check
|
jakebròti
|
|
|
når flaumen bryt isen på elva i sund, og isstykka kjem fossande nedover elva / bekken. Stuvar seg i hop og stemmer opp. Sjå også jakji.
|
Dèr åne smalkar kan det vare jakebròti om vetran.
|
close
|
jakji / ísjakji
|
|
|
isstykke / isflak som flyt i elva / på vatnet Sjå også jakebròti.
|
|
check
|
jakjili
|
|
|
isflak i elv eller vatn
|
Flåne ligg'e i jakla.
|
check
|
jaktari
|
|
|
jeger
|
Bǿan å åmlingan vår' fæle jaktara.
|
check
|
jalk'e
|
|
|
vallak, kastrert hest Sjå også fyl, fòli, merr , annæringji, grahest'e og jalke.
|
Arbei'shesten lýt vère an jalk'e ell' a merr.
|
check
|
jalke
|
|
|
kastrere ein hest Sjå også jalk'e.
|
Dýrlækjen jalkar grahestan.
|
close
|
jalme
|
|
|
ljome
|
|
check
|
jamaldringji
|
|
|
jamaldring
|
Mi våre jamaldringa, mi tvei.
|
check
|
jamdǿgr
|
|
|
døgn
|
Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.
|
check
|
jamgó' slåtte
|
|
|
slåtteteig som har jamnt med gras
|
An kunna síbreie på a jamgó' slåtte.
|
check
|
jamgåmål'e
|
|
|
jamgammal; vert ikkje gradbøygt
|
Èg å fai din æ jamgamle.
|
close
|
jamkampinga
|
|
|
like store og sterke (oftast to personar)
|
|
check
|
jamlíkji
|
|
|
likemann; like gamle, like sterke, like flinke o.l.
|
Svein å èg æ jamlíka.
|
close
|
jamn'e
|
|
|
jamn
|
|
close
|
jamne ti'
|
|
|
1. mekle, vere mellommann i strid eller usemje 2. rette på klede som ligg ugreitt 3. jamne ut (td jord)
|
|
close
|
jamni
|
|
|
plante i kråkefotfamilien
|
|
close
|
jamningji
|
|
|
like (td like store, like sterke, like spreke)
|
|
check
|
jamsís
|
|
|
jamsides Sjå også adverbet jamsís.
|
Dómaran trekkje for jamsís né'slag.
|
check
|
jamsis
|
|
|
jamsides Sjå også adjektivet jamsís.
|
Da gjinge jamsís ette vègjæ.
|
check
|
jamt
|
|
|
ofte Sjå også trått.
|
Eg æ jamt heimi om hægan.
|
check
|
jamt å samt
|
|
|
"støtt og stadig"
|
'An tvær å ryddar i húsæ sí, jamt å samt.
|
check
|
jamtemæ
|
|
|
jamhøgt med
|
'An vassa i snjór'e ti' jamtemæ stivlan.
|
check
|
jamtramma
|
|
|
fylt til randa
|
Tunnâ æ jamtramma mæ konn.
|
check
|
jara
|
|
|
gravlagd
|
"Så mange hundre som hèr æ jara..."(stevline)
|
check
|
jarbèr
|
|
|
jordbær (oftast bruka om markjordbær)
|
Der va' mykji jarbèr i bakkâ òvenat húsó.
|
check
|
jare
|
|
|
gravleggje
|
Gófa varte jara 'å nórdlénæ 'å kjørkjunn.
|
check
|
jarfast'e
|
|
|
jordfast stein, synleg eller dekka, og så stor og tung at han ikkje let seg rikke
|
D'æ leitt mæ mange jarfaste steina dèr an ska' plǿgje.
|
check
|
jaring
|
|
|
jordpåkasting ved gravleggjing; jfr "Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad" s 213
|
Jaringjí va' laudagjen klokka eitt.
|
check
|
jarlèg'e
(V)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut Somme seier "jarelèg'e". Sjå også jarleg (H).
|
Taddeiv va' jarlèg'e; 'an måtte hav' opplivt nåkå kallegt.
