úliven

1. ufred, strid
2. bråk

1. Det vare jamt úliven 'å garæ fysst det æ stórbýti. Mæ dei úlivenæ i húsó hèv' 'u inkji havt det godt.
2. Ungan héle slig úliven åttafyri. Der va' slig úliven i gjerkveld.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
úliven
Bunden form eintal
úliveni
Dativ eintal
úlivenæ
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.08.2009 Oppdatert: 29.08.2012
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (27.08.2009)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.01.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.08.2012)
Id fra gammalt system:
8726