|
úart'e
|
|
|
negativt karaktertrekk (om folk og hest)
|
Der kunna vère an úart'e i sòme gúta fysst da stròka ihóp å ha' an tått'e ti' vèr' leie mæ aire. Sòme hesta ha' an úart'e at da tóke út mæ lassæ førr'ell mannen ha' tèkje tauman.
|
|
úbód
|
|
|
dårleg bodskap, vondt bod
|
Mi finge a úbód; Gófa hèv' døydt.
|
|
udd
|
|
image
|
ull; bruka berre i eintal
|
Klæi av udd æ varme om da æ våte.
|
|
uddeklæi
|
|
|
ullklede
|
Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræde for uddeklæó.
|
|
uddemakk'e
|
|
|
rustvingespinnerlarve (pelskledd makk; same som lónegófa)
|
Uddemakkan kan an sjå mangestad, endåti' på snjór'e.
|
|
uddsmòlogg
|
|
|
sau Sjå ogå smólogg.
|
Haddvår hèv' mykji uddsmòlogg.
|
|
úduge
|
|
|
person som ikkje vil eller kan noko
|
Údugu kunne vèr' bå' kara å kvendi. Anne va' a úduge, 'u tóttest alli vèr' mannti' nòkå ting.
|
|
údugji
|
|
|
person som korkje kan eller vil noko
|
Pål va' an údugji, 'an tóttest alli vèr' mannti' nòkå ting.
|
|
údygde
|
|
|
ugrei eller udugeleg person
|
Údygdu hèv' det allstǿtt funnest.
|
|
údǿ'e
|
|
|
dødsfall ved ulykke
|
Den lisli gúten fekk an údǿ'e då 'an varte påkjøyrd'e av an bíl'e.
|
|
úfée
|
|
|
1. fæl og omsynslaus person (simpel framferd) 2. person som har det rotut og uryddig Sjå også úféelèg'e (V) og úféeleg (H).
|
1. Úféun kunne øyeleggje mykji. 2. Å dí úfée, sossa kunne mi inkji have det inni stògunn!
|
|
úfègjisauga
|
|
|
høgre auga
|
Ai-ai, nò kleiar eg i úfègjisauga, ko trú det æ nò som kjæm'e.
|
|
úfré'e
|
|
|
1. ufred, usemje 2. uro, rastløyse
|
1. Det æ leitt at det ska' vare úfré'e for nòkå líti. 2. Der æ slig úfré'e i dei ungâ, 'an kan alli sitje stilt. Sòme kara have den úfréen í sikkå at da laupe i stògó.
|
|
úfrjóne
|
|
|
stort stygt tre med mykje greiner
|
Eg hoggje nåkå fæle úfrjónu oppi úró.
|
|
ufsedrag
|
|
|
li eller område med mange ufser
|
Evst i líinn æ der mange ufsedròg.
|
|
úfær
|
|
|
ferd eller ulykke som endar med døden
|
Gunnår fekk a úfær mæ 'an jakta nórd i heiinn.
|
|
uggji
|
|
|
fiskefinne
|
Uggan å vèli på an fisk'e vi' eg inkji ète.
|
|
úgjæm'e
|
|
|
vond lukt (td i eit matkar eller frå mat)
|
Der va' som an úgjæm'e i hókkjæ, mi ljóte två 'an mæ einérelòg'e.
|
|
úgjæve
|
|
|
"dårleg menneske"
|
Úgjævun vare vanda.
|
|
úgjårsle
|
|
|
skade
|
Det kan alli nytte spare åkren fysst det fèr'e ti' mæ úgjårslu, d'æ bèt'e skjèr' 'an 'ell å lat' 'an stande.
|
|
úhèvili
|
|
|
1. forbigåande skade på kroppen 2. liding 3. utrivnad (td om dyr)
|
1. Eg fekk an úhèvili som eg slít'e mæ ennå. 2. Kåven ha' an úhèvili så eg sendte 'an ti' Samsen (Samslakteriet Kristiansand). 3. Snille-sau hèv' fengje an úhèvili så mi ljóte halde 'an heimi a bil førr'ell mi send' 'an 'å heií.
