|
egg
|
|
|
egg (på kniv, ljå m.m.) Sjå også det andre substantivet egg.
|
An må 'kji støyte for mykji at eggjinn fysst an slípar. Der æ a harleg skorp egg på desse nívæ.
|
|
egg
|
|
|
egg Sjå også det andre substantivet egg.
|
Hǿnâ æ klukk å ligg'e på dei sjau eggjó sí'. Eggjí våre stóre å véne.
|
|
egne
|
|
|
agn Sjå også verbet egne og ongóli.
|
Fiskjen tók í førr'ell egnâ ha' sukkje néd'å botnen.
|
|
eidsborgbrýni
|
|
image
|
bryne som vart laga i steinbrota i Eidsborg i Telemark heilt frå vikingtida til fram på midten av 1900-talet
|
Eidsborgbrýní våre nóg dei vanlègaste av brýnó som vorte brúka hèra i dalæ.
|
|
ei'e
|
|
|
eid (bannord)
|
Gunnår fǿre néd mjåkkbyttâ, å la ti' mæ nåkå stygge ei'i.
|
|
eigarsmann'e
|
|
|
eigar (den som eig tingen)
|
Kvæ æ eigarsmann'e ti' desse pungjæ som eg fann hít'å vègjæ?
|
|
eign
|
|
|
eigedom (helst bruka om heieområde)
|
Eg hèv' inkji sétt reissdýr i åkkås eigni i haust.
|
|
eigna'smann'e
|
|
|
eigar (person som eig td jord eller anna som vert bruka; td bruka av andre folk enn eigaren)
|
Eigna'smannen æ inkji heimi i dag, men du kan få tale mæ han som slær hèra. Det var' vandt finne eigna'smannen å' desse nívæ som eg fann innmæ vègjen.
|
|
ei'hendingji
|
|
|
person som har mist ei hand
|
'An æ fæl'e ti' greie seg, om 'an æ ei'hendingji.
|
|
eihondsfeissel
|
|
image
|
feisel som ein brukar med ei hand
|
Da brúka eihondsfeisselen itt da bòra ti' míning eisemadde.
|
|
eihondskar'e
|
|
|
mann som er så sterk at han "greier med ei hand" det andre må bruke båe hendene til
|
Eihondskaran ska' an passe seg fyri.
|
|
eikje
|
|
image
|
trebåt, som ikkje har flat botn Sjå også pråm'e og eikjestó.
|
A eikje gjeng'e djúpare i vatnæ 'ell an pråm'e.
|
|
eikjestó
|
|
|
båtplass ved elv eller vatn Sjå også eikje og stó.
|
An æ nøydd'e ti' have eikjestó, hellis kan båten rèke av ell' var' øyelagd'e.
|
|
eikjynne
|
|
|
lita molte med eitt "korn"
|
D'æ 'kji mykji værdt í å plukke eikjynnu heile dagjen!
|
|
eimørje
|
|
|
glohaug, raudglødande glør Sjå også ellmørje, glǿse og glósjǿre.
|
Der va' a fæl eimørje då jónsokbåli ha' brunne néd.
|
|
einérbak
|
|
|
oppkok av einerbar til reingjering av trekoppar Somme seier "bak".
|
Nòkå av di fysste an laut gjère fysst an kåm 'å støyli, va' å sjóe einérbak.
|
|
einérbuskji
|
|
|
1. einerbusk 2. person som er oppfarande og vert fort sinna; vert fort roleg att
|
1. Snjóren klabba så unde skjí at 'u nika da reine på nokå einérbuska. 2. Tórleiv frisar opp som enn einérbuskji.
|
|
einér'e / einéri
|
|
|
einer
|
Det lýt vère stór'e einér'e ska' an finne góe króknèv. Einéran vakse kalleg seint, da æ sei'vaksne.
|
|
einérlòg'e
|
|
|
avkok av einer; bruka berre i eintal Sjå også lòg'e.
|
Ti' å två trékoppa æ einérlòg'e det beste. Einérlògjen drukke da au som a slags midisín.
|
|
Einår
|
|
|
Einar
|
Einår va' rudkallen i Ríkjæ.
|
|
ei'pikkari
|
|
image
|
einhandsfeisel
|
Ei'pikkaran vorte brúka ti' bòre mínehòl mæ, itt an inkji ha' nòken ti' halde bòræ.
|
|
eirk
|
|
|
eir (på kopar, messing o.l.; bruka berre i eintal) Sjå også eirke.
|
Kasla av kåpår'e med eirk på må an alli brúke ti' mat'e, an kan vare forgjifta.
|
|
eise
|
|
image
|
1. rund jernomn med ringar eller takke oppå 2. fast eldstad ute, mura av stein 3. steinar lagde rundt elden ute i terrenget Sjå også eisering'e, spuns og omn'e.
|
1. Anne sat innmæ eisâ å rǿre i grautegrýtunn. 2. Mamme tykka prím i eisunn på støylæ. 3. Det va' godt å hav' eise så inkji ellen fekk spreie si.
|
|
eisebrand'e
|
|
|
stokk framme i grua for å halde glørne på plass (og halde varmen vedlike)
|
Eg trúr eg lýt býte út eisebranden, 'an æ mest'e barre kòl nò.
|
|
eisering'e
|
|
|
omnsringane på eisâ Sjå også spuns og eise.
|
Då 'an la på den minsti eiseringjen, brende 'an seg.
|
|
eisestein'e
|
|
|
1. stein ved eisa til å sitje på eller til å setje gryta på 2. stein som eisâ er mura av
|
1. Det æ greitt å have an flat'e eisestein'e ti' å setje grýtâ på. 2. Eisesteinan måtte inkji vèr' for runde, sill' eisâ var' standandi.
|
|
eisetré
|
|
|
trestong over eisa (til å hengje gryta i, utanfor stølsbua)
|
Eisetrétti laut vère av enn har'e tréslag'e.
|
|
eiskjei
|
|
|
knivslire Sjå også eiskjeinív'e og nív'e.
|
Eiskjeií æ ti' å have níven í. Ånund ha' an eiskjeinív'e mæ vént útskòrí eiskjei.
|
|
eiskjeinív'e
|
|
|
tollekniv Sjå også eiskjei og nív'e.
|
Itt an ska' ti' heis, lýt an allstǿtt have eiskjeinív'e mæ si.
|
|
eiskjeitrykkje
|
|
|
"stempel" til å lage mønster på knivslirer
|
Aslag ha' så gó' a eiskjeitrykkje.
|
|
ei'skjilskopp'e
|
|
|
ein liten kopp med øl som ein drakk av før ein bar likkista ut av heimen
|
Det va' barre ein mann'e som drakk av ei'skjilskoppæ.
|
|
eisli
(V)
|
|
|
eitle, lymfekjertel
|
Eislan lýt an skjère út av slaktæ.
|
|
eista
(V)
|
|
|
testiklar
|
Det æ vóndt vare spend'e i eista.
|
|
eistapi
|
|
|
einstape (bregne av sisselrotfamilien)
|
An må 'kji prǿve å ríve opp eistapan, då kan an skjère seg stygt.
|
|
eisteball'e
|
|
|
testikkel
|
Itt mi slakte saui ell' lomb så grave mi néd eisteballan, vemban å hovdeflåttan.
|
|
eisti
(H)
|
|
|
testikkel
|
Eistan vorte kattemat'e itt da slakta.
|
|
ei'stǿingji
|
|
|
1. einefødt avkom av dyr eller menneske 2 einsleg person, original, særling
|
1. Mi vi' helst'e inkji få for mange ei'stǿinga unda sauó. Gunnår va' ei'stǿingji, da finge barre det båni, Torbjørg å Svein. 2. Ei'stǿingan vare jamnast'e gangandi eisemadde.
|
|
eiterbein
|
|
|
beinbit som har verkt ut frå ein skade
|
Det tèk'e tí' førr'ell eiterbein kjæm'e út ó' kroppæ.
|
|
eitili
(H)
|
|
|
eitle, lymfekjertel
|
Førr'ell an brær tåg av slakta dýr lýt an take út eitilan.
|
|
eitrebrodd'e
|
|
|
brodd på bier og kvefs
|
Eitrebrodden vare hangandi etti på den som vare stungjen.
|
|
eitrepinni
|
|
|
ormetunge
|
Eitrepinnen æ kløyvd'e fremstí, så då varte det tvau merkji itt da hoggji; trúdde mange førr' i tí'inn.
|
|
ekkje
|
|
|
enkje Sjå også ekkjemann'e og haugstadd'e.
|
Førr'e va' det fleire unge ekkju 'ell nò.
|
|
ekkjemann'e
|
|
|
enkjemann Sjå også ekkje og haugstadd'e.
|
Lavrans varte ekkjemann'e tí'leg, då kånâ dǿe i bånseng.
