Ordliste

1. sitjebenk utan ryggstø, kan vere både veggfast og laus
2. lita flate i terrenget
Sjå også anveggspad'e, kvílepad'e, lislepad og mollpad'e.

1. Mýsan sprunge ette padó.
2. Eg plukka moltu oppå padó.

1. liten sekk
Somme seier "pagg'e".
2. gutunge

1. Eg hèv' barre an liten paggji mæ mi.
2. Dei paggan ljót' allstǿtt gnåvast.

syfilis

Det va' kji så létt å lækje paks førr' i tí'inn.

bylt (helst om klede som var knytta saman til ein bylt som ein kunne bere med seg)

Da ha' jamt an paltr'e mæ klæi å anna på ryggjæ fysst da flutte 'å støylen.

Pappa
Sjå også Mamme.

Papa hèv' vòr' sjúk'e a heil vike.

papp

Detti pappi æ så gåmålt at det muldrast plent opp!

par

Kòri hèv' eg gjårt av dei tvau pòró mæ skjinnskó som eg gjøymde âv då vetren kåm?

paraply

Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte útvervt.

parkett

Parketti eg nýss kaupti hèv' nåkå små skâ'a.

1. ferdagods
2. mindre verdfulle ting som er lagde bort

1. Mi turge vel 'kji hav' mæ åkkå så mykji paskrí på desse stutte túræ?
2. Det låg nåkå paskrí híti loptæ som 'an inkji visste ko 'an sill' gjère mæ.

med måte

Det lýt vère a pass mæ det.

"utbrodert" forteljing (ein person fortel om noko han har høyrt)

'An fortålde an fæl'e passasi som 'an ha' høyrt på bussæ.

sparsemd med pengar

Der va' a passigheit forotta grensu i Lislestog.

patron

Eg fann a lâdd patróne som låg i grasæ attenat gymsalæ.

kvinnebryst

Anne tótte 'u ha' passeleg stóre patta.

brysthaldar

Det va' 'kji nåkå skomm å brúke pattebrillu for turista på færi.

armhole

"Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi opp dei bratte bakkan, å spyr'e om 'an kan få hús i Lisle-Tittas pattekró." (gammal regle for born)

plugg i enden av ei hesje

Mi setje pautan på snei i kvære endâ av hesjó, så da halde tyngdunn av grasæ. 

moped
Sjå også péde.

Eg hèv' trimma péden min ti' 11 hesta nò.

peikefinger

Eg sló meg på pékefingjen mæ håmåræ så naglen varte blår'e.

1. mindre pinne til å fylgje lina med (når ein les i ei bok)
2. peikestokk (til å peike på tavla)

1. I dag brúke inkji fókk pékepinni fysst da lèse.
2. Skúlemeistaren stó' mæ pékepinnâ å sýnte det gamle Jerúsalem i Jǿdeland.

1. penn
2. pennesplitt

1. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli.
2. Eg stakk pennen så úvýri néd i blèkhúsi at eg bøygd' 'an.

reiskap til å skrive med når ein bruka blekk og penn

Penneskapti va' jamnast'e av tré.

ertebelg

Æ pesjun úmogne, så æ da møyre å sǿte.

fanatikar, intolerant person

Den pidden dèr kan det alli nytte å bigjynde å diskutére mæ!

vanskeleg og snarsinna person
Sjå også pidden.

Enn piddingji æ helst'e úhǿg'e vèr' ihóp mæ.

sleggje, flat på ei side, spiss på andre sida, bruka til å forme naturstein til muring

Múraran brúka piggsetten fysst steinan inkji våre greie.

1. spiss topp på td fjell eller kyrkje, noko som stikk opp
2. pigg på stav

1. 'Er æ nóg 'kji fjødd mæ píka i Sætisdal.
2. D'æ hǿgt mæ pík'e på skjístavó fysst an ska' stave seg ive a vatn på ís'e mæ líti snjór'e.

strikka lue med fastsauma dusk
Sjå også húve.

Nissan vare tídt teikna mæ pikkhúve.

puss, skøyarstrek
Sjå også piksutt'e og piksen.

Òlâv fann jamt på nåkå piksu å moddu.

pelemente (uskuldig fantestykke)

Sòme unga fare stundom mæ pillementu.

penissokk ("sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde)
Sjå også pilli og hýsi.

Papa fortålde at 'an ha' brúka pillhýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.

pikk
Sjå også dalli.

