlag kraftig og mykje

Hèr ljóte mi saume det ti', for hèr leitar det på.

saure néd

uttrykk bruka i samband med å slå eller sage ned alt på ein stor teig

Tårål saura néd adde rynningan hítmæ bekkjen.

sé' å sikk'e

sed og skikk

Det æ bådi sé' å sikk'e å takke fysst an fær nåkå.

sée seg / sée si

fare greitt fram, rette seg etter sed og skikk

No lýt du sée di, Titta, fysst du ska' på sundagsskúlen sy' bygdí. Sé deg som vaksi fókk!

segg

1. "sei"
2. "sei", "fortel" (sagt til eit barn som finn på å reise ein stad)

1. Segg mi; ko gali hèv' eg gjårt?
2. Kòri vi' du av, segg?

seie mæ

seie til, opplyse, fortelje

Vi' du seie mæ 'an Òlâv om di hòli i vègjæ, så 'an inkji kjøyrer né'í det.

seie sògu

fortelje (td soger eller eventyr)

Jórånd æ gó' ti' seie sògu.

seie ti'

1. seie ifrå
2. tilseiing til td dugnad eller andre felles gjeremål
Sjå også seie (V) og seie (H).

1. Vi' du seie ti' itt du æ færig?
2. Du lýt seie mi ti' fysst eg ska' kåme. Sille da tekkje a hús, va' det barre å seie fókk ti'.

seigt fǿri

trått skiføre

Der va' så seigt fǿri i ljósløypunn at eg gjekk barre ein rundi.

semske seg ti'

slite, streve

Å ja, Eivind lýt semske seg ti', mørks imidjom.

sende âv

levere ull til spinneri eller veveri

Da sendte âv udd å gamle uddklæi for å få att'e gån å kvíletjell.

sende etti

bestille gjennom posten

Eg fær alli tak i a gó' jakke hèra, eg trúr eg lýt sende etti!

sende si ti'

kaste seg fram, reise fort av stad

Yngjebjør sendte si ti' útive sipti å landa lengst'e n'i bakkâ.

sèt deg når

før i tida: å verte boden plass ved stogebordet (lengst frå inngongsdøra)

"Sit når!" "Sèt deg når!"

setje att'e dynní

stengje døropninga med td kvister (td om høybu på heia utan dør)

Hèv' du sett att'e dynní, Anne?

setje âv

ta lam og kje frå mødrene og setje dei på eige beite

Nò hav' mi sett âv lombí 'pi vodden, å kjéí út'å Kjéøyne.

setje det út

utsetje det

Mi kunne alli setje út detti lenge'!

setje epli

setje poteter i jorda
Sjå også setje og epli.

Mæ same ette kríi sette fókk jamt epli fyrenóni 17. mai.

setje ette

skunde seg for å nå att nokon

'An sette ette bjynnæ alt 'an vann, for å skjót' 'an.

setje gong 'å

setje i gong gjærdeig eller heimebrygg

No æ mi plent stumpelause, så nò ljóte mi setje gong 'å.

setje í

erstatte eller feste (td knappar, glidelås, vindauge)

Vi' du setje í an ný'e skreielås'e i desse buksó? Eikvæ hèv' knust a glasrúte i búinn åkkå, så eg lýt setje í a ný.

setje í seg

drikke eller ete mykje (i festen eller måltidet)

Nò sette Mikkjål í seg heile "mjåkkléteren"!

setje klokkâ

stille vekkjeklokka til å ringje

'An gløymde å setje klokkâ førr'ell 'an la seg, å forsòv seg dúeleg.

setje lâ'i

feste lånt sylv på laet (brurekruna)

Det va' a kånst å setje lâ'i vént.

setje mjåkkjí

setje nysila mjølk i koller eller trog i mjåkkhúsi

Itt da sette mjåkkjí, kunna rjómen fløytast âv ette 3-4 dage.

setje néd an húsmann'e (V)

gjere frå seg i skog og mark

'An varte trengd'e, å sette frå si an húsmann'e unde gråninn.

setje odd 'å egg

ultimatum

'An sette odd 'å egg så dei hí vurte nøydde ti' å gjève sikkå.
Sjå også setje, odd'e og egg.

setje opp

skjerpe og slipe reiskap

Æ det an nyttug'e bóndi, lýt an setje opp ljæne kveldi fyri, itt an ska' brúke da på slåtteteigjæ dagjen etti. Hèv' du sett opp ljæne, Tarjei?

setje 'pivi

setje mat til koking
Sjå også 'pivi og hengje 'pivi.

Hèv' du sett 'pivi eplí, Titta?

setje på

forlange ein pris ved handel

'An sette på så mykji at eg ha' alli råd ti' å kaupe hesten.

setje reil' í

setje fart i, kome i rørsle, fysisk og mentalt
Sjå også reil'e.

No have mi sett reilen i desse sauehópæ så no reise da nóg alt heim'tt'e. Det sèt'e slig reil' í meg fysst eg høyrer vén'e musikk'e.

setje rupl'e í

lage uro eller forstyrring, setje fart i eit eller anna

Det sette rupl'e i fókk då politikaran ville leggje néd skúlen i Hylestad.

setje seg ti'

1. vere lenge på ein stad, sitje lenger enn vanleg
2. ete godt og lenge
Sjå også setje.

1. Mi måge 'kji setje åkkå ti' ti' mi vare for seine. Det va' fælt å setje seg ti' sossa.
2. Nò have mi sett åkkå ti' mæ add slags gó'e mat'e.

setje seg 'å fjødd

sola gyller fjella i aust når ho går ned
Sjå også fjødd.

Mi såte úti på støylæ å såge at sólí sette seg 'å fjødd.

setje si opp

ljuge, finne på noko av eigne tankar, tenkje seg til noko som td ikkje finst eller har hendt

Gunne sette si opp a fæl rogle som ingjen trúdde på. Eg høyre alli han sette si opp nåkå.

setje skuns'e í /setje skòt í

setje fart på

Di góe ti'skòti sette skuns'e i lagji, så da kóme i gong mæ dei stóre arbeiæ.

setje skúven

skuve føre seg (oftast kram snø)
Sjå også setje.

Førr'ell snjóskóteran finge plastikkskjí, sette det stundom skúven frammenat skjí.

setje snòru

plassere ut snarer
Sjå også setje og snòre.

Bjørgúv sette rjúpesnòru i Finndalæ an vetre unde kríæ, å fanga ive túsen rjúpu.

setje stakkjen

lagre setesdalsstakken slik at han held forma

D'æ vigtigt å setje stakkjen så 'an held'e forminn.

setje ti'

1. døy i ulukke
2. bruke opp pengar
Sjå også setje.

1. Taddeiv sette ti' i a snjórås inn'å heiinn.
2. 'U sette ti' mykji pæninge då 'u va' i Býn seist'e.

setje unde

få til å ta til seg ("adoptere"; td sau som tek til seg eit anna lam)

Eg ville setje di møylause lambi unde an sau'e som ha' mist sitt, å 'an kanna det helst'e fórt.

setje 'å egg

1. setje på spissen
2. bruke kniv til å skrape med

1. Båi våre fæle ti' setje 'å egg, så da kunna alli vare einige.
2. Eg sèt'e níven 'å egg å skrapar vekk di som æ újamt.

setje 'å vetren

det ein planlegg å fø av dyr til vinteren

Mi kunne 'kji setje 'å vetren mei' 'ell mi trú mi hav' fór ti'.

settan tíd

fastsett tid

Òlâv kåm allstǿtt ti' settan tíd.

siggre deildí

setje ned ei deild med ei form for velsigning

Da siggra deildí mæ å brenne unde deildeplassæ, å hoggje inn an kross'e på deildinn. 

siggre médelen

sikre eignelutar og verdfulle ting med hjelp av "vers" for å påkalle gode makter
Sjå også médel.

Eg siggra médelen, å då veit eg at det ligg'e trygt.

sil 'å

skilnad på

"D'æ sil 'å kong Salómó å Jørgen Hattemakari", sa Eivind.

síle regn

samanhangande og kraftig regn

Det hèv' vòr' síle regn i heile dag.

síle våt'e

silvåt, gjennomvåt

Ungan stóge unde yfsedrypæ å vorte síle våte, for da tótte det så gama.

sin ègjen sjúkji

menstruasjon

Sòme kvendi vi' helst'e alli fortelje om sin ègjen sjúkji.

sin same

1. kvikne til etter sjukdom
2. ikkje forandra anten fysisk eller psykisk (td etter sjukdom eller etter mange år frå kvarandre)

1. Knút æ plent sin same ette dei fæle sjauæ.
2. Turí gjeng'e mót dei åttí, men tikjest vère plent sí same.

síne etti

forvente, lengte etter

Kjýrí sína ette salt. Torbjør sína ette an "gó'e dògúr'e" då 'u fekk 'an Lidvår.

sipa botnen

såvidt det dekkjer botnen
Sjå også sipe.
Somme seier "sipa botn'e".

Hèr va' líti moltu, eg hèv' barre såvídt sipa botnen i spannæ mí. Eg fann 'kji kå sipa botnen då eg va' på moltetúr'e i gjår. Der æ 'kji etti kå enn sipa botn'e i kaslâ.

sipe litó

setje saman fargar i broderi på setesdalsbunad på ein god måte

Det skjulde kvæ som va' gó' ti' sipe litó fysst an løyesauma.

sipe maten

1. servere, fordele, passe på at alle får mat
2. fare fint med maten

1. Nò ljóte di sipe maten så adde få.
2. An lýt sipe matæ, så det æ 'kji aila då å kaste gó'e mat'e.

sipe si

oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipelèg'e (V).