|
|
eksi
|
|
|
oppøsing, affekt; bruka berre i eintal Bruka i uttrykket i eksi.
|
'An kåm i slig eksi då 'an varte mótsagd'e.
|
|
eksím
|
|
|
eksem Mange seier "eksém".
|
Gunne hèv' eksím å lýt brúke hanska itt 'u tvær koppan.
|
|
eksís'e
|
|
|
militærteneste (vert berre bruka i eintal)
|
Órdi "eksís'e" hèv' vòr' líti brúka ette kríi.
|
|
eksísmó'e
(V)
|
|
|
millitærleir
|
Den néraste eksísmóen for åkkå i Sætisdal va' Gjimlemóen, nédmæ Býn.
|
|
eksméring
|
|
|
1. verdsetjing (i abstrakt tyding) 2. taksering
|
1. Fókk kunn' have så úlíke eksméringa. 2. Eksméringjí av brúkjæ æ visst inkji færig ennå.
|
|
ektesvipi
|
|
|
eit drag av likskap på utsjånad og oppførsel mellom ektefolk; bruka berre i eintal
|
Ektesvipi fær an vel barre fysst an hève vòre i hóp nòkå lengji? Det æ så rart mæ dei ektesvipâ, der æ kansi nòkå í det?
|
|
él
|
|
|
regnbye Sjå også ´élgar'e og éleveir.
|
Det kåm a él plent då mi sille ti' høye.
|
|
éleveir
|
|
|
regnbyger, ustabilt ver Sjå også él og élgar'e.
|
Fysst det va' éleveir, så va' der inkji anna å gjère 'ell å hesje.
|
|
élgar'e
|
|
|
tett regn- / snøbye Sjå også él og éleveir.
|
Om hausti kåme élgaran plent i eitt.
|
|
elg'e
|
|
|
elg
|
Elgjin tóke út då da finge veiri av åkkå.
|
|
Èlí
|
|
|
Eli
|
Èlí kjøyre skóteren, å ungan såte att'å.
|
|
ell'e
|
|
image
|
eld; bruka berre i eintal Sjå også elle.
|
An lýt lære ungan at da ljóte passe sikkå for ell'e.
|
|
ellebrann'e
|
|
|
lauseld
|
Ellebrannen var' kallegast'e fysst d'æ fæl'e vind'e.
|
|
ellfjóm
|
|
|
oskefjom
|
Fysst an eller úti, kan an tídt sjå ellfjómí fjúke.
|
|
ellfýrtaske
|
|
|
skinnpung med utstyr til å gjere opp eld med (flint, elljinn og njósk)
|
Fær an 'kji låne ell'e av aire, lyt an have ellfýrtaske ti' gjèr 'å mæ.
|
|
ellfǿrtaske
|
|
|
pung til å ha opptenningsverkty i (knusk, flint og eldjern)
|
Ellfǿrtaskâ va' jamnast'e av skjinn.
|
|
ellgjøys'e
|
|
|
sterk varme som slår imot ein (frå bål eller brann)
|
Då húsí i Nórdstog brunne, kåm der an harlèg'e ellgjøys'e då tòkâ datt néd.
|
|
elljinn
|
|
|
jern bruka til å slå på flintesteinen (for å få gnist til å gjere opp eld)
|
Elljinni sér út som an avlang'e krulli.
|
|
ellkrakk'e
|
|
|
Jernkrakk til å setje gryta / kasserollen på. Jernkrakken står i åren eller eisâ ute, og ein elder under og rundt denne. Gryta / kasserollen står då støtt, sjølv om veden brenn opp.
|
Ellkrakkan kunn' have trí ell' fíre fǿta.
|
|
ellmjåkk
|
|
|
gjeiterams
|
Ellmjåkk vare au kadda brannblóm'e, si 'u jamt kjæm'e fródigt på branntúpti.
|
|
ellmørje
|
|
|
glohaug, raudglødande glør Mange seier "ellmyrje" eller "gjómørje". Sjå ogå eimørje, glǿse og glósjǿre.
|
Jónsokbåli hèv' brunne opp, der æ barre ellmørje etti.
|
|
ellskòre
|
|
|
reiskap / spade til å ta oska ut or omnen med Sjå også glóskòre.
|
Eg tók út oskâ mæ ellskòrunn mí.
|
|
ellsljós
|
|
|
ljos frå ei flamme (frå bål, peis, brann e.l.)
|
Tóne å Haddvår såte å låse leksun i ellsljósæ.
