kjære seg

1. klage over
2. uroe seg

1. "Eg kan alli kjære meg at du vi' sossa". 'U kåm å kjære seg for verkjæ.
2. Du tar alli kjære deg om du må gange eisemadd'e hèra.

Infinitiv
kjære seg
Presens eintal
kjærar seg
Presens fleirtal
kjære sikkå
Preteritum eintal
kjæra seg
Preteritum fleirtal
kjæra sikkå
Perfektum eintal
kjæra seg
Perfektum fleirtal
kjæra sikkå
Imperativ eintal
kjær di!
Imperativ fleirtal
kjæri dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Uttrykk
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (02.05.2012)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (02.05.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (10.03.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (29.09.2021)
Id fra gammalt system:
10886
Intern kommentar:
SB: 2: BR.