Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på P: 119 | Totalt: 6962 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
pad'e
image

1. sitjebenk utan ryggstø, kan vere både veggfast og laus
2. lita flate i terrenget
Sjå også anveggspad'e, kvílepad'e, lislepad og mollpad'e.

1. Mýsan sprunge ette padó.
2. Eg plukka moltu oppå padó.

paggji

1. liten sekk
Somme seier "pagg'e".
2. gutunge

1. Eg hèv' barre an liten paggji mi.
2. Dei paggan ljót' allstǿtt gnåvast.

paks

syfilis

Det va' kji så létt å lækje paks førr' i tí'inn.

paltr'e

bylt (helst om klede som var knytta saman til ein bylt som ein kunne bere med seg)

Da ha' jamt an paltr'e mæ klæi å anna på ryggjæ fysst da flutte 'å støylen.

Papa

Pappa
Sjå også Mamme.

Papa hèv' vòr' sjúk'e a heil vike.

papp

papp

Detti pappi æ så gåmålt at det muldrast plent opp!

par

par

Kòri hèv' eg gjårt av dei tvau pòró mæ skjinnskó som eg gjøymde âv då vetren kåm?

parapløy

paraply

Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte útvervt.

parkett

parkett

Parketti eg nýss kaupti hèv' nåkå små skâ'a.

paskrí

1. ferdagods
2. mindre verdfulle ting som er lagde bort

1. Mi turge vel 'kji hav' mæ åkkå så mykji paskrí på desse stutte túræ?
2. Det låg nåkå paskrí híti loptæ som 'an inkji visste ko 'an sill' gjère mæ.

pass

med måte

Det lýt vère a pass mæ det.

passasi

"utbrodert" forteljing (ein person fortel om noko han har høyrt)

'An fortålde an fæl'e passasi som 'an ha' høyrt på bussæ.

passigheit

sparsemd med pengar

Der va' a passigheit forotta grensu i Lislestog.

patróne

patron

Eg fann a lâdd patróne som låg i grasæ attenat gymsalæ.

patt'e

kvinnebryst

Anne tótte 'u ha' passeleg stóre patta.

pattebrillu

brysthaldar

Det va' 'kji nåkå skomm å brúke pattebrillu for turista på færi.

pattekró

armhole

"Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi opp dei bratte bakkan, å spyr'e om 'an kan få hús i Lisle-Tittas pattekró." (gammal regle for born)

pauti

plugg i enden av ei hesje

Mi setje pautan på snei i kvære endâ av hesjó, så da halde tyngdunn av grasæ. 

péd'e (H)
image

moped
Sjå også péde.

Eg hèv' trimma péden min ti' 11 hesta nò.

pékefing'e

peikefinger

Eg sló meg på pékefingjen mæ håmåræ så naglen varte blår'e.

pékepinni

1. mindre pinne til å fylgje lina med (når ein les i ei bok)
2. peikestokk (til å peike på tavla)

1. I dag brúke inkji fókk pékepinni fysst da lèse.
2. Skúlemeistaren stó' mæ pékepinnâ å sýnte det gamle Jerúsalem i Jǿdeland.

penn'e

1. penn
2. pennesplitt

1. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litarfilli.
2. Eg stakk pennen så úvýri néd i blèkhúsi at eg bøygd' 'an.

pennehús

pennal

Dei gamle pennehúsí våre av tré. Då da våre færige mæ fókkeskúlâ samlast nåkå gúta å hoggje opp pennehúsí.

penneskapt
image

reiskap til å skrive med når ein bruka blekk og penn

Penneskapti va' jamnast'e av tré.

pesje

ertebelg

Æ pesjun úmogne, så æ da møyre å sǿte.

pidd'e

fanatikar, intolerant person

Den pidden dèr kan det alli nytte å bigjynde å diskutére mæ!

piddingji

vanskeleg og snarsinna person
Sjå også pidden.

Enn piddingji æ helst'e úhǿg'e vèr' ihóp mæ.

piggsett'e

sleggje, flat på ei side, spiss på andre sida, bruka til å forme naturstein til muring

Múraran brúka piggsetten fysst steinan inkji våre greie.

pík'e

1. spiss topp på td fjell eller kyrkje, noko som stikk opp
2. pigg på stav

1. 'Er æ nóg 'kji fjødd mæ píka i Sætisdal.
2. D'æ hǿgt mæ pík'e på skjístavó fysst an ska' stave seg ive a vatn på ís'e mæ líti snjór'e.

pikkhúve

strikka lue med fastsauma dusk
Sjå også húve.

