Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på R: 312 | Totalt: 6962 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
rabbi

skrinn haug i terrenget

Der stend'e a stór bjørk på rabbâ evst i voddæ.

radd

sladder

Jórånd va' så fæl ti' bère på radd.

radió

radio

Radiói mitt æ så filli nò at eg lýt kaupe mi a DAB-radió.

raggegån

garn av geiteragg

Raggegåni brúka da ti' sirål å ti' hýkkjefasla.

rakebla'

barberblad
Sjå også rake seg.

Rakebló'í æ snerpandi kvosse.

rakebosti

barberkost

Rakesåpe å rakebosti sér an visst barre på musæum nò.

rakemaskjín

barbermaskin
Sjå også rake seg.

D'æ greitt mæ rakemaskjín, då tar an alli skjère seg.

rakenív'e

barberkniv
Sjå også rake seg.

Der æ godt bitjinn i desse eiskjeinívæ, 'an æ kvoss'e som an rakenív'e.

rakestellinga

det ein trong for å barbere seg i eldre tid

Rakestellingan 'ass Gófa hèv' eg passa på, men da vare nóg alli brúka mei'.

rakevatn

varmt vatn til å barbere seg med (oftast i ein kopp)

Rakar an seg mæ nív'e ell' hǿvili, lýt an have rakevatn.

rakkeslǿkji

vendelrot

Rakkeslǿkjí vakse fram'tt'emæ vègjæ i Júvæ.

rakkji

rev
Sjå også mærakkji / mærakk'e

"Rakkjen skvakkar i bergó nórd" (line frå gamlestev).

rakl

ustø eller ustabil (td byggverk)
Sjå også raklen og rakle.

Det va' alli kå nåkå rakl det Taddak gjåri.

raklehani

kryssing av orrhane og røy

Eg fanga denné raklehanen i a snòre.

raklespilemann'e

mindre dyktig fele- eller hardingfelespelar

Mange raklespilenna kunne vèr' góe ti' danse etti.

rakstejente

same tyding som breislejente

Kristí ha' bygt seg som rakstejente i slåttæ.

rall'e

lite og mønstra kjevle

"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle.

ramlé
image

1. Operom / opning mellom åsane når gavlveggen ikkje er lafta / bygd heilt opp i mønet. Vanleg i høybuer / høyløer. Med "ramlé" kan ein fylle høy heilt oppunder mønet.
2. ljore (røykopning i mønet på ei stølsbu)

1. Det seiste høytti híva mi inn ramléi.
2. Ljåri å ramlé æ tvau nomn på det same.

rammeslått'e

"sterk slått" (feleslått som skal ha ein suggererande og sterk påverknad på utøvar og tilhøyrar)

Dei trí gorrlause rammeslåttan æ nåkå særmerkte sætisdalsgangara.

ramnesteik (H)

milten på eit dyr
Sjå også skjéresteik.

Lat 'an pusi få ramnesteikjí!

rapi

1. låge buskar, lauvtre, bjørk , vier (opp mot snauheia)
2. mat og klede som ein har med seg; bruka berre i eintal
3. samling av småting

1. Førr'e sette da jamt rjúpesnòrun oppi rapó.
2. Èg tèk'e rapen, vi' dú take gognin.
3. Nò lýt du gjøyme att'av rapen som sleng'e útiv' tili, Bóa.

raplerøys

steinrøys med steinar som lett kan rase saman (laga av folk)

Det vóks an raun'e inni raplerøysinn.

rapt'e
image

taksperre
Sjå også repte.

Raptan låge greitt néd'å åsó.

rasskjav

person som talar fort og mykje (bruka berre i eintal)

Eg varte tròta av å høyre på tvau rasskjav heile dagjen.

rasstarm'e

endetarm på eit slakta dyr

Fysst inkji rasstarmen fógar seg sjav'e, så fydder an í bris itt an steller ti' brispýsse. Fysst an útverver rasstarmen, å feití rundt inkji fydder 'an, så fydder an resten mæ bris.

ratelúne

ulune

'An fekk a ratelúne, å gjåre alt så vanskeleg som 'an kunna.

ratesjúkji

syfilis

Ratesjúkjen varte au kadda "syldattersjúkji".

rateskap

særleg lei vrangskap

Det va' púre rateskap detta, å meikke mi detta!

raue

1. soppsjukdom på korn
2. sjukdom som medfører blod i urinen (menneske og dyr)

1. Mi hav' inkji høyrt at rauâ gav plent úår på konnæ.
2. Tòróv varte úrólèg'e då 'an fekk rauâ.

rauekål (H)

Matvæte laga av mysa når ein yster. Ein kokar mysa til dess ostestoffet vert litt brunt og søtt; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kabrette.

An steller enn deignull'e som an legg'e oppi grýta fysst an tykkar rauekål.

raukhǿne

Kryssing av rjupe og orrfugl

Raukhǿnun kunne visst inkji formeire sikkå.

raun'e
image

rogn (tre)

Raunen æ an hard'e tréslag'e.

raunebèr
image

rognebær

Raunebèrí æ helst'e ramme.

raust

"Trekanten" øvst i ein gavlvegg. I ein lafta bygning er det dei stokkane i gavlveggen som ikkje har lafteknute.
Sjå også raustekubbi og raustvegg'e og brattrausta.

'An ha' for stutt'e stigji ti' å kåme opp i rausti.

raustekubbi

dei stokkane i ein lafta bygning som ikkje er så lange at dei har lafteknute, alle stokkane over skorbiten
Sjå også raust og raustvegg'e.

Raustekubban æ nòkå ústǿe førr'ell åsan æ lagde på.

raustvegg'e

gavlvegg, mønevegg
Sjå også raust og raustekubbi.

Eg sumlar itt eg målar evst i raustveggjæ.

rauv (H)

fu, bakende

Eg æ så sår'e i rauvinn, eg fær mest'e alli gange.

ravåli

ustyren person, "villmann"

Bjynn va' an ravåli, mi visste alli ko 'an kunna finne på.

rist, øvste punkt på eit høgdedrag

Då eg kåm út'å réi, laut eg leggje på vreista.

refseróve

lang rekkje med folk

Ungan kóme syngjandi i a long refseróve.

regnfló

kraftig regnbye

Tóne reiste beint inn'tte, 'u ville 'kji vère úte i dei fæle regnflóne.

rei

1. huske
2. reir

1. Mi hav' a rei né'i hagâ.
2. Skjéran have bygt rei i toppæ av furunn.

reie

1. det hesten dreg etter seg, plog, horv o.l.
2. huske, huskestativ
Sjå også reie si, runse og runse.

