check
|
kadde opp'tt'e
|
|
|
Kalle oppatt (Gje born same namnet som andre i slekta.
I Valle og Hylestad har det mest vanlege vore å "reise opp'tte" besteforeldra. Eldste guten fekk same namn som farfaren, og andre guten fekk same namn som morfaren. Eldste jenta fekk same namn som farmora og andre jenta fekk same namn som mormora. Her er også forklåringa på at to brør stundom fekk same namn, og vart då som regel skilde som Stóre- og Lisle-. Tredje guten og jenta fekk gjerne same namn som oldeforeldra i same rekkjefylgja. Det var også vanleg å "reise opp'tte" syskjin til foreldra som hadde døydd unge).
Sjå også reise opp'tt'e, opp'ttereist'e og heite etti.
|
Da kadda opp'tt'e 'an Svein, som dǿe så allfor tí'leg.
|
check
|
kald'e nedd'e
|
|
|
kald luft, kvass luft
Sjå også kald'e og nedd'e
|
'Er va' an kald'e nedd'e i kveld, det vare nóg kaldt i nótt. Eg lýt klæ meg godt i dag, for 'er æ enn kald'e nedd'e.
|
close
|
kampe tòk
|
|
|
jamne tak, like sterke
|
|
check
|
kanne i hóp
|
|
|
vere kjærastar
|
Da kanna ihóp æ Gònil å Tårål.
|
close
|
kanne innât
|
|
|
setje eit lam eller kje under ei anna mor
Sjå også kanne.
|
|
check
|
kanne njó
(H)
|
|
|
vere kalvbeint
Sjå også kåvbeina og stabbeina.
|
Sòme æ filne i mjønnó, å kanne njó.
|
check
|
kanne unde seg
|
|
|
la eit framandt lam suge morsmjølk og ta det til seg som sitt
Somme seier: "Kanne 'punde seg".
|
An slepp'e mykji stræv om an fær an sau'e ti' å kanne unde seg a moilaust lamb.
|
check
|
kara i ellæ
|
|
|
svært uroleg, sterk omsut for noko, nervøs for fare (også bruka om å ha vondt i kroppen, slik at ein ikkje kan vere i ro)
Sjå også kara og ellæ.
|
Det va' som 'u va' kara i ellæ mæ 'u tenkte på bonní som våre på heiinn i snjóstormæ."Eg sér du æ 'kji nåkå gó'e i dag". "Nei, det æ som eg ha' vòre kara i ellæ."
|
close
|
karte seg
|
|
|
dra ut alle tennene sine
|
|
check
|
kast på lambelègji
|
|
|
kast på livmora til sau (utganga på livmora vert stengd rett før lamming)
|
Fysst an sau'e hèv' kast på lambelègji lyt an svint få an dýrelækji ti' hjelpe.
|
close
|
kaste bort
|
|
|
misse
|
|
check
|
kaste håró
|
|
|
røyte; gjeld hest
|
Fysst våri kjæm'e, så kaste hestan håró.
|
close
|
kaste ihóp
|
|
|
saume saman med kastesting
|
|
close
|
kaste ivi
|
|
|
saume fast td ein fald på innsida av eit plagg
|
|
check
|
kaste konni
|
|
|
bruke kasteskovlen til å "kaste konni" på låven (det tunge matkornet kom lengst, agnene kortast og lettkornet vart liggjande midt i mellom)
|
Da såte i låvâ å kasta konni attive hærí.
|
close
|
kaste munk
|
|
|
eldre barneleik (utandørs)
|
|
close
|
kaste opp reiní
|
|
|
spa ei brei fòr nedst i åkeren og kaste molda opp i åkeren
|
|
close
|
kaste vóndt på
|
|
|
utøve trolldom for å skade einkvan
|
|
close
|
kaste ǿri / kaste mynt
|
|
|
kaste på stikka (leik ute i det fri)
|
|
close
|
kaste 'å
|
|
|
kaste trolldom på noko
|
|
check
|
katrandi líten
|
|
|
bitte liten
Sjå også katrandi seint.
|
Dèt va' a katrandi líti lamb!
|
check
|
katrandi seint
|
|
|
svært seint
Sjå også katrandi líten.
|
Da gjinge katrandi seint.
|
check
|
kjeime å slå
|
|
|
veifte med armane for å verje seg
|
'An kjeima å sló for å vanne seg for vafsó.