Nissan vare tídt teikna mæ pikkhúve.

pikse

puss, skøyarstrek
Sjå også piksutt'e og piksen.

Òlâv fann jamt på nåkå piksu å moddu.

pillemente

pelemente (uskuldig fantestykke)

Sòme unga fare stundom mæ pillementu.

pillhýsi

penissokk ("sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde)
Sjå også pilli og hýsi.

Papa fortålde at 'an ha' brúka pillhýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.

pilli

pikk
Sjå også dalli.

Pillen 'ass va' helst'e stutt'e.

pils

pils

Pilsi stend'e i kjǿleskåpæ.

pílskåpp'e

pilkogger

I pílskåppæ ha' da pílin itt da jakta mæ píl å bògji.

pínegrån

gran som har vakse svært seint pga dårlege veksttilhøve

Pínegrån kan brúkast ti' takspón'e.

pinnesýl'e

syl til å lage hol for pluggar i ein ny skosole

Skómakaren æ nøydd'e ti' have pinnesýla.

pinning

nubb i skosolar (for å feste solane)

Pinningjí hèv' sprungje opp.

pípebít'e

munnstykke på pipe

Papa ræla opp pípebíten mæ an píperæl'e.

píperæl'e

piperensar
Sjå også ræle.

Píperælan vorte fudde av tóbakks-saur'e ette kverrt.

pípestell

"pipeutstyr" (pipe, tobakk og fyrstikker)

Gófa hève pípestelli sitt i kjistestólæ.
pipresúss

kalvesuss

D'æ sjessi mæ pipresúss.

pipår'e

pepar

Vi' du flí mi pipåren, æ du snill'e?

pirkl

"pirk-arbeid" (kan oppfattast positivt og negativt)

Gjermund héldt det mæ pirklæ sí, så 'an varte mest'e alli færig'e mæ arbeiæ, men vént varte det!

pissemaur'e

eitermaur
Sjå også migmaur'e.

An må inkji setje seg dèr der æ mykji pissemaure.

pissenål

sikkerheitsnål

Fysst det hèv' dutte út an napp'e, kan an setje í a pissenål.

pjalti

sekk med innhald

Kom mæ dessa pjaltæ, så ska' eg leggj' 'an på klyví.

pjaltr'e

bylt eller liten sekk med innhald

Eg hèv' mæ mi an líten pjaltr'e mæ klæi.

pjaskerí

liten bagasje

"Eg hèv' nå mæ mi barre detti pjaskerítti", sa Tóne.

pjeksi

1. hake eller kleppbròt med hake
2. snag eller plugg i endane av ei hesje

1. Pjeksan hange 'kji så godt i an stokk'e som hakan.
2. An lýt slå pjeksan godt n'i jórdí så hesjâ stend'e stǿtt.

pjúsk'e

liten og/eller veik

'An va' an pjúsk'e, va' 'an.

pjæsi

smågut 
Somme seier "pjæs'e".

Sjå dei pjæsan; da kjøyre rundt å spóle opp túni åkkå! Ånund va' barre an líten pjæs'e då 'an gjekk heile støylsvègjen at Finndalæ.

pjåtr

prat i eitt sett; vert ofte oppfatta som uvesentleg mas og vas
Somme brukar ordet som hannkjønnsord (pjåtr'e).

Det va' i eitt pjåtr mæ dei lisle ungâ.

plagg

1.skaut, til å ha på hovudet
Sjå også skaut og niveplagg.
2. kledeplagg

1. Plagg lýt an have, fysst an ska' gange stakkeklædd'e.
2. Ko allverdens mange plogg hèv' du på di i dag?

plait'e

asjett

Denné plaiten lýt an visst två nòkå bèt'e.

plakâte

plakat

Der heng'e mange plakâtu av "pop-sjynnu" på rómæ mí.

plass
image

husmannsplass

I plossó, i a lítí stòge, búdde húsmennan mæ húslýó sikkå.

plassekåne

kvinne som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassemann'e.

