Ordliste

liten og veik person med lite kraft og makt

Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.

bruka om person som har dårleg helse

Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.

utslite, fillete

Kvíleklæí våre tafsutte.

bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.

pratsam
Sjå også talegåvu.

'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.

tam
Sjå også temje.

Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.

1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)

1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.

store og klåre (og livlege) augo

Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.

glo spent

Da stóge der tandrne å venta på den besti skjíhopparen.

tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig

Bjúg va' så tankemykjen i kveld.

stakkarsleg; bruka om personar

An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.

slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.

"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om det kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.

liten og veik person

Lars va' så tasseleg, men 'an va' skarp'e i hòvúæ.

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

Gunnår va' tasselèg'e å líti ti' arbeiskar'e adde sí dage.

tungt, seint

Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.

sein, doven, tung i seg

Gunnår va' så taukjen å få út'å slåtteteigjen.

lystre taumen (om hest)

Blakkjen æ taumrak'e og létt'e å kjøyre. 

tunn, smal

Det æ barre om dei smale an kan seie at da "kåme teimrandi". Anlaug æ teimrandi smòl.

smal, tunn, spinkel

Knút æ teimren å sjå ti', men seig'e æ 'an.

renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)

Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.

oppvakt, friskleg, livleg

Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.

oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)

Det va' enn teisten gút'e. Den lisle jentâ stó' så teistí på scènâ mæ 'u kvó.

tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.

Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.

staseleg, sameleg, stolt

Gunnår æ télèg'e fysst an gjeng'e i rétte klæi.

ettertenksam

Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.

attplugga, korka

Fysst da stampe vallmål, have da botnhòlí tepte.

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).

A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.

1. klar til innsats og trur seg godt
2. smålagd, smått, detaljrik, smekker
Sjå også téreleg (H).

1. Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.
2. Liljerós æ a térelèg kjyr, men 'u mókkar godt. "Den gamli línesaumen va' térelègari 'ell den nýi", sa Birgjitt.

pustande

Sigríd kåm tèvandi opp bakkjen, for 'u ha' gjengje så fórt.

vridd, brote, skadd
Sjå også branke.

Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.

flott (men noko "for mykje")

"Brævi va' ti'bråsa mæ lakk på baksí'unn", skrívar Aani.

vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.

Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.

livfull

'U ha' så tidrandi augo.

smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.

Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.

1. slite sund
2. tilreidd

1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.

slite, bleika (øydelagt av ver og vind)

Stakkan æ så ti'fådde at an kan 'kji gange mæ da lenge'.

1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend

1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.

viljug til å tilgje

An lýt vère ti'gjèvandi itt det æ nåkå leitt som æ gjårt i tankeløyse.

tillaga, ferdig

Nò æ stólen ti'gjård'e, så nò kan du brúk' 'an.

utslite, sundrive, tilfiltra

Detti kvíletjelli æ så ti'kjafsa at eg lýt vève mi a nýtt.

slite etter lang tids bruk

Kvíletjelli æ helst'e ti'kjådt, så eg brúkar det ti' undebreisle i kvílunn.

kaldt golv

Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.

i dårleg stand, utslite (om td klede og reiskap)

Dessa skóne æ så ti'maska at det æ såvídt da hange 'å fótó.

opplagd, oppkvikka; td av kaffe

Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.

lett og sprek

Sigríd æ tintí å spræk som a hind!

plaga, mobba (noko mindre enn útplåga)

Jórånd æ så ti'plåga, men 'u tòler det nóg.

lett og ljost (om naturlydar)

Døyvd'e fossedúr'e å tirlandi bekkjesikl lulle sorgmilde tónu inn i sjælí.

raske rørsler, forte stutte steg

Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.

tvilrådig, seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)

An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.

skore eller gnaga i småbitar

Kvíleklæí våre plent ti'saksa av músó.

slite (td om klede)

Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.

1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"

1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.

bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)

Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.

innsett, metta (med td tjøre)

Nò æ denné veggjen så godt ti'trekt'e mæ tjø̀re at det held'e i mange år.

trakka til

Detti høyslassi æ så tungt, d'æ så ti'trodt at d'æ plent kallegt!

svært reinvaska hender over lang tid (ikkje "arbeidshender")

Dú kan 'kji gjère sòvóri arbei', dú mæ dei ti'tvegne hondó, sa fairen ti' student-sònæ sí.

tiltakssam

An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.

ha god mathug

'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.

1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert

1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.

1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.

avlsdyktig stut

Den brondutte vetrongjen åkkå æ tjórgjill'e om 'an æ ung'e.

kjend for å stele

Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni kråmbúinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.

tjuvaktig

Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.

utspekulert

'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.