|
check
|
kjelke avgari
|
|
|
skunde seg av garde
|
Nò kjelka faisysti avgari. Da kjelka avgari mæ drykkjebassâ.
|
check
|
kjembe seg
|
|
|
kjemme håret sitt
|
Nò æ eg så flókutt at nò lýt eg kjembe meg.
|
close
|
kjila bukk, kjila blakk, kjila líti nèvetakk
|
|
|
regle som vart bruka når ein kalla på kjea
|
|
check
|
kjippe ihóp
|
|
|
kippe saman, samle ihop
Sjå også kjippi og ljåkjippi.
|
Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.
|
check
|
kjukle å læ
|
|
|
uttrykket tyder at ein ikkje vil syne at ein ler
|
Dei tvei ungan såte i a kró å kjukla å lóge.
|
check
|
kjylen spring'e
|
|
|
når det vert slutt på ein kuldeperiode
Somme seier "kjylen æ sprengd'e".
Sjå også kjyl'e og springe.
|
Mæ same eg kåm út i dag tídleg kjende eg at kjylen ha sprungji. Kjylen kjæm'e ti' springe.
|
close
|
kjýlje å elle
|
|
|
fyre kraftig i omnen
|
Du må 'kji kjylje å elle så mi ljóte rýme!
|
close
|
kjýte fríkar'e
|
|
|
utfordre nokon til td slåsting
|
|
check
|
kjære seg
|
|
|
1. klage over
2. uroe seg
|
1. "Eg kan alli kjære meg at du vi' sossa". 'U kåm å kjære seg for verkjæ.
2. Du tar alli kjære deg om du må gange eisemadd'e hèra.
|
close
|
kjǿlne skjí
|
|
|
ski med lite spenn i
|
|
check
|
kjø̀te seg
|
|
|
skyte dyr (når ein greier å skyte dyr når ein er på jakt)
|
Jaktaran sa da vill' av å kjø̀te sikkå, fysst da sille på reissdýrjakt.
|
check
|
kjøyre bjalka
|
|
|
køyre barka tømmer med hest
|
Ånund kjøyre bjalka kverr vetr'e.
|
check
|
kjøyre for / kjøyre fyri
|
|
|
vere privatsjåfør for (uttrykk bruka i samband med at eigaren av bilen sit i passasjersetet og drikk alkohol)
|
Eg vi' alli kjøyre for dei galningan mei'! Kvæ va' det dú kjøyre fyri i gjerkveld?
|
check
|
kjøyre i ísi
|
|
|
dette gjennom isen med hest og slede / snøskoter (uttrykket er ubunden dativ)
|
Jón kjøyre i ísi út'å fjóræ, å hesten drukna. Sólveig kjøyre i ísi mæ dei spillnýe skóteræ sí.
|
close
|
kjøyre på skramlæ
|
|
|
køyre heim høy eller ved om hausten (så snart jorda var nok klaka, før snøen kom)
|
|
check
|
kjøyre útivi
|
|
|
køyre utfor vegen
|
'An kjøyre útivi, å bílen trilla rundt tvæ vendu.
|
close
|
klanke si
|
|
|
1. klatre bortover ei tregrein eller eit taug
2. klatre oppetter eit tre eller ein stolpe
|
1. 'An klanka si i a taug frå a tré å hít 'å tòkâ.
2. Mi klanka åkkå opp an timrevegg'e i lǿunn.
|
check
|
klemre seg
|
|
|
skade seg ved klemming; oftast fingrane
|
Spilemannen spila helst'e kleint, avdí 'an ha' klemra seg gjårførridagjen.
|
close
|
kludre det ti'
|
|
|
rote til (td ein plan eller eit arbeid)
|
|
close
|
klykkje fóten
|
|
|
kvile den eine foten ved å lyfte han opp og halde han slik medan han kviler (om hest)
|
|
check
|
klykkje kjembâ
|
|
|
når ein lagar ei kjembe brukar ein riva til å klemme ho godt saman med og brukar eine handa til å dra "kjemba" opp frå marka på midten
|
An klykkjer kjembun fysst an steller si a høybýr'. Eg klykkjer kjembâ å legg' æ på býretògji.
|
check
|
kløyvt n'í
|
|
|
bestemt type sauemark; skar i enden av øyra (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)
|
Eitt av sauemorkó som vare brúka, æ kløyvt n'i øyra.
