grynne
1. trø gjennom snø slik at ein kjem ned på bar mark (helst bruka på vårkanten om hest, men kan òg brukast om folk)
2. stå botnen i vatn
1. Det ha' minka så på snjóren at hesten grynna.
2. Denné hylen æ 'kji så djúp'e; eg grynnar ive heile.
- Infinitiv
- grynne
- Presens eintal
-
grynnar
- Presens fleirtal
-
grynne
- Preteritum eintal
-
grynna
- Preteritum fleirtal
-
grynna
- Perfektum eintal
-
grynna
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Emne
-
Dyr
, Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 10.06.2017
Oppdatert: 25.10.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde (fritekst):
- Tarald S. Brokke
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(10.06.2017)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(25.10.2017)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(25.10.2017)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (17.12.2021)
- Id fra gammalt system:
- 14746
- Intern kommentar:
- 2. BKR.