Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på G: 177 | Totalt: 2476 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check gabbelèg'e (V)

sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv

Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.

check gâg'e

1. keik, bakoverbøygd (om personar)
2. feil vinkel på ljå (vinkelen mellom ljåen og orvet er for stor)

1. Fókk som gjinge gâge, vurte jamt reikna for å vèr' svære.
2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gâg'e ljår'e.

check gagreleg (H)

1. ufordrageleg, nauten person
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk
Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagreleg!
2. Det va' a gagreleg hús!

check gagrelèg'e (V)

1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk
Sjå også gagreleg (H) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagrelèg!
2. Det va' a gagreleg hús!

check gagren

1. vimsete
2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet
Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).

1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e.
2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.

check galen

1. feil
2. frå vitet, sinnssjuk
3. vill, ustyrleg
Sjå også gali.

1. Dèr svòra du gali!
2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli.
3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!

check galnórskleg (H)

person som er tåpeleg, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).

' An æ galnórskleg, den hèlúven!
check galnórsklèg'e (V)

person som er tåpeleg, dum, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).

Eg tikje det æ galnórskleg ring'e i navlâ.
Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!

check gama

morosam, gildt
Sjå også adverbet gama.

Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.

check gamsen

vill og ugrei famferd
Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.

Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.

check gapen

storkjefta

Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!

check gaste

stor, svær
Sjå ogå gast'e og gaste seg.

Hèv' du sétt slig gaste kar'e? Eg tók a gaste tak.

close gasteleg (H)

1. stormodig, storfelt
2. bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"

check gauvren

upassande; om talemåte
Sjå også gauvre og gauvretal.

'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.

check geffen

sjølvgod (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv)
Sjå også geffi, geffe og geffe si.

Dei som våre geffne vorte inkji líka av adde. Tór kåm så geffen å stautt'e mæ nýe klæi.

check gjeipleleg (H)

uvanleg stor bruk av leppene når ein et eller talar

Den gjeipleleg Svenkjen sit'e tytar å èt'e!

check gjeivreleg (H)

dårleg motorikk i hender og armar

Sigúrd æ gjeivreleg å úviss'e itt an spíkrar.

check gjeivrelèg'e (V)

dårleg motorikk i hender og armar

Det va' inkji greitt vère gjeivrelèg'e itt an sille slå feiselen på mínebòri, som an anné héldt.

check gjeivren

uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg
Sjå også gjeivre.

Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.

check gjemeinsklèg'e (V)

lageleg, liketil; om personar

Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.

check gjengd'e

vere gangfør

Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e.

check gjengjen

1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft)
2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast)
Sjå også útgjengjen.

1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars.
2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!

check gjèrug'e

1. person som er fæl til å arbeide (H).
2. gjerrig med pengar
Sjå også passig'e.

1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn.
2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.

check gjèvandi

gåvmild

Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.

check gjiptandi

i giftealder

Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi. Sòn min æ gjiptandi kar'e nò.

check gjiptegalen

giftegal

Då 'an dróg på årí, varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.

check gjipterík'e

lett for å få gifte seg

Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.

check gjisen

utett
Somme seier "gjísen".

Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.

check gjúra

fastspent, bunden saman

Hókkjen min æ gjúra mæ trégjåri.

check gjúrelaus'e

grenselaus

'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.

check gjygleleg (H)

person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv

Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.

check gjýselèg'e (V)

veldig, uvanleg, svært

Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knút ha' fengje si.

check gjyskjelèg'e (V)

dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)

Denna gjyskjelège sògâ dí trúr eg líti på!

check gjæs'e

1. frekk, frampå, nyfiken
2. fælt
Sjå også korrjǿs'e

1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl.
2. Det va' jæst!

check gjøyveleg (H)

kvikk (om jente)

'U æ gjøyveleg, Sigríd, 'u fær ting fórt unda.

check gjøyvelèg'e (V) drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)

Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.

check gjår'e

laga (perfektum partisipp av å gjere)

Ko tíd varte den níven gjår'e?

check gjårst'e

mogen og gjæra; bruka om ost

Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.

check gladvèrug'e

lykkeleg, positiv

Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.

check glalèg'e (V)

bruka om personar som ser glade ut

'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.

check glamen

buldrande, bråkande

Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?

check glamren

1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg)
2. kvass og skarp (om lyd)

1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti.
2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.

check glamse

sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")

Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.

check glaværug'e

glad, i godlag, lett til sinns

'An va' av dei glaværug'e slagjæ.

check glegg'e

god til å leggje merke til, sjå detaljar
Somme seier "gløgg'e".
Sjå også , gålèg'e og gålaus'e.

Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.

check gleivren

flåkjefta

Rannei kunna au vèr' gleivrí stundom.

check glèmandi

blankt, glitrande; berre bruka i denne forma

'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.

check glensa / glense

1. flink, rask
2. svært god (forsterkande uttrykk)

1. Tjógjei æ an glensa kar'e.
2. No æ der a glense fǿri på heiinn. Det va' a glensa måltíd mi finge då mi sjala åkkå sjå 'enni Moisysti.

check glèrsnau'e (V)

fleinskalla

Såvi varte glèrsnau'e førr'ell an va' femåtjúge år.

check glèrungjen

glatt is (berre bruka i positiv)

Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!

check glèrutt'e

snautt (i skogen, i åkeren, i håret)

Det kan vare glèrutt'e i engjinn itt det hèv' vòre for har'e turk'e.

check gletti

glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)

Eg tók sparkjen si' 'er va' så gletti.

check gljúpandi

1. dragande, gløypande
2. sterk (om mathug)

1. 'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ.
2. Taddâk hèv' allstǿtt havt an gljúpandi mathug'e.

check gljúp'e

klok, smart, lur

"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.

check glóbeitt'e

1. kvass, grådig
2. god til å leggje merke til ting
3. blankt, skinande
vert ikkje gradbøygt

1. Såvi va' glóbeitt'e i handel.
2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'.
3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.

check glóleg (H)

person som glor stort, stirande
Sjå også glólèg'e (V) og gló.

Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?

check glólèg'e (V)

person som glor stort og stirande (forundra)
Sjå også glóleg (H) og gló.

Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?

check glupsen (H)

veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)

'Er æ glupsi i dag, eg ha' sillt havt på mi manntrjúgan.

close glupskleg (H)

1. vondskleg, illskleg
2. stygt terreng / plass
Sjå også glupsklèg'e (V).

check glupsklèg'e (V)

1. person som ser farleg ut
2. stygt / farleg terreng / plass
Sjå også glupskleg (H).

1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn.
2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.

check glutteleg (H)

1. flakkande augnekontakt
2. person som ser ut som han er morosam
Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.

1. Tór hèv' så glutteleg a lag.

check gluttelèg'e (V)

flakkande augnekontakt
Sjå også glutteleg (H) og glutte.

'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.

check glýmelèg'e (V)

person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo

Æ nòken glýmelèg'e kan an vare ræd'e.

check glýreleg (H)

plire, glo olmt
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.

Jón kunna sjå glýreleg ut.

check glýrelèg'e (V)

plire, glo olmt
Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.

Jón kunna sjå glýrelèg'e út.

check glæ'e

svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda

Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni. Eg hèv' gjǿdt så det hèv' vorte for glætt, detti spai.

check glælèg'e

ljose augo og bræ å brúni

'U æ så glælèg tvortiv' augó.

check glæmjåkka

tunnmjølka

Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.

check glævreleg (H)

flåkjefta (om kvinne)

'U æ så glævreleg allstǿtt, Margjitt.

check glævren

flåkjefta

Tòróv va' glævren å úsætandi.

check glǿse

dugande

Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.

check gløymskjen

gløymsk

D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.

check gløyreleg (H)

glo vondsleg
Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.

Kví stend'e du sossa gløyreleg?

check gløyrelèg'e (V)

glo vondskleg
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.

Knút sat så gløyrelèg'e i króne.

check gnadig'e

same tyding som arbeisgjèrug'e

Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagan, å útive kvellí au.

check gnâi

kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)

D'æ gnâi i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.

check gnarri

kaldt, vind som stryk

I dag hève det vòre gnarri, eg hèv' fròse heile dagjen.

check gnavig'e

svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar

Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.

check gnavli

uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå

På Gråtarteigjæ i Åkri va' det gnavli å slå.

check gnúsen

flott, godt (helst bruka om godt måltid)

Detta va' a gnúsi mål!

check gnúste

stor, kraftig, tettvaksen

An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.

check gnýri

1. når det er mykje bråk, ståk
2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)

1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti.
2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.

check gódgjèvandi

snill, god (ha godt hjartelag)

Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.

check gódmósen

avslappa, koseleg, fornøgd

'An sat så gódmósen i vaggestólæ.

check gódåig'e

roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr)
Sjå også gódåisklèg'e.

Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.

check gódåisklèg'e (V)

ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr
Sjå også gódåig'e.

Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.

check gó'e

1. god
2. god smak (mat og drikke)
3. flink til
4. frisk
5. stor, sterk
Sjå også adverbet godt.