1. Hesten va' i reiunn kverr dag'e. 'An tók út mæ same eg fekk 'an n'i reiâ.
2. Kvæ hèv' gjårt dessa reiun?

reie

kontant betaling til presten (tiend)

Birgjitt laut nórd ti' prestæ mæ reiunn.

reikerom

god plass til det ein gjer, tumleplass; bruka berre i eintal

An lýt hav' reikeróm dèr an ska' have timri.

reil'e

1. fart, slingring
2. uro i sinnet
3. uro (td i vatn); bruka berre i eintal

1. Der va' slig reil'e i dei sauehópæ.
2. Det sette slig an reil'e i fókk fysst det kåm immisæra å héle bǿnemǿti å det vart'e "vekkelsi" førr' i tí'inn.
3. Vatni kåm i slig reil'e.

reim

1. likskap mellom personar
2. lérreim
3. skoreim

1. 'An hève a reim av fai sí.
2. Reimí hèv' spretti mæ stýl'e. Eg hèv' sett inn reiman mæ smolt.
3. Skóreiman kunne vère av leir.

reimskór'e

bunadsko med ei brei reim som ein kneppar over vristen

Reimskóne æ for kvendi.

rein

bratt skråning på dyrka jord

Ungan tótte gama å skóløype i reinó førr'e.

reinekamb'e

åkerrein

Nedenat reinekambæ æ der for bratt å slå mæ traktóræ.

reip

"taug" av skinn eller lér; bruka til å bere høybør med

A reip æ mykji bæri å bère 'ell a taug; det skjère 'kji só n'i hæran.

reisekjerre

tohjuls hestekjerre til finbruk
Sjå også skjýsskjerre (V).

Reisekjerrun vorte brúka i bryddaup.

reiseslag

feleslått (marsj) som vart spela når brura reiste heimanfrå

"Faremóans brúreslag" æ a reiseslag frå Sætisdal.

reising

utvandring

'Er va' mykji reising ti' Amérika for hundre år sía.

reisingekost'e
image

vedstrangar som er sette greitt i hop ståande mot td tre eller stein
Sjå også vé'ekost'e.

Vé'en turkar fórtare fysst 'an var' sett'e opp i an reisingekost'e.

reisingetró

taktro / trobord som er lagde "vertikalt" og spikra i åsane og stavlægja. Det er då nøydd til å vere mønsås, og ein treng då ikkje taksperrer; bruka berre i eintal.
Sjå også tró , nåmtró og tróe.

An må have tykke å góe tróu itt an hève reisingetró.

reissbukk'e

reinsdyrbukk

Der va' nåkå véne reissbukka i dei hópæ mi såge i gjår.

reissdýr

reinsdyr
Sjå også reissfluge, reissjakt og reissmòsi.

Eg såg enn hóp'e på minst hundre reissdýr.

reissfedd'e

reinsdyrfell

D'æ godt mæ an reissfedd'e unde si i kvílunn fysst det æ kaldt.

reissfluge

reinsfluge
Sjå også reissdýr.

Reissflugã legg'e eggjí sí unde hú'í på reissdýró.

reissgjæm'e

lukt av reinsdyr

Ånund sa 'an kjende reissgjæmen endå mi alli såge dýr.

reissjakt

reinsjakt; bruka berre i eintal
Sjå også reissdýr.

I reissjaktinn æ reissdýrí på hågheió.

reisskjyl'e

kuldeperiode om lag i mai (når reinsdyra kjævar)

Eplevísen åkkå fraus unde reisskjylæ i sluttæ av mai.

reisskåv'e

reinsdyrkalv

I år hèv' eg 'kji kórt kå ti' å skjóte an reisskåv'e.

reissmòsi

reinsdyrlav
Sjå også reissdýr.

Reissmòsi æ mest'e einaste fǿâ reissdýrí have om vetren.

reissúre

gullris (Solidago virgaurea; høgfjellsplante)
Somme seier "reissúreblóm'e".

Si' det heite reiss-súre, så æ detti kansi a plante som reissdýrí líke godt?

reit

stripe, rand
Sjå også rond.

Bròti på leistó mí hèv' svårte reita.

reitebrúk

åkerbruk (i småteigar, smale striper)

"Det va' reitebrúk adde stad, å det fanst inkji a gjæri", fortålde Torjús.

reitesokk'e

strikkemåte for sokk (ein rett og ein vrang, ein rett og to vrange, to rette og to vrange; det siste er vanlegast)

Det glyggjer 'å hælæ 'å dei eine reitesokkjæ mí.

rei'vasskjelle

oppkome

Itt rei'vasskjellun trute på støylæ, då visste da inkji sí arme råd.

reiv'e
image

vove kledeplagg til å sveipe småborn inn i
Sjå også reive, reivebån, reivlingji og reivungji.

Ånund brúka reiva då 'an va' líten.

reivebån
image

lite barn som brukar reiva
Sjå også reiv'e, reive, reivlingji og reivungji.

Reivebåni ligg'e i voggunn.

reivlingji

barn som brukar bleier; noko nedsetjande
Sjå også reiv'e, reive, reivebån og reivungji.

Gunne va' 'kji kå an reivlingji då aire båni kåm.

reivungji

barn opp til om lag eitt år
Sjå også reiv'e, reive, reivebån og reivlingji.

Det æ ampløy mæ dei reivungó.

Reiår

Reidar

Reiårsfossen hèv' namni ett' 'ó Reiår.

rèk

fargesod (vatn ein har bruka til å farge tøy eller garn i; blått og grønt "rèk" kunne ein bruke fleire gonger)

Gåni ell' tøyi ska' liggje i rèkjæ ti' det æ kaldt, så ska' an skjýle det.

rèke
image

1. spade
2. reke

1. 'Er æ mange slags rèku: Jórdrèke, eplerèke, snjórèke, lórterèke, grúsrèke.
2. Gunnår å Tóne åte rèku på fiskebryggjunn i Býn.

reksle

farveg etter dyr

Né'unde úró ha' gaupa rekslâ sí.

rembedag'e

fridag
Sjå også rembe.

Nò have mi arbeidt så hardt at mi vi' have an rembedag'e i morgó.

rèm'e

1. langsgåande bord på kvar side av ein slede
2 bergrygg, åsrygg

1. Papa ha' allstǿtt liggjandi på trandó imni ti' rèma.
2. Der æ an rèm'e oppi heiinn dèr sauin líke så å kvíle.

remme

ram smak

Fysst den pastǿriséra mjåkkjí æ gåmó, vare der a remme í 'enni. Kjýne ha' ète næpu, så det varte a remme i mjåkkjinn.

remplingji

ungstut, ung ver
Somme seier "rimplingji".

Eg hève 'kji plent an stút'e, barre an remplingji.

rèn

1. rastlaus, fortfarande; har ikkje tid til å vente
Sjå også rènen og rène.
2. person som "klengjer" seg inn på andre og fer med fanteskap

1. Det va' a rèn mæ 'ó, 'an ha' 'kji a gong tí' ti' njóte maten.
2. Dèt rèni vi' mi inkji hav' mei' mæ å gjère!

renne

1. forsenking i fjøsgolvet bak båsane, der dyra gjer frå seg
2. renne
Sjå også mòke, mokstreglugg, samt verba renne og renne.

