Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 95 | Totalt: 2518 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
magetægd'e

elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.

Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.

maggelèg'e (V)

fornøgd, tilfreds (bruka om tykke personar)
Sjå også magge og magge í seg.

Gònil tikje at danskan æ så maggelège, da æ matglae å runde.

makelaus'e

1. utan make (td sokk, sko, vott)
2. makelaus

1. Eg hèv' så vén'e an rósemåla tréskór'e; men 'an æ makelaus'e, eg finn'e alli att'e den hin. Da æ makelause desse nappan, da æ ein av kvære slagjæ.
2. Asbjynn va' makelaus'e ti' saume skó.

makkesmògjen

makketen (td eple)

Inkji èt detta sǿtepli; det æ makkesmògji!

makkèten

gjennomhola av makk

Den gamli lænestólen som eg kaupte av "Kåsemannæ", æ makkèten å vryglen nò.

makthækjen

ynskje om makt

"D'æ jamt dei makthækne som vi' kåme sikkå inn i politikkjen", seie Asbjynn.

maljéra

emaljert

D'æ nòkå dýrare å kaupe enn maljéra omn'e, 'ell ein som inkji æ.

mangbǿlt

stad med fleire huslydar eller hus

Der æ mangbǿlt på dei garæ.

manggóva

mange rom

Di nýe húsi Kjètil hèv' sett opp æ manggóva.

mangslungjen

1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig

1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.

mannslík'e

liknar på eit menneske

Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!

mannti'

greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"

manntykt

tett med hus og gardar

Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.

mannvand'e

1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar

1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.

mannvónd'e

sint, bisk, olm (om dyr og menneske; på alminneleg norsk gjeld ordet berre dyr)

Mikkjål va' tídt mannvónd'e; fókk vill' helst'e inkji have nåkå mæ 'an å gjère. 

masslaus'e

matlaus

Æ an masslaus'e, lýt an líte.

masslèg'e

person som et og nyt maten
Sjå også massleg.

Targjær sat så masslèg innmæ sivâ å åt.

masslysst'e

ha lyst på mat, vere svolten

Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!

mastig'e

person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig

Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!

mata

bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)
Somme seier "fullmata".

Konni æ mata å færigt ti' å skjèrast. Åkren æ gúl'e å fullmata.

matlei'e

når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald

Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.

mattròten

matlaus

Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.

matvand'e

person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".

Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.

matǿr'e

1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid

1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.

mauskreleg (H)

rask eting

Den som æ mauskreleg stappar í seg maten fórt.

méaldra

middelaldra

"An méaldra mann'e æ 50-60 år", sa Birgjitt.

mei'laus'e

varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")

Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.

meinsam'e

(å vere) til skade, ville nokon mein

D'æ vóndt å have mæ meinsame fókk å gjère.

mellèten

øydelagt av møll (td klede)

Vorte kjørkjeklæí melletne, va' det an stór'e skâ'i.

melten

blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)

Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.

merga

velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)

Blakkjen va' an merga hest'e.

merkjeblakk'e

blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e

An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.

merkjebrýnt'e

ha mørke og markerte augnebryn

Ein som hèv' mykji brúni æ merkjebrýnt'e.

merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.

migtrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet

Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.

migtung'e

pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.

'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.

mild'e

roleg, spak

Det va' nåkå milde saui du ha'!

miltra

knust (om kroppsdel)

Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.

minnug'e

om person som hugsar godt

Sògemennan våre minnuge.

minsérlèg'e (V)

forsiktig med maten (et lite)

"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.

mjarren

1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.

1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!

mjúklèg'e (H)

ser mjuk ut i kroppen

Såvi æ så mjúklèg'e, å eg trúr 'an æ sterk'e au.

mjødden

laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går

'Er æ mjøddi på heiinn i dag.

mjørk'e (H)

mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".

Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.

mjå'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.

Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.

mjåg'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.

Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

mjåkksprengd'e

mjølkesprengd

Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.

mjåtrelèg'e (V)

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.

mjåtren

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.

moddutt'e

påfunn som vert oppfatta negativt
Sjå også moddesekk'e og modde.