Pillen 'ass va' helst'e stutt'e.

pils

Pilsi stend'e i kjǿleskåpæ.

pilkogger

I pílskåppæ ha' da pílin itt da jakta mæ píl å bògji.

gran som har vakse svært seint pga dårlege veksttilhøve

Pínegrån kan brúkast ti' takspón'e.

syl til å lage hol for pluggar i ein ny skosole

Skómakaren æ nøydd'e ti' have pinnesýla.

nubb i skosolar (for å feste solane)

Pinningjí hèv' sprungje opp.

munnstykke på pipe

Papa ræla opp pípebíten mæ an píperæl'e.

piperensar
Sjå også ræle.

Píperælan vorte fudde av tóbakks-saur'e ette kverrt.

"pipeutstyr" (pipe, tobakk og fyrstikker)

kalvesuss

D'æ sjessi mæ pipresúss.

pepar

Vi' du flí mi pipåren, æ du snill'e?

eitermaur
Sjå også migmaur'e.

An må inkji setje seg dèr der æ mykji pissemaure.

sikkerheitsnål

Fysst det hèv' dutte út an napp'e, kan an setje í a pissenål.

sekk med innhald

Kom mæ dessa pjaltæ, så ska' eg leggj' 'an på klyví.

bylt eller liten sekk med innhald

Eg hèv' mæ mi an líten pjaltr'e mæ klæi.

liten bagasje

"Eg hèv' nå mæ mi barre detti pjaskerítti", sa Tóne.

1. hake eller kleppbròt med hake
2. snag eller plugg i endane av ei hesje

1. Pjeksan hange 'kji så godt i an stokk'e som hakan.
2. An lýt slå pjeksan godt n'i jórdí så hesjâ stend'e stǿtt.

liten og/eller veik

'An va' an pjúsk'e, va' 'an.

unggut (noko negativ omtale av gut som er om lag 15-20 år)

Sjå dei pjæsan; da kjøyre rundt å spóle opp túni åkkå!

prat i eitt sett; vert ofte oppfatta som uvesentleg mas og vas

Det va' i eitt pjåtr mæ dei lisle ungâ.

1.skaut, til å ha på hovudet
Sjå også skaut og niveplagg.
2. kledeplagg

1. Plagg lýt an have, fysst an ska' gange stakkeklædd'e.
2. Ko allverdens mange plogg hèv' du på di i dag?

asjett

Denné plaiten lýt an visst två nòkå bèt'e.

plakat

Der heng'e mange plakâtu av "pop-sjynnu" på rómæ mí.

husmannsplass

I plossó, i a lítí stòge, búdde húsmennan mæ húslýó sikkå.

kvinne som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassemann'e.

Der va' sòme plassekånu som gjinge båe sikkå.

mann som bur på eller kjem frå ein husmannsplass
Sjå også plassekåne.

Sòme plassemenna arbeidde for aire i onnó for å greie sikkå.

plast

Plasti kan vère hǿgt ti' mangt, men det æ leitt itt det kjæm'e på avvègji.

pigg, tagg

Der æ an pligg'e ytst'i skjístavæ.

plogstokk

Plógjen, dragji å stýri æ feste ti' plóghémunn.

beste måten å gjere det på (helst bruka i bunden form eintal)

Det va' nóg plógjen, dèt!

person med utydeleg tale pga delvis lukka munn

Gunnår va' helst'e enn pludr'e, 'an va' inkji gó'e skjø̀ne.

feitt som ligg kring tarmane på dyr; bruka til talg; bruka berre i fleirtal
Sjå også feiti.

I plukkefeitó kan der vèr' mykji eisla som an lýt plukke út.

slit, strev

Det æ a plæv førr'ell an æ færig'e mæ verkjinn.

nypløgd mark

Eg hèv' tvæ plǿgslu, ei 'å kvære teigjæ.

bunadssko med pløse som ligg laus frampå skoen (det skulle "plapre" i pløsa når folk gjekk)

Ska' an få si plǿseskó, lýt an ti' an dugandi skómakari.

plage, ulempe

D'æ slig a plåge mæ adde desse spjankó i kveld!

plaster
Sjå også plåstre.

Eg hèv skòre meg i leiesvein; hèv' du a plåstr?

padde

Mange tikje at poddun æ ulkelège.

dam, mindre tjørn

person som ikkje vil lyde, person som har lett for å furte, person som er imot det andre vil
Sjå også pòkjen og pòke seg.

Gunnår æ an pòk'e, 'an æ allstǿtt imót aire.

politikar

Politikkaran kan an sipte út kverrt fjóri år.

politi

Kjøyrer du úlovleg mæ skóter, kan det hende at poltíi tèk'e deg.