1. tunn, mager
2. turr

1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.

tynn utsjånad

Gunnår æ så tjurrlèg'e at an kunna trú 'an æ sjúk'e.

turr og fast mark

'Er æ greitt gange hèra, som æ sò tjurrlendt.

turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg

Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.

tørrskodd

Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.

tunn og rask

Rannei æ tjurrspræk å arta.

tunn og sterk

Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.

ugreitt, vanskeleg, brysamt

Eg hèv' 'kji så mykji ti' mókke, men det æ så tjåkji fysst an hèv' búskap'e frå fleire eigara.

sterk trong etter tobakk

Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.

dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.

Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

toskete

Andrés æ så toskeleg, 'an sèt'e på vetredekkjí i august.

tyrst

I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.

sein til å oppfatte

Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Mange vare trafselèg'e mæ åró.

1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd

1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.

1. sjukleg, stakkarsleg
2. til nedfalls

1. Såvi sér så traselèg'e út, ska' vite ko som félar 'ó?
2. Nò æ da traselège dessa húsí som det æ lengji si' der hèv' búdt fókk í.

mødd, medteken

Gunnår var' trasnare for kverrt år.

negativt føremål

Inkji vèr' såssa trasseleg, du øy'legg'e barre for sjave di!

bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko

Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.

motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.

'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.

motviljug til å gå

Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.

mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)

Den traveleg heddissen ha' vanskeleg for å få si arbei.

ordviss

'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.

slite (med lause trådar)

Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.

så utslite at trådane heng lause

Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.

i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)

Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.

1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg

1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.

ser ut til å vere klok (teoretisk og praktisk)

Tóne sér så treisklèg út, men d'æ 'kji allstǿtt an fær a godt svòr av 'enni.

1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.

1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.

1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg

1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.

'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.

kjenne seg nøydd til å på do

Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!

streve fælt (om kvinne)

Signe va' så trevleleg, arbeii fadd så tungt fyr' æ, gåmó som 'u va'.

tre lag

Spóntòkâ va' trífaddí, trjú lòg for at 'u sill' var' tétt.

tredobbel (td tråd, sekk, telt)

Ti' spite sokka å vetti brúka da helst'e trífalt gån.

fingerring som går tre gonger rundt fingeren

Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.

tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.

tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.

Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.

tretråds garn

Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.

tre breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.

Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.

frisk, i godt hald

Merrí æ triví å blonk i håró.

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.

Da æ trivsklège, bògó bonní.

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.

Den kissen va' trívsklèg'e.

bøygt tre som eigner seg til trjugemne

Eg lýt take mæ denna trjúgbogne bjørkjí så eg hèv' trjúgimni.

gnagsår over høvene etter trjugane (om hest)

Hesten åkkå æ så trjúgmaka 'å framfótó.

sår etter gnissing av hestetrjúg'e 

Hesten min, Adam Åkri, va' så lyksen ti' vare trjúgsår'e i høyskóg.

eit bestemt felestille (AEACiss)

"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.

trong

Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.

ser trong ut

Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.

trong (for lite rom)

Den båsen æ trongrǿm'e.

ha trange sko

Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.

trangt, liten plass (helst bruka innandørs)

Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.

trøytt
sjå også kavtròta og tròte.

Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.

utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)

Haddvår va' tròtefærig'e, men kåm si líkevæl heim'tt'e av heiinn.

arbeidsam, iherdig

Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.

arbeidssam, iherdig

Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).

Jón va' så trúleg då 'an tala om fyrebód 'an ha' sétt, at mi visste det va' ålvòra 'ass.

1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).

1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.

1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.

1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.

opphovna, oppsvulma

Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.

truverdig, til å lite på

Kjètil va' så trúværug'e, at eg va' 'kji ræd'e å fý' 'ó rundt i Bý'n.

person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)

Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.

"trøytt" (om utsjånad)

Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.

harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.

Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.

tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.

Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.

kome ofte tilbake

Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.

strevsamt, tungt

Eg ha' det så trått i gjår, eg æ plent útslití.

seinfør

Andrés va' så túeleg om mǿnó.

ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar

Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt

1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?

1. svimmel, uklår
2. brysamt

1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.

tung

Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Òlâv va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.

person som har vanskeleg for å oppfatte / lære

tunn

Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!

tunnhåra

Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.

tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.

Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.

mager

Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.

gammalt menneske som held seg heime

Mange vare túntreiske itt da kåme opp i årí.

sein, treg, småfarande

Einår æ så tuplen, 'an tikjest inkji vi' nøyte seg.

grei å vere saman med

Itt an talar om å vère túregrei'e, meinest det inkji allstǿtt drikking 'ell anna úsǿmelegt.

slite, velbruka (om heimelaga ullklede og sengeklede)

Detti tjelli æ gåmålt å turvlelegt, å hèv' mest'e tént út.

ihopfiltra

Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.

ihopfiltra (om ull)

Uddí kan stundom vère så turvlutt at 'u æ vónd å kaire å gjère rulla av.

person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen

Gjeitan æ turvtige dýr.