An lýt sipe si greitt fysst an bigjynder i skúli. Gró kunna alli sipe si, 'u tala av si hòvúi.

siptast ti'

1. dele på td å drive med ein leik eller eit arbeid
2. byte arbeid for kvarandre

1. Mi siptest ti' kjøyre. Mi siptest ti' vère "inni" mæ mi "slóge ball".
2. Mi siptest ti', èg å Tór; han snikkéra for mèg, å èg røyrlâ for han.

sipte ham'e

skifte klede

Nò hèv' eg gjengje mæ desse klæó i a heil vike, så nò lýt eg sipte ham'e!

sipte lit'e

skifte andletsfarge

Borgjill sipte lit'e då 'u varte så mæ.

sipte sèt

1. ein bestemt barneleik med stolar i ring (innandørs)
2. bytte plass

1. Då mi våre små, gjåre mi jamt an leik'e mi kadda "sipte sèt".
2. Nò ljót' mi sipte sèt, Tóre, for dú hèv' sète så lengji fyri.

sipte si ti'

"bytast arbeid"

Sku mi sipte åkkå ti', så at dú installérer for mèg, å èg snikkérer for dèg?

sipte út

friviljug fordelingsavtale (td fordelingsavtale om jordeigedom)

Da sipte sikkå út så da finge kvær sin teig'e.

sitje âv mæ

verte snytt for, ikkje få noko ein ville ha

'An ville gjinni have jentâ, men dèt sat 'an fínt âv mæ.

sitje etti

vere att ei stund når skulen er slutt for dagen (straff i eldre tid for uskikkeleg elev)

Å sitje etti va' a vanelèg straff i gamle dage.

sitje fyri

bruka om person som under baking av flatbraud lagar leivane av nåâ og bakar ut det meste

Tóre sat mykji fyri, å Birgjitt sat mæ takkâ, fysst da baka.

sitje i stògó

vere på besøk heile kvelden hjå ein granne
Sjå også sitje kveldi

Sjå åkkå va' det fleire som såte i stògó.

sitje jólestól'e

Jenta som "sat jólestól'e" jolenatta skulle sjå (i eit "syn") kven ho fekk til mann, og den guten som synte seg skulle velje av tre skåler, anten ei skål med vatn, øl eller brennevin. Jenta rekna guten som tok ølskåla for den beste.

Det varte a long nótt for jenta som sat jólestól'e, å alli såg a sýn.

sitje kveldi

når ein er på besøk heile kvelden
Sjå også sitje.

Mikkjål sat jamt kveldi i Oppistog. Førr'e va' det så vaneleg å sitje kveldi, nò æ det sjeldnare at fókk gjère det.

sitje módig'e (H)

vere åleine
Sjå også sitje, módig eisemadd'e og módig'e.

Eg sit'e plent módige i kveld.

sitje mæ

1. eige, ha skøyte på ein eigedom
2. sitje og halde på med eit roleg arbeid
Sjå også sitje og gjève ifrå si.

1. Òlâv sat mæ tvei gara, men den eini ha' 'an ervt ette faibróe sí som va' svei'kadd'e.
2. Eg sit'e mæ spitæ mí nò

sitje mæ takkâ

arbeid i samband med å bake flatbrød (lage emne, bake leiven ferdig, rjóe, steikje, brette i to / fire braudleivar, halde elden ved lag)

Anne sat mæ takkâ å ha' mangt å passe på; pynte på leiven, rjóe, steikje, elle å stelle imni.

sitje om

vere ute etter, prøve på

'An tikjest plent sitje om å vère úlílèg'e nær 'an kan.

sitje om reven

sitje på post om natta for å skyte reven som kjem til utlagd lokkemat
Sjå også sitje.

Gunnår hèv' sète om rèven mang' a nótt.

sitje 'pi fangjæ

sitje i fanget (på td mor si)

Titta líkar så godt å sitje 'pi fangjæ fysst eg fortèl'e om då eg va' lítí.

sitje 'pivi

vake over ein som er alvorleg sjuk eller sitje ved ei dødsseng

'An sat 'pive fai sí då 'an dǿi.

sitje på støylæ

vere på støylen med buskapen
Sjå også sitje og støyl'e.

Da såte jamt på støylæ i sjau-åtte viku om sommåri.

sitje på teinæ

sitje på "stonga" på herresykkel
Sjå også tein'e (2).

Det va' stundom jentun såte på teinæ mæ gútan sykla; då våre da vel helst'e småkjærasta.

sitje signe

ha lyst på mat (snikje)

D'æ vóndt å sitje signe heile kveldi, å inkji få nåkå.

sitje ti' bórds

uttrykk bruka om når ein et høgtidsmåltida jolaftanskvelden, 1. joledagsmorgonen, nyttårskvelden og 1. nyttårsdagsmorgonen

Itt mi sitje ti' bórds, hav' mi allstǿtt gamledags jólemat'e.

sjale ó' si magjen

å ikkje tore å ete når ein er på besøk

D'æ tuskelegt få innom dei som sjale ó' si magjen.

sjav' åkkå / åkkå sjave

oss sjølve
"Åkkå sjavi" vert oftast bruka i Hylestad.

Mi vi' hav' dessa pæningan for sjav' åkkå.

sjave si / sjave sikkå

seg sjølv / seg sjølve

Da kjýtte så fælt av sjave sikkå. An kan 'kji allstǿtt barre fare ette sjave si.

sjóe bak

koka uttrekk frå einer til å reingjere trekoppar og liknande

Da sóe bak for å få út øyesmòkjí i trékoppó 'å støylæ. 

sjóe i hóp
image

smi saman to jernstykke ved å varme dei opp så mykje at dei smeltar saman
Sjå også sjóe.

Førr'ell fókk ha' sveiseútstýr¨sóe da i hóp lytin.

sjóe ivi / sjóe 'pivi

koke over (toppen av kasserollen eller kjelen)
Sjå også sjóe og sjóe néd.

Det vi' mest'e sjóe 'pivi, så eg lýt skrúve néd straumen.

sjóe néd

koke over p.g.a. sterk varme
Sjå også sjóe og sjóe ivi.

Kafféi sau néd fyrr'ell eg rokk å take âv kaslen.

sjóe ti'

reise i veg i full fart
Sjå også sjóe.

'An sau ti' på heií mæ same 'an ha' ète bítåi å stelt si nyste.

sjå attivi

kontrollere, repetere

'U såg attivi, å reiknestykkji 'enni va' rétt.

sjå di!

1. "Hei!"
2. "bra"

1. "Sjå di! Dèr æ dú au!"
2. Sjå di, dèr vurte mi alt færige!

sjå fyri

sjå kjønnsorgana til ein person som klær av seg

Eg sat né'mæ åne å fiska, å då kåm der ein som ville lauge seg, å då såg eg fyr' 'ó mæ 'an a'klædde seg.

sjå hamen av

sjå ein person som ikkje er til stades

Andrés sa 'an nýss ha' sétt hamen av 'ó Gunnår, som ha' vòr' dǿ'e i tíe år.

sjå heim'tt'e

sjå underbuksa under kjolen på ei kvinne.

Gònil skjæpte så mi såge heim'tt'e.

sjå í det

få auga på 

Eg sér alli í detta du meine du hèv' fengje inn i øyra. Eg såg alli í øksí som ha' dutte n'i ròkjí. An lýt sjå í det ska' an få tak í det.

sjå lýsun av

sjå skimten av

Eg såg alli lýsun av 'ó.

sjå nå / sétt nå

dersom
Sjå også dissom, visst, itt og fysst.

Sétt nå du vann an millión'e; ko ha' du vilt brúka pæningan på?

sjå si út

velje, peike ut (men ikkje gjere noko med det ved fyrste høve)

Eg såg mi út så vént a jóletré oppi skógjæ.

sjå ti'

1. sjå; ljost nok til at ein får til å gjere det ein skal
2. passe på
3. leggje merke til (ofte bruka i samband med personar ein vanlegvis ser, men ved dette høvet ikkje ser)

1. Eg lýt få mi a ný lampe så eg sér ti' lèse.
2. Kan 'kji dú sjå ti' bonnó mæ eg æ på mǿti? Du lýt sjå ti' búskapæ så 'an inkji gjeng'e inn'å annas! Du lýt sjå ti' kaslâ så det inkji sý'e ivi!
3. Eg hèv' inkji sétt ti' 'ó Jón heile hægjí.

sjå ti' sjave si

tenkje på seg sjølv fyrst og fremst

Dreng såg allstǿtt ti' sjave si, itt kjø̀ti sill' délast i jaktlagjæ.

ska' have små

vere gravid

Fókk seie at Anne ska' have små ti' våræ.

ska' vite

"tru om"

Ska' vite om 'er æ nóg snjór'e ti' at eg kan på heií?

skake opp ǿl

ha ølet over frå kjerald til flasker

Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp.

skapt

(ikkje) i det heile

Der æ 'kji meining skapt i dèt 'an seii, Svein! Finn di an sótfeddebuskji å sótfedd omnen, der æ 'kji trekk'e skapt í 'ó!

skare ihóp

hogge saman raptar i ein bygning
Sjå også skjeggje i hóp.

Dèr raptan mǿttest, der skara da da ihóp.

skare opp'tt'e

rette opp mønster i eit kjevle når det er slite for mykje

Kjevlí vorte brúka så mykji ti' braubaking at da vorte slitne, å då laut an skare da opp'tt'e.

skarpt for / skarpt fyri

vondt for å greie seg økonomisk

Det va' skarpt for 'ó Taddeiv på dei tí'inn.

skaute seg

knyte på seg skauti (helst bruka om kyrkjeplagget)

Konformantan ha' skauta sikkå vént.

skjarrt mål

kvasst talemål

Sòdan skjarrt mål hèv' eg alli høyrt fyrr'e!

skjeggje i hóp

føye saman to delar av tre; t.d. taksperrene i eit hus
Sjå også skjeggje.