1. steikepanne
2. "hylla" under omnsdøra

1. Åslaug steikte si a dugeleg ponne mæ flesk.
2. Nò æ der for mykji oske i ponnunn!

kvinne som tiggar (bé'e si)

snodigheit

pors

1. arbeid, stilling
2. post

1. "Eg hèv' fengje post'e på búinn", sa Lív.
2. Hèv' posten kåmi i dag?

porselen

postombering

"Postfǿrslâ tikjest var' filnare å filnare", seie Såvi.

hovudvegen gjennom dalen

'An kåm daskandi ette postvègjæ tídleg sundagsmorgónen.

fotografi
Sjå også skjeldrí.

Kòr hèv' du gjårt av dei gamle pótrettó frå Amérika?

1. pissepotte
2. potte, volummåleeining, 1 potte = 9,6 desiliter = 4 pelar

to puter som er fest til hǿvri; dei tek av for tyngda på lasset

flaske; 1 liter

presenning

No lýt du kåme mæ presendingó, for mi ljóte breie ive stòpúlen.

skreddarutstyr til å dampe eller stryke klede (Har liknande funksjon som eit strykebrett. Ein må plassere "pressehesten" oppå eit bord for å få rett arbeidsstilling når ein skal dampe/stryke klede på han).

Pressehesten æ polstra oppå, så an treng'e inkji anna undelag fysst an strýk'e.

prestekall

Det va' 'kji adde prestekadd som våre líke góe, sòme prestegjell våre små å fatikke.

potet av type "kong Georg"

Prest'eplí æ kvíte, å va' den gamlasti å einasti slagjen fókk ha' i gåmó tí'.

prestekrage

Eg plukka véne prestesveikadda i dag.

1. prikk
2. prikk / pynt på flekkjesaumen i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)

1. Det va' leitt mæ dei prikkjæ eg fekk i fǿrarkórtæ mí.
2. Der æ trjú prikk inni midten av kvær grille.

prislapp

"An må alli trú på "fyreprísen" på prísleppæ", sa Danil.

knappenål

Prjónu lýt an have fysst an ska' saume klæi. Det æ fælt ti' stinge seg på dei prjónó.

prokurator

nål av einer som vert bruka ved binding av tæger

Prýlen tepper âv, så då æ det létt å stinge igjænom hòlí.

harpiks til felestrenger

Eg hèv' fengje nåkå nýtt prýss som du lýt prǿve.

flatbotna trebåt
Sjå også rǿi og eikje.

puddersnø

Det hèv' lagt seg nåkå pudresnjór'e i nótt.

strøsukker

Sòme líke pudresukker på grautæ.

nedsetjande uttrykk om person som set seg mot alt eller ikkje vil vere med på noko

sur, tverr, vrang
Sjå også purren.

Purran var' 'kji fornǿgde åtta da få det som da vi'.

pus (vanleg kallenamn på katten)

Eg hèv' alli sétt 'an Pusi på a heil vike nò.

bestemt type stol med pute i sete og/eller rygg (noko stor, og med brugde)

Pútestólen æ så gó'e sitje í at det hender an sovnar itt an sit'e í 'ó.

1. "mæleboks" for passeleg mengd t.d. kaffe
Sjå også kafféputt'e.
2. liten kar

1. D'æ nóg mæ tvei putta ti' dessa kaslâ.
2. Tjógjei va' barre an líten putt'e.

1. pølse
2. kjøtpålegg

1. Pylsâ æ gó' å steikje på ellæ.
2. Æ det pylse ell' ost'e du hève på nystunn?

bylt, bunt

von om å kunne reparere td klede og gjere dei fine att

Dessa buksun æ så stygge at der æ alli pyntevó'.

pølse

"Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. Pýssun hengje mi opp å turke da nåkå viku.

1. kopp med hank (metall)
2. pel, volummåleeining, 1 pel = 2,4 desiliter = 1/4 potte.

1.De'æ greitt hav' pæla for små unga, da æ så gó'e halde í.
2. Du lýt hav' minst an pæl'e mæ feskjen rjómi ti' dessa kakedeigjinn.

pengar

Hèv' du 'kji pæninge, kan du 'kji kaupe nåkå. Èg hèv' pæningan mí i Valle Sparebank.

pengepung

Æ detta pæningepungjen 'ass Gamlegófa?

"bortkasta pengar", bruke pengar tankelaust

Du må inkji kaupe detta pæningespiddi!

mynt

Hèr ska' du få an pæningji av mi!

gut

'An æ 'kji kå an líten pøyk'e, så an kan 'kji vente så mykji av 'ó.

liten vassdam eller vasspytt (helst i myr, blautt lende)

Det æ 'kji visst at det æ så trygt å drikke vatni i dei små pøyló.

blaut myr som luktar når det vert grave

påfunn

Detta va' a fælt påfynster, detta ha' du inkji sillt gjårt!