Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på U: 41 | Totalt: 6203 | nullstill
Forklåring Døme
check udd
image

ull; bruka berre i eintal

Klæi av udd æ varme om da æ våte.

check uddeklæi

ullklede

Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræde for uddeklæó.

check uddsmòlogg

sau
Sjå ogå smólogg.

Haddvår hèv' mykji uddsmòlogg.

close ufsedrag

li eller område med mange ufser

check uggji

fiskefinne

Uggan å vèli på an fisk'e vi' eg inkji ète.

check ulk'e

ugrei og ufordrageleg mann
Sjå også ulkelèg'e og ulke.

Det æ an ulk'e, an kan alli stóle på det 'an sei.

check ulke

ugrei og ufordrageleg kvinne

Den ulkâ vi' eg inkji have mei' mæ å gjère!

check ulkearbei'

ugreitt eller ufyseleg arbeid

D'æ nåkå ulkearbei' å kjøyre ut kåmåren.

close ulkebeist

ugreitt, vanskeleg, vrangt (bruka om storfe)

check ulkeskap

1. ureint
2. ugreitt

1. Det ulkeskapi vi' inkji èg take í!
2. D'æ nåkå ulkeskap mæ tronge motóra, an fær mest'e alli ti' å býte ljóspæru.

check Ulveríkji

klengjenamn på Hovet

Sòme seie det va' Tarjei Sveinson Hòvæ som fysst'e brúka namni "Ulveríkji".

check umbusse

"krokvegar", ulike oppfatningar, problem

Gut hève så mange umbussu mæ åkkå.

check undatak

unnatak

Det æ midjom undatòkó at Dreng vare i beit for órd.

close undebreie

det kvilekledeplagget ein har nærast under kroppen (eldre tid: ullteppe, fyddu, no: laken)

check undebreisle

teppe på madrass (under laken)

Eg la a rugge som undebreisle i kvílunn.

check undeham'e

underkjaken på eit slakta dyr

Der æ mest'e kjø̀t på undehamæ.

check undelív

1. plagg / vest til å feste sokkane i (før strømpebuksa kom på marknaden)
2. underliv

1. Kånâ mí kaupte si a nýtt undelív.
2. Svålaug fekk kreft å laut operére seg i undelívæ.

check undereiv'e

voven "bleie" nærast kroppen (i eldre tid)

check undesmjúgari

fløyg'e (bakereiskap av tre)

"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle.

check undestakk'e
image

den kvite / indre stakken i setesdalsbunaden
Somme seier "kvitestakk'e".
Sjå også svårtestakk'e.

Da brúke tidt gråkupte ti' undestakkjæ.

check undestakkslíne

brodert line øvst i undestakkjen over bringa

Undestakkslínâ æ ive svårtestakkslínunn.

close undestein'e

understeinen i ei kvern

check undesuvl

pålegg

An lýt mest'e hav' undesuvl på stumpesivó.

check undetak

tak rundt bringa på motstandaren (ord i samband med ryggtak)

Undetakji va' det mætaste.

check undetrøye

enkel og einsfarga T-skjorte eller underskjorte med lange ermar

Eg hèv' alli etti tvegne undetrøyu i klæ'skåpæ mí.

check ungefjåd

hop med ungar

Ungefjådí kåm springandi heim'tt'e ó' skógjæ, å sa da ha' sétt bjynnen. Der va a ungefjåd midt néd i Skaræ.

close ungestróe

rekkje med ungar

check ungji

unge, barn

Ungan æ alli ústýrne no lenge, seie læraran.

check ungleik'e

etter alderen (den yngste fyrst)

Mi stille opp ette ungleikjæ.

close ups (H)

ufs

close urglebǿli

tettpakka og uordentleg samling med folk

check uss

1. utdraging av tida; bruka berre i eintal
2. floke, samanfiltra
Sjå også verbet usse og substantivet usse.

1. Det varte nåkå uss førr'ell da finge reise.
2. Fiskenèti æ i eitt uss si' der hékk så mykji fisk'e.

check usse

floke med td tråd eller leidning
Sjå også verbet usse, uss, vòse, tvòse (H) og tvasi (H).

Vi' dú halde dei ussunn mæ èg prǿvar å tæ æ út?

check uss'e

treg person som har vanskeleg for å halde same tempo som andre (td arbeid eller fysisk aktivitet)

Salmund, den ussen, eg kan alli naudt vente ett'ó.

close ussebundi

person som er sein i vendinga (og vert seint ferdig med det som skal gjerast)

check ussefót'e

treg og sein person (i arbeid og verksemd)

Taddâk va' an ussefót'e, det va' ingjen som ville hav' 'an ti' slåttedreng'e.

check ussefu

kvinne som aldri vert ferdig med eit eller anna eller greier å kome til rett tid; negativt uttrykk

Det æ 'kji gama å vare kadda a ussefu.

check ussekopp'e

mann som aldri vert ferdig med eit eller anna eller greier å kome til rett tid; negativt uttrykk

For an ussekopp'e, kan du 'kji nøyte deg?

close usserí

sløsing med tida

check utland

utland

Fókk reise så mykji for gama ti' útlondó nò.

close utrengsmål

i utide, utan at det er nødvendig