Der va' sòme plassekånu som gjinge båe sikkå.

plassemann'e

mann som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassekåne.

Sòme plassemenna arbeidde for aire i onnó for å greie sikkå.

plast

plast

Plasti kan vère hǿgt ti' mangt, men det æ leitt itt det kjæm'e på avvègji.

pligg'e

pigg, tagg

Der æ an pligg'e ytst'i skjístavæ.

plóghéme

plogstokk

Plógjen, dragji å stýri æ feste ti' plóghémunn.

plógjen

beste måten å gjere det på (helst bruka i bunden form eintal)

Det va' nóg plógjen, dèt!

pludr'e (H)

person med utydeleg tale pga delvis lukka munn

Gunnår va' helst'e enn pludr'e, 'an va' inkji gó'e skjø̀ne.

plukkefeiti

feitt som ligg kring tarmane på dyr; bruka til talg; bruka berre i fleirtal
Sjå også feiti.

I plukkefeitó kan der vèr' mykji eisla som an lýt plukke út.

plæv

slit, strev

Det æ a plæv førr'ell an æ færig'e mæ verkjinn.

plǿgsle

nypløgd mark

Eg hèv' tvæ plǿgslu, ei 'å kvære teigjæ.

plǿseskór'e

bunadssko med pløse som ligg laus frampå skoen (det skulle "plapre" i pløsa når folk gjekk)

Ska' an få si plǿseskó, lýt an ti' an dugandi skómakari.

plåge

plage, ulempe

D'æ slig a plåge mæ adde desse spjankó i kveld!

plåstr

plaster
Sjå også plåstre.

Eg hèv skòre meg i leiesvein; hèv' du a plåstr?

podde

padde

Mange tikje at poddun æ ulkelège.

podd'e

myrdam, mindre tjørn

An podd'e æ jamt líten, men 'an kan vère djúp'e.

pòk'e

person som ikkje vil lyde, person som har lett for å furte, person som er imot det andre vil
Sjå også pòkjen og pòke seg.

Gunnår æ an pòk'e, 'an æ allstǿtt imót aire.

politikkari

politikar

Politikkaran kan an sipte út kverrt fjóri år.

poltí

politi

Kjøyrer du úlovleg mæ skóter, kan det hende at poltíi tèk'e deg.

ponne

1. steikepanne
2. "hylla" under omnsdøra

1. Åslaug steikte si a dugeleg ponne flesk.
2. Nò æ der for mykji oske i ponnunn!

pòsekjèring

kvinne som tiggar (bé'e si)

Pòsekjèringan ha' an pòsi ti' å samle gåvun í.

posérlegheit

snodigheit

"Posérlegheit" æ di same som "snódigheit".

poss'e

pors

Mi have inkji mykji poss'e i Valle.

post'e

1. arbeid, stilling
2. post

1. "Eg hèv' fengje post'e på búinn", sa Lív.
2. Hèv' posten kåmi i dag?

postelín

porselen

Denné koppen æ av postelín, så du lýt vère forsiktig'e mæ 'ó.

postfǿrsle

postombering

"Postfǿrslâ tikjest var' filnare å filnare", seie Såvi.

postvèg'e

hovudvegen gjennom dalen

'An kåm daskandi ette postvègjæ tídleg sundagsmorgónen.

pótrett

fotografi
Sjå også skjeldrí.

Kòr hèv' du gjårt av dei gamle pótrettó frå Amérika?

potte

1. potte, volum-måleeining, 1 potte = 9,6 desiliter = 4 pelar
2. pissepotte

1. Ko mange pottu æ denna hókkjen på?
2. Pottâ ha' da unde kvílunn.

pott'e

to treputer som er fest til hyvri; dei tek av for tyngda på lasset

Pottan laut vère avrunda så da inkji sille make.

pottebuttili

flaske (1 liter)

Pottebuttilan kunna vère bå' av glas å kjeramikk.

presendingji
image

presenning

No lýt du kåme mæ presendingó, for mi ljóte breie ive stòpúlen.

pressehest'e

skreddarutstyr til å dampe eller stryke klede (Har liknande funksjon som eit strykebrett. Ein må plassere "pressehesten" oppå eit bord for å få rett arbeidsstilling når ein skal dampe/stryke klede på han).

