Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på T: 210 | Totalt: 2476 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check tafselèg'e

liten og veik person med lite kraft og makt

Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.

check tafsen

bruka om person som har dårleg helse

Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.

check tafsutt'e

utslite, fillete

Kvíleklæí våre tafsutte.

check takskjarr'e

bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.

Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
check talig'e

pratsam
Sjå også talegåvu.

'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.

check tamm'e

tam
Sjå også temje.

Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.

check tandrandi

1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)

1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.

check tandrelèg'e (V)

store og klåre (og livlege) augo

Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.

check tandren

glo spent

Da stóge der tandrne å venta på den besti skjíhopparen.

check tankemykjen

tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig

Bjúg va' så tankemykjen i kveld.

check tasen

stakkarsleg; bruka om personar

An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.

check tasmen

slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.

"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om det kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.

check tasseleg (H)

liten og veik person

Lars va' så tasseleg, men 'an va' skarp'e i hòvúæ.

check tasselèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

Gunnår va' tasselèg'e å líti ti' arbeiskar'e adde sí dage.

check taugjen

tungt, seint

Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.

check taukjen

sein, doven, tung i seg

Gunnår va' så taukjen å få út'å slåtteteigjen.

check taumrak'e

lystre taumen (om hest)

Blakkjen æ taumrak'e og létt'e å kjøyre. 

check teimrandi

tunn, smal

Det æ barre om dei smale an kan seie at da "kåme teimrandi". Anlaug æ teimrandi smòl.

check teimren

smal, tunn, spinkel

Knút æ teimren å sjå ti', men seig'e æ 'an.

check teirend'e

renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)

Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.

check teisteleg (H)

oppvakt, friskleg, livleg

Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.

check teisten

oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)

Det va' enn teisten gút'e. Den lisle jentâ stó' så teistí på scènâ mæ 'u kvó.

check teiål'e

tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.

Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.

check télèg'e (V)

staseleg, sameleg, stolt

Gunnår æ télèg'e fysst an gjeng'e i rétte klæi.

check tenkjandi

ettertenksam

Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.

check tept'e

attplugga, korka

Fysst da stampe vallmål, have da botnhòlí tepte.

check téreleg (H)

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).

A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.

check térelèg'e (V)

1. klar til innsats og trur seg godt
2. smålagd, smått, detaljrik, smekker
Sjå også téreleg (H).

1. Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.
2. Liljerós æ a térelèg kjyr, men 'u mókkar godt. "Den gamli línesaumen va' térelègari 'ell den nýi", sa Birgjitt.

check tèvandi

pustande

Sigríd kåm tèvandi opp bakkjen, for 'u ha' gjengje så fórt.

check ti'branka

vridd, brote, skadd
Sjå også branke.

Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.

check tídd'e

vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.

Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.

check tidrandi

livfull

'U ha' så tidrandi augo.

check tíen

smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.

Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.

check ti'feia

1. slite sund
2. tilreidd

1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.

check ti'fådd'e

slite, bleika (øydelagt av ver og vind)

Stakkan æ så ti'fådde at an kan 'kji gange mæ da lenge'.

check tí'gjengd'e

1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend

1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.

check ti'gjård'e

tillaga, ferdig

Nò æ stólen ti'gjård'e, så nò kan du brúk' 'an.

check ti'kjafsa

utslite, sundrive, tilfiltra

Detti kvíletjelli æ så ti'kjafsa at eg lýt vève mi a nýtt.

check ti'kjådd'e

slite etter lang tids bruk

Kvíletjelli æ helst'e ti'kjådt, så eg brúkar det ti' undebreisle i kvílunn.

check tilekald'e

kaldt golv

Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.

check ti'maska

i dårleg stand, utslite (om td klede og reiskap)

Dessa skóne æ så ti'maska at det æ såvídt da hange 'å fótó.

check tímelèg'e (V)

opplagd, oppkvikka; td av kaffe

Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.

check tinten

lett og sprek

Sigríd æ tintí å spræk som a hind!

check ti'plåga

plaga, mobba (noko mindre enn útplåga)

Jórånd æ så ti'plåga, men 'u tòler det nóg.

check tirren

raske rørsler, forte stutte steg

Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.

check tí'råig'e

seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)

An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.

check ti'saksa

skore eller gnaga i småbitar

Kvíleklæí våre plent ti'saksa av músó.

check ti'semska

slite (td om klede)

Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.

check ti'slæma

1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"