|
|
úhug'e
|
|
|
vond kjensle
|
Eg hève an úhug'e at detti kan gange gali.
|
|
úhynde
|
|
|
person som ikkje er snill mot dyr
|
Úhyndun sill' inkji hav' lòv ti' hav' dýr.
|
|
úkjúre
|
|
|
omsynslaus person
|
Der kåm nåkå úkjúru frå Bygland som barre vill' slåast å vèr' úgreie i ungdómshópæ.
|
|
úkjúrskap
|
|
|
svært simpel åtferd
|
Det va' púre úkjúrskap at Såvi sló a sukke i bílen 'ass Kjètil.
|
|
úkjǿmi
|
|
|
vanskeleg framkomeleg lende
|
Stundom om hausti finn'e an saui i úkjǿmi som an mest'e inkji kan få da útó'.
|
|
úkviddi
|
|
|
vanskeleg framkomeleg terreng
|
Det æ 'kji gama leite ette saui i úkviddæ.
|
|
úlíe
|
|
|
usympatisk menneske
|
Der va an kaptein'e på Móæ som va' slig a úlíe.
|
|
úlív
|
|
|
vondt og vanskeleg liv; bruka berre i eintal
|
'U fekk a úlív mæ dei mannæ.
|
|
úliven
|
|
|
1. ufred, strid 2. bråk
|
1. Det vare jamt úliven 'å garæ fysst det æ stórbýti. Mæ dei úlivenæ i húsó hèv' 'u inkji havt det godt. 2. Ungan héle slig úliven åttafyri. Der va' slig úliven i gjerkveld.
|
|
ulk'e
|
|
|
ugrei og ufordrageleg mann Sjå også ulkelèg'e og ulke.
|
Det æ an ulk'e, an kan alli stóle på det 'an sei.
|
|
ulke
|
|
|
ugrei og ufordrageleg kvinne
|
Den ulkâ vi' eg inkji have mei' mæ å gjère!
|
|
ulkearbei'
|
|
|
ugreitt eller ufyseleg arbeid
|
D'æ nåkå ulkearbei' å kjøyre ut kåmåren.
|
|
ulkebeist
|
|
|
ugreitt, vanskeleg, vrangt (bruka om storfe)
|
"Ditt ulkebeist, sjå å hald deg ette vègjæ!"
|
|
ulkeskap
|
|
|
1. ureint 2. ugreitt
|
1. Det ulkeskapi vi' inkji èg take í! 2. D'æ nåkå ulkeskap mæ tronge motóra, an fær mest'e alli ti' å býte ljóspæru.
|
|
úlóøyra
|
|
|
to "klaffar" i hjarta (ein skjer desse bort når ein brukar hjarta til kurv'e og annan innmat); bruka berre i fleirtal
|
Úlóøyró skjèr'e eg av fysst eg slaktar.
|
|
úlúne
|
|
|
dårleg humør Sjå også lúne.
|
An ska' 'kji hǿre úlúnun sí út på aire.
|
|
úlut'e
|
|
|
1. ulempe 2. bruka i uttrykket líe úlut'e
|
1. An hèv' an úlut'e den som inkji æ rétt skapt'e. 2. Å lí'e úlut'e æ a vónd kjensle.
|
|
Ulveríkji
|
|
|
klengjenamn på Hovet
|
Sòme seie det va' Tarjei Sveinson Hòvæ som fysst'e brúka namni "Ulveríkji".
|
|
umbusse
|
|
|
"krokvegar", ulike oppfatningar, problem
|
Gut hève så mange umbussu mæ åkkå.
|
|
úmei'e
|
|
|
skavank, liten skade på kroppen
|
An líten úmei'e fær an trått.
|
|
úmót
|
|
|
liten motivasjon
|
Det sette úmót í åkkå si' mi finge høyre at det sille vare filli veir mót hægjinn.