|
check
|
klåre av
|
|
|
verte klårare, ljosne (helst bruka om veret)
Sjå også kveldsklåri.
|
Det sér út ti' klåre av, så då få mi nóg godt veir i morgó. Det klårar av ti' kvellæ.
|
close
|
knaltre òte
|
|
|
vere jamngode (i "karsstykke" eller anna kapping)
|
Det va' a knaltre òte midjom dei gútó.
|
check
|
knée seg
|
|
|
kome seg att etter hardt slit eller vanskelege tider; t.d. helsemessig eller økonomisk
|
No hèv' 'an endeleg knéa seg, Haddvår, ettat 'an fekk kvitte seg mæ gjjelló.
|
check
|
kneltre tòk
|
|
|
mindre usemje, noko knuffing
|
Det kunna vare kneltre tòk midjom da.
|
close
|
knerre seg í
|
|
|
ta seg på tak, spenne seg til, ta tak
|
|
check
|
knerre seg ti'
|
|
|
spenne musklane når ein td skal prøve styrke med ein annan person
|
Jón Rønningen knerra seg ti' mang' a gong. An lýt knerre seg ti' ska' an løype 'å skjí i úkviddæ.
|
close
|
knette í si
|
|
|
gjeve ljod frå seg
|
Det knatt alli í 'ó, same ko vóndt det va'.
|
check
|
ko at?
|
|
|
"Kva var det du sa?"
|
Ko at? Kan du tale nòkå hægri?
|
check
|
ko då?
|
|
|
kva så?, "kva var poenget?"
|
"Ko då?", sa Tarjei, då 'an varte leid'e den lange útgreiingjí om at gamle tradisjóna kóme ti' forsvinde.
|
check
|
ko kletter det?
|
|
|
kva hjelp / nytte er det?
Sjå også klette.
|
Ko kletter det å måle mæ dessa lisle bostâ?
|
check
|
ko' langt lí' 'er / ko' langt lí'e det
|
|
|
kor langt lid det?, kor mange er klokka?
Sjå også ko' lí' er.
|
Nò æ eg leid'e å sjaue mæ detti, ko' langt lí' 'er?
|
check
|
ko' lí' 'er
|
|
|
kor langt lid det? kor mange er klokka?
Sjå også ko' langt lí' 'er / ko' langt lí'e det.
|
Røkkje mi ti' Slarvedalæ i kveld, ko lí' 'er?
|
check
|
ko tí'?
|
|
|
når?
|
Ko tí' sku mi mǿtast i morgó?
|
check
|
kò æ dèt ti'?
|
|
|
"kva skal dèt brukast til?"
|
"Kò æ dèt ti'?" spúre Svein, då 'an såg a ný gogn Gunnår ha' kaupt.
|
check
|
kóke sylv
|
|
|
syrebehandle sylv
|
Sylvsmé'in kóke sylvi.
|
check
|
kópe opp
|
|
|
lyfte haka, bøygje hovudet bakover
|
Vi' du kópe opp, Bóa, så eg fær sjå om du hèv' tvègje deg 'å halsæ. Kóp opp!
|
check
|
koss liver så dú
|
|
|
korleis har du det?
|
Nò æ det lengji si' eg hèv' sétt deg, koss liver så dú?
|
check
|
koss trú di 'ó / 'enni?
|
|
|
Korleis trur de det går med han / henne?; Ofte bruka om kva sjansar har han / ho til å overleve
|
Koss trú di 'ó? Kjæm'e 'an ti' vinne?
|
check
|
kòss æ dèt laga
|
|
|
kvifor er det slik
|
Eg veit 'kji kòss det æ laga at eg æ så úmǿlen i dag. Kòss æ det laga at 'er æ så mykje mei' regn om sommåró nò 'ell førr'e? Kòss æ detti laga, skrúven passar inkji inn i hòli?
|
check
|
koste si
|
|
|
koste på seg
|
Gýró vi' visst koste si nýe stakka ti' 17. mai.
|
check
|
krakksitjandi
|
|
|
person som er gamal / ufør så han ikkje kan gjere noko
|
Taddeiv hèv' vorte plent krakksitjandi ette' at 'an braut av si fóten.
|
close
|
krèke ti'
|
|
|
kome seg til hektane att etter sjukdom eller liknande
|
'An hève vòr' fillen, men bigjynder å krèke ti'.
|
close
|
kreppe si
|
|
|
huke seg ned, bøye seg
|
|
close
|
krevje fóster
|
|
|
førebu fødsel, rier o.a.
|
Kåven kravde 'kji fóster, så 'an dauda.
|
check
|
kringe seg / kringe si
|
|
|
arbeide seg rundt
|
Da kringa sikkå rundt steinan å túvun fysst da slóge mæ stuttorv. Tjógjei kringa si å sló rundt steina å runna.
|
close
|
kristne seg
|
|
|
verte døypt
|
|
check
|
krók' å lykkje
|
|
|
hekte til å halde saman kledeplagg (td bh, skjørt, bukseline og snøsokkar)
|
Eg hèv' krók' å lykkje i nokle av buksó mí.
|
close
|
kross å krakji
|
|
|
på kryss og tvers
|
|
check
|
kross' å kringle
|
|
|
1. "hovudstrikkemønsteret" i setesdalskufta
2. del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (også mønster i band og belte)
|
1. Kross' å kringle lýt an have, hellis vare det gali.
2. Fysst an saumar kross' å kringle æ det viktig koss an sipar litó.
|
close
|
kròta sokka
|
|
|
bunadssokkar til setesdalsbunaden (kvite for menn og svarte for kvinner)
|
|
check
|
krukle seg ti'
|
|
|
syne seg stakkarsleg, vise at ein toler lite (av td væte eller frost)
|
Dei hí arbeidde for fullt i úveiræ, men Ånund stód barre å krukla seg ti'.
|
close
|
krulle seg
|
|
|
krulle håret
|
Førr'e laut da ti' Býn for å krulle sikkå.
|
close
|
krúse epli
|
|
|
steikje rå poteter ved å leggje dei inn i glør
|
|
check
|
krúsedåsen min
|
|
|
kjælenamn på kjærast eller barn
|
Kåm nå hít, krúsedåsen min, så ska' eg finne di nåkå godt!
|
check
|
krútandi líten
|
|
|
bitte liten
|
I dýreparkjæ såg eg enn krútandi líten apekatt'e.
|
check
|
krykkje si
|
|
|
krøkje seg saman (td for kulde og redsle)
|
Kjýrí krykte si âv for slògó 'u fekk, då 'u ha' tèkje út.
|
check
|
krǿkje sviddó (H) / krǿkje syddó
|
|
image
|
1. lafte i hop dei fire nedste stokkane i ein lafta bygning
2. fire personar med same førenamn i same stoge (H)
Sjå også krǿkje, svidd (H) og sydd (V).
|
1. Fysst an hèv' krǿkt sviddó, hèv' an bistemt ko stór búí ska' vère.
2. Nò kunn mi krǿkje sviddó, for nò æ mi fíre Annu i desse stògunn.
|
close
|
krǿkje ti'
|
|
|
to personar krøkjer ihop høyrivene; då vert det godt ver
Sjå også krǿkje.
|
|
check
|
kråne ti'
|
|
|
verte friskare, få krefter att
|
Eg hèv' kråna ti' ette dei fæle ivefærdinn.
|
close
|
kulse fyri
|
|
|
reddast for
|
Papa kulsa for embætsfókkji.
|
close
|
kulta sí
|
|
|
"jenta si" (rosande uttrykk om jente eller kvinne som greier noko vanskeleg og tungt)
|
Det va' kulta sí det!
|
check
|
kulte tòk
|
|
|
uttrykk bruka om jamsterke personar
|
Det va' kulte tòk midjom 'ó Sigúrd å 'ó Tårål; ingjen vann, å ingjen tapa.
|
check
|
kunne mæ
|
|
|
vere vand med
|
Eg kan nå mæ at mi pynte jóletrétti jólepdagjen. Eg kan alli mæ detti kaupeǿli, det æ for glætt!
|
check
|
kunne ti'
|
|
|
vere skuld i, gjere med vilje
Sjå også kunne.
|
Eg kunna inkji ti' at stólen varte øyelagd'e.
|
check
|
kurrandi stidd'e
|
|
|
helt roleg, heilt stille
Sjå også stidd'e.
|
'An stó' kurrandi stidd'e.
|
check
|
kveise seg
|
|
|
vaksinere seg mot koppesmitte
|
Da måtte kveise sikkå førr'ell da kunna få kveisepass.
|
close
|
kvellt mål
|
|
|
talemål som høyrest langt
|
'U ha' så makelaust kvellt a mål fysst 'u húva 'å heiinn.