1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.

check ti'sýnd'e

bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)

Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.

check ti'trekt'e

innsett, metta (med td tjøre)

Nò æ denné veggjen så godt ti'trekt'e mæ tjø̀re at det held'e i mange år.

check ti'trodd'e

trakka til

Detti høyslassi æ så tungt, d'æ så ti'trodt at d'æ plent kallegt!

check ti'tvègjen

svært reinvaska hender over lang tid (ikkje "arbeidshender")

Dú kan 'kji gjère sòvóri arbei', dú mæ dei ti'tvegne hondó, sa fairen ti' student-sònæ sí.

check ti'tǿkjen

tiltakssam

An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.

check tíug'e

ha god mathug

'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.

check ti'vånd'e

1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert

1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.

check tjasselèg'e (V)

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

check tjassen

1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.

1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.

check tjórgjill'e

avlsdyktig stut

Den brondutte vetrongjen åkkå æ tjórgjill'e om 'an æ ung'e.

check tjóvkjend'e

kjend for å stele

Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni kråmbúinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.

check tjóvskjen

tjuvaktig

Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.

check tjóvøygd'e (H)

utspekulert

'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.

check tjurr'e

1. tunn, mager
2. turr

1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.

check tjurrlèg'e (H)

tynn utsjånad

Gunnår æ så tjurrlèg'e at an kunna trú 'an æ sjúk'e.

check tjurrlendt

turr og fast mark

'Er æ greitt gange hèra, som æ sò tjurrlendt.

check tjurrsam'e

turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg

Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.

check tjurrskódd'e

tørrskodd

Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.

check tjurrspræk'e

tunn og rask

Rannei æ tjurrspræk å arta.

check tjurrsterk'e

tunn og sterk

Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.

check tjåkjen

ugreitt, vanskeleg, brysamt

Eg hèv' 'kji så mykji ti' mókke, men det æ så tjåkji fysst an hèv' búskap'e frå fleire eigara.

check tóbakksgalen

sterk trong etter tobakk

Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.

check todden

dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.

Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.

check tòlig'e

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

check toskeleg (H)

toskete

Andrés æ så toskeleg, 'an sèt'e på vetredekkjí i august.

check tostål'e

tyrst

I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.

check tóven

sein til å oppfatte

Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!

check trafseleg (H)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.

check trafselèg'e (V)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Mange vare trafselèg'e mæ åró.

check trafsen

1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd

1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.

check traselèg'e (V)

1. sjukleg, stakkarsleg
2. til nedfalls

1. Såvi sér så traselèg'e út, ska' vite ko som félar 'ó?
2. Nò æ da traselège dessa húsí som det æ lengji si' der hèv' búdt fókk í.

check trasen

mødd, medteken

Gunnår var' trasnare for kverrt år.

check trasseleg (H)

negativt føremål

Inkji vèr' såssa trasseleg, du øy'legg'e barre for sjave di!

check traubéen

bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko

Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.

check trau'e

motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.

'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.

check traugjengd'e

motviljug til å gå

Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.

check traveleg (H)

mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)

Den traveleg heddissen ha' vanskeleg for å få si arbei.

check treffen

ordviss

'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.

check trefsa

slite (med lause trådar)

Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.

check trefsutt'e

så utslite at trådane heng lause

Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.

check tréfǿr'e

i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)

Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.

check treisk'e

1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg

1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.

check treisklèg'e (V)

ser ut til å vere klok (teoretisk og praktisk)

Tóne sér så treisklèg út, men d'æ 'kji allstǿtt an fær a godt svòr av 'enni.

check trèk'e

1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.

1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.

check trèkvaksen

1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg

1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.

check trénèva

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.

'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.

check trengd'e

kjenne seg nøydd til å på do

Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!

check trevleleg (H)

streve fælt (om kvinne)

Signe va' så trevleleg, arbeii fadd så tungt fyr' æ, gåmó som 'u va'.

check trífadden

tre lag

Spóntòkâ va' trífaddí, trjú lòg for at 'u sill' var' tétt.

check trígjara

fingerring som går tre gonger rundt fingeren

Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.

check trígjår'e

tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.

check tríhåg'e
image

tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.

Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.

check trílagt

tretråds garn

Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.

check tríspòla

tre breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

check tríspæna

bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.

Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.

check triven

frisk, i godt hald

Merrí æ triví å blonk i håró.

check trivsklèg'e (V)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.