Raptan æ skjeggja i hóp i mǿnæ.

skjemme si út

1. uttrykk bruka om jente som får barn utanfor ekteskap
2. dumme seg ut

1. Jentâ skjemde si út alt då 'u va' 17 år.
2. Tór skjemde si plent út i bryddaupæ, so ivelagji fudd'e som 'an va'.

skjemme út

1. gjere ei jente gravid utan å gifte seg med henne
2. setje ut stygge rykte om nokon

1. Orm'e skjemde út 'æ Svålaug, 'an ville líkevæl inkji gjipte seg mæ 'æ.
2. Haddvår varte skjemd'e út då da sa 'an ha' vorte arrestéra for fydd i Bý'n.

skjepte seg í

førebu seg til noko alvorleg

Anne skjepte seg í då 'u ville neikte å gjipte seg mæ den fairen ha' funni.

skjepte seg ti'

ta fatt på noko (gjerne hardt arbeid)

Nò ljóte mi skjept' åkkå ti', å dríve på.

skjère út

arbeide med treskjering
Sjå også skjère og útskúrd'e.

Dreng va' sérs gó'e ti' skjère út, bå' kubbestǿli, skåp å anna.

skjère út namni sitt
image

Skjere ut namnet sitt i treverk. Fram mot midten av 1900 - talet var det ein utbreidd skikk å skjere ut namnet sitt på stølsbuvegger, senger m.m., ja til og med i kyrkjebenkene. Det mest vanlege var fire bokstavar: Fyrste bokstaven i personen sitt namn, fyrste bokstaven i faren sitt namn, S (-son) dersom det var ein mann, D (-dotter) dersom det var ei kvinne, og fyrste bokstaven i etternamnet.
ODSR = Olav Drengson Rike
SHDR = Sigrid Haddvårsdotter Rysstad

Sigúrd skar út namni sitt i kjørkjebenkjæ.

skjergje å læ

le på ein "støyande" måte

Sigríd skjergja å ló.

skjerpe seg ti'

ta i

An lýt skjerpe seg ti' ska' an skjǿre âv a stór tòke mæ tung'e snjór'e.

skjilje fyr' skålinn

halde tale for den avdøde ("skåletale")

Å skjilje fyr' skålinn vare inkji gjårt lenge'.

skjilje si

halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
Sjå også skjilje.

Òlâv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen.

skjilje si frí

å ville ha fri frå arbeid

'U skjúlde si frí då 'u laut ti' Ósló.

skjíne âv

uttrykk bruka om når grøda vert øydelagd av tørke

Grasi skjein âv dèr det va' grunt.

skjóte av hond

skyte ståande (med gevær)

Eg æ gó'e ti' skjóte av hond!

skjóte for glugg

skyte dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs

Det æ 'kji mange i dag som skjóte for glugg.

skjóte fóstræ

abortere (om dyr)

Det va' a hende gong at kjýrí skaut fóstræ, men då va' det helst'e nåkå gali mæ fóstræ, ell' at kjýrí va' sjúk. Blómerós skaut fóstræ i gjår.

skjóte gjestespjóti

Når katten set den eine bakfoten rett opp i lufta når han "vaskar" seg bak. Dette har vore tolka som eit varsel om at det kjem gjester.
Sjå også skjóte.

Pusi skaut gjestespjóti, tétt fyre Tarjei kåm.

skjóte hæró

lyfte på skuldrene når ein er i eksi
Sjå også skjóte.

Fysst Mikkjål va' drukkjen, då skaut 'an tídt hæró.

skjóte ihóp

1. høvle fleire bord på smalsida så dei passar saman før ein limar dei ihop til ei plate
2. hjelpe til med pengar (fleire personar gjev litt kvar)

1. Ti' a bórdplate lýt an skjóte ihóp mange bórd å líme.
2. Mi ljóte skjóte ihóp så Håvår fær råd ti' kaupe si denna kjøyregreiâ.

skjóte inn jólí

Når ein skyt eitt eller fleire skot med gevær eller dynamitt jolaftanskvelden. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds ( i 5 - 7 tida).
Sjå også jólesmedd'e og skjóte.

D'æ sjella at fókk skjóte inn jólí i åkkås dage.

skjóte jórtæ

gulpe opp maten og tyggje han att

Det æ kjýne som skjóte jórtæ.

skjóte konni
image

få bort snerper som er att etter tresking av korn (med røkkjespa'i)

Eg plag' skjóte konni mæ det æ i hýkkjæ, men an kan au skjóte det i a kjèr.

skjóte opp

når vatn som normalt renn under jordoverflata kjem opp, når t.d. ei grøft (ikkje opi grøft) vert tett
Sjå også skjóte.

Fysst det skjýt'e opp vatn, kan det var' linsapøyl'e.

skjóte opp grept

grave opp ei grav (på kyrkjegard)

Mennan i bé'elagjæ laut skjóte opp greptí, å dei kasta au att'e.

skjóte pústen

ta ein liten "pustepause" på fotturen; helst utan å setje seg
Sjå også skjóte.

Eg varte nøydd'e ti' å skjóte pústæ, men eg gjekk fórt víare opp líí.

skjóte si ti'

reise utan å nøle (i stor fart)
Sjå også skjóte.

Mi skute åkkå ti' for å røkkje heim'tt'e fyrr'ell úveiri kåm.

skjóte si undi

finne på ein grunn, orsake seg

Gònil skaut si undi at 'u ha gløymt det.

skjóte skjér

Ein person ligg på ryggjen med hendene på marka over hovudet. Ein annan plasserer føtene på hendene til den andre og legg bringa mot fotblada på den andre når han lyfter dei opp. Så vert personen kasta framover med stor kraft.
Sjå også skjóte.

Ungan skjóte skjér úti túnæ, å have det kalleg gama.

skjóte spjøllæ

opne spjølli

"Skjót opp spjølli, eg feis så våkt", sa Gunne.

skjóte ti'

leggje til (sin del td av ein pengesum)

Eg laut skjóte ti' nòkå så 'an kunna kaupe si denna bílen.

skjýle opp

vaske opp
Somme seier "skjýle".

Æ du færig'e mæ å skjýle opp ette nóni.

skjø̀ne 'å

setje pris på noko ein får i gåve

Det æ sòme som inkji skjø̀ne 'å fysst da få nåkå.

skjøyte på

1. passe på, verne om
2. leggje til, auke

1. "Sætisdal skjøytte på segn å sòge", skríva diktaren.
2. Mi skjøytte på an líten tamsi, så taugji varte langt nóg.

skjøyte ti'

hjelpe (med pengar)
Sjå også skjøyte.

Dótterí gjekk på skúli, å forellí laut skjøyte ti' det da kunna.

skó seg

1. få på seg sko
2. få fordelar på andre sin kostnad

1. Du lýt skó deg godt fysst du ska' på heií. Jón Brottelí skódde seg alli heile vetren, barre gjǿdde seg.
2. D´æ alli greitt å skó seg på aire.

skó stakkjen

skifte ut kvåran på stakken

Nò æ kvåran så slitne at eg lýt skó stakkjen opp'tt'e.

skòle í seg

drikke fort og mykje (td vatn eller øl)

An ska 'kji skòle í seg for mykji kaldt vatn mæ ei gong. Da våre så tyste då da kóme heim'tt'e at da skòla í sikkå heile bodden.

skomm vǿre det

det ville vere skam om...

Skomm vǿre det om mi kóme út'å víåsen.

skorp tí'

trong tid (økonomiske nedgangstider)

Det va' skorp tí' på 30-talæ, då mange våre arbei'slause.

skòt på

høve til å skyte

Elgjin sprunge hít'ttigjænom mýran, så mi finge alli skòt på da.

skóvle í seg

ete fort og mykje

Òsóv å Svein skóvla í sikkå maten førr'ell da laut út'tt'e på teigjen.

skrape kvåe

skrape harpiks av ein granlegg
Sjå også kvåe.

Itt an ha' skrapa kvåe, laut an bræ å síle kvåâ førr'ell 'u kunna brúkast.

skreie si

la seg glide (td frå eit berg eller eit tak)

Haddvår skreidde si néd av tòkunn å landa i snjóskavlæ.

skréme seg

skrape seg i skinnet

'U datt 'å hovdi å skréma seg i blèsunn.

skreppe 'pi andliti

smiske

Èlí æ så fæl ti' å skreppe fókk 'pi andliti.

skríe ti'

uttrykk bruka når det kom ein lyd frå vegguret som varsla "fem på heil time"

'U skrei' ti' sjau fyrr'ell mi kóm' åkkå avgari.

skrive seg opp

melde seg på til nattverd

Eg hèv' skríva meg opp ti' sundags, så eg kan 'kji vère mæ på heií då.

skrusle mæ

irettesetje, kjefte (helst i nær familie)
Sjå også skrusl'e og hutte på.

'U skrusla mæ 'ó Haddvår, mannæ sí, då 'an kåm heim'tt'e forotta pæninge.

skrykkje på nòsí

gjere ei grimase på grunn av noko ein ikkje likar (helst lukt eller smak)
Sjå også skrykkje.

Du tar' alli skrykkje på nòsí å vère så fín'e på det!

skrýve konnbond

Setje kornband mot kvarandre til turking på åkeren. Kunne vere i staden for å "feste opp", eller som førebels turking før ein feste dei på staur.
Sjå også feste opp.

