ei'stǿingji

1. einefødt avkom av dyr eller menneske
2 einsleg person, original, særling

1. Mi vi' helst'e inkji få for mange ei'stǿinga unda sauó. Gunnår va' ei'stǿingji, da finge barre det båni, Torbjørg å Svein.
2. Ei'stǿingan vare jamnast'e gangandi eisemadde.

Ubunden form eintal
ei'stǿingji
Bunden form eintal
ei'stǿingjen
Dativ eintal
ei'stǿingâ
Ubunden form fleirtal
ei'stǿinga
Bunden form fleirtal
ei'stǿingan
Dativ fleirtal
ei'stǿingó
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar , Dyr
Innlese av
Jon Kjelleberg (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (23.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.04.2017)
Id fra gammalt system:
2972