Da æ trivsklège, bògó bonní.

check trívsklèg'e (H)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.

Den kissen va' trívsklèg'e.

check trjúgbògjen

bøygt tre som eigner seg til trjugemne

Eg lýt take mæ denna trjúgbogne bjørkjí så eg hèv' trjúgimni.

check trjugmaka

gnagsår over høvene etter trjugane (om hest)

Hesten åkkå æ så trjúgmaka 'å framfótó.

check trjúgsår'e

sår etter gnissing av hestetrjúg'e 

Hesten min, Adam Åkri, va' så lyksen ti' vare trjúgsår'e i høysskóg.

check trollstilt'e

eit bestemt felestille (AEACiss)

"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.

check trong'e

trong

Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.

check tronglèg'e (V)

ser trong ut

Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.

check trongrǿm'e

trong (for lite rom)

Den båsen æ trongrǿm'e.

check trongskódd'e

ha trange sko

Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.

check trongstidd'e

trangt, liten plass (helst bruka innandørs)

Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.

check tròta

trøytt
sjå også kavtròta og tròte.

Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.

check tròtefærig'e

utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)

Haddvår va' tròtefærig'e, men kåm si líkevæl heim'tt'e av heiinn.

check tróttig'e

arbeidsam, iherdig

Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.

check tróttug'e

arbeidssam, iherdig

Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.

check trugjen

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

check trúleg (H)

verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).

Jón va' så trúleg då 'an tala om fyrebód 'an ha' sétt, at mi visste det va' ålvòra 'ass.

check trúlèg'e (V)

1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).

1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.

check trumpelèg'e (V)

1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.

check trumpen

1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.

check trúten

opphovna, oppsvulma

Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.

check trykkjelèg'e (V)

person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)

Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.

check trøyslèg'e (V)

"trøytt" (om utsjånad)

Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.

check tråen

harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.

Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.

check trågjengd'e

tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.

Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.

check tråsǿkjen

kome ofte tilbake

Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.

check trått

strevsamt, tungt

Eg ha' det så trått i gjår, eg æ plent útslití.

check túeleg (H)

seinfør

Andrés va' så túeleg om mǿnó.

check tuggedrjúg'e

ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar

Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.

check tuggjen

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

check tullutt'e

1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt

1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?

check tumlen

1. svimmel, uklår
2. brysamt

1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.

check tung'e

tung

Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.

check tunglèg'e (V)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

check tunglèg'e (H)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Òlâv va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.

check tungnæm'e

person som har vanskeleg for å oppfatte / lære

'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
check tunn'e

tunn

Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!

check tunnhærd'e

tunnhåra

Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.

check tunnleitt'e

tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.

Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.

check tunnslègjen

mager

Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.

check túntreisk'e

gammalt menneske som held seg heime

Mange vare túntreiske itt da kåme opp i årí.

check tuplen

sein, treg, småfarande

Einår æ så tuplen, 'an tikjest inkji vi' nøyte seg.

check túregrei'e

grei å vere saman med

Itt an talar om å vère túregrei'e, meinest det inkji allstǿtt drikking 'ell anna úsǿmelegt.

check turvlelèg'e (V)

slite, velbruka (om heimelaga ullklede og sengeklede)

Detti tjelli æ gåmålt å turvlelegt, å hèv' mest'e tént út.

check turvlen

ihopfiltra

Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.

check turvlutt'e

ihopfiltra (om ull)

Uddí kan stundom vère så turvlutt at 'u æ vónd å kaire å gjère rulla av.

check turvtig'e

person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen

Gjeitan æ turvtige dýr.

check tuskeleg (H)

1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.

1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.

check tuskelèg'e (V)

1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.

1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.

check tuskjen

arm, sjuk, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).

Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.

check tuslen

puslete, skral, vesal

'An varte tuslen, Haddvår, på sí gamle dage.

check tusten

noko senil (presenil)

'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.

check tutren

1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)

1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.

check tvadlen

ueigna til å gjere skikkeleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.