Moddutte fókk kunn' vèr' tunglège have mæ å gjère.

módig'e (H)

vere åleine (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.

Æ du plent módig'e i kveld?

mògjen

mogen

Detti sǿtepli æ mògji.

mói
image

blådis, uklår sikt i eit stort område

Det va' så mói at mi såge alli ive åne.

mókjen

1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen

1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.

mollròten

1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar

1. Denne syddí æ plent mollròtí, så mi ljóte sipt' 'æ út.
2. Torjús æ mollròten, men godt hòvúd hèv' 'an.

mollsvårt'e

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Jórdí æ plent mollsvårt dèr kvíí hèv' stâi.

mollten

mett (om barn som har soge seg mett)

Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.

mollvunnen

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.

mòneslí'e

person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.

Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.

mòselita

ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)

Detti gåni æ mòselita.

mósen

avslappa og godmodig

Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.

móta

ville, ha lyst til (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også daudmóta.

Eg æ 'kji móta ti' take út på denné langji túren i desse austyrjunn!

mótfadden

motlaus

'An varte så mótfadden då húsí brunne.

muggjen

muggen, gretten

Det va' kalleg di muggjen du va' i dag, æ du úfærug'e?

muldren

smuldra

Denné kaupestumpen æ muldren å lei'e å skjère opp.

mumleleg (H)

1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et

1. Haddvår va' mumleleg, å va' inkji gó'e å skjø̀ne.
2. Æ an mumleleg var' an seint færig'e mæ å ète.

munngó'e

velsmakande

Dèt va' a munngó' saft. 

munnvalen

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

múrteleg (H)

1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male

1. Andres æ så múrteleg enn mann'e, 'an arbeier jamt å samt.
2. "Múrteleg" æ visst au a órd som hève mæ kaffémaling å gjère.

murvlen

seinfør, sein i arbeid

Rannei æ så murvlí, 'u greier 'kji fýe slåttekaró mæ 'u breier.

muskjen

smale augo, skrukkete kring augo

Bjørgúv va' så muskjen i augó.

muslen

person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.

Dei som æ muslne få inkji gjårt mykji.

músutt'e

1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.

1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.

mutten

tagal, talar lite

Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.

mygla

1. sur, i dårleg humør (om personar)
2. veik, har lite krefter (om personar)
3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer

1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da ha' vòr' leie mæ 'an.
2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen!
3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.

myllen

laus åkerjord utan stein

Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.

mylselèg'e (V)

ser slapp og doven ut

Andrés låg så mylselèg'e å dovna seg.

mylsen

person som er doven, seinfør

Juríd æ mylsí å fær gjårt líti.

myndug'e

myndig i alder (no 18 år)

Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.

mynstrutt'e

mønstrete

Eg sér du hèv' kaupt di a mynstrutte skjorte.

myri

ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)

D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.

myrk'e

mørk

Vetrenéttan kunne vère myrke å tunglège.

myskjen

halvroten eller laus ved

Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.

myskren

så rote at det er laust (om tre)

Denne syddí æ så myskrí at mi ljóte sipt' 'æ út.

mýten

bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.

Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.

mæfaren

sliten, dårleg behandla (ting og menneske)

Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.

mægjèten

vidgjeten (vert ikkje gradbøygt)

Pål va' mægjèten gó'e ti' præke.

mæt'e

gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.

mǿelèg'e (V)

veikleg og sjukleg utsjånad

Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.

mǿesklèg'e

liten og svakleg

Den kåven va' mǿesklèg'e då 'an varte fǿdd'e, men 'an greidde seg.

mørkeblind'e

nattblind (ser dårleg i mørkret)

Eg hèv' vorte mørkeblind'e på mí gamle dage.

mørkhærd'e

mørkhåra; vert ikkje gradbøygt

Turíd æ så mørkhærd å vé'.

målig'e

høgmælt

'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.

mått

tunnslite, veikt (om klede)

Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.