|
check
|
jarlège
(H)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut Sjå også jarlèg'e (V).
|
Ungan' kóme så jarlège heim'tt'ó' skógjæ, da trúdde da ha' høyrt bjynnen.
|
check
|
jarlói
|
|
|
bruka om når ein slår graset høgt (så det står mykje att) Sjå også lóen.
|
Åsmund slær så jarlói, å 'an fær så líti.
|
check
|
jarri
|
|
|
1. tapp og hol når døra har hengsle av tre 2. stengsle av tre i ei enkel dør i eit mindre fint hus eller hytte
|
1. Det nirkla fælt i jarró itt an lét opp húrí. Húrí sveiv i jarrâ. 2. Òlav stengde att'e búedynní mæ an jarri.
|
check
|
jarta
|
|
|
djerv, uredd; vert ikkje gradbøygt
|
Torgrím æ så jarta, 'an tikjest alli vèr' ræd'e nòkå ting.
|
check
|
jasebiti
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim med ein rest av nista som ein ikkje har ete opp Sjå jasi, biti og bòren biti.
|
Vi' dú, Bóa, hav' jasebiten?
|
check
|
jasefót'e
|
|
|
kattefot
|
Jasefǿtan blǿme temmeleg tídleg om våri.
|
close
|
jasehevje
|
|
|
stav som vippa haren opp når han gjekk i snara (haren vart då hengd; jasesnòrâ var av hestetogl)
|
|
check
|
jasehjarta
|
|
|
redd og lettskræmd person Sjå også jasi.
|
Jasehjarta å nævresjæl, fýrstikkefǿta å mýhankelær (gammal regle)!
|
check
|
jasehukre
|
|
image
|
perleugle
|
Eg hèv' a útstoppa jasehukre heimi.
|
check
|
jasekrulli
|
|
|
småkrulli og eit "øyra" som stikk opp (om løyesaum'e)
|
Æ du færig mæ å saume jasekrullan, Yngjebjør?
|
close
|
jaselèg'e
(V)
|
|
|
ser redd ut
|
|
close
|
jasemjåkk
(V)
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim med ein mjølkerest i flaska som ein ikkje har drukke opp; bruka berre i eintal Sjå også jasi og mjåkk.
|
|
check
|
jasen
|
|
|
redd
|
Òsóv æ så jasen av si; vaksen kar'e, å så vère rædd'e mýsan!
|
check
|
jasenyste
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim frå ein tur med ein rest av nista som ein ikkje har ete opp Somme seier "jasemat'e".
|
Knút kåm heim'tt'e mæ a lítí jasenyste.
|
close
|
jaserug'e
|
|
|
harerug
|
|
check
|
jasesnòre
|
|
image
|
snare til å fange hare i Sjå også jasi
|
Jasesnòrun våre i nýare tí' gjåre av messengetrå'e.
|
close
|
jasetrå'e
|
|
|
messingtråd (til jasesnòru)
|
|
check
|
jaseøyru
|
|
|
fliser som står att i stubben når ein feller eit mindre tre med øks
|
Det stód att'e an krans'e mæ jaseøyru då 'an ha' stývt bjørkjí.
|
check
|
jasi
|
|
image
|
1. hare 2. detalj i broderi (løyesaum: liten krull med to omgangar og eitt øyra) Sjå også jasesnòre.
|
1. Jasen líkar seg alli nére rèvæ. 2. Torbjørg gjåre seg færig mæ å saume jasan på fasló i gjår.
|
check
|
jaste
|
|
|
1. å gjære (helst bruka om saup) Sjå også gauv 2. bruka i uttrykket jaste seg opp.
|
1. Saupi vare súrare fysst det hèv' gjasta seg.
|
check
|
jaste seg
|
|
|
verte tykk på toppen (bruka om skumma mjølk som stod utetter sommaren; eit ostestoff la seg på overflata, og ein laut røre i mjølka kvar dag så ho ikkje skilde seg. Jasten låg på toppen, blengjen låg under)
|
Mjåkkjí jastar seg itt 'u stend'e nòkå lengji.