1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.

1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.

1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.

1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.

arm, sjukleg, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).

Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.

puslete, skral, vesal

'An varte tuslen, Haddvår, på sí gamle dage.

noko senil (presenil)

'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.

1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)

1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.

ueigna til å gjere skikkeleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.

Kjètil æ visst endå mei' tvadlen 'ell fai sin.

rotete, trehendt

Ska' an halde stýr på mange leiinga kan an inkji vère tvasen.

vridd (om ved)

Tvélutt'e vé'e æ sterk'e, å kan brúkast ti' mangt.

dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik i hendene)

Åni æ så tvènilskleg at d'æ plent syndlegt å sjå mæ 'an arbeier.

tverr, vanskeleg

Haddvår va' så tverkjen at eg tótte alli værdt å dragast mæ 'an.

svært tverr og motviljug

"Tverrtraue fókk æ di vesste eg veit!", sa Lavrans. Eg æ 'kji tverrtrau'e, men detta kan eg alli!

toarma (td om lysestake)

Di va' an vén'e tvíarma stakji du ha!

to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)

A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.

tvilande, usikker

Eg æ nòkå tvíbýtt'e om detti æ plent rétt.

dobbel (td tråd, sekk, telt)

Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.

fingerring som går to gonger rundt fingeren

An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.

gift to gonger

Signe va' tvígjipt, den fyssti mannen dǿi så fórt.

bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der)
Somme seier "tvígjýva".

Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.

to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.

heilagdag som fell på ein sundag

Fysste jóledagjen va' an sundag'e i år, så då va' det tvíheilagt.

like god til å bruke båe hendene (i arbeid)

D'æ hǿgt vèr' tvíhendt'e.

to hjul (i td hestekjerre)

Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.

dobbeltdør (låvedørene var dela i to før i tida, derav namnet, men kan også brukast om td løedører med to blad som svingar til kvar si side)

Húrin i låvedynnó æ tvíhúra, da æ 'kji jamsíse, men stande 'piv' ananné.

hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt

Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.

kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt

Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.

svært krøkt i ryggjen

Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.

totråds garn

Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.

form på underleppa som gjer at dei kan sjå ut som det er 2 "brettar"

Såvi va' tvílippa, men bróer 'ass va' inkji.

1. bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt
2. svært krokrygga
Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.

1. Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det.
2. Gófa va' så kruppen at 'an va' mest'e tvínept'e.

vevemønster for vadmål

Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.

gå med to skjorter utanpå kvarandre

Sòme tótte da våre staseleg itt da gjinge tvískjorta.

liten og sjukleg, mistriven

Detti nýfǿdde lambi æ så tvislelegt at eg æ ræd'e det kjæm'e ti' daue. Sjå den tvislelègji runnen!

mager, sjukleg, ser klein ut

Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.

når ein har på seg to par sokkar

Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.

to breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i)
Somme seier "tvíspæna".

Blómerós æ tvíspænt, så der æ 'kji mjåkk i dei tvei attaste spænó.

to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv

ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.

vere i nær slekt med to ektemakar

Èg å Òlâv æ tvísylle; eg æ syll'e bå' fair' å moir 'ass.

1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei
2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte

1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e.
2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.

tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle

'Er æ 'kji mange som æ tvítóla. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

fysisk tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle

Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.

gå med to vottar over kvarandre

Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.

1. dårleg handlag, "treneve"
Sjå også tvogl.
2. når ein er valen av kulde

1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt.
2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.

strevsam
Sjå også tvætti.

Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.

strevsamt
Sjå også tvættesamt.

Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.

tjukkfallen

Aslag va' bå' raubråsen å tykkfadden.

tykt rim på marka

Nò æ det så råskji at det kan vare tykkhéla ti' nóttinn.

tykkhåra

Torjús æ tykkhærd'e.

godt vinterkledd

Høyskógsmennan gjinge tykklædde, mæ høyskógskjól'e, lodda å skjerv'e ive øyró.

lite slitesterkt, forgjengeleg

Detti lèrepti æ så tynnsli at det æ mest'e inkji brúkandi.

dårlegare, svakare

Ljåren varte så týnt'e mæ Lidvår sló at 'an varte plent úbrúkelèg'e.

full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)

Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.

tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu

Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.

tyrst
Sjå også tossti.

Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.

Den kjistâ va' tægeleg.

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.

Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.

1. utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader
2. like sårt
Sjå også stærug'e.

1. 'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ.
Eg æ så tælen 'å hondó.
2. Hjartesåri va' líke òpi å tæli.

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)

Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.

lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande

Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.

tova

Vé'evettin vare fórt tǿvde å slitne.

snøfri
Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.

Veddin æ tåne å vègjin tjurre.