|
vabbelèg'e
(V)
|
|
|
tungt og vaggande gangelag
|
Gònil va' så vabbelèg ti' fótan.
|
|
vabben
|
|
|
tungt, vaggande gangelag Sjå også vabbe.
|
'An hèv' lagt på seg mykji, Åni, 'an æ vabben.
|
|
vadren
|
|
|
senil, noko sinnsforvirra
|
På bygdeheimæ æ der sòme som æ vadrne.
|
|
vafsestungjen
|
|
|
stukken av kvefs
|
D'æ fælt å vare vafsestungjen i andlitæ, då kan an vare trúten å rar'e.
|
|
vak'e
|
|
|
vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt Sjå også vakjen.
|
Seiste nóttí våre mi vake, bògó. Èg æ jamt vak'e, mæ dú sø̀v'e.
|
|
vakjen
|
|
|
vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt Sjå også vak'e.
|
"Æ dú vakjen, èg hèv' alli sovna", sa Gunnår mæ 'an Torkjell enn morgón'e, da låge i kverrsí kvíle i a bú på heiinn.
|
|
vakselèg'e
(V)
|
|
|
vere vaksen i veremåte og/eller utsjånad (om halvvaksen ungdom)
|
Magl æ så vakselèg, an kan rǿe mæ 'æ om mest'e alt.
|
|
vaksen
|
|
|
1. vakse til, forma 2. vaksen
|
1. Stokkan vorte butta ette koss da vår' vaksne. 2. Bjynn fèr'e ti' var' vaksen nò.
|
|
vallskjǿvd'e
|
|
|
nedbøygd egg (om ljå) "Gamle folk" tala om "å lage (forme) ljåren vallskjǿvd'e", og tydinga av ordet er vel at ljåen skal "skave vollen". Før i tida var jernet i heimesmia ljår så mjukt at ein kunne forme det utan å varme det opp.
|
Dei heimesmía ljæne kunna an lage, mæ ljålagjæ, så da vorte mei' ell' mindri vallskjǿvde, men dei fabrekkgjåre ljæne æ så harde at an kan alli lage da.
|
|
vanarta
|
|
|
svært vrang (vond vilje ligg bak) Sjå også vanartig'e.
|
Vanarta unga æ 'kji barre vronge, men da kunne au finne på piksu å fantestykkji.
|
|
vanartig'e
|
|
|
vrang, vondtenkt, uoppdregen (oftast bruka om folk og hestar) Sjå også vanarta.
|
Vanartige unga hèv' det allstǿtt vòre sòme av, det nyttar alli å tale ti' da.
|
|
vand'e
|
|
|
1. person som gjev inntrykk av fråstand; respekt fylgjer med 2. nøyen, alt lyt vere godt og fint, vil ikkje ha kva som helst (gjeld ofte maten) Sjå også uvand'e.
|
1. 'An æ så vand'e å mǿte å tale mæ. 2. 'U æ så vond (om maten) at eg veit 'kji kò eg ska' stelle ti'.
|
|
vanelèg'e
(V)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).
|
Kunn' mi 'kji mǿtast den vanelègji dagjen?
|
|
vangjipt'e
|
|
|
dårleg gift
|
Det va' syndlegt så vangjipt Angjær varte.
|
|
vanlaga
|
|
|
forandra til det helst ukjennelege
|
Sòme sògu kunna vère mei' ell' mindri vanlaga.
|
|
vanlèg'e
(H)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanelèg'e (V).
|
Vanlèg'e mat'e æ best'e i lengdinn.
|
|
vanlyndt'e
|
|
|
i ulag, gretten, humørsjuk
|
'An æ så vanlyndt'e fysst det gjeng'e filli mæ arbeiæ.
|
|
vantrugjen
|
|
|
person som ikkje er til å stole på (td kan han vere tjovskjen)
|
An kan inkji setje vantrugne fókk ti' å passe på pæninge.
|
|
varm'e
|
|
|
varm
|
Katten drikk'e vorm mjåkk beint i frå kjýrinn. Kald'e graut'e n'i vorm mjåkk varte jamt èti førr'e.
|
|
vasen
|
|
|
tøysete
|
Dei kòmikaran eg høyre på våre så vasne at eg tótte alli det va' lǿglegt agong.