Desse konnbondí som liggje på åkræ, lute mi skrýve ti' nóttinn.

skubbe seg

1. vere irritert og difor småkrangle oppatt og oppatt (eller dunke ein person med ålbogen)
2. klengje seg innpå (vere innpåsliten)

1. Ívår skubba seg på 'an Tarjei heile kveldi.
2. Ko æ det di skubbe dikkå etti hèra; pili dikkå heim'tt'e!

skugg' å skjól

i løynd

I jólinn finge tussan graut'e, i skugg' å skjól.

skúle seg opp

utdanne seg
Sjå også skule.

Det æ 'kji adde som vi' skúle seg opp i dag, hell'e.

skulle ti'

1. snaugnage
2. klyppe håret i meste laget

1. Nò hav' sauin skulla ti' vodden!
2. Nò må du 'kji skulle meg ti' for mykji, eg lýt spare di lisle eg hèvi!

skunde på

setje fart i

Det skundar på i høyingjinn i slåttæ itt an sér ringsbøygjun kåme.

skúre etti

krevje, mase
Sjå også skúre.

Ungan kóme å skúra ette mat'e.

skúre mæ

minke på

Nò hèv' det skúra mæ lefsó, mi ljóte få bakara ti' å bake snart.

skurmast mæ

anne på ein person som har vanskeleg for å kome i gong med eit arbeid på eige initiativ

Gunnår lýt skurmast mæ fyrr'ell 'an gjère di 'an ska'.

skurre seg

skrape seg opp; t.d. på kneet

'An skurra seg i fóten i a piggtrådgjæri.

skutre bort

bruke opp, sløse, misbruke
Sjå også skutre.

'An ha' mykji pæninge, men skutra bort alt samen. 'An tóttest skutre bort heile ungdómen.

skúve fyre si

1. skuve framfor seg
2. utsetje eit eller anna

1. 'An skúva fyre si dei tunge kassan på dei glatte snjóræ.
2. Mi kunne 'kji skúve fyr' åkkå detti arbei'i lenge'!

skvaslast bort

kome bort, sløse bort

"Ǿli mitt skvaslast allstǿtt bort, kvæ æ det nò som hèv' vòr' 'er?", krauna Svein.

skvette í

utbryte

'An skvott í; "din veirolli du æ!"

skvette si

hoppe over, kaste seg over

'An skvette si som ingjenting ive stikkhoppi som va' 1.60 hågt.

skvette ti' læ

le spontant
Sjå også skvette.

Hæge skvott ti' læ då 'u såg 'an Såvi springandi mæ buksó né'å njó.

skvisle bort

søle bort, rote bort

'An skvisla bort alt 'an åtti.

skvæpe ivi

skvette over og utanfor bollen / kasserollen; gjeld graut o.l.

Grautekaslen va' så fudd'e av linn'e graut'e at det skvæpa ivi.

skåp å kvílu
image

Veggfaste senger i kvar ende på langsida av romet (mest alltid i stoga), med skåp i mellom. Vanleg på 1800- talet og tidleg på 1900- talet i Setesdal.

Det æ òneleg skåp å kvílu i stògunn. I nýestog æ der så véne skåp å kvílu; da æ bå' útskorne å måla.

slamse kar'e

lang og hengslete kar

Da brúka jamt úttrykkji "slamse kar'e" om kara som våre stóre å stiga langt.

slengje mæ

gje seg i lag med

Gútan slunge mæ, men da héle sikkå nòkå attí.

slengje si etti

prøve å få tak i ei bestemt jente eller ein bestemt gut (i ungdomstida)

Knút slengjer si ett' 'enni Margjitt, men 'u tikjest alli brý seg om 'an.

slengje stein'e

barneleik (der ein slengjer stein med ei slyngje)

Gútungan tikje gama å slengje stein'e út i a stilt vatn å sjå kvæ som slengjer lengst'e, då kunn' da have av sikkå júrun å slengje med dei.

slengje út om

ymte frampå om

Haddvår slengde út om mi sille have an býtúr'e snart.

slengje útí

slengje fisketaumen ut i vatnet (med fiskestong)

An lýt allstǿtt slengje útí for å få fisk'e.

sleppe av an moskji (V)

1. sleppe ein fis
2. misse ein maske i strikking

1. Bjørgúv va' så úheldig'e å sleppte av an moskji unde messunn.
2. D'æ fórt å sleppe av an moskji mæ same an lærer seg ti' å spite.

sleppe fram

verte konfirmert ("sleppe fram for presten")

Førr'e va' det 'kji adde som sluppe fram for prestæ, å vurte konforméra, fysste åri da gjinge låse.

sleppe i jóri

sleppe buskapen ut på heimejordet om våren (uttrykket er ubunden dativ)

Mi sleppe 'kji i jóri fyrr'ell 'er æ nóg av gras for búskapen.

sleppe néd

gjere seg klar til fødsel (om sau eller ku)

Kranselí hèv' sleppt néd, så 'u kjæm'e nóg ti' snart.

sleppe si

gå utan hjelp, sykle utan støtte (om born)

Bóa sleppte si førr'ell 'an va' åri!

sleppe si ti'

sleppe seg utfor ovarennet i ein hoppbakke

Gònil sleppte si ti', å hoppa tretten méter.

sleppe 'å

1. opne for vatnet i sloket som driv ei kvern eller ei vassag
2. tale "som ein foss"

1. Vi' du sleppe 'å, så kunne mi bigjynde ti' sage?
2. Fysst Gunnår slepper 'å, kan det vare lengji førr'ell aire få kåme ti' ór'i.

slétte det av (H)

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Gró prǿva å slétte det av så godt 'u kunna.

slétte ti'

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Mi ljóte slétte detti ti' så inkji ungan tikje så kalleg leitt. Da finge slétte det ti' så Lisle-Bjúg slapp å vare tjóvkjend'e.

slípe ti' eggjis / slípe ti' eggja

slipe til egga er kvass

No vi' eg slípe ti' eggjis denne øksí.

slíte a sinni

verte sinna

Presten sleit mangt a sinni på mótstandaró.

slíte né'å

slite ned på grusen (om sledemeiar på snøføre)

Mi æ snart i fǿrefaddæ, det bigjyndar å slíte né'å.

slíte seg

få akutt skade på kroppen etter slit og tungt lyft

'An sleit seg då 'an lypte den fæli stokkjen.

slíte å spý

spy (til magen er tom)

'An varte sjǿsjúk'e å sleit å spýdde ti' 'an va' plent síle sveitt'e.

slugge kar'e

stor og kraftig kar

An slugge kar'e kan vèr' gó'e å have mæ si i arbei'.

slumpe ti'

uforvarande å treffe til

Da slumpa ti' kåme ti' Uppstad plent då da dèr ha' fengje fókk heim'tt'e frå Amérika. Det slumpar alli ti' at eg vinn'e i lotterí.

slumse kar'e

stor og hengslete

Det hèv' vorte an slumse kar'e av 'ó Eivind.

slunke undâ

lure seg unna (td arbeid)

Gútan slunke sikkå undâ nær da kunne.

slækje etti

"sikle etter", trå etter

Der va' mange som slækte ette dei véne kånunn 'ass Borgår.

slæme ti'

trakke flatt, skitne til (bruka om beitemark)

Kjýne hav' slæma ti' beiti så da kunne 'kji gange der leng'e.

slæne ti'

byrje å halle litt

Itt an kjæm'e út'å Skari, slænar det ti'.

sløkkje av

la elden slokne

Fysst d'æ kaldt om vetren må an alli sløkkje av.

sløyme kar'e

mann som er stor og sterk

Det va' godt at mi finge leigje slig sløyme kar'e ti' sommåræ.

sløyte âv

halle nedover

Dèr på hægste sløyter det âv néd mót dalæ.

slå att'å

slå over grensa til det ein eig (bruka om slått på heia)

Sòme våre så grassjúke at da tótte mòní å slå att'å aire.

slå âv

hindre, avslå, seie nei takk

"No stó' det néri mi ha' fengje postvèg'e, men eg sló det âv" (frå bilete av Olav Bjørgum)

slå âv si

ha ei form som avviser regnvatn (td høysåte eller høyhesje)

An måtte forme høysåtun godt så da slóge âv sikkå itt det kåm a él.

slå drust på

ei form for stormannsatferd

'An sló drust på då 'an kaupte den véni hesten.

slå fél

skofte, skulke, ikkje møte opp

An kan 'kji slå fél otta an æ sjúk'e.

slå í

1. slå inn (td spiker)
2. tømme oppi (td kaffi)

1. Vi' du slå í a gjærelykkje i desse stóppâ, så gjæri vare godt fest?
2. Slå í nåkå kaffé fyr' meg!

slå ifrå si

gje frå seg kraftig varme (om vedomn)

Nò slær omnen godt ifrå si!

slå ihóp

samle mjølk i mengder før buskapen reiste til støyls

Kjýne våre på støylæ i tvei måna, å arbeisfókkji som våre heimi å sille slå, trunge mykji mjåkk, å då slóge da ihóp lengji førr'ell da reisti.

slå ivi

gjere overslag, kalkulere

Eg sló ivi, å fann út at detta varte for kostbart.

slå munk

eldre barneleik utandørs

Mi ungan tótte kalleg gama å slå munk fysst mi våre úti om våró.

slå mæ lén'e

snu godsida til etter å ha teke feil, ikkje ville ha "kamp"
Somme seier "slå 'å lén'e".

Då 'an mǿtte mótstand, sló 'an mæ lén'e å vart'e helst'e snaggelèg'e.

slå néd

1. slå gras for å turke
2. lynnedslag

1. Æ veiri útrygt, må an 'kji slå néd for mykji av gongjinn.
2. Det sló néd i den gamle furâ som stend'e på Rjóhaug.

slå opp låm

leggje opp skilåm

Kåm der an fæl'e kjyng'e, laut rjúpefangaran siptast ti' slå opp låm.

slå saum'e

smi spiker

Fysst an slær saum'e, æ det gjævt å få mange sauma i kvære hitunn.

slå seg

1. vri seg
2. ende, slutte, gje seg
3. slå seg
Sjå også slå.