|
|
undatak
|
|
|
unnatak
|
Det æ midjom undatòkó at Dreng vare i beit for órd.
|
|
undebreie
|
|
|
sengeplagget ein har nærast under kroppen (I eldre tid: ullteppe, fyddu. No for tida: laken)
|
Undebreiâ laut vèr' tykk itt an låg oppå håm'e.
|
|
undebreisle
|
|
|
teppe på madrass (under laken)
|
Eg la a rugge som undebreisle i kvílunn.
|
|
undeham'e
|
|
|
underkjaken på eit slakta dyr
|
Der æ mest'e kjø̀t på undehamæ.
|
|
undelív
|
|
|
1. plagg / vest til å feste sokkane i (før strømpebuksa kom på marknaden) 2. underliv
|
1. Kånâ mí kaupte si a nýtt undelív. 2. Svålaug fekk kreft å laut operére seg i undelívæ.
|
|
undereiv'e
|
|
|
voven "bleie" nærast kroppen (i eldre tid)
|
Undereivan våre mjúkare 'ell dei vanelège reivan.
|
|
undesmjúgari
|
|
|
fløyg'e (bakereiskap av tre)
|
"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle.
|
|
undestakk'e
|
|
image
|
den kvite / indre stakken i setesdalsbunaden Somme seier "kvitestakk'e". Sjå også svårtestakk'e.
|
Da brúke tidt gråkupte ti' undestakkjæ.
|
|
undestakkslíne
|
|
image
|
brodert line øvst i undestakkjen over bringa
|
Undestakkslínâ æ ive svårtestakkslínunn.
|
|
undestein'e
|
|
|
understeinen i ei kvern
|
Undesteinen å ivesteinen laut an få langvègjis ifrå, for hèra va' 'kji rétte stei'slagjen.
|
|
undesuvl
|
|
|
pålegg
|
An lýt mest'e hav' undesuvl på stumpesivó.
|
|
undetak
|
|
|
tak rundt bringa på motstandaren (ord i samband med ryggtak)
|
Undetakji va' det mætaste.
|
|
undetrøye
|
|
|
enkel og einsfarga T-skjorte eller underskjorte med lange ermar
|
Eg hèv' alli etti tvegne undetrøyu i klæ'skåpæ mí.
|
|
ungefjåd
|
|
|
hop med ungar
|
Ungefjådí kåm springandi heim'tt'e ó' skógjæ, å sa da ha' sétt bjynnen. Der va a ungefjåd midt néd i Skaræ.
|
|
ungeskrei
|
|
|
flokk med ungar som leikar ute
|
Der æ bå' gúta å jentu i desse ungeskreiinn.
|
|
ungestróe
|
|
|
rekkje med ungar
|
Kjenner du adde bonní i dessa ungestróunn?
|
|
ungji
|
|
|
unge, barn
|
Ungan æ alli ústýrne no lenge, seie læraran.
|
|
ungleik'e
|
|
|
etter alderen (den yngste fyrst)
|
Mi stille opp ette ungleikjæ.
|
|
únýte
|
|
|
person som er hjelpelaus eller helselaus
|
Det æ líti an kan have únýtun ti' å gjère.
|
|
únå'i
|
|
|
skade, verk
|
Eg hèv' fengje an únå'i som det tèk'e tíd å sleppe.
|
|
úórd
|
|
|
dårleg rykte
|
'An fekk slig úórd på seg då 'an ha' narra den jentâ.
|
|
ups
(H)
|
|
|
ufs
|
Reissdýrí fóre útiv' upsí, å om våri funne mi bei'grindin ette tvau av da.
|
|
úrelé
|
|
|
den eine sida av eit vatn som har høge fjell og urer heilt ned til vatnet
|
Mi plage tikje der æ smæri fisk'e 'å úrelénæ 'ell 'å dei hí lénæ som æ grunnare.
|
|
urglebǿli
|
|
|
tettpakka og uordentleg samling med folk
|
I desse "koróna-tíi" i 2021, lýt an halde seg unda urglebǿli!