1. Der æ trjå mokstrelúku i rennunn i fjósæ åkkå.
2. Der æ jamt trjú slòk i a renne ti' a kvinnús: kaddeslòkji, rindeslòkji å langslòkji.

rennebomm'e

rennebom
Sjå også renne

Rennebommen æ a húseskrøyvi, an æ ví'e å røkk'e frå tilæ å oppunde skjeltili.

rennefòk

snø som vinden feiar over ei hard snøflate; bruka berre i eintal

Rennefókji va' så strítt at det va' såvídt eg såg skjíne mi eg gjekk.

renneføykje

jamn vind som driv laus snø

'Er æ så renneføykje i dag at låmí æ att'efòkjí.

rennelykkje

lykkjeknute som er vanskeleg å få opp
Sjå også rennenút'e.

Eg hèv' 'kji negla ti' å få opp denne rennelykkjâ!

rennelåm

lang skilåm i bratt bakke

Ungan héle det å løypte i rennelåminn heile dagjen, så néri som itt da våre inn'tt'e å åte.

rennemjåkk

bruka om mjølk som såvidt har byrja å surne; bruka berre i eintal
Sjå også mjåkk, syr og súrsmedd'e.

Rennemjåkkjí æ helst'e våk.

rennenut'e

dobbeltknute (kjerringknute)
Sjå også nút'e og rennelykkje.

An må alli have rennenút'e på skóreimó.

rennesnòre

lykkjeknute som er vanskeleg å få opp

Denne rennesnòrâ trúr inkji èg mi ti' få opp!

rennesprang

hopp med tilsprang

Gònil tók a rennesprang å hoppa ive bekkjen.

renni

1. tillaup
2. rask tur

1. Vigleik tók si renni å hoppa ive gjæri.
2. Eg va' a renni inni Hylisdalen i dag, ville sjå dei nýe, fæle kraftmastin.

rennsl

trådar ein held i handa når ein renner ein vev

Itt an renner, så lýt an halde jamnt trykk på rennslinn som an held'e i hondinn.

repp'e

ri, anfall, lune (td om sjukdom som går fort over)

Kjýrí ha' an repp'e, men 'u hèv vunne ive det nò. Eg fekk an repp'e av desse ivefærinn som gjeng'e.

rétte

rett side av td genser
Sjå også vronge.

Genseren va' falma på réttunn.

rétting

1. flokeløysing
2. bruka i uttrykket alli rétting; bruka berre i ubunden form eintal

1. Det æ mykji arbeid mæ rétting av fiskenètó itt der æ atsiligt mæ årèk.

rèv'e
image

rev

Rèvin fýast sjella, da vi' helst'e vère eisemadde.

rève

revetispe

Rèvâ gjøyr i mars.

rèvebås'e
image

felle bygd opp av stein til å fange rev i

Nò æ det lengji si' rèvebåsan hav' vorte brúka.

rèvedíkji (V)

Naturleg dike med oppkomevatn som ikkje frys om vinteren, bruka til å setje revesaks i.
Sjå også díkji, tíedíkji (V) og soksedíkji (H).

Detti æ púre rèvedíkji, det frýs'e alli.

rèvenòs

person med god luktesans (slang-ord)

Jóhanne hèv' slig a rèvenòs, 'u kan finne adde slags lupta rundt forbí.

rèveróve

1. I leik: Born leikar saman i ei rekkje, og han / ho som "har det" er attast. Dei andre vannar han / ho
2. sparkstøttingar i ei rekkje; for å løype i bakkar (kan òg vere kjelkar)
3. reverove

1. Kossi va' det nå mæ "rèveróvunn" i dessa leikjæ?
2. Da løypte som a rèveróve néd Skari.
3. Sòme brúka rèveróve som pynt på bílantennunn.

ri'

1. rist, øvste punkt på eit høgdedrag, rygg i terrenget
2. ritt (om hest)

1. Der æ a ri' som æ så leitt å kjøyre itt det æ hålt. Gaupa låg på a ri' evst' i líinn.
2. Der va' a ri' kverrt år, 'å skjeiæ.

1. ei stund med uver
2. fødselsri

1. Kjynnemessrí'í æ a rí som helst'e kjæm'e årvisst fysstundâ i fibruar.
2. Kjýrí hèv' havt a rí, men det varte 'kji mei'.

ríari

ryttar

Nò ti' dags æ det helst'e jentun som æ ríara.

ribellari

rebell, oppviglar som lagar bråk og uro

Det va' Fókkji som va' ribellaren då det gjekk gali i båneleikjæ.

rifs

1. ustadig arbeid, uvyrskap; berre bruka i eintal
2. person som arbeider ujamt og "i rykk og napp"
Sjå også rifse og rifsen.

1. D'æ allstǿtt nåkå rifs mæ 'ó Lavrans.
2. Taddeiv åkkå kunn' mi inkji hav' mæ ti' detta, han æ barre a rifs.

rifselag

ujamt arbeid (måte å arbeide på, stundom lite og stundom mykje)

Taddâk ha' slig a rifselag mæ 'an arbeiddi.

Ríkji

Rike (gardsnamn i Valle)

I Ríkjæ hèv' der vòre mange Òlâva.

rikk

arbeid som vert forstyrra og difor oppstykka

Det vare 'kji kå nåkå rikk mæ sètarbei'æ itt an ska' stelle bå' hús å fjós.

rikl

noko som er laust (men skal vere fast)
Sjå også rikle og riklen.

Svein fekk såvídt stelle bremsa på pédæ sí, men det varte helst'e nåkå rikl.

rill'e

kjevle (skjemtande nemning)

"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle om braubaking.

rímarlògji

gneistar som fatar i sotet på gryter og kjelar

Rímarlògjen lýser om kveldi i dei mørke stògunn.

rimédi

merkeleg eller tvilsamt utstyr

Fysst mi sku ti' beise, ljót' mi hav' a sipeleg stillas, inkji detta rimédii dú hèvi!

rind'e

jordrygg, bakketopp

Der veks'e 'kji mykji på dei skrinne rindó.
Rindan æ skjènnæme.

rindeslòk

fører vatnet frå hólsglípen (Kor bratt terrenget er, avgjer kor mange og lange slòk ein treng. 

Órdi "rindeslòk" vare brúka om a slòk ti' a kvinn'ús.

ringbròt

sår i heldestaden på hest

Hesten min fekk så vóndt a ringbròt.

ring'e
image

1. dekk
2. ring

1. Ringjen i sykkelæ mí lèk'e!
2. Sjå den stóri ringjen 'an hèv' på fingjæ sí! Hoggormen ligg'e i an ring'e fysst 'an vi' hogge.

ringlestong

ei barneleike (ei mjuk stong som er bøygd i ein vidjering i enden. I vidjeringen er det fest fleire vidjeringar)

Småbonní tikje gama i a ringlestong.

ringsbògji
image

regnboge
Sjå også vébògji.

Stundom kan an sjå tvei ringsbòga 'piv' ananné.

ringsbøygje

regnbye
Somme seier "ringsbýe".

