einérbuskji

1. einerbusk
2. person som er oppfarande og vert fort sinna; vert fort roleg att

1. Snjóren klabba så unde skjí at 'u nika da reine på nokå einérbuska.
2. Tórleiv frisar opp som enn einérbuskji.

Ubunden form eintal
einérbuskji
Bunden form eintal
einérbuskjen
Dativ eintal
einérbuskâ
Ubunden form fleirtal
einérbuska
Bunden form fleirtal
einérbuskan
Dativ fleirtal
einérbuskó
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Planter, blomar og tre , Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (20.08.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Id fra gammalt system:
726