Pressehesten æ polstra oppå, så an treng'e inkji anna undelag fysst an strýk'e.

prestekadd

prestekall

Det va' 'kji adde prestekadd som våre líke góe, sòme prestegjell våre små å fatikke.

prest'epli

potet av type "kong Georg"

Prest'eplí æ kvíte, å va' den gamlasti å einasti slagjen fókk ha' i gåmó tí'.

prestesveikadd'e
image

prestekrage

Eg plukka véne prestesveikadda i dag.

prikk
image

1. prikk
2. prikk / pynt på flekkjesaumen i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)

1. Det va' leitt mæ dei prikkjæ eg fekk i fǿrarkórtæ mí.
2. Der æ trjú prikk inni midten av kvær grille.

príslepp'e

prislapp

"An må alli trú på "fyreprísen" på prísleppæ", sa Danil.

prjóne

knappenål

Prjónu lýt an have fysst an ska' saume klæi. Det æ fælt ti' stinge seg på dei prjónó.

prokratt'e

prokurator, sakførar (nedsetjande uttrykk i eldre tid)

Prokrattan brúka tídt úfíne knip for å få sakjin sí igjænom.

prýl'e

nål av einer som vert bruka ved binding av tæger

Prýlen tepper âv, så då æ det létt å stinge igjænom hòlí.

prýss

harpiks til felestrenger

Eg hèv' fengje nåkå nýtt prýss som du lýt prǿve.

pråm'e
image

flatbotna trebåt
Sjå også rǿi og eikje.

'An va' úti å ródde i pråmæ sí.
pudresnjór'e

puddersnø

Det hèv' lagt seg nåkå pudresnjór'e i nótt.

pudresukker

strøsukker

Sòme líke pudresukker på grautæ.

purri

sur, tverr, vrang

Purran var' 'kji fornǿgde åtta da få det som da vi'.

Pusi
image

pus (vanleg kallenamn på katten)

Eg hèv' alli sétt 'an Pusi på a heil vike nò.

pútestól'e

bestemt type stol med pute i sete og/eller rygg (noko stor, og med brugde)

Pútestólen æ så gó'e sitje í at det hender an sovnar itt an sit'e í 'ó.

putt'e

1. "mæleboks" for passeleg mengd t.d. kaffe
Sjå også kafféputt'e.
2. liten kar

1. D'æ nóg mæ tvei putta ti' dessa kaslâ.
2. Tjógjei va' barre an líten putt'e.

pylse

1. pølse
2. kjøtpålegg

1. Pylsâ æ gó' å steikje på ellæ.
2. Æ det pylse ell' ost'e du hève på nystunn?

pyntevó'

von om å kunne reparere td klede og gjere dei fine att

Dessa buksun æ så stygge at der æ alli pyntevó'.

pýsse

pølse

"Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. Pýssun hengje mi opp å turke da nåkå viku.

pæl'e
image

1. kopp med hank (metall)
2. pel, volummåleeining, 1 pel = 2,4 desiliter = 1/4 potte.

1.De'æ greitt hav' pæla for små unga, da æ så gó'e halde í.
2. Du lýt hav' minst an pæl'e feskjen rjómi ti' dessa kakedeigjinn.

pæninge

pengar

Hèv' du 'kji pæninge, kan du 'kji kaupe nåkå. Èg hèv' pæningan mí i Valle Sparebank.

pæningepung'e

pengepung

Æ detta pæningepungjen 'ass Gamlegófa?

pæningespiddi

"bortkasta pengar", bruke pengar tankelaust

Du må inkji kaupe detta pæningespiddi!

pæningji

mynt

Hèr ska' du få an pæningji av mi!

pøyk'e / pøykji

gut

'An æ 'kji kå an líten pøyk'e, så an kan 'kji vente så mykji av 'ó.

pøyl'e

liten vassdam eller vasspytt (helst i myr, blautt lende)

Det æ 'kji visst at det æ så trygt å drikke vatni i dei små pøyló.

pøyse

blaut myr som luktar når det vert grave

Inkji gakk út'å denna pøysâ, så du søkk'e âv å dritnar deg ti'.

pøys'e

usunn gass som luktar vondt

Inkji rót for mykji i dessa pyttæ, du kan få pøysen!

påfynster

påfunn

Detta va' a fælt påfynster, detta ha' du inkji sillt gjårt!