Ringsbøygjun kåme tídt om hausti.

ringsfrakke

regnfrakk

Eg hèv' mæ mi bå' ringsfrakke å parapløy.

ringspípe

grønspett

Itt an høyrer ringspípâ, vare det som règel úveir. Fysst ringspípâ skrík'e, kjæm'e det úveir.

rins'e

grusrygg

Der æ an rins'e né'unde åkræ.

riple

strime etter slag med ei stong

Det kan vare fæle riplu itt an var' slègjen mæ a stong.

ripsebèr

ripsbær

Det vare gó' saft av ripsebèr itt da æ godt mogne.

ris

res (høgdedrag)

Mi gjinge ive risí så mi finge sjå vídt útivi.

rísbít'e

vaksen ver, 2. leveåret
Sjå også slagveir'e, veir'e, og honnåri.

På sauesjåæ ha' 'u tvei rísbíta 'u ville selje.

ríslâ

helveteseld; bruka berre i bunden form eintal

Ríslâ kan vère an kallège sjúkdóm'e å få.

rísle

tunn grein av lauvtre (helst bjørk)

Der va' a stikkrenne som ha' tétta seg si' der ha' lagt seg så mykji ríslu.

ríslenúte

utvekst eller nute der det er småkvistar på nuta (på ei bjørk)

Da brúka mykji ríslenútu ti' nívskopt.

rísnúte

ein klump eller ei nute på ei bjørk der det veks kvistar ut frå nútunn

Fókkji brúkar rísnútu ti' å gjère hús for munnhorpu.

rist

høgdedrag, fjellkam, brot

Sauin halde sikkå på ristó itt det æ heitt om sommåri.

ristarestav'e

stav til å ta opp tøy ein hadde koka i gryta (i eldre tid)

An laut have ristarestav'e så an inkji brende seg 'å nèvó itt an tók klæí opp ó' grýtunn.

ristili

"plogkniv" til å skjere opp torv når ein pløyer (med hest eller traktor)

Ristilen lýt vère nòkå kvoss'e ska' an skjère torvâ greitt.

rit

1. strek
Sjå også rite.
2. bruka i uttrykket som a rit; bruka berre i ubunden form eintal

1. Ska' eg sage ette' ritæ, ell' ska' riti stande etti?

riv

flerre i tøy

Då eg skriva ive gjæri, fekk eg a riv i buksun.

rivbikkje

kranglete person, slåsskjempe

Dei rivbikkjun æ allstǿtt a plage.

rive

sprekk, revne, rift

Der æ mange rivu i a bórdklædd lǿe. Vinden blés gjænom rivun.

rívelé

sida ein riv (om taknever)

Eg skjèr'e på skrå né'ive bjørkjí, å ´ríveléne å' nævrinn æ vassrétt.

rívenåvåri
image

navar, konisk, til å bore hol for rivetindar

An lýt have rívenåvåri fysst an ska' gjère a ný ríve.

rjó

1. område td ovanfor ein støyl
2. snau flekk eller område

1. Mi hav' slègje a stórt rjó i dag.
2. Gamle-Borgår ha' a líti rjó midt oppi krúnunn dèr 'an va' snau'e.

rjóebuskji

"roddvippe" av einerkvist (til å væte flatbraud eller lefse, på takka)

Rjóebuskjen brúka an ti' rjóe brau å lefsu mæ.

rjóevatn

vatn til å dynke på flatbraud / lefser under baking
Sjå også roddevatn.

Rjóevatn varte brúka ti' brau, å ti' lefsó blanda an í nåkå mjåkk. 

rjómeambari

ambari til å ha rjome i

Da samla rjómen i rjómeambaræ gjænom vikâ.

rjómebiti

eit stykke flatbraud med mykje rømme på

Rjómebiti æ nauendi godt.

rjómebróer

den tunnare rjomen som er att under den tjukkaste når ein fløyter av

Eg brúkar rjómebróren ti' å have n'i sodden itt eg sydder mi.

rjómegar'e

rjomen som ligg kring kanten av ei kodde når ein har fløytt av rjomen

Da skrapa âv rjómegaren for å få mæ add rjómen n'i kjinnâ.

rjómegraut'e

rømmegraut

Rjómegraut'e va' barre gjestebó'skost'e.

rjómehókk'e

holk til å lagre rømme i
Sjå også hókk'e.

Rjómehókkan vill' da helst'e gjère av einérestava.

rjómekodde

rømmekolle

I rjómekoddunn ha' da feskjí mjåkk som da fløytte rjómen âv.

rjómesmolt

smolt ( tjøre og feittblanding) iblanda med rjome

Rjómesmolti varte brúka ti' halde alt av leir mjúkt.

rjómesodd'e

flatbrausoll med mykje rømme i

"Det va' barre ungan som finge rjómesodd'e", sa Knút.

rjómi

rømme, fløte

D'æ godt pålegg, mæ rjómi å týtebèrsylte.

rjúpe

rype
Sjå også skarrjúpe og rjúpesnòre

Eg høyre koss rjúpun skarra hít'å rindæ.

rjúpebèr

rypebær

Rjúpebèrblekkjí have nåkå nauvéne raudfarga.

rjúpefalk'e

jaktfalk

Eg såg enn rjúpefalk'e i gjår, dèt æ a sjella sýn.

rjúpesekk'e

ryggsekk
Sjå også rjúpe og sekk'e.

Tjóstóv gløymde rjúpesekkjæ sí innmæ búí på Ækrunn då 'an sat å kvílte dèr.

rjúpesnòre
image

rypesnare
Sjå også klukt, bròm, gar'e, streng'e og snòrelíne.

Førr' i tí'inn sette mi rjúpesnòru kverr vetr'e.
rjúpestreng'e

veg mellom rypesnarer

Eg fýgde rjúpestrengjæ mí, å dèr veit eg at æ 'kji spélegt for råsi.

rjåi

rallande dødslyd

Der kåm rjåa frå 'ó den seisti tímen 'an livdi.

1. rad, rekkje
2. grad på nyslipa eggverktøy

1. Der va' sett út tjúge rói mæ stǿli i stórsalæ. An lýt leggje kraka midjom róó i an høystakk'e.
2. An ska' helst'e inkji slípe for mykji ró. Róí ska' an leggje 'å undeléne 'å ljåræ itt an slípar.

rodde
image

1. rad med høy som ligg på marka, rad med oppgravne poteter som ligg i åkeren
2. "sladresoge"
Sjå også verbet rodde.

1. Det tjurre høytti ligg'e i roddu, færigt ti' kjøyre inn.
Itt an røyter opp eplefarin mæ rèke, kastar an eplí i roddu.
2. Gunnår fortålde nåkå fæle roddu.