|
|
vaslen
|
|
|
1. vassblanda, tynn (td suppe) 2. vassfylt
|
1. Vaslen graut'e æ inkji gó'e. 2. Eplí æ vaslne om våri.
|
|
vassdrukkjen
|
|
|
vasstrekt (td ein trestokk som har trekt så mykje vatn at han søkk)
|
Eikjâ lýt liggje i vatn ti' 'u vare vassdrukkjí førr'ell 'u æ tétt.
|
|
vasskjarr'e
|
|
|
vasskrekk
|
Eg hèv' allstǿtt vòr' vasskjarr'e.
|
|
vassvalen
|
|
|
hemma eller kjenslelaus i hendene pga kaldt vatn eller regn
|
Kristí ha' arbeidt så lengji i ískaldt vatn at 'u va' vassvalí.
|
|
védkjǿmelèg'e
(V)
|
|
|
rørande, vemodig
|
Salmun våre så védkjǿmelège at mange vorte gripne.
|
|
vègsýnt
|
|
|
1. ikkje tilgrodd veg 2. synleg veg Sjå også sýnt.
|
1. Så lengji 'er æ vègsýnt finne mi fram. 2. Det æ så mørkt at det æ 'kji vègsýnt.
|
|
veirskleg / veirsklegt
|
|
|
ser ut til å verte godt ver
|
Det æ veirsklegare i dag 'ell det va' i gjår.
|
|
veivlen
|
|
|
utydeleg (td innhald i tale)
|
Gýrí æ så veivlí i talæ at stundom skjø̀nar eg mest'e alli ko 'u meini.
|
|
vekt'e
|
|
|
omvend til tru på Gud
|
Stundom varte det mange vekte på bǿnemǿtó.
|
|
vembelèg'e
(V)
|
|
|
storvomma (bruka om person med stor mage)
|
Den vembelègji Gunnåren stræva fælt mæ å få på seg buksun.
|
|
vén'e
|
|
|
vakker Sjå også vént.
|
D'æ a vé jente, å 'u vare barre véni mæ åró.
|
|
vest'e
|
|
|
vest
|
Da bú 'å vestare lénæ 'å vatnæ. Våre di vest'e ti' Súleskar fyrri hægjí?
|
|
vetretídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om vinteren
|
Sòme kjý æ hausttídde, sòme æ vetretídde å sòme æ sei'tídde.
|
|
vetrisklegt / vetreleg
|
|
|
liknar på vinter (kaldt og kanskje noko snø)
|
Det æ vetreleg stundom om det æ i slutten av april.
|
|
vé'vaksen
|
|
|
vakker Sjå også greitt vaksen.
|
Vónde-Åsmund va' sérs vælvaksen å vé'vaksen.
|
|
vidd'e
|
|
|
1. irritert på, sinna på 2. vill Sjå også sótvidd'e, steividd'e og stúvidd'e.
|
1. Eg æ så vidd'e desse ungó som kjøyre mopéd'e og bråke heile kveldi. Da vorte så vidd' 'ó, 'an va' så viktig'e. Eg vare så vidd' 'ó Haddvår, 'an steller seg så filli. 2. Denné katten æ plent vidd'e! Eg va' på vidde heiinn då eg vadra.
|
|
viktig'e
|
|
|
person som er arrogant Sjå også narraktig'e (H) og narrvóren (V).
|
Da kóme så viktige å ville fortelje åkkå.
|
|
villfræmind'e
|
|
|
"langt bortanfrå" (om folk ein ikkje veit kven er)
|
"Èg líkar inkji å tale mæ villfræminde", sa Jórånd.
|
|
ví'mynnt'e
|
|
|
person med stor og brei munn; vert ikkje gradbøygt
|
Da æ så ví'mynnte i dei slektinn.
|
|
vind'e
|
|
|
vindskeiv
|
Kåmåren æ 'kji vindare 'ell 'an stend'e a bil ti'. Glasi æ vindt, så an fær det 'kji att'e.
|
|
vindfǿtt'e
|
|
|
fotblada vender utover når ein går
|
Då mi våre små tótte mi at dei vindfǿtte ha' a tøft gongelag.
|
|
vindi
|
|
|
vindfullt
|
Det kan jamt vèr' vindi å kaldt 'å hågheiinn.