|
|
úræe
|
|
|
uredeleg person
|
Úræun kan an alli líte på.
|
|
úslette
|
|
|
jente som "ligg med kven som helst"
|
Det æ 'kji kå úslettu som vanke i dei húsó.
|
|
úslått'e
|
|
|
1. avvegar 2. tunn mjølk med lite feittinnhald
|
1. Eg kåm på úslåttó då eg gjekk i skoddinn. 2. Der æ úslått'e i mjåkkjinn, så eg fær inkji fløyte âv rjómi.
|
|
úsmòk
|
|
|
usmak
|
Der æ a úsmòk 'å mjåkkjinn.
|
|
uss
|
|
|
1. utdraging av tida; bruka berre i eintal 2. floke, samanfiltra Sjå også verbet usse og substantivet usse.
|
1. Det varte nåkå uss førr'ell da finge reise. 2. Fiskenèti æ i eitt uss si' der hékk så mykji fisk'e.
|
|
usse
|
|
|
floke med td tråd eller leidning Sjå også verbet usse, uss, vòse, tvòse (H) og tvasi (H).
|
Vi' dú halde dei ussunn mæ èg prǿvar å tæ æ út?
|
|
uss'e
|
|
|
treg person som har vanskeleg for å halde same tempo som andre (td arbeid eller fysisk aktivitet)
|
Salmund, den ussen, eg kan alli naudt vente ett'ó.
|
|
ussebundi
|
|
|
person som er sein i vendinga (og vert seint ferdig med det som skal gjerast)
|
Lidvår æ slig an ussebundi, det var' allstǿtt dýrt å leigj' 'an.
|
|
ussefót'e
|
|
|
treg og sein person (i arbeid og verksemd)
|
Taddâk va' an ussefót'e, det va' ingjen som ville hav' 'an ti' slåttedreng'e.
|
|
ussefu
|
|
|
kvinne som aldri vert ferdig med eit eller anna eller greier å kome til rett tid; negativt uttrykk
|
Det æ 'kji gama å vare kadda a ussefu.
|
|
ussekopp'e
|
|
|
mann som aldri vert ferdig med eit eller anna eller greier å kome til rett tid; negativt uttrykk
|
For an ussekopp'e, kan du 'kji nøyte deg?
|
|
usserí
|
|
|
sløsing med tida
|
Det var' mykji usserí fysst inkji arbei'sfókkji mǿte opp som da sku'.
|
|
usseveir'e
|
|
|
mann som er kjem seint i gong og er lite effektiv
|
Den usseveiren, Taddeiv, nò rokk 'an alli bussen denne gongjí hell'e!
|
|
úsæte
|
|
|
kvinne som ikkje held ord
|
Eg tenkte eg kunna líte på 'æ Rannei, men eg skjø̀na 'u va' a úsæte.
|
|
útgjifsl
|
|
|
utgift (noko uventa)
|
Vilborg visste 'kji kòss det sille vare mæ adde dei útgjifsló.
|
|
úthogstr'e
|
|
|
uthogst av tre som var store nok (tømmer som kunne seljast)
|
Der va' úthogstre i Kanalíinn; furun våre sérs lange å beine dèr. Nò æ det stóre maskjín som gjère úthogstran.
|
|
útíd
|
|
|
tid når det ikkje passar
|
Åni tóttest allstǿtt lut' kåme i útídó. 'U kåm i a útíd.
|
|
útigare
|
|
|
kvinne frå Utigard ( Røysland osb.)
|
Båa tvæ av útigaró våre så ivelagji virkne mæ alt da gjåri.
|
|
útigari
|
|
|
mann frå Utigard (Røysland osb.)
|
Sýgaran kóme ti' mæ útigaran om býtí på heiinn.
|
|
útistoge
(V)
|
|
|
kvinne frå Utistog
|
Taddeiv gav dei lisle útistògunn a lítí, vé' brǿsnål.
|
|
útistògji
(V)
|
|
|
mann frå Utistog
|
'Er æ 'kji så mange útistòga, Útistog æ a sjella stògenamn.