Roddeiv

Rolleiv

Då mi våre i Finndalæ i gjår, såte mi mæ Roddeivstjynn å kvílti, som hève namn ett' ó Roddeiv.

roddevasskopp'e

kar til å ha roddevatni i

I gåmó tí' brúka da nóg a mindri tròg ti' roddevasskopp'e.

roddevatn

vatn eller mjølk til å dusje over braudleiven når ein steikjer han på takka
Sjå også rjóevatn.

An lýt have roddevatn fysst an ska' rjóe brausleivan.

roddvippe
image

Stav med tøystrimlar feste i enden, vert bruka til å rjóe flatbraudleivane når dei vert steikte.
Somme brukar einerkvist til dette.
Somme seier "roddevippe".
Sjå også roddvippekyss.

Roddvippe lýt an have fysst an ska' bake. 'U daska ti' mi roddvippunn.

roddvippekyss

Ein sleng i andletet på gjester som sat i bakstrekjellaren og gjorde noko som dei ikkje burde (det var mykje spøk og moro saman med bakstrekonene). Bakstrekonene kunne då slengje den våte roddvippa i andletet på personen. Roddvippa hadde ei fille, klyppt i strimlar, bunde fast på ein stutt tein.
Sjå også roddvippe.

Haddvår fekk si a roddvippekjyss då 'an va' úlílèg'e mæ bakaran.

rófjø̀l

fiskereiskapen "oter" Sjå også rósnór og fiskefjø̀l (H).

Rófjø̀lí kan an brúke antel an gjeng'e ette strondinn ell' an rór.

rogle

1. sladresoge
2. herme, minnerim

1. Eg høyre nåkå roglu, men an må alli trú på det.
2. Mi ha' det så gama mæ addeslags roglu då mi våre små.
Eg hèv' gløymt adde dei rogló eg kunna førr'e.

ròk

råk, ope vatn i isen
vallemål: både i stillvetne og stryk
hylestadmål: berre i stryk
Sjå også vòk og det andre substantivet ròk.

Eg gådde inkji ròkjinn, så eg héldt på å kjøyre útí.

ròk

høyet som ligg att på marka etter ei kjembe eller býr som må rakast i hop med ríve
Sjå også kjemberòk, býreròk og det andre substantivet ròk.

Breislejenta lýt take rakjin. "Vi dú titta take ròkjí fysst èg hèv reist býrinn", sa papa. Det varte 'kji stóre ròkjí ette' meg.

ròkji

toppen (på td skei, bytte, lass)
Sjå også ròka og ròke.

Du lýt subbe av ròkjen, hellis fǿrer du néd.

rokkesnæle

snelle på spinnerokk

Fysst da spunne uddí, varte trå'en sveivd'e inn på rokkesnæla.

rokse

rykte, stygt tal om einkvan eller fleire, usannsynleg soge, stygg soge
Sjå også slòse.

Fæle roksu ska' an inkji spreie ví'are.

rómi

grasslag som kan vere skadeleg å ete for buskap
Sjå også ljågras

Stadnamni Rómekvæven sei åkkå at grasi varte kadda bå' rómi å ljågras.

romsk'e

hard arbeidsgjevar (som ikkje ynskjer at dei som arbeider for han skal få kvile; helst bruka om bonde)

"Romsk'e" æ a gåmålt substantív om å vère "hard'e" arbeisgjèvari.

rond

1. rand, stripe
2. bokstavline
3. fremste tverrbjelken i gavlen i eit hus
Sjå også rande og reit.

1. Ko for slags renda æ dèt?
2. Gófa brúka pékefingjen for å halde rondinn, mæ 'an las.
3. Ive bitó heite det "'pi rondinn", å hèr hengde da kjø̀t ti' turking.

ròni

hanngris

Rònan våre inkji gjelde, å vorte brúka i avl'e.

ròs

tunn hinne på innsida av eit dyreskinn

Det æ helst'e fysst an ska' reie a skjinn at an talar om ròsí.

rósesýe

sølje utan botnplate som også vert kalla tråesýe (sølja er bygd opp av mange like element av tvinna tråd)

Eg hève a ellgåmó rósesýe heimi, å den æ så nauendi vént gjår'.

rósing

1. rosemåling
2. ros (tale fint om)

1. Denna rósingjí va' vé', det líkna på rósun 'ass Svein.
2. Nils fekk mykji rósing for arbei'i 'an gjåri.

rósnór

"oter" (fiskereiskap)
Sjå også rófjø̀l og fiskefjø̀l (H).

Mi finge fem fiska rósnór.

rost'e

meiska (bløytt) malt til bryggjing

Rosten låg i rostekjèræ.

rostekjèr

bryggjekjer (same tyding som gongkjèr)

I rostekjèræ la' an malti oppå a undelag av håm'e.

rót

1. øvste romet i eit hus (oppunder mønet)
2. under taket i eit rom med rausta møne
3. rot (berre bruka i eintal)

1. Kjø̀ti heng'e oppi rótæ mæ det turkar. Der æ kalleg røykròkji 'pi rótæ. Kjøtlèmin hange oppi rótæ å turke i nåkå viku førr'ell da æ góe å ète.
2. Mi två oppunde rótæ ti' jóle.
3. 'Er æ så fælt a rót i rómæ dí, Bóa!

Ròtâ

gardsnamn i Valle

Garden heite Ròtâ, men fókkjí bú i Ròtunn.

ròte

steinete rasområde 

I ròtó æ der godt å dyrke konn.

rótebutt'e

1. rotstokken på eit tre som er kappa opp i lengder
Somme seier "rótbutt'e".
2. hovudperson eller eldste son (i skjemt)

1. Rótebutten vare som règel brúka ti' skúr'e.
2. Mi mòge hav' mæ åkkå rótebutten sku mi avgjère detta.

róti

1. krins; t.d. skulekrins
2. inndelt vegstrekning

1. Rótan våre inkji stóre førr' i tí'inn, så der va' mange skúleróta i kvære heradæ.
2. Fókk æ fæle ti' kraune på brøytingjí fysst brøytaren hève for lang'e róti.

rottekrút

1. rottegift
2. svært sterk kaffe

1. Rottekrút hèv eg alli brúka, for 'er æ 'kji rottu hèra.
2. Detti kafféi du hèv' sói æ 'kji drikkandi, det æ púre rottekrút!

rotteróve

handsag med blad som går ut i ein spiss (også bruka om elektriske sager til same bruk)

Mæ rotteróve kan an sage út frå a bòra hòl så an inkji tar' sage ifrå kantæ.

ròtår

uttrykk bruka om ein sommar då det er mykje mykje regn, slik at det vert vanskeleg å turke høyet (avlinga rotnar)
Sjå også røytår.

An fekk filli høy i ròtåró.

róve

rove

Bóa, inkji drag katten ette róvunn!

róvebein

halebein

Eg braut róvebeini, å va' sjúkemeld'e a bil.

róvedilt'e

ein som går tett bak ein annan person

Åsmund tótte at Tòróv va' an lei'e róvedilt'e. 

róvetart'e

"rovedelen" nærast kroppen når ein har slakta
Somme seier "tart'e".