|
|
vinglen
|
|
|
1. ustø til beins 2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til
|
1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ. 2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.
|
|
vinsen
|
|
|
ustø (svingar hit og dit; td sykkel)
|
Den skjýsskjerrâ va' så vinsí at an visste 'kji om 'u va' kjøyrandi.
|
|
virkjen
|
|
|
1. nøyen, påpasseleg 2. flink Sjå også virkeleg.
|
1. Tóne æ så virkjí ti' å setje bílen inn i bílhúsi. Dei gamle våre så virkne ti' å setje nomní sikkå på búó. 2. Gýró æ så virkjí mæ løyesaumæ, d'æ plent útifrå vént gjårt.
|
|
virkt
|
|
|
kvardag (frå måndag til og med laurdag; bruka berre i denne forma) Sjå også sǿkn.
|
Nò æ det virkt i morgó, så då ljóte mi kløyve vé'en. Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.
|
|
ví'ræsen
|
|
image
|
vidtfarande, ufredeleg
|
Det æ 'kji mange som æ vì'ræsnare 'ell æ Tóne. Den ví'ræsnasti steivnar alli.
|
|
vísklèg'e
(V)
|
|
|
1. velkledd 2. høvisk framferd Sjå også vískleg.
|
1. 'An gjekk mæ vísklège klæi om det va' midt i vikunn. 2. Èg tikje Òlâv hèv' så vísklèg a framfær.
|
|
viskutt'e
|
|
|
fuktig (om del av turrt hesjehøy som skal køyrast inn)
|
Detti høytti æ nòkå viskutt'e, men eg trúr det æ tjurrt nóg.
|
|
vislaus'e
|
|
|
kraftlaus, hjelpelaus
|
Mi tikje mi æ så vislause, si' bonní åkkå æ i Amérika. Mi æ så vislause nò som adde bonní hav' reist út.
|
|
viss'e
|
|
image
|
1. treffsikker (td til å kaste ein snøball) 2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte) Sjå også visse og vissórdig'e.
|
1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong. 2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.
|
|
vissórdig'e
|
|
|
ha lett for å finne råkande ord Sjå også viss'e og visse.
|
An gó'e sògemann'e æ vissórdig'e.
|
|
vístri
|
|
|
venstre
|
I England kjøyre da å vístri lénæ.
|
|
visål'e
|
|
|
veik, makteslaus
|
'An va' så visål'e at 'an vann naudt gange opp stéttí.
|
|
visålskleg
(H)
|
|
|
giddelaus
|
Dei visålskleg kåme inkji langt i lívæ.
|
|
viten
|
|
|
intelligent, godt utvikla, fornuftig (helst bruka om born)
|
Den lisle jentâ æ så vití å kvik. Borgjill æ så vití ti' inkji vèr' gamlare.
|
|
vivreleg
(H)
|
|
|
ikkje stillhendt (og skjelv i kroppen)
|
Jórånd va' så vivreleg at 'u måtte slutte å saume daleklæi.
|
|
vivren
|
|
|
skjelven
|
Eg æ så vivrí i dag, eg fær alli trå'en inn i nålauga!
|
|
vokstreleg
(H)
|
|
|
kraftig og rask vokster med trivsel (gjeld menneske og dyr) Sjå også vokstrelèg'e (V).
|
Forellí vi' gjinni have vokstreleg bonn.
|
|
vokstrelèg'e
(V)
|
|
|
kraftig og rask vokster med trivsel; gjeld menneske og dyr Sjå også vokstreleg (H).
|
Forellí vi gjinni have vokstrelège bonn.
|
|
vombiskjinn
|
|
image
|
Utstrekking / avriving av bukmusklane, slik at vomma sig ned / ut til eine sida. Dette førekjem oftast mot slutten av svangerskapet. Årsaka er stor tyngde av mange / store foster. Dyret kan leve godt med dette, men vert sterkt hemma i å take seg fram. Dei fleste husdyr kan få denne skaden, men er mest vanleg hjå sau. Må alltid ha med verbet å vère, eller verbet å vare.
|
An sau'e som hèv' vorte vombiskjinn kan an inkji fǿ ti' néste år.