|
close
|
jaste seg opp
|
|
|
Sjå også jaste.
|
|
check
|
jasti
|
|
|
ostestoff på mjølk som har stått lenge sur
|
Der æ tykk'e jasti på desse súre mjåkkjinn.
|
check
|
jedd'e
|
|
|
1. hylle (fjøl på vegg til å leggje ting på) 2. hylle over skåp å kvílu 3. ei av hyllene i td hylleseksjon 4. terrengformasjon (flater i ei bratt li) Sjå også braujedd'e.
|
1. Bókjí låg på jeddæ. 2. Da ha' jamt det vénaste stei'tøyi på jeddæ ive skåp å kvílu. 3. Kaffékoppan stande på dei evste jeddæ i matskåpæ. 4. Av å ti' finn'e an jeddi oppi heii å lía.
|
check
|
jée seg
|
|
|
late over seg, gjeve uttrykk for at ein er overraska / forstøkt Sjå også jése seg
|
Signe jéa seg så ko' stautte mi våre.
|
check
|
jeireflåd'e
|
|
|
ujamt i kantane (om td vadmål etter stamping)
|
Då eg fekk att'e vallmålsvèven min ette at 'an va' stampa, va' det så leidt, 'an va' nòkå jeireflåd'e.
|
check
|
jente
|
|
|
1. Del av broderiet på den mannlege setesdalsbunaden. Ei jente er ein del av ei kló. 2. jente 3. ugift kvinne uansett alder
|
1. Nò saumar eg jentu ti' rétteklæó 'ass Bóa. 2. Der va' sjau jentu i klassâ mí i båneskúlâ. 3. Det var' alli ko gali for dei jentó nórd i Plassæ!
|
check
|
jentefleim'e
|
|
|
jentefut
|
"Bjørgúv Uppstad den jentefleimen 'an fría ti' dótter 'ass Òlâv Tveitinn" (stevline)
|
check
|
jentesprengje
|
|
|
mann som er kvinnegal
|
'An va' slig a jentesprengje, Tostein.
|
check
|
jentetrèv
|
|
|
galleriet på "kvinnesida" i kyrkja (på venstre side når ein går inn i kyrkja)
|
Det va' gama sitje på karetrèvæ å glåpe hít'å jentetrèvi; der va' mykji vént å sjå!
|
check
|
jerfor góde!
|
|
|
du store min!
|
Jerfor góde, gjeng'e du sokkeleista út'i snjóræ!
|
check
|
jerfor!
|
|
|
"du store min!"
|
"Jerfor; hèv' så Åni kaupt si ný'e bíl'e att'e!" huva Papa. Jerfor gódeste, nò trúr eg eg sér sýni!
|
check
|
jerme
|
|
|
rope høgt
|
Gýró jerma å húva.
|
check
|
Jihanis
|
|
|
Johannes
|
Dei gamle sa nóg inkji "Jihanis" fysst da tala om ivangelisten i Bíbilæ.
|
check
|
jinídig'e
|
|
|
1. gjerrig, svært påhalden med pengar, gniken 2. arbeidsam, energisk
|
1. Det æ 'kji rart at han hèv' mykji pæninge i bankjæ, han som æ sò jinídig'e. Sjå også passig'e og nadig'e. 2. Knút va' jinídig'e ti' arbeie.
|
close
|
jinn
|
|
|
jern
|
|
check
|
jinna
|
|
|
usmak i kasserolle (metallsmak)
|
Fysst an kasli ha' stae lengji, kunna 'an var' jinna.
|
close
|
jinndrall'e
|
|
|
trebor til å setje i borvinde
|
|
check
|
jinne
|
|
|
setje smak (eller helst usmak) av jern i gryte eller kasserolle
|
Grýtâ hèv' jinna, så det hèv vorte úsmòk 'å vatnæ.