|
|
ellslògji
|
|
|
flamme frå td bål
|
Ellslògan ifrå húsebrannæ slóge himmelhågt.
|
|
ellsmoir
|
|
|
glør som er att i oska (så ein slepp å gjère 'å att) Sjå også ell'e og elle.
|
'Er æ etti a lítí ellsmoir i omnæ endå om mi hav' vòre úti nåkå tíma.
|
|
ellsmæli
|
|
|
verknad av 1 full vedomn
|
Lidvår la 'kji n'í kå eitt ellsmæli, men 'an tótte det varte varmt nóg i stògunn.
|
|
ellsnårt'e
|
|
|
trerestar som enno gløder, halvbrend ved Sjå også snårt'e og snårte.
|
Det spratt nåkå ellsnårta frå omnæ å fram 'å tili då 'u la inn'ttí.
|
|
ellstad'e
|
|
|
merke etter eit bål utandørs
|
Mi såge ellstaden dèr jaktaran ha' gjårt 'å, å sóe sikkå kaffé.
|
|
ell'ús
|
|
|
eldhus; frittståande bygning; nytta til baking, slakting og vasking. (Nokre bruka også eldhuset som verestad om sommaren. Var ofte plassert noko ifrå andre bygningar p.g.a. brannfaren)
|
Dei som ha ell'ús flutte jamt inn dèr om sommåri.
|
|
elvegust'e
|
|
|
elveblest (hudsjukdom)
|
Sigríd fekk elvegust'e i fjår, 'u kleia fælt å fekk vónde blému.
|
|
elvenævr
|
|
|
steinlav (ein kunne brenne steinlavet, og røyken skulle hjelpe mot elveblest)
|
Fókk trúdde at fysst an blés røykjen av elvenævrinn mót hú'inn, så sill' det hjelpe.
|
|
endekóp'e
|
|
|
1. enden av tjukktarmen, bruka til kurvepylser (lyt skrapast innvendig). 2. blindtarmen
|
1. Det vare a grei kurvepýsse av endekópæ. 2. Såvi varte nøydd'e ti' take endekópen.
|
|
endestav'e
|
|
|
1. enden av ei grenselinje mot vassdrag og mot høghei 2. døden, livets ende
|
1. D'æ mest'e trúleg at endestaven i a býtelíne va' enn stein'e. 2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta", sa 'u om han som kjøyre seg ihèl.
|
|
Engeland
|
|
|
England (eldre seiemåte)
|
Mange tikje gama å farte rundt i Engeland.
|
|
engjekadd'e
|
|
|
engkall
|
Fysst engjekadden raslar, ljóte mi slå. "Fysst engjekadden skraslar va' det tí' for å slå", sa dei gamle.
|
|
engjili
|
|
|
engel
|
Der æ måla an engjili 'punde tòkunn i kjørkjunn.
|
|
engjilsmann'e
|
|
|
engelskmann
|
Svein arbeidde i hóp mæ mange engjilsmenna på a plattform i Nórdsjǿæ.
|
|
enkedom'e
|
|
|
elende; bruka berre i eintal
|
Det va' enn enkedóm'e å sjå det sjúke kjéi.
|
|
enkemækr'e
|
|
|
sår lyd frå dyr
|
Jasen gav ifrå si enn sår'e enkemækr'e førr'ell 'an daua.
|
|
eplebingji
|
|
|
potetbinge Sjå også braubingji og bingji.
|
Eplebingjen va' plent fudd'e då da ha' bòre inn eplí om hausti.
|
|
epleblóm'e
|
|
|
potetblom
|
Fysst an sér epleblómen så fèr'e det ti' vare småepli i jórdinn.
|
|
eplebrau
|
|
|
flatbraud baka med noko potet i deigen
|
Eplebraui va' mjúkare å nòkå tykkare 'ell vanleg brau.
|
|
epleflus
|
|
|
skal av koka poteter Sjå også flus, flysje og epli.
|
'An fluste sóne epli å gav epleflusi ti' kjý.
|
|
eplefòr
|
|
|
potetdrill (rada der potetene er sette i åkeren) Sjå også fòr.
|
Dú lýt gange atti eplefòrinn mæ a ríve å grave attive dei eplí som inkji æ dytte!
|
|
eplefræ
|
|
|
settepotet
|
D'æ best'e mæ håvstóre epli ti' eplefræ.