1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò.
2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e.
3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au.
4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn.
5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.

check gó'e

god

Det gjenge líkare mæ desse ska'â i dag.

check gó'líandi

snill, venleg

Den som æ gó'líandi vare godt líka.

check golse

veldig, stort, kraftig

Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!

check gó'meint'e

velmeinande

Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.

check gongsýnt'e

ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)

"No æ eg så gåmål'e at eg æ mest'e inkji gongsýnt'e lenge'", sa Gamle-Taddeiv.

check gorraten

uvanleg tverr og vrang

Tar du vère sossa gorraten itt eg spyr'e deg om nåkå?

check gorrdòven

svært doven, vert ikkje gradbøygt
Sjå også dòven.

Gorrdovne fókk líti gjårt.

check gorrendi / gorrandi

forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e

"Guttorm æ gorrandi ljót'e", seie Lisle-Tóre. Eg æ gorrandi leid'e detti arbei'i eg hèv' halde på mæ så lengji.

check gorrfillen

svært dårleg

Denné slagníven min æ plent gorrfillen, eg lýt slíp' 'an. Såvi va' plent gorrfillen si' 'an ha' drukkje for mykji ǿl førri kveldi.

check gorrleid'e

svært lei av
Sjå også leid'e.

Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!

check gorrljót'e

svært stygg utsjånad
Sjå også ljòt'e.

An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.

check gorròten

svært veik

'An va' plent gorròten ti' lypte.

check gorrsjúk'e

svært sjuk

Eg varte plent gorrsjúk'e då eg fekk koróna i fjår.

check gorrstygg'e

svært stygg; vert ikkje gradbøygt

'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.

check gorrvåk'e

1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt
2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt
gorr = forsterkande uttrykk
Sjå også våk'e.

1. Sausen va' plent gorrvåk'e.
2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.

check gó'slèg'e (V)

1. god, fin, koseleg
2. omvend til kristen tru
Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).

1. Det æ gó'slegt vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.
2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.

check gó'slèg'e (H)

god, fin, koseleg
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!

check gó'smaka

velsmakande (gjeld mat)

Suppâ va' gó'smaka, men host'e solt.

check gó'tenkt'e

1. tenkjer godt om andre
2. naiv

1. Svålaug æ så gó'tenkt, 'u talar godt om adde.
2. An må 'kji vère for gó'tenkt'e om adde.

check gó'vís'e

flink til å gjere godt, hjelpsam og grei

Knút va' jamt så gó'vís'e ti' å hjelpe.

check gramse

grov, kraftig

Òlâv hève a gramse skrift.

check gramsen

1. person som "grev til seg"
2. "grovt og fort" (om arbeid)

1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'.
2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.

check grasgalen

grådig person som stadig vil ha meir gras og beite

Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.

check grassjúk'e

svært opptatt av å slå mest mogeleg gras 

Den grassjúkji brottveiten fekk mæ si kverrt stråtti dèr 'an sló.

check grasutt'e

mykje ugras i åkeren

Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.

check graven

gravert

Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.

check gravig'e

1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir)
2. nysgjerrig
Somme seier "gravlig'e"

1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire.
2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.

check gravtjurr'e

radmager (om svært mager person)

Kristí hèv' vorte plent gravtjurr i di seiste; eg trúr 'u må vèr' sjúk.

check grebbelèg'e (V)

grovskoren og mindre fin utsjånad

Nò ha' Svålaug vorte grebbelèg å gåmålsklèg.

check greilèg'e (V)

ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd
Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).

Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.

check greilèg'e (H)

greitt laga, person som har ei tiltalande framferd
Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).

'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.

check greisam'e

grei, hjelpsam

Greisame fókk æ det hǿgt have rundt seg.

check greisklèg'e (V)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (H).

Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.

close greisklèg'e (H)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (V).

check grélutt'e

stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy

An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.

check grèvskódd'e

skodd med vinterhestesko (om hest)

Itt an kjøyre timr om vetren va' det viktigt at hesten va' grèvskódd'e.

check grillutt'e

bruka om person med rare påfunn (og baktankar)

Birgjitt æ så grillutt, dæ tungt å vèr' ihóp mæ 'æ.

check grimsklèg'e (V)

morsk utsjånad

Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.

check grínefærig'e

på gråten

Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.

check grínen

person som er i dårleg humør

Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.

check gripen

sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)

Ånund varte gripen av dei góe talâ.

check gríseleg (H)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.

Svein æ så gríseleg enn mann'e, 'an tvær seg alli!

check gríselèg'e (V)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)

Jórånd æ så gríselèg, 'u léar mest'e alli tvåttefillâ sí!

check grisen

utett (td vegg)

A høybú på heiinn sille helst'e vèr' grisí så høytti låg nòkå luftigt.

check grjóngjèven

bruka om hest som får mykje grjón

Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.

check grógjill'e

stor evne til vokster

Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.

check grómildt

bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)

Det kan vère grómildt itt åkren haddar nòkå, å æ sǿvest-vend'e.

check groplen

småklumpete (i mjølkeprodukt)

Torjús vill' inkji ète itt det va' gropli.

check gròv'e (H)

grov
Sjå også gróv'e (V).