Da sóe suppe på róvetarten. Stív'e tart'e og strí'e art'e (herme om hestar).

róvetrodd

froskeyngel, rumpetroll
Sjå også trodd.

Ungan våre innmæ dammen å fanga róvetrodd.

saueull klyppt om vinteren, den tid då sauene vart klyppte tre gonger i året; bruka berre i eintal
Sjå også vårflóka`og haustudd

Rúne va' fillí å varte brúka ti' vept'e.

rubbeverk

frottestoff

Rubbeverk brúka da mykji ti' handklæ.

rubrikke

rubrikk

Hèv' du fylt út adde rubrikkun i sǿknadsskjémaæ?

rúbukk'e

ugjeld bukk (også bruka om karar som "berre tenkjer på damer")

"Opp å néd, som a rúbukk-kjé!", varte det sagt fysst kjéí kjætte sikkå.

ruddakjevli

kjevle til å rulle tøy med (stryke tøy)

Mi brúka ruddakjevli fysst mi vill' slétte vallmåli.

rudd'e
image

rull

Førr'e karva røykjaran sikkå tóbakk av an rudd'e. Kòri hèv du gjårt av dei ruddó mæ papír?

ruff'e

fart; bruka berre i eintal

"Det va' enn anné ruff'e då Knút Heddi spila."

rufsenakkji

flokete hår

Kåm nå mæ rufsenakkâ dí, så ska' eg kjembe deg!

rugge (V)
image

sengeteppe vove av garn i mønster med fleire fargar, sydd saman i dobbel breidde
Sjå også fillerugge og brossi.

'U la ruggâ ti' lufting på an stór'e stein'e.

ruggegån

grovspunne garn til å veve ruggu

Hèv' du etti mei' ruggegån, Gònil?

ruggestól'e

gyngestol
Same som vaggestól'e.

Nístògjen líka godt å vagge si i ruggestólæ.

ruggevevna'e rugger som kan ha rosengang- eller krokbragd-mønster

Det varte brúka gróvt gån ti' ruggevevna'æ.

ruggji

rugg

'An va' an fæl'e ruggji, vóg ive hundre kjiló.

rúkatt'e

ukastrert katt ("ru" vert også bruka om verar og bukkar)

Rúkattan kunne vère ví'ræsne. Rúkattan æ fæle ti' míge rundt húsí i brundæ.

rukke

rynke, skrukke

Skjortâ mí æ nýtvègjí, så eg lýt take strjúkejinni å strjúke út rukkun. Gófa hèv' mange rukku i blèsunn.

rukkelé

vrangside

Nò hèv' bóa havt på seg skjortâ 'å rukkeléne.

rukketrå'e

rynketråd

Fysst an ska rykkje an stakk'e, lýt an have an sterk'e rukketrå'e.

rukle

1. lite bryllaup utan øl og moro (Det var haugianarane eller "lesarane" som tok til med å ha bryllaup utan øl og spelemann. Dei som heldt på det gamle kalla slike bryllaup for "lesar-ruklur")
2. liten eld, ellsmæli
3. halvsann soge, rykte

1. I dei tuskelège ruklunn va' der inkji antel sterkt ell' spilemannæ.
2. Vi' du gjèr' 'å, det tar 'kji kå a rukle, såvídt det vare an tysk'e.
3. Det æ mangt mi høyre frå gamle dage som kansi barre æ ruklu.

rukse

soge, skrøne

Der va' så mange ruksu om æ Ingjer.
An må alli trú på adde ruksun an høyrer.

rulendi

ulendt terreng (ukjømt, uslett)

Kossi kan du kjøyre hèra, i sossidan rulendi?

rullekorg

korg til å ha karda ullrullar i (før spinning)

Rullekorgjin våre jamnast'e flétta av tæga.

rulleplass'e

tømmerplass

Timri eg hoggje i vèt'e, ligg'e nò på rulleplassæ innmæ åne.
rullepýsse

"pølse" laga av slagsida på sau
Sjå også pýsse.

Kvendí stelte rullepýssu av síeskjåró.
rullestokk'e

åkerrull (rund stokk til å trykke jorda fast rundt såkornet)

Då mi våre små tótte mi så gama sitje på rullestokkjæ i hóp mæ hestekjøyraren.

rullestump'e

rugbrød

Rullestumpen steikte da mæ å leggj' 'an innat takkunn, å så snúdde da 'an ti' 'an brúnka å skorpesette seg ròn i kring. Da steikte rullestump'e fysst da baka brau.

rulli

rull av ull (etter at den er karda)

Kossi æ det mæ dessa rulló eg hèv' kaira; æ da for tykke?

rundingji

1. runde
2. runding

1. Gýró gjekk an líten rundingji å leita, men 'u fann alli att'e plaggji sitt.
2. Svein teikna enn rundingji, men 'an varte alli plent rund'e.

rundtrøye (V)

stutt kofte til dalebuksa
Hylstringane seier "gråkupte".

Rundtrøyâ æ gjår' av grått ell' brúnt vallmål, mæ løyesaum'e.

runni

runne, holt

Da tótte det va' leitt mæ dei runnó som vukse inn i slåttâ. Nò vakse slåtteteigji ti' víérrunna. I hagâ have mi bå rips- å stikkelsbèrrunna.

runntili

1. rundt og tjukt småbarn
2. rund ting
3. snelleteinen i ein rokk

1. Dèt va' an frísklèg'e runntili du hèv' fengji!
2. Da ha stella sikkå an runntili som da stròka mæ.

runse

Huskestativ. Reie er truleg eit eldre ord.
Sjå også runse, reie og reie si.

'Er æ eikvort gali mæ runsó, mi ljóte stelle da.

rupl'e

rørsle, oppstandelse; bruka berre i eintal
Sjå også ruple mæ.

Det va' slig an rupl'e Oskorreiinn.

rús

slump, slumpetreff, sjansespel

Det gjekk på a rús då Knút selde sǿtepli på sauesjåæ, det varte sò som sò bå' mæ prísa å mæ vikt.

ruskeverk
image

ubleika, tjukt lereft, til m.a. å sy klede og sengetøy av; bruka berre i eintal
Sjå også lèrept.

Den lisli gúten sille få an sekk'e av ruskeverk, for den æ så létt'e å bère.

ruskrí

diverse småting (liti samling); bruka berre i eintal

Vi' du gjøyme attav ruskríi ditt, Bóa, eg fær naudt gange fyr' det. Ruskrí kan vère bå' nyttige å únyttige ting.

russboddi

svorva trebolle (importert)

"Trú om ór'i "russboddi" hève nåkå mæ Russland å gjère", spúre Jóhanne.

russ'e

russer

Mi tikje russen æ den farlègasti fyr' åkkå nò.

russerrjúpe

bruka om spesielle og små rjuper som kom trekkjande (gjerne i store flokkar)

Sòme trúdde at russerrjúpun kóme ifrå Sibír.

rust

liten skoglund

Det æ mange som líke a rust innmæ húsó.