|
|
útíugheit
|
|
|
sjukdom etter kalving som td inneber at dyret ikkje vil ete
|
Útíugheití varte langvarig, så kjýrí minka fælt ti' mókke.
|
|
útkrâing
|
|
|
rekkje (td husrekkje)
|
Torjús la ti' mæ slig a útkrâing, så det varte a heil húsrøkkje.
|
|
utland
|
|
|
utland
|
Fókk reise så mykji for gama ti' útlondó nò.
|
|
útlaup
|
|
|
helling i ei grøft slik at vatnet renn unna
|
An vare i beit mæ å få út vatni i a mýr, itt der inkji æ útlaup.
|
|
útlaupari
|
|
|
ubeden gjest i bryllaup
|
Útlauparan våre slíe ette drykkjevòre.
|
|
útlèm'e
|
|
|
hender og føter (ekstremitetane)
|
Eg verkjer 'kji kå i útlèmó.
|
|
útlòge
|
|
|
utlegg
|
Eg hèv' havt så mykji útlògu i det seiste at eg hèv' alli etti an dankji.
|
|
útmann'e
|
|
|
person frå Bygland eller lengre ute i dalen
|
Mi mǿtte útmonnó mæ Stórestraumen.
|
|
útmannlâ'
|
|
|
det vanlege lâ'i til bryllaupskleda
|
Brúrin gange mæ útmannlâ'.
|
|
útmannsdrei'e
(H)
|
|
|
ordet vart bruka om kvinner lengre nede i dalen som gjekk i stakkar og hadde eit særleg ganglag (helst bruka i bunden form, eintal)
|
Fókkji kjende att'e æ Tóne å Yngjebjør på útmannsdreien.
|
|
útmannsjente
|
|
|
jente frå bygder og grender lengre ute i dalen (frå rundt Byglandsfjord og utover) Sjå også útmannskar'e.
|
Útmannsjentun såg an sjella i evri dalæ.
|
|
útmannskar'e
|
|
|
mann frå bygder og grender lengre ute i dalen (frå rundt Byglandsfjord og utover) Sjå også útmannsjente.
|
Útmannskaran gjinge blåklædde.
|
|
útóe
|
|
|
usedeleg kvinne
|
D'æ sjella an høyrer om útóu.
|
|
útói
|
|
|
usedeleg mann
|
Den fæli útóen varte jaga ó' bygdinn.
|
|
útòle
|
|
|
ugrei og vrang kvinne
|
Du æ a útòle, Torbjørg!
|
|
útòli
|
|
|
ugrei og vrang mann
|
Gunnår va' an fæl'e útòli fysst 'an va' drukkjen.
|
|
útreisle
|
|
|
utlegg, utgift
|
Den útreislâ mæ asfalt i túnæ kåm eg alli i hug at eg fekk.
|
|
útriv
|
|
|
mistrivsel (hjå dyr)
|
Den vetren tóttest det vère mykji útriv i fjósó.
|
|
útrust
|
|
|
utmark, slåttemark, heiemark, vedskog
|
Heimejór'i æ filli, men útrustin æ góe. Der æ så mykji útrusti ti' garæ.
|
|
útsiptning
|
|
|
jordskifte, utskifting
|
Tarjei mǿtte mykji mótbyrr'e då 'an króv útsiptning.
|
|
útskjekli
|
|
|
avsides, utkant, liten utkant av ein teig Somme seier "útskjèkjili".
|
Mi have slègje alt det lagelègaste; nò have mi barre etti útskjeklan.
|
|
útskúr'e
|
|
|
treskurd Sjå også skjère út.
|
Der æ så vén'e útskúr'e på skåp å kvílu. Eg såg 'å útskúræ kvæ som ha' gjårt kjistilen.
|
|
útskút'e
|
|
|
utstikkande tilbygg på bygning Sjå også skút'e.
|
Da bygde an útskút'e innat lǿunn.