|
close
|
kverrt dusti
|
|
|
kvart minste grann
|
|
check
|
kvesse í
|
|
|
"glefse til" (munnleg)
|
'An kvesste í då 'an fekk høyre valresultati.
|
check
|
kvesse seg ti'
|
|
|
1. motivere seg for ekstra innsats, vere i gong med ein ekstra innsats
2. øse seg opp og verte brått sint
|
1. Taddeiv kvesste seg allstǿtt ti' frå morgónæ, men 'an héldt inkji út lengji.
2. Gýrí kvesste seg ti', å ville inkji vère mæ mei'.
|
check
|
kvesse stakkjen
|
|
|
gjere høystakken smal oppover (høystakk og lauvstakk)
|
An laut kvesse stakkjen så 'an sló av si vætâ.
|
close
|
kvik'e å rǿrig'e
|
|
|
oppegåande (bruka om eldre person med god fysisk og psykisk helse)
|
|
close
|
kvíle middèji
|
|
|
kvile middag midt på dagen (om kyr på støylen)
|
|
close
|
kvíle slåttâ
|
|
|
ikkje slå ein bestemt slåtteteig det året (slåtteteigane vart ofte kvílt, altså slått annakvart år, eller ivekvílt)
|
|
check
|
kvirkje håmåren
|
|
|
halde handa for nær hovudet på hamaren
|
Du må 'kji kvirkje håmåren mæ du spíkrar!
|
close
|
kvise seg
|
|
|
klå seg
|
|
check
|
kvíte logní
|
|
|
vassflate utan krusingar, som ser kvit ut frå ei bestemt retning i høve til sola
|
Det va' kvíte logní på Saksund den dagjen eg va' i Finndalæ.
|
check
|
kvòpe opp
|
|
|
hevje seg, svelle opp, auke
|
Fysst feskne osta kvòpe opp, vare da rovne, å inkji så faste. Fysst kveikjí bigjynte å gjære, kvòpa ǿli opp.
|
check
|
kvorannés gó'i
|
|
|
bestevener (gjeld karar)
|
Òlav å èg have allstǿtt vòre kvorannés gó'i.
|
check
|
kvoronnós góe
|
|
|
bestevener (berre bruka om kvinner)
|
Margjit å Tóne æ kvoronnós góe.
|
check
|
kvæ som treffer
|
|
|
kven som helst
|
Eg veit 'kji kvæ som kjæm'e på dugnâ'en frå Nígâ i morgó, det kan vèr' kvæ som treffer.
|
check
|
kvære i halsæ
|
|
|
gjeve lyd frå seg når ein vert kverkt eller på annan måte ikkje får puste
|
Såvi lei' så av astma, at det kværa jamt i halsæ fysst 'an leita si.
Da kvirkt' 'an så det va' så vídt det kværa i halsæ.
|
check
|
kvære lén'e
|
|
|
kvar side
|
'An gjekk å spaséra mæ a jente 'å kvære lénæ. 'Er æ ljósbrjótari å kvære lénæ 'å gongjinn.
|
check
|
kvæve tròg
|
|
|
når to ligg på sida inntil kvarandre i same retning i senga; same tyding som fu i fang
|
Nò vi' mi leggje åkkå ti' sòve, Titta, å mi lute kvæve tròg, for kvílâ æ så smòl.
|
check
|
kvårsom æ
|
|
|
uansett
|
Detti vi' eg, kvårsom æ!
|
check
|
kåmast ât
|
|
|
få tilgong til noko som er trongt og vanskeleg tilgjengeleg (td arbeid, reparasjon; bruka i samband med at det vert ulageleg å få gjort eit arbeid)
|
Eg kjæmst 'kji ât så eg fær gjårt detti nåkå rétting.
|
close
|
kåmast i hug
|
|
|
hugse, minnast kvarandre
|
Stundum æ det 'kji så létt å kåmast i hug itt det æ lengji si' an hèv' sétt kvorairne.
|
close
|
kåmast ti'
|
|
|
få plass eller rom til å gjere eit eller anna
|
Eg kåmst inkji ti' for der va' så úlagelegt å arbeie. Eg kjemst 'kji ti' mæ dei stóre å stíve hondó mí.
|
close
|
kåmast undi
|
|
|
lære, røyne, få greie på, kome inn i arbeidet
Sjå også kåmast og undi.
