einérbuskji
1. einerbusk
2. person som er oppfarande og vert fort sinna; vert fort roleg att
1. Snjóren klabba så unde skjí at 'u nika da reine på nokå einérbuska.
2. Tórleiv frisar opp som enn einérbuskji.
- Ubunden form eintal
- einérbuskji
- Bunden form eintal
-
einérbuskjen
- Dativ eintal
-
einérbuskâ
- Ubunden form fleirtal
-
einérbuska
- Bunden form fleirtal
-
einérbuskan
- Dativ fleirtal
-
einérbuskó
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Planter, blomar og tre
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.
Registrert: 20.08.2004
Oppdatert: 11.01.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(20.08.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(11.01.2017)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(11.01.2017)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (30.10.2021)
- Id fra gammalt system:
- 726
- Dialekt døme (for lydfil)
- Hylestadmål