Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på T: 168 | Totalt: 2209 | nullstill
Forklåring Døme
check tafselèg'e

liten og veik person med lite kraft og makt

Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.

check tafsen

bruka om person som har dårleg helse

Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.

check takskjarr'e

bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.

Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
check talig'e

pratsam
Sjå også talegåvu.

'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.

check tamm'e

tam
Sjå også temje.

Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.

check tandrandi

1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)

1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.

check tandrelèg'e (V)

store og klåre (og livlege) augo

Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.

check tankemykjen

tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig

Bjúg va' så tankemykjen i kveld.

check tasen

stakkarsleg; bruka om personar

An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.

check tasmen

slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.

"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om dèt kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.

close tasseleg (H)

liten og veik person

close tasselèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

check taugjen

tungt, seint

Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.

check teirend'e

renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)

Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.

check teisteleg (H)

oppvakt, friskleg, livleg

Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.

check teisten

oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)

Det va' enn teisten gút'e.

check teiål'e

tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.

Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.

check tenkjandi

ettertenksam

Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.

check téreleg (H)

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).

A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.

check térelèg'e (V)

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også téreleg (H).

Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.

check ti'branka

vridd, brote, skadd
Sjå også branke.

Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.

check tídd'e

vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.

Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.

check tidrandi

livfull

'U ha' så tidrandi augo.

check tíen

smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.

Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.

check ti'feia

1. slite sund
2. tilreidd

1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.

check tí'gjengd'e

1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend

1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.

close ti'kjafsa

utslite, sundrive, tilfiltra

check tilekald'e

kaldt golv

Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.

check tímelèg'e (V)

opplagd, oppkvikka; td av kaffe

Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.

close tinten

lett og sprek

check tirren

raske rørsler, forte stutte steg

Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.

check tí'råig'e

seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)

An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.

check ti'semska

slite (td om klede)

Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.

check ti'slæma

1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"

1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.

check ti'sýnd'e

bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)

Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.

check ti'tǿkjen

tiltakssam

An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.

check tíug'e

ha god mathug

'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.

check ti'vånd'e

1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert

1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.

check tjasselèg'e (V)

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

check tjassen

1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.

1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.

close tjórgjill'e

avlsdyktig stut

check tjóvskjen

tjuvaktig

Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.

check tjóvøygd'e (H)

utspekulert

'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.

check tjurr'e

1. tunn, mager
2. turr

1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.

close tjurrlèg'e (H)

tynn utsjånad

check tjurrsam'e

turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg

Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.

check tjurrskódd'e

tørrskodd

Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.

check tjurrspræk'e

tunn og rask

Rannei æ tjurrspræk å arta.

check tjurrsterk'e

tunn og sterk

Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.

check tóbakksgalen

sterk trong etter tobakk

Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.

check todden

dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.

Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.

check tǿk'e

lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande

Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.

check tòlig'e

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

close tǿlungs

lite (men er i ferd med å vekse seg stort; td eit tre)

close toskeleg (H)

toskete

check tostål'e

tyrst

I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.

check tǿvd'e

tova

Véevettin vare fórt tǿvde å slitne.

check tóven

sein til å oppfatte

Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!

check trafseleg (H)

veikleg, sjukleg

Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.

check trafsen

1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd

1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.

check trasen

mødd, medteken

Gunnår var' trasnare for kverrt år.

close trasseleg (H)

vrang hensikt

check traubéen

bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko

Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.

check trau'e

motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.

'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.

check traugjengd'e

motviljug til å gå

Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.

close traveleg (H)

mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)

check treffen

ordviss

'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.

check tréfǿr'e

i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)

Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.

check trefsa

slite (med lause trådar)

Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.

check trefsutt'e

så utslite at trådane heng lause

Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.

check treisk'e

1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg

1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.

close treisklèg'e (V)

sunn og frisk utsjånad

check trèk'e

1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.

1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.

check trèkvaksen

1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg

1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.

check trénèva

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.

'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.

check trengd'e

kjenne seg nøydd til å på do

Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!

close trevleleg (H)

streve fælt (om kvinne)

check trígjara

fingerring som går tre gonger rundt fingeren

Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.

check trígjår'e

tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.

check tríhåg'e
image

tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.

Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.

check trílagt

tretråds garn

Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.

close tríspòla

tre breidder (om kjørkjetæpi)

check tríspæna

bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.

Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.

check triven

frisk, i godt hald

Merrí æ triví å blonk i håró.

check trivsklèg'e (V)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.

Da æ trivsklège, bògó bonní.

check trívsklèg'e (H)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.

