|
close
|
ubben
|
|
|
grått, ufyseleg (om veret)
|
|
|
check
|
uggeberr'e
|
|
|
bruka om person som toler lite og har lett for å furte
|
Nikelos æ så uggeberr'e, an lýt passe seg koss an órdlegg'e seg.
|
|
check
|
ulke
|
|
|
ugreitt, ikkje likande (td "ulke arbei", "ulke veir")
|
Det varte a ulke mǿti, der va' tvei som bigjynte å munnhoggast.
|
|
check
|
ulkeleg
(H)
|
|
image
|
1. ufordrageleg
2. motbydeleg
Sjå også adverbet ulkelèg (H), ulkelèg'e (V) og ulke.
|
1. Òlâv æ så ulkeleg i tòtæ.
2. Sòme tikje det æ ulkeleg mæ blód.
|
|
check
|
ulkelèg'e
(V)
|
|
image
|
uappetitteleg, motbydeleg, ufyseleg
Sjå også adverbet ulkelèg (V), adjektivet ulkeleg (H) og ulk'e.
|
'An tótte det va' a ulkelegt arbei'. Katten dreit på kjykkentili, å fý, det va' a ulkelèg mukke.
|
|
check
|
undesett'e
|
|
|
godt utrusta, velnøgd, vel stilt
|
Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.
|
|
check
|
undi
|
|
|
under
|
"Den undaste steinen lýt vère ví'e å flat'e", sa Gunnår.
|
|
check
|
unglèg'e
(V)
|
|
|
ungdommeleg utsjånad; gjeld andletet og heile kroppen
|
Tóre æ unglègare 'ell Kristí, om 'u æ gamlare.
|
|
check
|
unnséelèg'e
(V)
|
|
|
blyg
Sjå også unnséleg (H) og blaug'e
|
'U va' så unnséelèg, 'u tóre alli gló opp.
|
|
check
|
unnséleg
(H)
|
|
|
blyg, noko mildare enn blaug'e
Sjå også unnsélèg'e (V).
|
'U va så unnséleg, 'u tór' alli glåpe opp.
|
|
close
|
urgleleg
(H)
|
|
|
tettpakka og uordentleg (om folkehop)
|
|
|
check
|
urglen
|
|
|
1. opprørt vatn med grums og partiklar, uklårt vatn
Sjå også urglast og urgle.
2. mykje bråk eller aktivitet
3. fortumla i hovudet
|
1. Vatni i kjellunn va' urgli, si' eg inkji ha' lensa æ.
2. Der va' helst'e urgli i dei bryddaupæ, minnest eg.
3. Tårål vakna urglen i hòvúdæ.
|
|
check
|
urven
|
|
|
1. frostsam
2. ustelt
|
1. Eg æ så urví, eg trúr mest'e eg fær krím.
2. Eg æ så urven, hèv' alli stelt meg.
|
|
close
|
usseleg
(H)
|
|
|
sløsing med tida
|
|
|
check
|
ussen
|
|
|
treg, sein, ha vanskeleg for å halde lag med andre
|
Dei ussne ljóte helst'e fýast itt da sku út!
|