|
Eg hèv' kåmest undi at det æ så mykji léttare å gjère mange av same slagjæ.
|
close
|
kåmast undi mæ
|
|
|
verte klår over
|
|
check
|
kåmast 'å
|
|
|
ha mathug
|
Det æ så godt å kåmast 'å itt an hève nåkå kaffé attat matæ.
|
close
|
kåme at
|
|
|
om person det ikkje er så mykji mæ
|
Det kåm 'kji så mykji at 'ó.
|
close
|
kåme attí
|
|
|
1. nå att
2. vere ajour med arbeid eller anna
|
1. Eg kåm attí 'an Jón mæ Skavlen.
2. Nò hèv' eg kåme attí mæ arbeiæ, så no æ eg så fornǿgd'e.
|
check
|
kåme attive
|
|
|
kome attanfrå.
|
Lavrans kåm attive an tilemarkjingji som tjóvjakta.
|
check
|
kåme âv det
|
|
|
"misse tråden", ikkje greie å få med seg det ein skulle ha sagt eller framført (ikkje minnast noko ein veit vel, td når ein les noko utanboks, og så gløymer ein brått resten)
Sjå også kåme.
|
Sigríd tålde moskan i spitæ, men så kåm 'u plent âv det.
|
check
|
kåme av gløymi / kåme i gløymi
|
|
|
verte gløymd (uttrykka er ubunden dativ)
|
Góme fortålde så tídt detta, at det kjæm'e alli av gløymi í mi. Den gamli tradisjónen hèv' kåme i gløymi.
|
close
|
kåme av rondinn
|
|
|
hoppe over ei line når ein les i ei bok (feillesing)
|
|
check
|
kåme av sauinn
|
|
|
slutte å koke
|
Det kåm av sauinn, så eg lýt leggje inní mei'!
|
close
|
kåme brjótandi
|
|
|
truge eller tvinge seg fram
|
|
check
|
kåme 'era ti'
|
|
|
kome til ein stad
Sjå også kåme.
|
Jón kåm 'era ti' for tjúge år sía.
|
check
|
kåme fètandi
|
|
|
kome gåande (svært seint)
Sjå også fète og fèt.
|
Da kóme fètandi så vídt da stige om tå.
|
close
|
kåme fyre meg
|
|
|
kome i hug noko (brått)
|
|
check
|
kåme gjótandi
|
|
|
kome fort eller brått
|
Augund kåm gjótandi så an kunna trú 'an ha høyrt nåkå fælt å nýtt.
|
close
|
kåme godt mæ
|
|
|
vere til stor nytte
|
Det kåm godt mæ at mi ha' mæ åkkå oljekjóla si' det varte slig úveir. Dei seiste nævran kóme godt mæ då mi tekti, hellis ha' det vòre i minste lagji.
|
check
|
kåme hondó i lag
|
|
|
ikkje få gjere stort (td når born er i vegen for arbeidet)
|
Eg kjæm'e alli hondó i lag, eg vare så útussa mæ adde desse ungó rundt meg.
|
check
|
kåme i an kròm'e / kåme ó' an kròm'e
|
|
|
kome i eller ut av ei vanskeleg stode (særleg økonomisk)
Sjå også kåme og kròm'e.
|
Da kóme alli útó' kròmæ så lengji da livdi. Nò hèv' 'an kåm' i slig an kròm'e. Da kóme i så fæl'e an kròm'e då da sette sikkå i gjelli.
|
check
|
kåme i andvòkâ
|
|
|
1. vakne om natta, og ikkje få sovne att
2. å ha vore vaken så lenge at ein ikkje får sove (overtrøytt)
Sjå også andvòke og andvòke.
|
1. Klokka fíre om nóttí musar kåna ti' mannæ: "Hèv' dú au kåme i andvòkâ?"
2. Eg æ så blindtròta at eg kjæm'e vel i andvòkâ i nótt.
|
check
|
kåme i kast mæ
|
|
|
verte kjend med
|
Eg kåm i kast mæ an fræminde kar'e som ha' tótt så gama å lært seg vallemål.
|
check
|
kåme i mjåkklaup
|
|
|
mjølke meir enn vanleg
|
Blómerós hèv' kåme i slig mjåkklaup no, si' 'u fekk så godt gras.
|
check
|
kåme i skutrí
|
|
|
kaste eller sløse bort noko som er til overs (td når ein sløser med mat)
|
An må var' ræd'e at denné maten kjæm'e i skutrí!