|
close
|
jinnjår
|
|
|
reiskap laga av jern til å stramme kring eit lagga kjerald
|
|
close
|
jinnlapp
|
|
|
hesteskoforma jernbeslag på hælen; bruka på lérsko og -støvlar for å ikkje slite skosålen så mykje (òg av og til bruka framme under skoen)
|
|
check
|
jinnleist'e
|
|
image
|
leist av jern til å forme sko med (bruka av skomakar)
|
Jinnleisten varte au brúka ti' rep'rére skó mæ.
|
check
|
jinnsag
|
|
|
baufil
|
Stundom lýt an take av bla'i 'å jinnsagjinn for å kome godt ti' mæ sagingjinn.
|
check
|
jinnsk'e
|
|
|
sterk og likar å vise styrkjen sin
|
D'æ helst'e karan som have órd for å vèr' jinnske.
|
close
|
jinnstaur'e
|
|
|
jernstaur, spett
|
|
check
|
jinntein'e
|
|
|
rund og tunn jernstong
|
Eg brúkar an jinntein'e ti' å ræle opp denné tétti røyren.
|
check
|
Jissús
|
|
|
Jesus
|
Mi finge høyre om 'an Jissús i sundagsskúlâ.
|
close
|
jivåri
|
|
|
person som har byrja i millitæret og går i uniform
|
Nò hèv' Òlâv vorte jivåri.
|
close
|
jòkandi
|
|
|
jokandi kaldt vatn
|
|
close
|
jòkekaldt
|
|
|
svært kaldt drikkevatn, isblanda vatn
|
|
check
|
jòkelaupa
|
|
|
tilfrosen overflate (når regn / fuktig luft har frose til ei ishinne på marka) Sjå også jòkelaupe.
|
Undekjǿlt regn gjère at eikvort vare jòkelaupa.
|
check
|
jòkelaupe
|
|
|
fryse til ei ishinne på marka eller anna (om regn eller fuktig luft; bruka berre i eintal) Sjå også jòkelaupa.
|
Det jòkelaupa i gjerkveld, så det va' farleg kjøyre.
|
check
|
jokl
|
|
|
tennar (sprø, hard ved med mørk farge, helst i furestomnar), helst berre bruka i ubunden form eintal
|
Der æ mykji jokl i krókutte furu.
|
close
|
jokl'e
|
|
|
person som et seint og forsiktig (td fordi han har dårlege tenner)
|
|
check
|
jókle
|
|
|
tyggje forsiktig og seint td fordi ein har dårlege tenner
|
Svålaug jókla å åt lengji førr'ell 'u va' færig.
|
close
|
jokleís'e
|
|
|
is som støyper seg td på bergheng (lagar formasjonar)
|
|
close
|
joklevé'a
|
|
|
Sjå også joklevé'e.
|
|
check
|
joklevé'e
|
|
|
tennar (sprø, hard ved med mørk farge, helst i furestomnar); bruka berre i eintal Sjå også joklevé'a og vé'e.
|
Joklevé'e kan inkji brúkast ti' anna 'ell vé'e.
|
close
|
jól
|
|
|
jol, jul
|
|
close
|
jólebassi
|
|
|
julebukk
|
|
close
|
jólegjeit
|
|
|
person som kjem som ubeden gjest 1. joledag (vart ikkje rekna for å vere greitt og passande)
|
|
close
|
jólekveld
(V)
|
|
|
julekvelden
|
|
close
|
jóleleg
(H)
|
|
|
ordet vert bruka om når naturen ser ut som i jola
|
|
check
|
jólepdag'e
|
|
|
24. desember (om dagen) Mange valldølar seier "jólepda'n".
|
Mi have tídt graut'e jólepdagjen.
|
check
|
jólepdagskveld
|
|
|
jolekvelden
|
Mi have fisk'e, lefsu, sóne næpu å spa, jólepdagskveldi.
|
check
|
jóleskjerkje
|
|
|
ris som vart gjeve til den / dei som var sist oppe jolaftansmorgonen
|
Òlav, som va' minst'e, fekk det av jóleskjerkjunn kverr jól.
|
close
|
jólesmedd'e
|
|
|
Når ein skjýt'e inn jólí med gevær eller dynamitt. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds, i 5 - 7 tida jolaftanskvelden.