1. Denné tvífaren hèv' slègje seg så mi kunne alli brúk' 'an.
2. Nò hèv'e kjylen slègje seg; i dag æ det mykji mildare.
3. Slóge di dikkå, gúta?

slå si opp kjæti

uttrykk om buskapen, når dei spring omkring og kjæter seg
Sjå også kjæte si, kjæti og kåt'e.

Det nyttar alli å få kåvan inn fysst da hav' slègje sikkå opp kjæti.

slå slétt

"glatte over" td ei uheldig hending

'U sló slétt mæ det som ha' hendt.

slå sund'e

øydelegge (av vanvare)

Eg sló sund'e den kavendi greii soddekoppen min!

slå talpinn'

eldre barneleik utandørs

Itt an sló talpinn', kunna det vèr' spélegt om an prǿva å take pinnen i luftinn.

slå trjúgjen

slå is av trjugane (bruka om hest som stǿppar)

Itt da kjøyre ette votnó, å det ha' vatna på, då varte det jamt ís'e på trjúgó, å då slóge da trjúgjen mæ øksinn.

slå út

1. slå graset heilt ut mot kantane på ein teig (helst bruka om slått på heia)
2. tøme ut

1. Vi an hav' mykji høy, lýt an slå út så mykji an kan. Det æ lengji si' eg hèv' skrapa å slègje så godt út som i år.
2. Du kan barre slå út detta filne kafféi, èg vi' inkji drikke det!

slå út om

kaste fram forslag, spørje halvt om noko

Såvi sló út om da sille på heií ti' vikunn.

slå útivi

spreie naturgjødsel utover

Itt lórteklumpan våre stóre å hare, måtte an slå útivi mæ lórteslårunn.

slåast på hendan

"slå på ringen" (barneleik)

Sku mi slåast på hendan i fríminuttæ?

smake det

drikke alkohol

Smakar du det i kveld? An må alli kjøyre fysst an hèv' smaka det.

smikke si ti'

lure seg avstad, forsvinne stilt
Sjå også smikke.

Då ingjen såg da, smikka da sikkå ti'.

smjúge âv

løyne seg, verte usynleg

Eg tótte sò leitt, ville helst'e hav' smògje âv. Fiskemakkan smjúge fórt âv.

smyrje ti'

slå til ein eller annan (i slåsskamp eller åtak)

Eg smúre ti' 'ó di eg va' mannti'.

smø̀r å brau

hardt flatbraud med smør på Sjå også brau.

D'æ godt mæ smø̀r å brau å steikte epli.

smø̀r å epli

smør og potet (enkel matrett)

Om hausti, mæ eplí vår' nýe, åte da mykji smø̀r å epli.

smøygje kåvskjinn

ein slags leik eller idrott
Sjå også smøygje og kåv'e.

Ungan tikje d'æ gama å smøygje kåvskjinn, å det møykjer kroppen.

smøygje smårís

barneleik (der to held kvarandre)

Bonní "smøygde smårís" i túnæ.

smått sukker

strøsukker

Smått sukker brúkar an ti' mangt, men rútesukkeri æ godt å duppe n'i kafféi å súge på det.

snare seg

verte hangande (td dyr i tjor)

Veiren ha' snara seg i tjórnålinn.

snar'e ti'

rask til, fort til (bruka om negative eigenskapar)

Sigríd æ snar ti' ljúge.

snart í

enkelt, lett å gjere, ikkje vanskeleg, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det æ snart í å reie av annas mjø̀l. Det æ snart í vère gó'e av annas.

sneie ti' tréungs

dele eit tøystykke på skrå (bruka når ein saumar understakk, 1/3 og 2/3 i kvar ende)

Mæ bakbreidinn 'å undestakkjæ plage an sneie ti' tréungs. Å sneie ti' tréungs æ å déle a tøystykkji på skrå. 

sneise ti'

verte vond

'An sneisa ti' då 'an varte skulda for å vèr' snak'e.

snerpandi kvoss'e

svært kvass

Den níven Òlâv hèv'e smía mi, æ snerpandi kvoss'e.

snilke âv

gjere ein ting smalare eller lettare (eller mindre)

Økseskapti æ for trèkt, så eg lýt snilke âv det nòkå.

snilke det ti'

prøve med ord å gjere ein lei ting betre eller "greiare"
Sjå også snilke det ti'.

Ånund æ så gó'e ti' å snilke det ti'.

snill'e krulli

lita samling av folk eller dyr

Der stó' enn snill'e krulli ottafor sóknehúsi.

snitte si ti'

lure / løyne seg til så ingen ser eller høyrer det
Sjå også snitte.

'An snitta si ti' å lýe om da. 'U snitta si ti' å låne bílen an líten túr'e. Da snitta sikkå ti' å út om nóttí.

snitte ti' si

lure til seg, løyne seg til å take
Sjå også snitte

Margjitt snitta ti' si a småkake. Eg såg Bjúg å Èlí snitta ti' sikkå kverrsitt sǿtepli. Lisle-Eivind snitta ti' si a kakestykkji fyrr 'ell sjalefókkji kóme.

snjóren reiser

snøen forsvinn
Sjå også reise (6).

Snjóren reiser fórt i vårsólinn.

snú si

ordne seg godt gjennom livet (positiv eller negativ meining; "sno seg" heiter det på bokmål)

Pål tala tidt om nokle som våre så góe ti' snú si.

snú snòru

tvinne rypesnarer av hestetagl

Nò hèv' eg klypt hesteróvâ, så eg vi' ti' snú snòru.

snykkje å gríne

gråte til det også kjem snørr

Æ detta nåkå å snykkje å gríne fyri?

snykte å gríne

snufse og grine, smågrine

'An snyktar å grín'e, men vi' 'kji seie ko det æ fyri 'an grín'e.

snyrte mæ / snørte mæ / snorte mæ

verte nærast sinna etter å ha vorte erta eller fornærma

'U va' alli dritórig mæ meg, men den gongjí vart' eg vidd 'enni, då snort eg mæ.

snýte av

runde av

'An snýtte âv den kvossaste breddí i hynnæ. Snikkaren snýter âv hynní i bóræ.

snǿre ti'

nærme seg at eitkvart skal hende

Det snǿrer ti' at du gjèt'e rétt.

snørte ifrå

kome bort frå

Eg tòr' alli víke ell' snørte frå kaslâ ti' det hèv' kåme 'å sau'.

snøye bórdi

ete opp all mat på bordet

Då mi kóme heim'tt'e av heiinn, våre mi så soltne at mi snøydde bórdi.

snåpelèg'e ti' fótan (V)

greitt fotlag

Bjúg æ så snåpelèg'e ti' fótan, 'an hèv' så létt a gongelag.

snårt'e av

snev av (td sjukdom)

Eg fekk an snårt'e av koróna i vèt'e, men eg varte fórt frísk'e att'e.

snårte 'pundi

samle ihop eldsnårtan under gryta

Vi' du snårte 'punde grýtâ, Bóa?

so då ti'

forholdsvis, etter måten

Det gjekk godt, so då ti'.

sò fari!

"slik oppførsel!"

Hèv' du høyrt sò fari; drykkjebassan drasa mest'e alt som va' i húsæ!

sò laga

1. vere slik
2. etter lagnaden

1. Det æ leitt å vère sò laga at an inkji tòre seie ko an meini.
"Kofyri vi' du 'kji fýe?" "Det æ sò laga!" Det æ sò laga at an lýt barre fýe mæ tí'inn.
2. Det va' barre sò laga at 'an va' sò úheldig'e at 'an misste kjýrí sí.

sò å take

slik å forstå

Æ det sò å take, detta?

sói (V)

matrett av suppe, kjøt og poteter
Sjå også suppe (H) og søyningji.

Om sundagjen ha' da allstǿtt sói.

sóipå

matrett av kald graut i varm mjølk og litt salt
Somme seier "Sóí mjåkk mæ graut'e oppí".

måg' di kåme å ète sóipå, unga. Sóipå æ best'e mæ fænå'mjåkk. Kabrette æ godt ti' stelle si sóipå.

sólbake seg

sole seg

Auver líka sitje úti å sólbake seg. An må 'kji sitje úti lengji å sólbake seg itt an inkji hèv' vòr' úti fyrr'e å sóla seg.

sóle grand

ingen ting

Der æ 'kji sóle grand av brau i býrunn.

sólí sýg'e regn

når det er solskin og regn i lufta samtidig og solvarmen fordampar regnet før det når bakken
Sjå også súge.

Det hender stundom itt det æ rektig varmt at sólí sýg'e regn.

som a brjå

som eit lyn

Augund kåm som a brjå inn i stògâ, for det brann visst i skorsteinæ.

som a rit

kome / fare med stor fart
Sjå også rit.

'An kåm som a rit, på skóteræ sí.

som anna fókk

som andre 

Kan du alli ète som anna fókk?

som det vippar si ti'

"labil balanse"

D'æ plent som det vippar si ti' mæ dei tippingjinn, an veit alli om an vinn'e.

som grèv av steini

utan stans. Forklåring: Til å farge garn / tøy skrapa dei lav av steinar. Dette hekk godt fast i steinen, og det var tunne og små flak, så det gjekk seint å få tak i mengder som mona. Difor laut dei vere trottuge og arbeide utan stans heile dagane, "som grev av steini". "Steini" = ubunden dativ

'U sat å sauma krulla som grèv av steini.

som i órlogg å krí

i farten, haste, skunde seg
Sjå også krí (H) og krí (V).