|
|
vónd'e
|
|
|
1. sinna Sjå også vóndt, vestne, adjektivet iddi og adverbet iddi. 2. vond t.d. fot 3. vanskeleg
|
1. 'An va' så vónd'e at 'an skolv i heile kroppæ. Æ hú vónd, så æ han verre! 2. Eg hèv' så vónd'e enn fót'e at eg kan mest'e inkji gange. 3. Vègjen kan vèr' vónd'e finne itt det æ skoddi.
|
|
vóndsk'e
|
|
|
vanskeleg lynne
|
Bå' fókk å dýr kunn' vèr' vóndske.
|
|
vóndsklèg'e
(V)
|
|
|
person som ser vond ut Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).
|
Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.
|
|
vóndsklèg'e
(H)
|
|
|
person som ser vond ut Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).
|
'An æ så vóndsklèg'e i augó.
|
|
vóndvís'e
|
|
|
bruka om person som gjer vonde og leie ting (og tolkar det meste negativt)
|
Dei som æ vóndvíse æ tunglège vèr' ihóp mæ.
|
|
vòrig'e
|
|
|
1. omtenksam 2. varsam
|
1. Da mòge vèr' vòrige mæ ungó i bånehagó. 2. Di mòge vèr' vòrige så di inkji gange dèr der æ råsfadd.
|
|
vórstøkt'e
|
|
|
1. sterk motvilje pga dårlege erfaringar; vert ikkje gradbøygt 2. vetskræmd; vert ikkje gradbøygt Sjå også støkkje, støkkje og støkkjen.
|
1. Eg æ plent vórstøkt'e av dei tunge kassó. Eg æ plent vórstøkt'e for dessa fókkjæ, eg vi' inkji have mei' mæ da å gjère. 2. Eirik varte plent vórstøkt'e då 'an høyre at ungan ha' leika út'å dei tunne ísæ. Sjå også støkkje.
|
|
vralten
|
|
|
ustø
|
Stólen æ så vralten at an lýt sitje beint í 'ó, inkji skjekkje si.
|
|
vranten
|
|
|
svært ugrei, vrang Sjå også vrante seg og vrant'e.
|
Den vrantnasti va' Bjúg. Kånâ va' vrantí, å mannen va' 'kji bèt'e.
|
|
vreistelèg'e
(V)
|
|
|
vrang, tverr Sjå også vreist'e.
|
Dei vreistelège æ kansi stíve som an vreist'e?
|
|
vriglen
(H)
|
|
|
ustø (td ein stol) Sjå også vryglen.
|
Stólen va' så vriglen at eg tór' alli sitje på 'ó.
|
|
vriten
|
|
|
stivt, tjukt, ubehageleg (td heimestrikka sokkar eller klede av spelsau-ull)
|
Denne trøyâ æ 'kji vrití som den hí du spita. Spiti æ så vriti å stívt.
|
|
vrong'e
|
|
|
vrang, tverr, lite samarbeidsviljug
|
Lýt du vère sossa vrong'e itt du veit du fèr'e gali?
|
|
vronglèg'e
(H)
|
|
|
ser ut til å vere ein vrang person
|
Åni såg vronglèg'e út, men 'an va' visst inkji vrong'e.
|
|
vrongskódd'e
|
|
|
1. ha høgre sko på venstre fot (og motsett) 2. vanskeleg, vrang, bakstreversk
|
1. Ska' an gange vrongskódd'e, så måge skóne vère stóre! 2. Bjørgúv lýt allstǿtt vèr' så vrongskódd'e, mi vi inkji hav' 'an mæ leng'e!
|
|
vrongsvævd'e
|
|
|
ein som søv til unormale tider, unormal svevnrytme
|
Den vrongsvævdi mannen va' i úlag om dagan.
|
|
vryglelèg'e
(V)
|
|
|
ser ustø ut
|
Stigjen va' så vryglelèg'e at eg tóre alli klíve oppí 'an.
|
|
vryglen
(V)
|
|
|
ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter) Sjå også vriglen.
|
Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.
|
|
vulten
|
|
|
Når eit dyr har lagt seg eller falle slik at det vert liggjande på ryggen og ikkje greier å kome seg oppatt. Dyr med stort skrov er mest utsette. Dette hender svært sjeldan med villdyr.
