Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 90 | Totalt: 2463 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check magetægd'e

elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.

Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.

close maggelèg'e (V)

fornøgd, tilfreds; bruka om tykke personar
Sjå også magge og magge í seg.

close makkesmògjen

makketen (td eple)

close makthækjen

ynskje om makt

close maljéra

emaljert

check mangbǿlt

stad med fleire huslydar eller hus

Der æ mangbǿlt på dei garæ.

check mangslungjen

1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig

1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.

check mannslík'e

liknar på eit menneske

Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!

check mannti'

greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"

check manntykt

tett med hus og gardar

Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.

check mannvand'e

1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar

1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.

check masslaus'e

matlaus

Æ an masslaus'e, lýt an líte.

close masslèg'e

person som et og nyt maten
Sjå også massleg.

check masslysst'e

ha lyst på mat, vere svolten

Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!

check mastig'e

person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig

Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!

close mata

bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)

check matlei'e

når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald

Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.

check mattròten

matlaus

Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.

check matvand'e

person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".

Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.

check matǿr'e

1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid

1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.

close mauskreleg (H)

rask eting (stappe i seg maten)

close méaldra

middelaldra

close meggeleg (H)

stor og kraftig kvinne

check mei'laus'e

varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")

Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.

close meinsam'e

(å vere) til skade, ville nokon mein

close mellèten

øydelagt av møll (td klede)

check melten

blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)

Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.

close merga

velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)

check merkjeblakk'e

blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e

An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.

close merkjebrýnt'e

ha mørke og markerte augnebryn

check merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

close merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

check migtrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet

Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.

check migtung'e

pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.

'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.

check mild'e

roleg, spak

Det va' nåkå milde saui du ha'!

check miltra

knust (om kroppsdel)

Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.

close minnug'e

person som er god til å minnast / hugse

check minsérlèg'e (V)

forsiktig med maten (et lite)

"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.

check mjarren

1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.

1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!

close mjúklèg'e (H)

mjuk i kroppen

close mjødden

laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går

check mjørk'e (H)

mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".

Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.

check mjå'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.

Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.

check mjåg'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.

Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

check mjåkksprengd'e

mjølkesprengd

Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.

check mjåtrelèg'e (V)

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.

check mjåtren

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.

close moddutt'e

Sjå også moddesekk'e og modde.

close módig'e (H)

vere åleine, vert ikkje gradbøygt
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.

check mògjen

mogen

Detti sǿtepli æ mògji.

check mói
image

blådis, uklår sikt i eit stort område

Det va' så mói at mi såge alli ive åne.

check mókjen

1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen

1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.

close moldròten

1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar

close mollsvårt'e

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

check mollten

mett (om barn som har soge seg mett)

Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.

check mollvunnen

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.

check mòneslí'e

person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.

Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.

check mòselita

ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)

Detti gåni æ mòselita.

check mósen

avslappa og godmodig

Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.

close móta

ville, ha lyst til, vert ikkje gradbøygt
Sjå også daudmóta.

check mótfadden

motlaus

'An varte så mótfadden då húsí brunne.

close mumleleg (H)

1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et

check munngó'e

velsmakande

Dèt va' a munngó' saft. 

close munnsk'e

gode talegåver

check munnvalen

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

close múrteleg (H)

1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male

close murvlen

seinfør, sein i arbeid

check muskjen

smale augo, skrukkete kring augo

Bjørgúv va' så muskjen i augó.

close muslen

person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.

check músutt'e

1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.

1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.

check mutten

tagal, talar lite

Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.

close mygla

1. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer
2. sur, i dårleg humør; om personar
3. veik, har lite krefter; om personar

check myllen

laus åkerjord utan stein

Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.

close mylselèg'e (V)

ser slapp og doven ut

close mylsen

person som er doven, seinfør

check myndug'e

myndig i alder (no 18 år)

Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.

close mynstrutt'e

mønstrete

check myri

ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)

D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.

close myrk'e

mørk

check myskjen

halvroten eller laus ved

Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.

close myskren

så rote at det er laust (om tre)

check mýten

bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.

Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.

check mæfaren

sliten, dårleg behandla (ting og menneske)

Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.

close mægjèten

vidgjeten
Vert ikkje gradbøygt.

close mæt'e

gjæv, verdifull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

check mǿelèg'e (V)

veikleg og sjukleg utsjånad

Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.

close mørkeblind'e

nattblind (ser dårleg i mørkret)

check mørkhærd'e

mørkhåra; vert ikkje gradbøygt

Turíd æ så mørkhærd å vé'.

check målig'e

høgmælt

'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.

check mått

tunnslite, veikt (om klede)

Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.