Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 94 | Totalt: 2476 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check magetægd'e

elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.

Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.

check maggelèg'e (V)

fornøgd, tilfreds (bruka om tykke personar)
Sjå også magge og magge í seg.

Gònil tikje at danskan æ så maggelège, da æ matglae å runde.

check makelaus'e

1. utan make (td sokk, sko, vott)
2. makelaus

1. Eg hèv' så vén'e an rósemåla tréskór'e; men 'an æ makelaus'e, eg finn'e alli att'e den hin. Da æ makelause desse nappan, da æ ein av kvære slagjæ.
2. Asbjynn va' makelaus'e ti' saume skó.

check makkesmògjen

makketen (td eple)

Inkji èt detta sǿtepli; det æ makkesmògji!

check makthækjen

ynskje om makt

"D'æ jamt dei makthækne som vi' kåme sikkå inn i politikkjen", seie Asbjynn.

check maljéra

emaljert

D'æ nòkå dýrare å kaupe enn maljéra omn'e, 'ell ein som inkji æ.

check mangbǿlt

stad med fleire huslydar eller hus

Der æ mangbǿlt på dei garæ.

check manggóva

mange rom

Di nýe húsi Kjètil hèv' sett opp æ manggóva.

check mangslungjen

1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig

1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.

check mannslík'e

liknar på eit menneske

Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!

check mannti'

greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"

check manntykt

tett med hus og gardar

Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.

check mannvand'e

1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar

1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.

check mannvónd'e

sint, bisk, olm (om dyr og menneske; på alminneleg norsk gjeld ordet berre dyr)

Mikkjål va' tídt mannvónd'e; fókk vill' helst'e inkji have nåkå mæ 'an å gjère. 

check masslaus'e

matlaus

Æ an masslaus'e, lýt an líte.

check masslèg'e

person som et og nyt maten
Sjå også massleg.

Targjær sat så masslèg innmæ sivâ å åt.

check masslysst'e

ha lyst på mat, vere svolten

Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!

check mastig'e

person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig

Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!

check mata

bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)

Konni æ mata å færigt ti' å skjèrast.

check matlei'e

når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald

Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.

check mattròten

matlaus

Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.

check matvand'e

person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".

Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.

check matǿr'e

1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid

1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.

close mauskreleg (H)

rask eting (stappe i seg maten)

check méaldra

middelaldra

"An méaldra mann'e æ 50-60 år", sa Birgjitt.

close meggeleg (H)

stor og kraftig kvinne

check mei'laus'e

varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")

Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.

check meinsam'e

(å vere) til skade, ville nokon mein

D'æ vóndt å have mæ meinsame fókk å gjère.

check mellèten

øydelagt av møll (td klede)

Vorte kjørkjeklæí melletne, va' det an stór'e skâ'i.

check melten

blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)

Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.

check merga

velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)

Blakkjen va' an merga hest'e.

check merkjeblakk'e

blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e

An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.

check merkjebrýnt'e

ha mørke og markerte augnebryn

Ein som hèv' mykji brúni æ merkjebrýnt'e.

check merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

check merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.

check migtrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet

Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.

check migtung'e

pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.

'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.

check mild'e

roleg, spak

Det va' nåkå milde saui du ha'!

check miltra

knust (om kroppsdel)

Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.

check minnug'e

om person som hugsar godt

Sògemennan våre minnuge.

check minsérlèg'e (V)

forsiktig med maten (et lite)

"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.

check mjarren

1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.

1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!

check mjúklèg'e (H)

ser mjuk ut i kroppen

Såvi æ så mjúklèg'e å eg trúr 'an æ sterk'e au.

check mjødden

laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går

'Er æ mjøddi på heiinn i dag.

check mjørk'e (H)

mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".

Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.

check mjå'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.

Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.

check mjåg'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.

Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

check mjåkksprengd'e

mjølkesprengd

Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.

check mjåtrelèg'e (V)

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.

check mjåtren

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.

check moddutt'e

påfunn som vert oppfatta negativt
Sjå også moddesekk'e og modde.

Moddutte fókk kunn' vèr' tunglège have mæ å gjère.

close módig'e (H)

vere åleine, vert ikkje gradbøygt
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.

check mògjen

mogen

Detti sǿtepli æ mògji.

check mói
image

blådis, uklår sikt i eit stort område

Det va' så mói at mi såge alli ive åne.

check mókjen

1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen

1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.

check moldròten

1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar

1. Denne syddí æ plent moldròtí, så mi ljóte sipt' 'æ út.
2. Torjús æ moldròten, men godt hòvúd hèv' 'an.

check mollsvårt'e

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Jórdí æ plent mollsvårt dèr kvíí hèv' stâi.

check mollten

mett (om barn som har soge seg mett)

Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.

check mollvunnen

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.

check mòneslí'e

person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.

Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.

check mòselita

ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)

Detti gåni æ mòselita.

check mósen

avslappa og godmodig

Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.

check móta

ville, ha lyst til (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også daudmóta.

Eg æ 'kji móta ti' take út på denné langji túren i desse austyrjunn!

check mótfadden

motlaus

'An varte så mótfadden då húsí brunne.

check muggjen

muggen, gretten

Det va' kalleg di muggjen du va' i dag, æ du úfærug'e?

close mumleleg (H)

1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et

check munngó'e

velsmakande

Dèt va' a munngó' saft. 

check munnvalen

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

close múrteleg (H)

1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male

check murvlen

seinfør, sein i arbeid

Rannei æ murvlí, 'u greier 'kji fýe slåttekaró mæ 'u breier.

check muskjen

smale augo, skrukkete kring augo

Bjørgúv va' så muskjen i augó.

check muslen

person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.

Dei som æ muslne få inkji gjårt mykji.

check músutt'e

1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.

1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.

check mutten

tagal, talar lite

Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.

check mygla

1. sur, i dårleg humør (om personar)
2. veik, har lite krefter (om personar)
3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer

1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da hav' vòr' leie mæ 'an.
2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen!
3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.

check myllen

laus åkerjord utan stein

Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.

check mylselèg'e (V)

ser slapp og doven ut

Andrés låg så mylselèg'e å dovna seg.

check mylsen

person som er doven, seinfør

Juríd æ mylsí å fær gjårt líti.

check myndug'e

myndig i alder (no 18 år)

Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.

check mynstrutt'e

mønstrete

Eg sér du hèv' kaupt di a mynstrutte skjorte.

check myri

ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)

D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.

check myrk'e

mørk

Vetrenéttan kunne vère myrke å tunglège.

check myskjen

halvroten eller laus ved

Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.

check myskren

så rote at det er laust (om tre)

Denne syddí æ så myskrí at mi ljóte sipt' 'æ út.

check mýten

bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.

Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.

check mæfaren

sliten, dårleg behandla (ting og menneske)

Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.

check mægjèten

vidgjeten (vert ikkje gradbøygt)

Pål va' mægjèten gó'e ti' præke.

check mæt'e

gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.

check mǿelèg'e (V)

veikleg og sjukleg utsjånad

Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.

check mǿesklèg'e

liten og svakleg

Den kåven va' mǿesklèg'e då 'an varte fǿdd'e, men 'an greidde seg.

close mørkeblind'e

nattblind (ser dårleg i mørkret)

check mørkhærd'e

mørkhåra; vert ikkje gradbøygt

Turíd æ så mørkhærd å vé'.

check målig'e

høgmælt

'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.

check mått

tunnslite, veikt (om klede)

Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.