endestav'e

1. enden av ei grenselinje mot vassdrag og mot høghei
2. døden, livets ende

1. D'æ mest'e trúleg at endestaven i a býtelíne va' enn stein'e.
2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta", sa 'u om han som kjøyre seg ihèl.

Ubunden form eintal
endestav'e
Bunden form eintal
endestaven
Dativ eintal
endestavæ
Ubunden form fleirtal
endestava
Bunden form fleirtal
endestavan
Dativ fleirtal
endestavó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (19.04.2015)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.01.2016)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (14.07.2016)
Id fra gammalt system:
12762
Intern kommentar:
BR: 2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta" skriver Bergit at gome hennar sa då Olav Søbakka ha kjøyrt seg i hel for over 30 år sidan.
Dialekt døme (for lydfil)
Hylestadmål