Rútâ

1. Setesdal bilruter
2. rutebussen til Setesdal bilruter (passasjerbussen)

1. Rútâ gjère det visst godt nò for tí'inn.
2. Eg stíg'e på Rútâ i Nórdibǿ.

rútesukker

raffinade (sukker i bitar)

Da brúka rútesukker ti' å få í seg kamferdròpa fysst da våre krímsjúke.

ruve

rur, skorpe på sår

Eg sér du hève a ruve på hondinn, hève du skòre deg?

rúve

ting stabla oppå kvarandre, t.d. flatbraud, "eplekaker"

Dèt va' a góslèg brausrúve. An la' leivan i rúve mæ a kjèrslòk oppå, så inkji dei sille håge seg opp.

rúveir'e

avlsver

Førr' i tí'inn måtte an alli sende rúveirin 'å heií om sommåri.

rygg'e

1. opphøgd område bakafor og framafor bindingane på eldre ski
2. rygg

1. Attenat dei fremri ryggjæ sitje bindingan.
2 Eg hèv' vóndt i ryggjæ i dag.

ryggjebròt

verkande rygg når ein har arbeidd ein lang dag

Det va' a fælt ryggjebròt å skjère konn mæ sigd'e an heil'e dag'e.

ryggjebýr'

bør som vart bunde fast til meisen (helst når ein skulle flytje på støylen)

Ryggjebýrí æ bundí fast ti' an bakmeis'e.

ryggjeknip

kvass smerte i ryggjen (som kjem fort og forsvinn fort)

Eg æ mykji plaga mæ ryggjeknip for tí'inn.

ryggjeskjinn

Olja bomullsty (ruskeverk) tilpassa til å ha på ryggen, festa med ein knapp oppe / framme. Dette vart bruka når dei slo gras med stuttorv. Ein gjekk då mykje bøygd, og kunne ikkje ha oljejakke som ville hemme rørslene. Ryggjeskjinnet var då eit brukbart alternativ når ein slo medan det regna.
Sjå også skjinnbul'e

Eg brúkar ryggjeskjinn itt eg slær i regnveir, for inkji å vare så våt'e.

ryggjeslit

verkande rygg når ein har arbeidd ein lang dag (eller har lyfta for tungt)

An kunna gjève si ryggjeslit itt an sille gjère karsstykkji.

ryggjespann

spann til å bere på ryggen (oftast blekkspann med fatlar og tett lok)

Fysst da ha' kjýne i vårfjósó, dèr beiti va', så båre da mjåkkjí heim'tt'e i ryggjespann.

ryggjestykkji

oppdela stykke av sauerygg

Ryggjestykkjí våre góe å sjóe sundagssuppâ av.

ryggjetak

ryggtak

Da våre fæle ti' prǿvast førr'e, take ryggjetòk.

ryggjetuvl'e

ryggkvervel

Ulvehagli ha' gjengje inn midt midjom ryggtuvló 'å ulvæ, å inn i ryggmergjen.

rygne

1. fiskerogn
2. hofisk

1. Fysst eg va' på gåttæ om hausti, riste eg fiskjen å kasta rygnun n'i bekkjen.
2. Eg fekk tvæ rygnu i gjerkveld.

rykk'e

stutt arbeidsøykt

Mi stóge tvei lange rykkji førr'ell mi åte, men mi ha' nåkå líti snafs då mi såte a bil.

rýmestong

mjuk stong av bjørk (ofte med lauv på; til å jage buskapen til beite)

Ungan ha' kversí rýmestong itt da rýmde kjý at skógjæ.

rýmevèg'e

vegen der buskapen vert førd frå fjøset og ut til beitet
Sjå også rýme.

Mi have mange rýmevègji på støylæ, ti' ímíse kanta.

rýming

bruka i samband med å drive buskapen ut på beite

Mi ha' a long rýming morgón' å kveld, den tí'í.

rymlingji

rømling

Denna fremmindi æ visst enn rymlingji som hèv' rýmt frå fengselæ.

rymt'e

rykte, folkesnakk (noko som gjer inntrykk og spreier seg raskt)

Der va' slig rymt'e då 'an kåm oppigjænom mæ dei spillnýe Mercédisæ.

ryngje

låg, lagga mjølkebytte med hank

Gúten fǿre néd ryngjâ mjåkk í. Finn ryngjâ, mi ljóte at fjósæ mókke!

ryngjehodde

hoddâ på ei ryngje

Ryngjehoddun våre smía av jinn.

ryngjeskul

vassblanda mjølk når ein skyljer ryngja med vatn når det har vore mjølk i (vart bruka til kåvesutr til liks med td sepratórvatn og eplesó')

Ryngjeskuli brúke mi ti' kåvesutr, å blande né'í mjø̀l å anna godt.

rynning

lauving av renningar og liknande

Rynningjí va' nóg helst'e om hausti.

rynningji

renning

Det vare kalleg mykji rynninga itt an sagar néd a osp.

ryseskjegg

skjegglav

Ryseskjeggji va' godt å gjèr' 'å mæ. Mi leika mæ ryseskjegg då mi vår' små.

rysi

1. rise
2. stor, kraftig (bruka om både menneske og dyr)

1. Rysen steig av Honnås ti' "Glennås støyl'e" 'å austelénæ.
2. Dèt va' an fæl'e rysi, den elgstúten.

ryv'e

Ein stokk bak i veven som renninga er sveipt omkring. Rullen med renning sveipt i vevreien.

Ryven måtte vère sterk'e.

ryve

utslett, skurv (gjeld småborn i reivar)

Det æ reivebonní som have ryvin. Nò æ eg snart trjú tjug, men eg hèv' alli havt ryvin.

ræetal

uskipeleg tale

Sossi dan ræetal vi' inkji èg høyre på!

ræeverk

uskipeleg verk (arbeid som er dårleg utført)

An kan 'kji hav' nåkå ræeverk so nére postvègjæ.

rækt'e

1. lyd frå usmurde hengsle
2. lyd frå hals og lunger (ved forkjøling)

1. Eg tòler alli å høyre an rækt'e ti', nò lýt du smyrje gjengjun!
2. 'An æ krímsjúk'e nò, d'æ i ein rækt'e mæ 'ó!

ræl'e

lang og tunn person
Sjå også ræle og píperæl'e.

Dreng æ enn lang'e ræl'e, å tjurrspræk'e æ 'an.

ræm'e

høgt skrik (stygt og langdrege)
Sjå også ræme.