Kjètil æ visst endå mei' tvadlen 'ell fai sin.

check tvasen

rotete, trehendt

Ska' an halde stýr på mange leiinga kan an inkji vère tvasen.

check tvènilskleg (H)

dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik i hendene)

Åni æ så tvènilskleg at d'æ plent syndlegt å sjå mæ 'an arbeier.

check tverrtrau'e (H)

svært tverr og motviljug

"Tverrtraue fókk æ di vesste eg veit!", sa Lavrans. Eg æ 'kji tverrtrau'e, men detta kan eg alli!

check tvíarma

toarma (td om lysestake)

Di va' an vén'e tvíarma stakji du ha!

check tvíbrei'e

to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)

A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.

check tvíbýtt'e

tvilande, usikker

Eg æ nòkå tvíbýtt'e om detti æ plent rétt.

check tvífall'e

dobbel (td tråd, sekk, telt)

Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.

check tvígjara

fingerring som går to gonger rundt fingeren

An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.

check tvígjipt'e

gift to gonger

Signe va' tvígjipt, den fyssti mannen dǿi så fórt.

check tvígjývd'e

bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der)

Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.

check tvígjår'e

to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.

check tvíheilagt

heilagdag som fell på ein sundag

Fysste jóledagjen va' an sundag'e i år, så då va' det tvíheilagt.

check tvíhendt'e

like god til å bruke båe hendene (i arbeid)

D'æ hǿgt vèr' tvíhendt'e.

check tvíhjúla

to hjul (i td hestekjerre)

Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.

check tvíhúra

dobbeltdør (låvedørene var dela i to før i tida, derav namnet, men kan også brukast om td løedører med to blad som svingar til kvar si side)

Húrin i låvedynnó æ tvíhúra, da æ 'kji jamsíse, men stande 'piv' ananné.

check tvíhåg'e

hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt

Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.

check tvíkløyvd'e

kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt

Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.

check tvíkruppen

svært krøkt i ryggjen

Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.

check tvílagt

totråds garn

Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.

check tvílippa

form på underleppa som gjer at dei kan sjå ut som det er 2 "brettar"

Såvi va' tvílippa, men bróer 'ass va' inkji.

check tvínept'e

1. bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt
2. svært krokrygga
Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.

1. Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det.
2. Gófa va' så kruppen at 'an va' mest'e tvínept'e.

check tvískjept

vevemønster for vadmål

Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.

check tvískjorta

gå med to skjorter utanpå kvarandre

Sòme tótte da våre staseleg itt da gjinge tvískjorta.

check tvislelèg'e (V)

liten og sjukleg, mistriven

Detti nýfǿdde lambi æ så tvislelegt at eg æ ræd'e det kjæm'e ti' daue. Sjå den tvislelègji runnen!

check tvislen

mager, sjukleg, ser klein ut

Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.

check tvísokka

når ein har på seg to par sokkar

Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.

check tvíspòla

to breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

check tvíspænt'e

ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i)
Somme seier "tvíspæna".

Blómerós æ tvíspænt, så der æ 'kji mjåkk i dei tvei attaste spænó.

check tvístâi

to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv

ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.

check tvítennt'e

1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei
2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte

1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e.
2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.

check tvítóla

tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle

'Er æ 'kji mange som æ tvítóla. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

check tvítutla

fysisk tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle

Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.

check tvívetta

gå med to vottar over kvarandre

Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.

check tvoglen

1. dårleg handlag, "treneve"
Sjå også tvogl.
2. når ein er valen av kulde

1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt.
2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.

check tvættesam'e

strevsam
Sjå også tvætti.

Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.

check tvætti

strevsamt
Sjå også tvættesamt.

Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.

check tykkfadden

tjukkfallen

Aslag va' bå' raubråsen å tykkfadden.

check tykkhærd'e

tykkhåra

Torjús æ tykkhærd'e.

check tykklædd'e

godt vinterkledd

Høyskógsmennan gjinge tykklædde, mæ høyskógskjól'e, lodda å skjerv ive øyró.

check tynnsli

lite slitesterkt, forgjengeleg

Detti lèrepti æ så tynnsli at det æ mest'e inkji brúkandi.

check týnt'e

dårlegare, svakare

Ljåren varte så týnt'e mæ Lidvår sló at 'an varte plent úbrúkelèg'e.

check tyresett'e

full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)

Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.

check tyrug'e

tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu

Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.

check tysst'e

tyrst
Sjå også tossti.

Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.

check tægeleg (H)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.

Den kjistâ va' tægeleg.

check tægelèg'e (V)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.

Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.

check tælen

utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader
Sjå også stærug'e.

'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ.
Eg æ så tælen 'å hondó.

check tærelèg'e (V)

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)

Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.

check tǿk'e

lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande

Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.

check tǿvd'e

tova

Vé'evettin vare fórt tǿvde å slitne.

check tåen

snøfri
Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.

Veddin æ tåne å vègjin tjurre.