Den kissen va' trívsklèg'e.

check trollstilt'e

eit bestemt felestille (AEACiss)

"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.

check trong'e

trong

Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.

check tronglèg'e (V)

ser trong ut

Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.

check trongrǿm'e

trong (for lite rom)

Den båsen æ trongrǿm'e.

check trongskódd'e

ha trange sko

Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.

check trongstidd'e

trangt, liten plass (helst bruka innandørs)

Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.

check tròta

trøytt
sjå også kavtròta og tròte.

Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.

close tròtefærig'e

utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)

check tróttig

arbeidsam, iherdig

Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.

check tróttug'e

arbeidssam, iherdig

Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.

check trugjen

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

close trúleg (H)

verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).

check trúlèg'e (V)

1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).

1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.

check trumpelèg'e (V)

1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.

check trumpen

1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.

check trúten

opphovna, oppsvulma

Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.

check trykkjelèg'e (V)

person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)

Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.

check trøyslèg'e (V)

"trøytt" (om utsjånad)

Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.

check tråen

harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.

Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.

check trågjengd'e

tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.

Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.

check tråsǿkjen

kome ofte tilbake

Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.

check tuggedrjúg'e

ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar

Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.

check tuggjen

seinfør, treg

'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.

check tullutt'e

1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt

1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?

check tumlen

1. svimmel, uklår
2. brysamt

1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.

check tung'e

tung

Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.

check tunglèg'e (V)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

check tunglèg'e (H)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Olav va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.

check tungnæm'e

person som har vanskeleg for å oppfatte / lære

'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
check tunn'e

tunn

Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!

check tunnhærd'e

tunnhåra

Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.

check tunnleitt'e

tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.

Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.

check tunnslègjen

mager

Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.

close túntreisk'e

gammalt menneske som held seg heime

close tuplen

sein, treg, småfarande

check turvlen

ihopfiltra

Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.

check turvtig'e

person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen

Gjeitan æ turvtige dýr.

check tuskeleg (H)

1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.

1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.

check tuskelèg'e (V)

1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.

1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.

check tuskjen

arm, sjuk, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).

Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.

check tusten

noko senil (presenil)

'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.

check tutren

1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)

1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.

close tvadlen

greier ikkje å gjere ordentleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.

close tvasen (H)

rotekopp, person som ikkje får det til

close tvènilskleg (H)

dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik hendene)

close tverrtrau'e (H)

tverr, vranten

check tvíbrei'e

to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)

A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.

check tvífall'e

dobbel (td tråd, sekk, telt)

Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.

check tvígjara

fingerring som går to gonger rundt fingeren

An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.

check tvígjývd'e

bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der)

Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.

check tvígjår'e

to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.

close tvíhendt'e

like god til å bruke båe hendene (i arbeid)

check tvíhjúla

to hjul (i td hestekjerre)

Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.

check tvíhåg'e

hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt

Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.

check tvíkløyvd'e

kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt

Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.

check tvíkruppen

svært krøkt i ryggjen

Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.

check tvílagt

totråds garn

Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.

check tvínept'e

bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt
Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.

Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det.

check tvískjept

vevemønster for vadmål

Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.

check tvislen

mager, sjukleg, ser klein ut

Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.

check tvísokka

når ein har på seg to par sokkar

Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.

close tvíspòla

to breidder (om kjørkjetæpi)

close tvíspænt'e

ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i)

check tvístâi

to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv

ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.

check tvítennt'e

1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei
2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte

1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e.
2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.

close tvítóla

tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle

check tvítutla

fysisk tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle

Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.

check tvívetta

gå med to vottar over kvarandre

Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.

check tvoglen

1. dårleg handlag, "treneve"
Sjå også tvogl.
2. når ein er valen av kulde

1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt.
2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.

check tvættesam'e

strevsam
Sjå også tvætti.

Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.

check tvætti

strevsamt
Sjå også tvættesamt.

Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.

close tykkfadden

tykkvaksen, tjukkfallen

check tykkhærd'e

tykkhåra

Torjús æ tykkhærd'e.

close týnt'e

dårlegare, svakare

check tyresett'e

full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)

Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.

check tyrug'e

tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu

Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.

check tysst'e

tyrst
Sjå også tossti.

Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.

check tægeleg (H)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.

Den kjistâ va' tægeleg.

check tægelèg'e (V)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.

Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.

check tælen

utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader
Sjå også stærug'e.

'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ.
Eg æ så tælen 'å hondó.

check tærelèg'e (V)

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)

Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.

check tåen

snøfri
Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.

Veddin æ tåne å vègjin tjurre.