Eg høyre nåkå fæle ræmi, då ha' Svålaug lagt seg på an hoggorm'e. Moirí høyre 'å ræmæ at ungjen ha' dutte å slègje seg.

ræms'e

person som "bablar i veg" (med lite og uviktig innhald)

Den ræmsen dèr vinn' eg alli høyre på i dag.

rænili

1. snorskive på rokk eller dreiebenk
2. spinnehjul på handtein / spinnetein
3. lang kar (negativ seiemåte)
4. ufredeleg og rastlaus person

1. Rænilen på desse gamle rokkjæ sleng'e så at snórí kastar.
2. I ellgåmó tíd va' rænilen av stein'e.
3. Den langji rænilen tar vel alli brúke gardíntropp agong?
4. Sjå den rænilen!

ræpe

smalt jordstykke

I Tveitebǿ æ nåkå ræpu som æ úhǿge å slå.

ræse

sjukdom hjå hest (forkjøling)

Eg trúr hesten hèv' fengje ræsâ, 'an hóstar så fælt.

ræsekrím

sterk forkjøling slik at det renn helst ukontrollert frå nasen

Det æ a fælt ræsekrím eg hèv' fengji.

rǿe

samtale
Sjå også verbet rǿe.

Dei lange rǿun kunne usse út fókk.

rǿi
image

laus ramme med sessar og tollepinnar; bruka berre i flatbotna
prammar
Sjå også pråm'e.

Òlav sa: "Itt an ska' ró må an inkji take spennetak n'i botnen, men mót sessæ, 'ellis vi' rǿi flytje seg".

røkkjefýe

rekkjefylgje (bruka berre i eintal)
Sjå også fýe.

No ljóte mi gjère detti i rétt røkkjefýe, mi kunn' inkji take opp eplí fysst mi inkji hav' sett da!

røkkjespa'i

1. reiskap til å skrape kjøtrester av dyrehud til garving
2. reiskap til å skjóte konni i eit kjer (korn som skal malast i eit kvernhus)

1. An røkkjespa'i må inkji vère for kvoss'e å hell'e inkji for núv'e, an lýt få av kjøtròsi, men inkji skjère n'i skjinni.
2. Røkkjespa'en lýt vère kvoss'e, så 'an tèk'e snerpun.

røkkjingegån

ullgarn frå "opp'tt'erøkkt" eldre strikkeplagg

Å brúke røkkjingegån æ a gó' útnytting.

røkstri

krøterveg, vegstubb, stig (mest for buskapen)

Det æ a langt røkstri sku di gange rundt heií.

rø̀n

tvikjønna menneske eller dyr; td geit Sjå også tvítǿlingji, tvítóla, tvítutla, tvítekle

Det æ sjella å høyre om rø̀n, bå' midjom dýr å menneskji.

rǿrekake

pannekake, takkekake (tjukke kaker steikte på takke, med natron)

D'æ godt mæ rǿrekaku.

rǿrekjǿre

1. lapskaus
2. samanblanding av varer

1. I dag have mi rǿrekjǿre ti' nóssmat'e.
2. Lasterútâ ha' vòrun i ei rǿrekjǿre 'pi tròmæ.

røykbar'e

jernstonga som er mura inn midt i pipa til å hengje skórâ i.

Røykbaren hèv' fengje vermt seg.

røykstòge

årestove, gamal stove med åre midt på golvet og ljore i taket m.m.
Sjå også gamlestog, nýestog og stòge.

Der va' inkji glòs i dei gamle røykstògó.

røyksvipe

litt omnsrøyk i rommet; berre bruka i eintal

Der va' så fillen trekk'e i omnæ, at der vart'e a røyksvipe kverr gong eg gjår' 'å.

røyr

hoftebein
Sjå også svongji.

Verkjen stend'e hèra i røyró, sa Jórånd.

røyr'e

røyr

Røyren ha' tétta seg.

røyrleggjari

røyrleggjar

Fysst vatni frýs'e, lýt an av å ti' have røyrleggjari ti' tíne det opp'tt'e.

røyslandsjakke

strikkejakke med spesielt mønster (Grøn eller "rust-raud", bruka i staden for "gråkupte" for kvinner. Berre bruka til stakkar, svartstakk eller understakk, men ikkje til kyrkjebruk)

Kvæ hèv' ått denna røyslandsjakkâ?

røysæsl

kadaver; daudt dyr

Fý ulke; det luptar så våkt av dei røysæslæ!

røyte

pinne til å utføre visse leikar med

Røytun våre mest'e 70 cm lange, å host'e beine.

røytesydd

veggstokk i lafta bygning, som ligg under svilla for å tette; er ikkje festa og kan difor skiftast ut når han er roten
Somme seier "røytsydd".
Sjå også sydd.

Røytesyddí mót austri va' ròtí, å måtte siptast.

røytår

uttrykk bruka om ein sommar då det er mykje mykje regn (slik at det vert vanskeleg å turke høyet)
Sjå også sènår og sløymeår.

Itt det æ røytår, æ det vanskeleg å få turke høytti, å avlingjí vare mindri værd som fór.

råke

glorake (til å kare i elden med)

Du lýt brúke råkâ, Bóa, førr'ell du legg'e inní mei' vé'e.

råkji

rennande væske frå munnvikane når ein t.d. tygg skråtobakk

'An togg skrå ti' råkjen rann ó' munnvíkó.

råm

slump

Det gjeng'e på råm, men mi ljóte trú det æ rétt.

råmýkkjesmø̀r

smør av rjome frå råmjølk

Jón hèv alli prǿva råmýkkjesmø̀r nòkåsinni.

råmýkkji

Råmjølk (Mjølka som eit dyr, td ku, har fyrste veka etter kalvinga. Denne mjølka er spesielt tykk og næringsrik).
Sjå også lyktost'e.

Råmýkkjen æ gúl'e å tykk'e, å gó'e ti' lyktost'e.

rårøyte

uttrykk bruka om eit menneske som ikkje gidd eller vil arbeide (er tung i seg og held seg ikkje i form; bruka om mann og kvinne)

Dei rårøytun kan an 'kji leigje ti' arbeie. Eg hèv' alli sétt sò den rårøyte, 'an ville alli take sí hond i nòkå ting. Det æ alli nòken fillnare 'ell dei feite rårøytun.

rås

ras
Sjå også råsefadd og ræse

Eg sér det hèv' gjengje rås hèra, for inkji så lengji sía.

råsfadd

stad der det plar rase snø
Sjå også rås og ræse.

Fair 'ass vara 'an mæ at 'an måtte inkji gange oppunde råsfaddæ i Løyningsheiinn, men 'an gjekk der líkevæl, å råsí tók 'an.

råskji

fuktig luft; bruka berre i eintal
Sjå også råskjen.

Der æ slig enn råskji i kjeddaræ mí at bjalkan fare ti' rotne.

råslag'e

1. ferskt slakteavfall
2. lukt av innmaten av slakta dyr

1. Skjéran æ fæle ette råslag'e.
2. Gunnår tólde inkji lupten av råslagjæ. Der ha' vòre råslag'e i byttun, så kjýrí vill' alli drikke, for 'u kjende lupten.

råsår

år som merkjer seg ut med mange ras

"På 1790-talæ va' det nåkå fæle råsår", sa Kjètil.

råte

rett trestong, tunnare enn slåte
Sjå også slåte og fiskeråte.

Eg fann mi a råte å jaga kjýne o' hagâ.