|
|
eplefæri
|
|
|
haustferie ("potetferie")
|
Ungan finge frí frå skúlâ fysst det va' eplefæri om hausti, for då trong an mange henda.
|
|
eplegraut'e
|
|
image
|
potetgraut; bruka berre i eintal Sjå også stampegraut'e.
|
Det varte jamt eplegraut'e om hausti.
|
|
eplegrèv
|
|
|
heimesmidd og smalt grev med "hamarnakke" (skulle vere spesielt skånsamt for potetene)
|
Hèv' du sétt eplegrèvi mitt, dèt som Gamle-Gófa hèv' gjårt?
|
|
eplekake
|
|
|
potetkake, noko tykkare enn lompe
|
Eplekakun vorte steikte på takke.
|
|
eplekjeddari
|
|
|
kjellarrom der ein lagrar poteter Sjå også bakstrekjeddari, kjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.
|
I Sýga' ha' da så gó'e an eplekjeddari.
|
|
eplekomle
|
|
|
komle av potet og mjøl
|
A eplekomle æ mest'e som a kompe, men der æ inkji kjø̀t inní.
|
|
eplekvinn
|
|
image
|
kvern laga av tre (til å male koka poteter med)
|
Eg heve tvæ gamle eplekvinna.
|
|
eplemjø̀l
|
|
|
potetmjøl
|
Eg brúkar eplemjø̀l ti' å gjère fruktgrauten stív'e.
|
|
eplemoir
|
|
image
|
Poteta som vart sett i åkeren om våren, og som er "frøet" til dei nye potetene. Når ein tek opp dei nye potetene, finn ein ofte "eplemoirí" att som ein geléklump.
|
Eplemoirí hèv' mange avkåm. Det hendte at ungan kastast mæ eplemoiri, itt da tóke opp eplí.
|
|
eplenút'e
|
|
|
kjensle av krampe i bryst og mellomgolv når ein et poteter fort og utan å tyggje skikkeleg
|
Di ljóte tyggje godt å lengji, bonn, så di inkji få eplenúten!
|
|
eplereit
|
|
|
potetdrill (jordrygg som det er sett potet i)
|
Eg hèv' sett ei eplereit av kvære slagjæ for å sjå ko som gjèv'e best'e avling ti' haustæ.
|
|
eplerond
|
|
|
potetdrill
|
Eplerendan gjinge i hogglykkju.
|
|
epleskjǿve
|
|
|
kløyvd potet (skadd av plog eller spade under opptak av poteter)
|
Epleskjǿvun kan an inkji brúke ti' anna 'ell dýremat'e.
|
|
epleskul
|
|
|
potetskrell
|
Epleskuli ha' da n'i sutrebyttâ.
|
|
eplesó'
|
|
|
vatnet / krafta som det er koka poteter i; bruka berre i eintal Sjå også só'.
|
Eplesó'i gjèv' eg ti' búskapæ i hóp mæ mjø̀l å anna godt.
|
|
eplestamp'e
|
|
image
|
potetstamp, reiskap til å stampe potetgraut
|
Mamme stampa eplegrauten mæ eplestamp'e.
|
|
eplestump'e
|
|
|
spesielt tykk potetkake Sjå også epli og stump'e.
|
Eplestumpen vart'e langsteikt'e i stumperómæ.
|
|
epletaking
|
|
|
potetonn
|
I dei gamledags epletakingjinn finge mest'e adde vóndt i ryggjen av å stande å røyte på, heile dagan.
|
|
eplevís'e
|
|
|
potetgras
|
Mi gjinge tvíkrupne å skåre eplevís'e mæ sigd'e å kasta 'an i hauga.
|
|
epli
|
|
image
|
potet Somme seier "jórdepli", men då mest som stadfesting på at ein ikkje talar om sǿtepli. Sjå også sǿtepli.
|
Sóne epli høyre ti' nó'smatæ.
|
|
epl'onn
|
|
|
potetonn
|
Skúleungan finge frí i epl'onninn, å laut hjelpe ti'.
|
|
epl'åkr'e
|
|
|
potetåker
|
Epl'åkran have mest'e kåme bort, så no kaupe mi eplí sjå handelsmonnó.
|
|
èr
|
|
|
arr, merke etter sår i huda
|
Eg hèv' a èr på leiesvein; eg skar meg mæ nív'e då eg va' enn líten gútepøyk'e.
|
|
èremerkji
|
|
|
merke etter stor sårskade
|
Pål fekk slig a èremerkji i fótæ då 'an ha' vòr' úheldig'e mæ motórsagjinn.