Den vitsen va' helst'e gròv'e!

check gróv'e (V)

grov
Sjå også gròv'e (H).

Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.

check gròvlèma (H)

bruka om person som har grove og kraftige lemmer
Sjå også gróvlèma (V).

Gròvlèma fókk æ jamt sterke.

check gróvlèma (V)

bruka om person som har grove og kraftige lemer
Sjå også gròvlèma (H).

Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.

check grúeleg (H)

sterk, kraftig, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).

Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!

check grúelèg'e (V)

stor, sterk, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).

Det va' an grúelèg'e mann'e 'u ha' funne si, Margjitt, eg trúr 'an må vère ive tvei méter!

check grufsen

stor, sterk; bruka om karar

Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.

check gruggjen

hås eller uklår røyst

Eg æ helst'e gruggjen i dag, så eg kan 'kji kvée på festen i kveld.

check grumm'e

1. kry, stolt (noko negativt)
2. gje inntrykk av å ha godt med pengar

1. 'An vi' vère så grumm'e, Stein, eg líkar 'an inkji.
2. Håvår kaupte si an ný'e dress'e for å sýne at 'an va' an grumm'e kar'e.

close grumsen (H)

dårleg humør

check grunn'e

tunnt jordlag ned mot aur eller fjell

Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjini at det alli nyttar hevde, det skjín'e âv.

check grunnklók'e

tenksam og klok i alt han / ho gjer

Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.

check grunnrík'e

rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)

Ha' du eigedóm'e å pæninge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.

check grús'e

storslege, rikeleg

Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.

check grusmelèg'e (V)

grovskoren (mindre ven) person

Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.

check grusmen

1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar
2. grått og trist ver

1. Da æ grusmne, bå' han å hú.
2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút.

check grusteleg (H)

noko skræmande (bruka om personar)

Åni æ så grusteleg, sòme æ helst'e ræd' 'an.

check grustelèg'e (V)

noko skræmande (td stor og grovskoren mann)

Itt an sille jage út jólí, kåm der an grustelèg'e mann'e, så ungan vorte lívræde.

check grusten

1. "grov" i målet
Sjå også kallrausta.
2. kaldt ver og vind
Sjå også grusti veir.

1. Sòme æ så grustne i målæ at ungan vare mest'e ræde.
2. 'Er æ grusti i dag, så eg trúr mi halde åkkå heimi.

close grutteleg (H)

Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.

check grutten

noko sur og irritabel

Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.

check grútutt'e

flytande grut i kaffi

Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.

check grúv'e

framlut, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.

'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.

check gruvlutt'e

ujamt (td steinete veg)
Sjå også gruvl.

Vègjen æ så gruvlutt'e at det humpar fælt itt an kjøyrer fórt.

check grýlen

i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye

'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.

check grǿn'e
image

grøn

'Er æ grǿnt å vént úti nò.

check grǿ'slèg'e (V)

gråteferdig

Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.

check grǿtelèg'e (V)

trist, til å gråte av

Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn. Tóre varte grǿtelèg i målæ då 'u tala om dótterí som dǿe i a úlykke.

check grøysen

bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre (stygt, barskt og uvyrde)
Sjå også grøyse.

Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!

check gråhærd'e

gråhåra, vert ikkje gradbøygt

Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.

check grår'e

grå

Sòme var' gråre i håræ tí'leg.

check gubbeleg

1. tykk (om kvinne; Hylestad)
2. koseleg (Valle)

1. Gýró æ gubbeleg, men spræk å gó' ti' arbeie.
2. Mi ha' det gubbeleg i gjerkveld.

close gurmeleg (H)

tjukk kropp og dårleg utsjånad

check gurmen

feit og tung person

Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.

check gutelèg'e (V)

gudfryktig, omvend til kristen tru

'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.

check gutlaus'e

"heidning", ufrelst

"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.

check gýelèg'e (V)

hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)

'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.

check gålaus'e

dårleg til å leggje merke til
Sjå også , gålèg'e og glegg'e.

Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.

check gålèg'e (V)

flink til å få auga på ting
Sjå også glegg'e, gålaus'e og .

Det æ hǿgt å have gålège fókk mæ si itt an ska' på reissdýrjakt.

check gåmål'e

gamal

Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó.

check gåmålskleg (H)

ser gamal ut
Sjå også gåmålsklèg'e (V).

Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.

check gåmålsklèg'e (V)

person eller ting som ser gamal ut
Sjå også gåmålskleg (H).

Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.