Det æ plent som å vère i órlogg å krí fysst an ska' nøyte seg å få inn høytti i éleveir. Det æ vóndt å vère som i órlogg å krí kverr dag'e.

som tonn i haus'

bruka om ting som i særleg stor grad høyrer i hop og som ikkje skal kunne skiljast frå (td bruka om odelsjord)

Detti eig'e eg som tonn i haus'!

som vani

som det plar vere

D'æ 'kji plent som vani mæ 'enni, 'u æ helst'e tuskelèg.

sópe âv

sope ferdig turka korn av basstogpadó

Papa sópa konni av padó å kjøyre det at kvinninn.

sópe út jólí

markering av jolebukken at jola er slutt (13. januar; "feie ut jola med feiekost")
Sjå også sópe.

Bassan sópa út jólí tjúgendidagjen.

soppe last

samle saman tømmer til ein flote (soppe)

Da soppa lastí nórd i Finndalæ fysst da sille drage ette votnó út ti' Tórsdalæ.

sossi den / sossi dan

slik ein / slik ei / slikt eit

Sossi den sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje! Sossi dan sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje!

sòve ti' sólan

sove til sola står opp

Eg sèt'e inkji vekkjaren, men sø̀v'e ti' sólan.

spae seg / spa seg

verte stint og tykt (bruka om "jamningssuppe" og spa)

Da brúka mjø̀l for å få spai ti' å spa seg.

spare det

utsetje det, vente med det

Sku' mi ti' Rysstad nò, ell' sku mi spare det? Mi vi spare det ti' i morgó.

spenne bjalkjen

sparke opp i ein takbjelke når ein står på golvet med den andre foten (helst under dans, leik eller kapping)

Det va' barre dei sprækaste som spennte bjalkjen.

spenne fótball

spele fotball

Å spenne fótball æ inkji så gåmål'e enn leik'e.

spenne seg

sparke foten mot td ein dørstokk når ein går inn gjennom ei døropning (gjev sterk smerte)

Eg húva fælt då eg spennte meg.

spergje seg ti'

øse seg opp for å ta i med alle krefter (for å greie noko som er fysisk tungt)

Karsten Warholm spergjer seg ti' fysst 'an ska' springe for fullt.

sperre seg ti'

"stramme seg til", gjere eit krafttak

"Eg laut sperre meg ti' for å få opp denna steinen", sa Jón.

spike seg

slanke seg

Eg hèv' spika meg, så eg hèv' vorte reint for tjurr'e!

spile jeppi

knivleik 

Å spile jeppi æ an viss'e måti å "leike" mæ níva på.

spile knaus

same tyding som munkast

Mi spila knaus i gjerkveld.

spile opp

verte svært sinna, rase
Sjå også spile.

Av å ti' spile da opp út'å fótballbanâ.

spinne att'å varpi

når ein spann garn til renning skulle ein tvinne hardare og rokkehjulet skulle svive til venstre

Å spinne att'å varpi varte aila 'ell fysst an sille spinne ti' vept'e.

spite av sneisinn

"laus på tråden" (om kvinne)

Om æ "Slarve-Vilborr" sa da at 'u spita av sneisinn.

spón'e i kverrt spa

lyt blande seg inn i alt, vil vere med på alt (negativt ord om frekk og pågåande person)

Dreng vi' vère an spón'e i kverrt spa.

sprette frå

løyse skjækene eller anna reidskap (frå hest)
Sjå også sprette og sprette fyri.

Tarjei sprette frå, å leidde hesten inni stadden.

sprette fyri

feste skjækene eller ein reiskap til hesten
Sjå også sprette, sprette ifrå og hesterei.

Den gamle merrí gjekk så greitt inni skjækan, så det va' létt å sprette fyri.

sprette 'å fjødd

når sola kjem opp på fjellet om morgonen
Sjå også fjødd.

Itt sólí sprett'e 'å fjødd, kan an inkji sòve leng'e!

sprette 'å nogl

få naglespretten

Det va' så kaldt 'å hondó at eg spratt 'å nogl.

spretti å spròta

sokkeband av lerreimar med sølvspenne (bruka i den kvinnelege setesdalsbunaden)
Sjå også spretti og spròta.

Spretti å spròta æ gjåre av sylv, å gravne.

spríkje si mæ

syne seg fram, briske seg med

I gjår spríkte Ingjer si mæ dei nýe stakkó. Den som gjeng'e spríkjer si æ helst'e grumm'e.

springe eitt

hoppe lengdesprang

Han som sprang eitt lengst'e, varte kulten.

springe ette jentó

jakte etter ein kjærast (om gut)

Gútan springe ette jentó, men nò kan det au vère omvendt.

springe handikapp

to og to spring og kappast om å kome fyrst i mål

Åni å Tor sprunge handikapp 17. mai.

springe i stògó

gå vel ofte til grannar for å tale om kvelden

No i åkkås dage æ det 'kji så vanlegt å springe i stògó som det va' fyrr'e.

springe skjýrt

springe utan kontroll, fordi hesten er livredd; bruka om hestar
Sjå også skjýr'e og skokleskjýr'e.

Hesten sprang skjýrt i reiunn, å stoppa 'kji førr'ell 'an varte hangandi i a gjæri.

springe sprong

samleord for lengdesprang (td stille lengde, lengdesprang, tresteg)
Sjå også springe.

Gútan spring'e sprong, å jentun lakke.

springe stein'e av steini

hoppe frå stein til stein (uttrykket er ubunden dativ)

Jentâ sprang stein'e av steini ive åne å alli hevla mæ.

springe ti'

ta ut i full fart

Ungan sprunge ti' då lésmannen kåm inni túni.

språk' å rǿe

tale muntert og godt (tale morosamt, lett og mykje)

'U va' så fæl ti' språk' å rǿe, Gró. Taddeiv va' så fæl'e ti' språke å rǿe, mi tótte så gama itt 'an kåm ti' åkkå. Tjóstóv sat i omnskrónæ å språka å rǿa, å mi ungan tótte det va' så gama å høyre på 'an. Gývi va' så fæl ti' språk' å rǿe, 'u ha' det ifrå góme sí.

spyrje på forstand

eksaminere elevar i kristendomsfaget (presten gjorde dette, som del av konfirmasjonsførebuinga)

Presten spúre åkkå på forstand di åri mi gjinge låse.

spække seg

varme seg og kose seg (innmed omnen eller ute i varmen)

Da spækka sikkå rundt omnen, for da kóme inn'tt'e så frosne.

spǿkje mæ

tøyse med

Detti æ så alvårlegt at det æ 'kji ti' spǿkje mæ.

spǿne út augó

1. trykkje ut augo på eit koka sauehovud (til middag)
2. trykkje ut augo på folk i slagsmål

1. Ti' nóss spǿnte eg út auga 'å sauehòvú'æ, å så laut eg take út augnesteinen førr'ell eg åt det. Spǿn út augó, å vèr' inkji blaug'e, sa byklaren mæ da åte sauehòvúd.
2. Pål fekk spǿnt út di eine auga i a slagsmål.

spåne út

presse ut, stramme 

Såvi spåna út den nýe trøyâ sí så det varte inkji samelegt.

stage klyví (H)

Bruka om band til å stramme klyva over ryggjen på hesten slik at ho ikkje låg inn mot kroppen og gnaga.
Det var ein fordel å vere ein person på kvar side til å lyfte litt på klyvmeisane når ein stramma tauget.
Sjå også klykkjeband (V).

Det va' greitt vèr' tvei fysst 'an sill' stage klyví.

stake det

halde ut, greie noko vanskeleg (t.d. sjukdom)
Sjå også stake.

Eg trúdde alli 'an kåm ti' stake det, ette dei fæle sjúkdómæ.

stande att'e

nå att, take att, innhente
Sjå også stande.

Èg starta a kórtér fyre 'enni, men 'u stó' meg att'e ette' an håve tími, så då må hú hav' gjengje plent dobbelt så fórt som èg.

stande av si

gå føre seg, hende

Òtâ stó' av si úti túnæ.

stande botnen

nå ned på botnen og framleis ha hovudet over vatn

Åsmund va' inkji synnt'e så 'an lauga seg allstǿtt dèr 'an kunna stande botnen.

stande det av

vere ferdig med noko som er vondt og vanskeleg eller krev mykje arbeid

Mi kunne líssågodt gjère åkkå færige i dag, så have mi stae det av.

stande det ivi

vere ferdig med noko; td alvorleg sjukdom

Eg hèv' havt kreft tvæ vendu, men hèv' stae det ivi.

stande fyri

ha reisning (ereksjon)

'An fekk det 'kji ti' stande fyre si.

stande godt mæ

halde seg godt i høve alder

Torjús stend'e godt mæ.

stande i a ró'

stå jamsis i ein ring

Ungan stande i a ró' å gjère leikjen "Slå på ringjen".

stande i bend

stå i spenn

Mi finge 'kji løyse stokkjen, for 'an stó' så i bend.

stande í det

1. ha problem eller vanskar
2. ha det travelt
Sjå også stande.

1. Da stóge í det då hesten ha dutte n'i lórtekummen. Såvi stó' í det då traktóren 'ass fór sund'e.
2. Fókk stande í det fysst det æ onní.

stande í mæ

ha kjærast

Aslag stó' í mæ fleire på same tíd, 'an greide alli bistemme seg.

stande i sta'i

1. ikkje kome av flekken
2. ikkje vokster
Sjå også stande.