|
|
erm
|
|
|
erm
|
Saumar an a stakkskjorte, lýt an rykkje i ermó. Ermin sku' vère så lange at gluggjí røkkje néât njótró.
|
|
ermelask
|
|
|
kile eller trekant under ermet på td skjorte Sjå også lask
|
Skjorta varte rómsåm å lagelèg fysst an felte inn a ermelask.
|
|
ermenappa
|
|
|
mansjettknappar (til bunadskjorte eller finskjorte)
|
Ti' ermenappa brúka da jamt koltrenappa som da sette ihóp mæ an ring'e.
|
|
ermestaup
|
|
|
opning mellom bol og erme (i skjorte eller liknande)
|
Ermestaupí sille vère rómsame.
|
|
ermestrikk
|
|
|
strikk til å halde oppe skjorteermar
|
Ermestrikkji héldt skjorteerman på plass.
|
|
erteband
|
|
|
sylvkjede som er laga av små ringar som er runde på utsida og flate på innsida
|
Da brúka ertebond i klokkelekkjó å i svikló.
|
|
ertepesje
|
|
|
erteskolm
|
Ertepesjun kan an ète som da æ, fyrr'ell da hav' mognast. Ertepesjun æ góe å maule.
|
|
erv'e
|
|
|
jerv
|
'An èt'e som an erv'e.
|
|
ervelut'e
|
|
|
part av arv
|
Førr' i tíinn va' erveluten for jentu ein tréipart'e, å erveluten for gúta va' tvei tréiparta.
|
|
ervingji
|
|
|
arving Sjå også erve.
|
Ervingan býtte sikkå alt.
|
|
Esjas
|
|
|
Esaias
|
I Valle va' det an prest'e som varte kadda Esjas.
|
|
eskjekopp'e
|
|
|
kopp som flaut i ølbollen ved td gravferd eller bryllaup (Bruka til å fylle i "individuelle" koppar og krus med. Ordet er truleg ei stytting av ei'skjilskopp'e).
|
Eskjekoppen 'ass Salmund ha' nåkå véne útskjèringa.
|
|
ètari
|
|
|
storetar
|
Det æ verre vèr' gjipt'e mæ an ètari 'ell an drikkari, sa sòme, for stundom va' maten dýrare 'ell brennevíni.
|
|
ète
|
|
|
krubbe (der ein legg høyet / maten til husdyra)
|
Hesten stó' mæ hòvúæ n'i ètunn å kjamsla å åt så gósleg.
|
|
ètegogn
|
|
|
bestikk (kniv, skei og gaffel)
|
An tar 'kji have så mange ètegogni for å ète graut'e.
|
|
ettelagji
|
|
|
tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden
|
Ettelagan humla da, men da vorte' inkji só'ne å inkji sette gong 'å.
|
|
ettenón
|
|
|
ettermiddag Sjå også nón og fyrenón.
|
Ragnill tala mæ sjave seg: "Så sei' fókk at eg æ så gåmó, å så tikj' eg 'kji det hèv' vòri kå som a ettenón".
|
|
ettesèt
|
|
|
tek lang tid
|
D'æ a ettesèt å reiske bèr som æ blanda mæ skógsrusk.
|
|
ettesleng'e
|
|
|
1. dei to siste av dei fire linene i eit stev 2. dyr som ikkje fylgjer hopen (td sau, ku, geit) Sjå også fyresleng'e.
|
1. Fyreslengjen din æ helst'e grei'e, men etteslengjen lýt du forandre nòkå på. 2. Mi ha' nåkå stóre bonn som sille take etteslengjen då mi reiste på heií mæ sauó.
|
|
evrivèg'e
|
|
|
veg som er noko høgare oppe i landskapet
|
Evrivègjen æ helst'e bratt'e å hèv' fleire skarpe svingji.
|
|
evsitje
|
|
|
Det som sit att av renninga i ein vev når ein har klypt ned den ferdige veven.
|
"Ko sku mi gjère mæ desse evsitjunn?", spúre Titta moi sí.
|
|
evsteskjeltil
|
|
|
lite rom over full 2. etasje i eit hus (oppe i mønet)
|
På evstesjeltilæ æ der mykji rapi. I húsó mí æ der evsteskjeltil i dei eine endâ.
|
|
evstevodd'e
|
|
|
vodden som ligg øvst oppe i bakkane til ein gard
|
Evstevodden æ bratt'e å æ oppmæ skógjen.
|