|
|
close
|
jónsog / jósok
|
|
|
st. Hans, 24. juni; bruka berre i ubunden form eintal Mange seier jónsok. Jósok er ei eldre form.
|
|
close
|
jórdbǿli
|
|
|
kvefsebol nede i jorda (med jordkvefsar)
|
|
check
|
jórdmjørkt
(H)
|
|
|
når det er grått i veret om vinteren, og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også snjómørkt (V).
|
Det va' så jórdmjørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
|
close
|
jórdníst
|
|
|
1. flaggermus 2. spissmus (H)
|
|
check
|
jórdvafs'e
|
|
|
jordkvefs
|
"Jórdvafsan våre dei vóndaste", sa dei gamle.
|
check
|
jórdvèg'e
|
|
|
gardsbruk Sjå også vèg'e.
|
Sigúrd hèv' kaupt si enn líten jórdvèg'e.
|
check
|
jórdvendt'e
|
|
|
person som ser ned i bakken når han går, vert ikkje gradbøygt
|
Tryggvi sa at den fremminde jenta va' så jórdvendt.
|
close
|
Jóri
|
|
|
Jore, gardsnamn i Valle.
|
I Jóræ have da sólí lengji om kveldi.
|
close
|
jót
|
|
|
jod
|
|
check
|
jugandi
|
|
|
i full fart
|
'An kåm jugandi heimigjænom.
|
check
|
juge
|
|
|
fare fort av stad
|
Kristí juga avgari for å røkkje bussen.
|
check
|
júi
|
|
|
1. spiloppmakar 2. hardhaus, tøffing 3. person som verver seg til krig
|
1. Dei júan veit an alli ko kunn' finne på av pilementu! 2. Òlâv æ an júi, alli rædd'e nòkå ting, å så kalleg úvýren æ 'an au. 3. Jón ville vère midjom júó, å tótte gama det som va' spennandi.
|
close
|
jukte
|
|
|
1. farte, vere jamt på farten 2. fare fort
|
2. 'An jukta av gari.
|
close
|
jumper
|
|
|
genser
|
|
check
|
jungji
|
|
|
bordkniv Sjå også nív'e.
|
Sòme meine det æ údana å slikke på jungjen.
|
check
|
júre opp'tt'e
|
|
|
lage nye gjorder på eit trekar (stavkopp'e)
|
Ti' júre opp'tt'e an hókk'e ell' aire stavkoppa brúka da mykji raun'e ti' gjåri.
|
close
|
jús
|
|
|
juice
|
|
check
|
júteskròv
|
|
|
stormaga (nedsetjande uttrykk)
|
Dei danske jýdan ha' vel júteskròv.
|
close
|
júti
|
|
|
person frå Jylland
|
|
check
|
júv'leiv'e
|
|
|
jurskinn
|
Júv'leiven kunna vèr' sí'e på gamle kjý som ha' låte âv.
|
check
|
júvr
|
|
|
jur
|
Júvri 'enni Vénerós rokk mest'e ne'å vègjæ.
|
close
|
jyplingji
|
|
|
gut som er om lag i konfirmasjonsalder (ikkje negativt ord, som på vanleg norsk)
|
|
close
|
jysje
|
|
|
skrøne, rykte
|
|
close
|
Jysken!
|
|
|
utbrot for uventa hending ("småbanning")
|
|
close
|
jyskens tí'!
|
|
|
utbrot for uventa hending ("småbanning")
|
|
check
|
jåsten
|
|
|
1. trekkfullt, t.d. i eit hus der vinden kan blåse igjennom. 2. vindtrekk ute Sjå også jåsti.
|
1. Dèt va' det jåstnaste hús eg hèv' vòre í. Sjúr låg på dei jåstne trandó om nóttí. 2. Det va' helste jåsti på Heddefjødd i dag.
|
check
|
jåsti
|
|
|
trekkfullt Sjå også jåsten.
|
Det kan vère jåsti i gamle hús. Det såg jåsti út å liggje beint innafor den óvni veggjen.
|