1. Det va' så hålt at bílen barre spóla å stó i sta'i. Mi stóge i sta'i mæ arbeiæ.
2. 'Er æ så tjurrt at grasi stend'e plent i sta'i. Konni stend'e mest'e i sta'i i desse turkjæ.

stande i stakkji

skog som er snødekt

D'æ så jólelegt fysst grænan stande i stakkji. Nò stend'e skógjen i stakkji, det æ plent a sýn å sjå!

stande lengji

bruka om ku som står lenge utan å mjølke før ny kalving

Eg veit 'kji om eg vi' hav' 'æ Blómerós lenge', 'u æ lyksí ti' stande lengji.

stande mæ

1. halde ein formell avtale
2. når dyr som er para er befrukta
Sjå også stande og take seg.

1. "An hest'e sèl' an for dèt an fær, men gjiptâ den lýt an stande mæ." (stevlinje)
2. Eg trúr kjýrí stend'e mæ, for 'u hev' inkji lèpe opp'tte.

stande opp'tte

bruka om den som vart oppattkalla
Sjå også stande.

Åni stó opp'tte denné dåpssundagjen.

stande sýnt

stå synleg
Sjå også sýnt.

Húsí stóge så sýnt på haugjæ.

stande ti'

ha ei spesiell kroppsstilling når ein vil hoppe langt (t.d. i tresteg)

Itt eg stend'e ti', svingar eg den eini fóten for å få fart'e på kroppen.

stande ti' lívis / stande ti' lívdis

stå i livd

Mi ljóte stande ti' lívis å sjå om denne fæle býâ gjèv'e seg snart.

stande út

halde ut, orke

Mi ljóte prǿve å stande detti út. Angjær stó' det út om det va' fælt fyr' 'æ.

stande úti fyri

garantere

Eg ska' stande úti fyri at mi sku rétte opp'tt'e gjæri mi øy'ela.

stange seg

støyte hovudet mot noko hardt eller kvasst

Eg stanga meg i blèsâ då eg gjekk fórt inn i di mjørke å låge rómi.

staup 'å

verknad etter, merke av

Eg såg alli staup 'å 'ó ette di 'an ha' lègje sjúk'e.

stave seg

stø seg på stav når ein går

Hèv' an an tung'e kass'e på ryggjæ, æ det godt å kunne stave seg.

stèle ó' ættinn

uttrykk i samband med likskap og eigenskapar innan ei ætt

Du kan alli stèle mannen ó' ættinn.

stelle seg ti'

gjere seg klar til å reise, pakke i hop det ein skal ha med, kle på seg
Sjå også stelle seg

Itt mi sku reise så tíleg i morgó, ljóte mi stelle åkkå ti' i kveld. An lýt stelle seg ti' i tí'i itt an ska' hav' mykji mæ si.

stelle seg ti' mæ

skaffe seg, kjøpe, gjere i stand
Sjå også stelle seg.

An lýt stelle seg ti' mæ nóg av mat'e å varme klæi itt an ska' vère lengji 'å heiinn vetretíi.

stelle si ti'

gjere klar td ein liggjeplass

Eg vill' stelle mi ti' a lèg for nóttin, på heiinn, å då såg eg at plent dèr låg an hoggorm'e.

stelle ti'

1. lage i stand td mat eller fest
2. lage ugreie
Sjå også stelle.

1. 'Er ska' vèr' fest'e i morgó, så mi dríve å stelle ti.
2. Skjø̀nar du ko dú hèv' stelt ti'?

stempla kar'e

flott kar

Gunstein æ an stempla kar'e.

sténe avgari

1. gå fort og målretta avstad utan å sjå seg ikring
2. gå fort og målretta avstad utan å ta omsyn til andre

1. 'An sténa avgari for 'an vill' kåm heim'tt'e ti' Dagsrivýæ.
2. Svein sténa avgari å ville alli vente på åkkå hí.

stidde ti' fré's

roe ned, skape semje

Hú va' allstǿtt den som måtte stidde ti' fré's fysst der varte rupl'e å úfre'e. Det stilte da ti' fré's då da høyre at det varte 'kji så iddi som da ha' ræa seg fyri.

stíge nétti same

ta svært stutte steg 

Det æ såvídt Gamle-Gònil flyt'e fǿtan, 'u stíg'e mest'e nétti same.

stíge om tå

ta stutte steg, såvidt ein flyt seg
Sjå også stige.

Det va' nenneleg å sjå, det va' såvídt 'an steig om tå.

stigs av stâ'i

når det går seint og monar lite (om å gå og å arbeide, når det monar lite; også bruka i overførd tyding)

Knút va' blindtròta, å det va' såvídt det gjekk stigs av stâ'i.

stikke seg på

verte fornærma over noko einkvan har sagt

'U stakk seg på dei órí å reiste heim'tt'e.

stinn mjåkk

tyktflytande mjølk

"Stinn mjåkk" æ fysst mjåkkjí fèr'e ti' vare syr å skjilst.

stív'e tart'e

vanskeleg å påverke, eigensindig, sjølvgod, sta (hest og menneske)

"Stív'e tart'e gjèv'e strí'e art'e", sa dei gamle om hestan.

stivlan maule snjór'e

fyllast med snø (om vide støvleskaft der snøen dett nedi)
Sjå også stivli, maule og snjór'e.

Stivlan maule snjór'e disom an inkji hève buksun ottafyri å snyrper da i hóp mæ a reim ell' a bendi.

stokk 'å dynn

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Nóriga', der va' stokk 'å dynn.

stokk å húr

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Sýga', der va' stokk 'å húr. Sòme have an innvendig'e stokk'e mót dynninn som da have a løynd snór ti'.

stòmandi mørkt

stummande mørkt

Pål ha' det stòmandi mørkt i stògunn, 'an vill' alli slå på ljósi.

stopp i nòsinn

tett i nasen

Eg æ så stopp i nòsinn at eg talar nòkå rart!

stórekasti

kast i gangardans

Ånund va' så mjúk'e mæ 'an gjåre stórekasti.

strak' út

"liggje så lang ein er"

Eg hèv' havt slig krím at eg hèv' lègje strak' út i fíre dage.

strak'e vesta

verretning frå vest

Itt d'æ strak'e vesta, æ det gó'e skjýfart'e ifrå vest.

straumen hèv' reist

straumen er borte
Sjå også reise (6).

Straumen hèv' reist å kåm' att'e mange vendu i dag. Kverr gong straumen reiser, lýt eg stidde klokkunn på steikjeomnæ.

strike seg

ta pirquet-prøva (tuberkulin-prøve)

I skúlâ kåm helsesysterí å strika åkkå ungan på undearmæ.

strite imót

yte motstand mot overmakt (fysisk eller i overførd tyding)

Sauen strita imót så eg fekk 'an alli mæ mi. Da strita lengji imót útbyggjingjinn, men da vurte nøydde ti' gjève sikkå.

strítt konn

fullmoge korn til menneskeføde (kornakset er fullvakse)

Dèt stríe konni kjøyre an å' kvinní å mól det ti' mannemat'e. Dèt stríe konni varte kadda veggjerondí, for dèt va' tyngst'e å kåm lengst'e innât veggjæ.

strjúke âv

uttrykk bruka om å vinne ei jente som andre også gjerne ville hatt

Dèt va' kulten, 'an strauk dei hí bélaran âv!

stròke snilt

leike greitt saman

Anne å Gýró stròka snilt heile dagjen, an høyre alli da drógest.

strøkkje út

slå ned ein person

Kví strøkte du 'an 'kji út?

stúve néd

snauhogge

Itt an stúvar néd, kan det gange åttí, níttí år førr'ell an kan hogge att'e néste gong. An kan nóg inkji tale om å "stúve néd" fysst an brúkar hogstmaskjínu.

stýre a mǿti

vere møteleiar
Sjå også stýre og mǿti.

I kommúnestýræ æ det órdfǿraren som stýrer mǿtó.

stýre búskapæ

vere på sjølvstyr

Dèr som æ trygt å greitt å gange, dèr kan an stýre búskapæ.

stýre hestæ

la hest med kløv gå støylsvegen utan styring (hesten finn vegen og tilpassar farten sjølv)

Stundom legg'e eg beisletygjilen på klyví å stýrer hestæ.

stýre songjínn

vere forsongar
Sjå også stýre og song.

Gró va' sjavlaga ti' stýre songjinn, mæ so hågt å vént a mål.

styrkje gån

Gjere einlagt bomullsgarn bruka til veft sterkare (Dette gjorde dei slik: Blanda rugmjøl og mjølk evt vatn. Så bløytte dei hesplane i blandinga før dei rende veven)

Styrkt gån gav sterkare ruggu.

stytte âv

få nokon til å slutte med unoter

Eg ska' nóg snart få stytte âv 'an Bóa så 'an inkji gjère desse únótun mei'.

stýve i hest

uttrykk bruka om å felle eit tre og dette ikkje fell ned på jorda (vert ståande mot eit anna tre)
Sjå også stýve.

Det kan vare mykji ekstraarbeid fysst an stýver i hest.

stývt av
image

sauemark skore med kniv eller klyppt med saks; skore tvers av i enden av øyra

Stývt av hǿgri ell' vístri ell' av båe øyró æ eitt av mange slags sauemork.

stǿ attât

hjelpe økonomisk

Mi ljóte stǿ attât 'enni Titta, si' 'u æ så filli stelt mæ pæninge.

stǿ innundi

leggje ei bot under eit kledeplagg som er tunnslite
Somme seier "stǿ undi".

Nò æ buksun så tunnslitne at eg lýt stǿ innundi. Æ der a hòl 'å néttæ, 'å buksó, lýt eg stǿ undi mæ a bót.

stǿ 'pundi

hjelpe, støtte (td økonomisk og praktisk)
Sjå også 'pundi.