|
check
|
kåme i åveltâ
|
|
|
falle eller leggje seg så ein ikkje kjem seg oppatt (bruka om dyr)
|
Eg fann atte sauen i åveltunn.
|
check
|
kåme inn'å
|
|
|
kome borti
Sjå også kåme.
|
Kåm du inn'å den nýmåla veggjen?
|
close
|
kåme knysjandi
|
|
|
kome med brask og bram
|
Bjynnen kåm knysjandi å vill' take kjýrí.
|
close
|
kåme laggandi
|
|
|
kome ruslande
|
|
check
|
kåme mæ
|
|
|
1. vere viktig, vere til stor hjelp
2. vende om til tru på Gud
|
1. Det kåm mæ, mange tí'i, at støylskjèringan våre góe ti' kadde.
2. På bǿnemǿtæ i kveld kóme da mæ bå' Hæge å Taddeiv.
|
check
|
kåme mæ snévind'e
|
|
|
kome fort og uventa (om ein person som kjem gåande i stor fart)
Sjå også snévind'e.
|
"Kjæm'e du plent mæ snévind'e", sa fókk itt an kåm fórt.
|
close
|
kåme néd i myrâ
|
|
|
uttrykk om å vere langt nede psykisk
Sjå også myre
|
|
close
|
kåme ó' húkunn
|
|
|
kåme ut ot huset / tilhaldsstaden
Sjå også kåme, ó' og húke.
|
'U visste alli å få 'an út ó' húkunn. 'U kåm alli ó' húkunn i dagevís.
|
check
|
kåme på plate
|
|
|
verte fotografert
Sjå også take seg av.
|
'An líka inkji å kåme på plate, 'an tótte 'an såg ljót'e út.
|
close
|
kåme seg i hug / kåme i hug
|
|
|
hugse på
Sjå også kåme.
|
Det æ så vóndt å kåme seg i hug,itt an hèv' vorte útussa av så mangt. Eg kjæm'e ihug 'æ góme, kòss 'u sat å spita kverr dag'e då 'u va' gåmó.
|
close
|
kåme si ti'
|
|
|
få seg til
Sjå også kåme, seg og ti'.
|
Eg kåm mi inkji ti' å spørje om å få låne pæninge av 'ó.
|
close
|
kåme si ti'
|
|
|
få seg til
|
At du kåm di ti' å take bitaling for detta!
|
close
|
kåme smøyglandi
|
|
|
kome smygande, lure seg fram
|
|
close
|
kåme svívandi
|
|
|
kome tilfeldig ruslande (utan å ha eit særskilt ærend)
|
|
close
|
kåme takandi
|
|
|
kome brått, skunde seg
|
|
check
|
kåme ti'
|
|
|
1. når kua får kalv
Sjå også: bère.
2. gå godt i hop, trivast i hop, greie å samarbeide
3. treffe satsen og sparke frå i td lengdesprang eller skihopp
|
1. Nær ska' kjýrí kåme ti'?
2. Da kåme godt ti', dei tvei svaddan. Da kóme 'kji ti', Einår å Ívår. Det æ vént å sjå at bonní kåme ti' så godt.
3. Eg kåm 'kji ti' då eg sill' hoppe, så eg laut barre late det vère.
|
check
|
kåme ti' mæ
|
|
|
verte samd med ein person, passe greitt i hop
|
Èg å Tòróv kóme godt ti' mæ kvorairne.
|
check
|
kåme ti' om
|
|
|
verte samde om, einast om
|
Mi sku nóg kåme ti' om prísen, trúr du 'kji dèt?
|
check
|
kåme ti' si
|
|
|
vakne att etter å ha vore i uvit
|
Åni úvita då 'an datt så fælt, det va' lengji førr'ell 'an kåm ti' si.
|
check
|
kåme ti' tals om
|
|
|
"høve til å tale om"
|
Mi kóme ti' tals om presten som varte dǿmd'e i Valle.
|
check
|
kåme trysjandi
|
|
|
kome med stor fart og kraft gjennom skogen slik at greinene drys
|
"Seist'e kåm Lindormen trysjandi néd líí" (frå soga om Lindormen i Brotteli).
|
check
|
kåme 'å sau
|
|
|
kome på kok
Sjå også kåme, sau og sjóe.
|
Nò hèv' suppa kåme 'å sau.
|