|
Sauen ha' lègje for lengji vulten, så 'an ha' daua.
|
|
výnen
(V)
|
|
|
forvente mykje (for mykje) av andre, kravstor, utakknemleg Sjå også vǿnen (H).
|
Eg tikje at Gró æ for výní, 'u ventar allstǿtt at eg ska' hjelpe 'enni. 'An va' så výnen mæ tænistefókkji. Eg tótte det va' helst'e výni då 'u spúre om å få låne brúrestasen.
|
|
vælfaren
|
|
|
velnøgd
|
Mannen va' so vælfaren mæ kånunn sí. Eg æ vælfarí fær eg kaupe den bílen. Systan våre vælfarne då da finge rå sikkå.
|
|
værd'e
|
|
|
verdi (bruka om å vere utsliten eller helselaus)
|
Nò æ eg 'kji mykji værd'e.
|
|
vǿnen
(H)
|
|
|
forvente (for mykje) av andre Sjå også výnen (V).
|
Kristí æ så vǿní, 'u spyr'e om altfor mykji hjelp.
|
|
våe
|
|
|
svær, stor, kraftig Sjå også våeverk.
|
Gjermund æ an våe kar'e.
|
|
våeleg
(H)
|
|
|
svær, kraftig
|
'An va' enn våeleg kar'e.
|
|
våelèg'e
(V)
|
|
|
stor, kraftig
|
Dei som æ våelège æ tídt sterke. Det va' an våelèg'e ell'e da ha jónsokkveldi.
|
|
vågjen
|
|
|
vågal, dristig
|
Dei tvæ jentun vår' vågne ti' klanke sikkå.
|
|
våk'e
|
|
|
1. vond smak 2. person som ikkje er fin å sjå på 3. i ulag, ikkje frisk Sjå også gorrvåk'e, våklèg'e (H) og våklèg'e (V).
|
1. Suppâ va' våk; 'u va' for solt. 2. 'An va' så våk'e at 'u vill' alli hav' 'an. 3. Eg kjenner meg helst'e våk'e i dag.
|
|
våkjen
|
|
|
1. ufrisk 2. dårleg humør
|
1. Eg æ så våkjen i dag, eg kan alli i skúli. 2. Tóne va' våkjí heile dagjen.
|
|
våklèg'e
(V)
|
|
|
"stygg" å sjå på Sjå også våk'e og våklèg'e (H)
|
Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.
|
|
våklèg'e
(H)
|
|
|
"stygg" å sjå på Sjå også våk'e og våklèg'e (V).
|
Sòme tótte at 'an va' enn våklèg'e kar'e.
|
|
våmeleg
(H)
|
|
|
uklåre augo, trøytsleg, td når ein er krimsjuk Sjå også våmelég'e (V).
|
'An ha' så våmeleg augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.
|
|
våmelèg'e
(V)
|
|
|
"vassfylte", uklåre augo, trøytsleg, t.d.når ein er krimsjuk Sjå også våmeleg (H).
|
'An ha' så våmelège augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.
|
|
vånd'e
|
|
|
van med, van til, ha erfaring; vert ikkje gradbøygt Sjå også úvånd'e og venjast.
|
Eg æ 'kji vånd'e mæ å ète inni mæ húvunn på.
|
|
vårkunna
|
|
|
bortskjemd (td ungar, i matvegen)
|
'An hèv allstǿtt vòre så vårkunna, Jóhans, 'an va' líten å tunn'e då 'an varte fǿdd'e.
|
|
vårnæm'e
|
|
|
"vårslapp" (ha lita matlyst); vert ikkje gradbøygt
|
Eg hève vorte så vårnæm'e; den langji vetren tèk'e på.
|
|
vårsklegt / vårleg
|
|
|
liknar på vår (mildt ver)
|
I år va' det vårleg i slutten av mars.
|
|
vårtídd'e
|
|
|
om ku som kalvar tidleg om våren
|
Bå' Fermelí å Kranselí våre vårtídde, men Gullrós va' hausttídd.
|
|
våtslendt
|
|
|
vassfull mark
|
Unde reinó vare det jamt våtslendt, for det skjýt'e opp vassåru. Vègjen æ så våtslendt'e at an vare søylutt'e mæ ei gong.
|