|
|
útsǿleskór'e
|
|
|
randsydde sko (sko der solen er sauma oppunder overleret)
|
Sólan gange mei' útom iveleiri 'å útsǿleskó 'ell i aire skó.
|
|
úttòke
|
|
|
takutstikk på bygning
|
Eikjâ låg unde úttòkunn.
|
|
úttverve
|
|
|
vrangside Somme seier "úttvervde".
|
Denné genseren æ vén'e på úttvervun au! An lènar lefsun på úttvervdunn å klínar da på réttunn.
|
|
Úv
|
|
|
Ulv (mannsnamn)
|
Kjempekaren Åni va' sòn 'ass Úv.
|
|
úv'e
|
|
|
1. drøvelen 2. ulv Sjå også drypili.
|
1. Eg æ jamt sår'e i úvæ itt eg æ kalleg krímsjúk'e. 2. Hèv' úven tèkje mykji saui i år?
|
|
úveir
|
|
|
uver
|
Mange vare dapare i úveir. An kan 'kji renne for úveiræ. Nær katten ell' hunden èt'e gras, kjæm'e det úveir. Fysst katten tvær seg attom øyró kjæm'e det úveir.
|
|
úveirskant'e
|
|
|
vind/skyretning som oftast gjev uver
|
Fysst skjýne kåm' frå Hâstâkoddæ, så kjæm'e regni frå an úveirskant'e.
|
|
úveirskrulla
|
|
|
fjørskyer (uver i vente)
|
Sòme líke 'kji úveirskrulla itt da hav' liggjandi tjurt høy úti.
|
|
uveirslǿk'e
|
|
|
mønster eller "teikningar" på vatn som varslar meir regn
|
Det va' kalleg mæ úveirslǿkji på tjynninn, så det vare vel mei' regn snart.
|
|
úveirssnigjili
|
|
image
|
svartsnegel
|
Mǿter an an úveirssnigjili vare det regn.
|
|
úverje
|
|
|
ein eller annan farleg handreiskap som ein ikkje bør bruke i slagsmål
|
Gònil varte så vónd at 'u tók a úverje å trúga mæ å drèp' 'an Gunnår.
|
|
úvidde
|
|
|
vyrdlaus person
|
Mannen va' a úvidde som drakk å slóst kòr 'an fór.
|
|
úviljedrap
|
|
|
drap i vanvare
|
'An varte dǿmd'e for úviljedrap, så 'an slapp fengsel, men 'an laut bitale pæninge.
|
|
úvíse
|
|
|
udugeleg person
|
'An va' a úvíse på slåtteteigjæ.
|
|
úvit
|
|
|
medvitslaus tilstand; bruka berre i eintal Sjå også úvite
|
Då da funn' 'æ, va' 'u i úvitæ.
|
|
úvlé'e
|
|
|
handledd
|
'U va' rålíka 'å båe úvléó.
|
|
úvsig
|
|
|
svært kvalmande synsinntrykk (bruka helst i ubunden form, eintal)
|
Eg fekk plent úvsig då eg såg dei feite, kvíte makkan.
|
|
úvýre
|
|
|
1. uforsiktig person 2. person som ikkje bryr seg om korleis han steller seg
|
1. 'U va' a úvýre ti' løype. 2. Han æ a úvýre; 'an drikk'e å slæst å steller seg filli. 'An vart'e plent i úvýrunn då Gró sló opp.
|
|
úvýrskap
|
|
|
vyrdløyse
|
Det va' barre úvýrskap at 'an fǿre sund'e kjåkkjen.
|
|
úvýrskjæti
|
|
|
leik som er så fæl og farleg at andre kan kome til skade
|
Mæ' da héle på mæ úvýrskjætó sikkå, gjekk det gali mæ 'enni Tóre.
|
|
úvýrslåm
|
|
|
låm eller løype i bratt og ulendt terreng
|
D'æ mange unge som tikje gama løype úvýrslåmi.
|
|
úæte
|
|
|
nokon som et "ureine ting" (om rovdyr og rovfugl)
|
Ramnen æ svårt'e å a grådig úæte.
|