'An va' gó'e ti' stǿ 'punde kjèringjí.

stǿ seg ti'

få hjelp av

D'æ minst'e fyri så lengji 'u hèv' forellí å stǿ seg ti'. An lýt stǿ seg ti' forelló itt an inkji kan greie seg sjav'e.

støkkje âv

skræme bort

Du må 'kji støkkje mi âv!

støkkje dýrí

uttrykk bruka om når reinsdyr har fått teften av folk (omtrent same tyding som vindrèke)

Æ an på jakt, lýt an passe seg så an inkji støkkjer dýrí.

støkkje út

rase ut (pga ytre påverknad)

Det stokk út a rås opp i heiinn.

stǿrte imót

kome borti

Timrevendâ stǿrta imót an stein'e så eg laut brúke kleppbròti å få 'æ laus.

støyg'e brunn'e

brunn som ikkje trýt'e (går tom)
Sjå også støyg'e og trjote.

An støyge brunn'e tòler a turkesommår.

støyte at eggjinn

halde td ljå eller kniv for bratt når ein slipar (slik at slipeflata vert smal og bratt)

Støyter an for mykji at eggjinn, vare det inkji godt bit.

støyte seg

kome borti noko (temmeleg hardt)

Mamme støytte seg så vóndt i nétti.

støyte 'å

uttrykk bruka om når mørkret kjem fort om kvelden (om hausten)

Itt det lí'e sossi langt, så støyter det fórt 'å.

sukk å súti

klaging over livet (bruka om person som syter og klagar mykje; om vonde hendingar som førde mykje sorg med seg)

Gunnår ha' mange sukk å súti gjænom lívi.

sukke mæ

(ikkje) vanskar med

Eg sukkar inkji mæ å drèpe an orm'e.

súle ti'

setje fort i veg

'U súla ti' så fórt 'u vann.

súpe ette veiræ

hive etter pusten (puste svært kraftig når ein mest ikkje får luft)

Fysst an hèv' gjengje fórt opp a brott lí, då kan an av å ti' ljóte súpe ette veiræ.

sutte seg sjav'e

greie seg sjølv

Pål sutta seg sjav'e i stògunn sí.

svedde ti' vågs

få materie i eit sår

A sår kan svedde ti' vågs itt der kjæm'e úreinske n'i såri.

sveive ó' imnó

få flatbraudleiven til å svive medan ein bakar (bakaren sveiver og flatbraudleiven sviv)

Angjær va' gó' ti' sveive leiven ó' imnó. Eg fekk 'kji denna leiven ti' svíve ó' imnó, så det var' alli nåkå slags rétting. An gó'e bakari fær leiven ti' svíve ó' imnó.

svérandi kaldt

gjennomtrengande kaldt

Det va' svérandi kaldt den dagjen eg va' 'å heiinn, så eg skafraus 'å øyró.

svige opp

dengje opp einkvan (på ein hard måte, med ein svigji)

Pass deg nå; 'ellis svigar eg deg opp!

svige ti'

slå til eitkvart / einkvan med ein svigji

Det æ inkji lòv å svige ti' unga nò leng'e.

svíve i ring

vere utolmodig og i rørsle (ventande og uroleg)

Fysst an ventar på bussen kan an jamt svíve i ring.

svíve rundt fyri

verte forvirra (mellombels eller kronisk)

Det sveiv rundt for 'ó Taddeiv stundom, itt det va' rýli rundt 'an.

svoddandi kald'e

iskald

Så svoddandi kold du æ 'å hondó, Titta; kom så ska' eg verme deg!

svòre att'e

1. svare frekt tilbake (helst bruka om born)
2. ta til motmæle

1. Forellí tala ti' 'ó, men 'an svòra barre att'e.
2. Ungan våre så leie mæ æ Yngjebjør, men 'u kunna svòre att'e.

svòre seg

løne seg, svare seg

Det svòrar seg alli å gjève detta fillne lagji ti'skòt!

svægje i vronge

svelge slik at mat eller drykk kjem ned i luftrøyret i staden for ned i matrøyret
Sjå også svægje og vronge.

Fysst eg svægjer i vronge, vi' eg mest'e kóvne.

svægje tungunn

uttrykk bruka om noko som er svært velsmakande

Det va' så godt at eg mest'e svægde tungunn.

svæne nédi

"slette over" (ikkje ville at eit eller anna skal verte kjent)

Da svæna det nédi så fókk sille 'kji få vite det.

svåne ned

dysse ned og ikkje ville tale om ei lei hending

Famélien ville svåne néd det galne gúten ha' gjårt.

svårt'e kurv'e

kurv'e utan mjølk og mjøl

Mamme líka inkji svårt'e kurv'e.

svårte logní

vassflate utan krusingar

Det æ sjella an fær mykji fisk'e itt d'æ svårte logní.

svårte seg

skitne seg til (på klede eller kropp)

Det va' fórt å svårte seg fysst an sótfelti.

sy

sør i

'An æ sy Garæ. 'U æ sy Bjørgum.

sy' bygdí

"frå Haugebirke og søretter" (dei som bur i Tveitebø og Homme brukar dette uttrykket)

17. mai-feiringjí æ sy' bygdinn.

sydde néd

1. snauhogge skog
2. slå gras i større mengd enn vanleg

1. Nò æ 'er nåkå stóre maskjín som sydde néd heile lían mæ skóg'e, på a líti bil. D'æ 'kji lengji å sydde néd skógjen mæ dei nýe maskjínó da have no ti' dags. 
2. Da meldte så godt veir i radióæ at eg sylte néd heile húseteigjen.

sydde si

lage flatbraudsoll

Lív vi' sydde si, men der æ 'kji etti feskjí mjåkk. Eg vi' sydde mi an sodd'e, då fær an magjen i lag.

sygne snòrun

1. sjå etter (og rette opp) rypesnarene (fangstmann)
2. leite etter mat i snarene (td ørn eller rev)
Sjå også sygne.

1. I morgó lýt eg sygne snòrun.
2. Ǿrní hèv' sygna snòrun.

synde plage / synde plåge

stor og vedvarande plage

Det va' a synde plage mæ skrubbæ, førr' i tí'inn.

syndleg ting

ein stakkar (person som er lite tess)

Taddeiv va' a syndleg ting i slåttæ, stakkar.

sýne att'e

syne tydeleg (resultat av td arbeid)

Det sýner godt att'e di mi hav' gjårt i dag. Det sýner 'kji mykji att'e, alt di mi hav' stræva.

sýne fyre si

blotte seg

Eivind sýner fyre si stundom. D'æ imót lòvinn å sýne fyre si.

sýte âv

sørge seg gjennom tap av ein nærståande

Då 'u ha' sýtt âv mannen sin, gjipte 'u seg att'e.

sýte fyri

sørgje for
Sjå også sýte.

'U sýtte fyri at adde kóme på bussen.

sýte mæ

vere motviljug, ikkje ha lyst til
Sjå også sýte.

Eg sýter mæ å slakte det lisle kjéi. 'U sýtte mæ å kjøyre ive den smale brúne. Eg såg 'u sýtte mæ, men 'u gjåre det nå líkevæl. 'An sýtte mæ, men fýgdi.

syvle mæ

minke mykje på stutt tid; gjeld mat eller fór

Det syvla mæ ostæ mæ mi såte mange kring bóri. No hav' mi syvla mæ kraffóræ.

sæ' mí titta / sæ' mí moir

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, kjære titta (kjem av "sæle mi titta / mor")
3. helsing, velsigning
Sjå også sæ' min bóa / fair'e.

1. Sæ' mí moir, vi' du bigjève detta.
2. Sæ' mí titta, æ du sossa krímsjúk.
3. "Sæ' mí titta", sa Gamle-Góme tídt.

sæ' min bóa / sæ' min fair'e

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, "kjære bóa" (kjem av "sæle min bóa / far")
3. helsing, velsigning
4. oppmoding
Sjå også sæ' mí titta / moir.

1. Sæ' min fair'e, du må 'kji vasse å væte deg út sossa, dú som æ krímsjúk'e!
2. Sæ' min fair'e, d'æ kalleg som du hèv' slègje deg!
3. "Sæ' min fair'e", sa Góme mæ meg.
4. Sæ' min bóa, vi' du flí mi pípâ å kardúsi?

sæt 'å

sant, å stole på
Sjå også på sæt og sæte.

D'æ inkji sæt 'å di 'u sei'i, 'u æ alli nåkå fare etti.

sǿle ti'

i ferd med

Det sǿler ti' at våri kjæm'e, eg tótte sólí vermde godt i dag!

sǿte seg

ete mykje søtsaker ved eit høve

I jólinn få adde sǿte sikkå mei' 'ell nóg.

søyelège i augó (V)

blasse augo

Du æ så søyelèg i augó at du må hav' féber.

så ette

ha trong etter, ha lyst på

Eg æ så ette sukker å anna sǿtt. Eg va' så ette 'enni Margjitt i ungdómæ.

så hevd

spreie kunstgjødsel

Eg sår hevd mæ same snjóren hèv' reist.

så mæ

så mykje, så mange

Eg hèv' så mæ undetrøyu at eg treng'e alli fleire.

så seg

naturleg frøsåing

Úgrasi hèv' sådt seg så iddi i eplestykkjæ. Mellestokkjen æ lei'e ti' så seg. Det kan ingjen så seg ti' fǿunn (eldre herme)

så sku' di have takk for mèg!

uttrykk som ein av kisteberarane sa på vegne av den avdøde (når kista vart bore ut av stova i heimen til den avlidne)

"Så sku' di have takk for mèg!", sa Haddvår, då da båre út fair 'ass.

sår fyri

vondt samvit

"Eg hèv' allstǿtt vòre så sår fyre di", sa møyrí ti' dótte sí, 'u vånd' 'æ tí'leg âv mæ å súge, avdí 'u varte sjúk.