eise

1. rund jernomn med ringar eller takke oppå
2. fast eldstad ute, mura av stein
3. steinar lagde rundt elden ute i terrenget
Sjå også eisering'e, spuns og omn'e.

1. Anne sat innmæ eisâ å rǿre i grautegrýtunn.
2. Mamme tykka prím i eisunn på støylæ.
3. Det va' godt å hav' eise så inkji ellen fekk spreie si.

Ubunden form eintal
eise
Bunden form eintal
eisâ
Dativ eintal
eisunn
Ubunden form fleirtal
eisu
Bunden form fleirtal
eisun
Dativ fleirtal
eisó
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Hus , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (21.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (03.10.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (04.04.2018)
Id fra gammalt system:
1675
Intern kommentar:
SB: Forklåring 3: JK frå BKR.
Eise
Eise An ví'e å låg'e omn'e mæ barre ringa oppå vare kadda eise, å an oppmúra ellsta'e úti vare au kadda eise. photo_camera Dreng Viki (25.06.2005)
Intern kommentar: