|
pad'e
|
|
image
|
1. sitjebenk utan ryggstø, kan vere både veggfast og laus 2. lita flate i terrenget Sjå også anveggspad'e, kvílepad'e, lislepad og mollpad'e.
|
1. Mýsan sprunge ette padó. 2. Eg plukka moltu oppå padó.
|
|
paggji
|
|
|
1. liten sekk Somme seier "pagg'e". 2. gutunge
|
1. Eg hèv' barre an liten paggji mæ mi. 2. Dei paggan ljót' allstǿtt gnåvast.
|
|
paks
|
|
|
syfilis
|
Det va' kji så létt å lækje paks førr' i tí'inn.
|
|
paltr'e
|
|
|
bylt (helst om klede som var knytta saman til ein bylt som ein kunne bere med seg)
|
Da ha' jamt an paltr'e mæ klæi å anna på ryggjæ fysst da flutte 'å støylen.
|
|
Papa
|
|
|
Pappa Sjå også Mamme.
|
Papa hèv' vòr' sjúk'e a heil vike.
|
|
papp
|
|
|
papp
|
Detti pappi æ så gåmålt at det muldrast plent opp!
|
|
par
|
|
|
par
|
Kòri hèv' eg gjårt av dei tvau pòró mæ skjinnskó som eg gjøymde âv då vetren kåm?
|
|
parapløy
|
|
|
paraply
|
Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte útvervt.
|
|
parkett
|
|
|
parkett
|
Parketti eg nýss kaupti hèv' nåkå små skâ'a.
|
|
paskrí
|
|
|
1. ferdagods 2. mindre verdfulle ting som er lagde bort
|
1. Mi turge vel 'kji hav' mæ åkkå så mykji paskrí på desse stutte túræ? 2. Det låg nåkå paskrí híti loptæ som 'an inkji visste ko 'an sill' gjère mæ.
|
|
pass
|
|
|
med måte
|
Det lýt vère a pass mæ det.
|
|
passasi
|
|
|
"utbrodert" forteljing (ein person fortel om noko han har høyrt)
|
'An fortålde an fæl'e passasi som 'an ha' høyrt på bussæ.
|
|
passigheit
|
|
|
sparsemd med pengar
|
Der va' a passigheit forotta grensu i Lislestog.
|
|
patróne
|
|
|
patron
|
Eg fann a lâdd patróne som låg i grasæ attenat gymsalæ.
|
|
patt'e
|
|
|
kvinnebryst
|
Anne tótte 'u ha' passeleg stóre patta.
|
|
pattebrillu
|
|
|
brysthaldar
|
Det va' 'kji nåkå skomm å brúke pattebrillu for turista på færi.
|
|
pattekró
|
|
|
armhole
|
"Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi opp dei bratte bakkan, å spyr'e om 'an kan få hús i Lisle-Tittas pattekró." (gammal regle for born)
|
|
pauti
|
|
|
plugg i enden av ei hesje
|
Mi setje pautan på snei i kvære endâ av hesjó, så da halde tyngdunn av grasæ.
|
|
péd'e
(H)
|
|
image
|
moped Sjå også péde.
|
Eg hèv' trimma péden min ti' 11 hesta nò.
|
|
pékefing'e
|
|
|
peikefinger
|
Eg sló meg på pékefingjen mæ håmåræ så naglen varte blår'e.
|
|
pékepinni
|
|
|
1. mindre pinne til å fylgje lina med (når ein les i ei bok) 2. peikestokk (til å peike på tavla)
|
1. I dag brúke inkji fókk pékepinni fysst da lèse. 2. Skúlemeistaren stó' mæ pékepinnâ å sýnte det gamle Jerúsalem i Jǿdeland.
|
|
penn'e
|
|
|
1. penn 2. pennesplitt
|
1. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli. 2. Eg stakk pennen så úvýri néd i blèkhúsi at eg bøygd' 'an.
|
|
pennehús
|
|
|
pennal
|
Dei gamle pennehúsí våre av tré. Då da våre færige mæ fókkeskúlâ samlast nåkå gúta å hoggje opp pennehúsí.
|
|
penneskapt
|
|
image
|
reiskap til å skrive med når ein bruka blekk og penn
|
Penneskapti va' jamnast'e av tré.
|
|
pesje
|
|
|
ertebelg
|
Æ pesjun úmogne, så æ da møyre å sǿte.
|
|
pidd'e
|
|
|
fanatikar, intolerant person
|
Den pidden dèr kan det alli nytte å bigjynde å diskutére mæ!
|
|
piddingji
|
|
|
vanskeleg og snarsinna person Sjå også pidden.
|
Enn piddingji æ helst'e úhǿg'e vèr' ihóp mæ.
|
|
piggsett'e
|
|
|
sleggje, flat på ei side, spiss på andre sida, bruka til å forme naturstein til muring
|
Múraran brúka piggsetten fysst steinan inkji våre greie.
|
|
pík'e
|
|
|
1. spiss topp på td fjell eller kyrkje, noko som stikk opp 2. pigg på stav
|
1. 'Er æ nóg 'kji fjødd mæ píka i Sætisdal. 2. D'æ hǿgt mæ pík'e på skjístavó fysst an ska' stave seg ive a vatn på ís'e mæ líti snjór'e.
|
|
pikkhúve
|
|
|
strikka lue med fastsauma dusk Sjå også húve.
|
Nissan vare tídt teikna mæ pikkhúve.
|
|
pikse
|
|
|
puss, skøyarstrek Sjå også piksutt'e og piksen.
|
Òlâv fann jamt på nåkå piksu å moddu.
|
|
pillemente
|
|
|
pelemente (uskuldig fantestykke)
|
Sòme unga fare stundom mæ pillementu.
|
|
pillhýsi
|
|
|
penissokk ("sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde) Sjå også pilli og hýsi.
|
Papa fortålde at 'an ha' brúka pillhýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.
|
|
pilli
|
|
|
pikk Sjå også dalli.
|
Pillen 'ass va' helst'e stutt'e.
|
|
pils
|
|
|
pils
|
Pilsi stend'e i kjǿleskåpæ.
|
|
pílskåpp'e
|
|
|
pilkogger
|
I pílskåppæ ha' da pílin itt da jakta mæ píl å bògji.
|
|
pínegrån
|
|
|
gran som har vakse svært seint pga dårlege veksttilhøve
|
Pínegrån kan brúkast ti' takspón'e.
|
|
pinnesýl'e
|
|
|
syl til å lage hol for pluggar i ein ny skosole
|
Skómakaren æ nøydd'e ti' have pinnesýla.
|
|
pinning
|
|
|
nubb i skosolar (for å feste solane)
|
Pinningjí hèv' sprungje opp.
|
|
pípebít'e
|
|
|
munnstykke på pipe
|
Papa ræla opp pípebíten mæ an píperæl'e.
|
|
píperæl'e
|
|
|
piperensar Sjå også ræle.
|
Píperælan vorte fudde av tóbakks-saur'e ette kverrt.
|
|
pípestell
|
|
|
"pipeutstyr" (pipe, tobakk og fyrstikker)
|
Gófa hève pípestelli sitt i kjistestólæ.
|
|
pipresúss
|
|
|
kalvesuss
|
D'æ sjessi mæ pipresúss.
|
|
pipår'e
|
|
|
pepar
|
Vi' du flí mi pipåren, æ du snill'e?
|
|
pirkl
|
|
|
"pirk-arbeid" (kan oppfattast positivt og negativt)
|
Gjermund héldt det mæ pirklæ sí, så 'an varte mest'e alli færig'e mæ arbeiæ, men vént varte det!
|
|
pissemaur'e
|
|
|
eitermaur Sjå også migmaur'e.
|
An må inkji setje seg dèr der æ mykji pissemaure.
|
|
pissenål
|
|
|
sikkerheitsnål
|
Fysst det hèv' dutte út an napp'e, kan an setje í a pissenål.
|
|
pjalti
|
|
|
sekk med innhald
|
Kom mæ dessa pjaltæ, så ska' eg leggj' 'an på klyví.
|
|
pjaltr'e
|
|
|
bylt eller liten sekk med innhald
|
Eg hèv' mæ mi an líten pjaltr'e mæ klæi.
|
|
pjaskerí
|
|
|
liten bagasje
|
"Eg hèv' nå mæ mi barre detti pjaskerítti", sa Tóne.
|
|
pjeksi
|
|
|
1. hake eller kleppbròt med hake 2. snag eller plugg i endane av ei hesje
|
1. Pjeksan hange 'kji så godt i an stokk'e som hakan. 2. An lýt slå pjeksan godt n'i jórdí så hesjâ stend'e stǿtt.
|
|
pjúsk'e
|
|
|
liten og/eller veik
|
'An va' an pjúsk'e, va' 'an.
|
|
pjæsi
|
|
|
smågut Somme seier "pjæs'e".
|
Sjå dei pjæsan; da kjøyre rundt å spóle opp túni åkkå! Ånund va' barre an líten pjæs'e då 'an gjekk heile støylsvègjen at Finndalæ.
|
|
pjåtr
|
|
|
prat i eitt sett; vert ofte oppfatta som uvesentleg mas og vas Somme brukar ordet som hannkjønnsord (pjåtr'e).
|
Det va' i eitt pjåtr mæ dei lisle ungâ.
|
|
plagg
|
|
|
1.skaut, til å ha på hovudet Sjå også skaut og niveplagg. 2. kledeplagg
|
1. Plagg lýt an have, fysst an ska' gange stakkeklædd'e. 2. Ko allverdens mange plogg hèv' du på di i dag?
|
|
plait'e
|
|
|
asjett
|
Denné plaiten lýt an visst två nòkå bèt'e.
|
|
plakâte
|
|
|
plakat
|
Der heng'e mange plakâtu av "pop-sjynnu" på rómæ mí.
|
|
plass
|
|
image
|
husmannsplass
|
I plossó, i a lítí stòge, búdde húsmennan mæ húslýó sikkå.
|
|
plassekåne
|
|
|
kvinne som bur på eller kjem frå ein husmannsplass Sjå også plassemann'e.
|
Der va' sòme plassekånu som gjinge båe sikkå.
|
|
plassemann'e
|
|
|
mann som bur på eller kjem frå ein husmannsplass Sjå også plassekåne.
|
Sòme plassemenna arbeidde for aire i onnó for å greie sikkå.
|
|
plast
|
|
|
plast
|
Plasti kan vère hǿgt ti' mangt, men det æ leitt itt det kjæm'e på avvègji.
|
|
pligg'e
|
|
|
pigg, tagg
|
Der æ an pligg'e ytst'i skjístavæ.
|
|
plóghéme
|
|
|
plogstokk
|
Plógjen, dragji å stýri æ feste ti' plóghémunn.
|
|
plógjen
|
|
|
beste måten å gjere det på (helst bruka i bunden form eintal)
|
Det va' nóg plógjen, dèt!
|
|
pludr'e
(H)
|
|
|
person med utydeleg tale pga delvis lukka munn
|
Gunnår va' helst'e enn pludr'e, 'an va' inkji gó'e skjø̀ne.
|
|
plukkefeiti
|
|
|
feitt som ligg kring tarmane på dyr; bruka til talg; bruka berre i fleirtal Sjå også feiti.
|
I plukkefeitó kan der vèr' mykji eisla som an lýt plukke út.
|
|
plæv
|
|
|
slit, strev
|
Det æ a plæv førr'ell an æ færig'e mæ verkjinn.
|
|
plǿgsle
|
|
|
nypløgd mark
|
Eg hèv' tvæ plǿgslu, ei 'å kvære teigjæ.
|
|
plǿseskór'e
|
|
|
bunadssko med pløse som ligg laus frampå skoen (det skulle "plapre" i pløsa når folk gjekk)
|
Ska' an få si plǿseskó, lýt an ti' an dugandi skómakari.
|
|
plåge
|
|
|
plage, ulempe
|
D'æ slig a plåge mæ adde desse spjankó i kveld!
|
|
plåstr
|
|
|
plaster Sjå også plåstre.
|
Eg hèv skòre meg i leiesvein; hèv' du a plåstr?
|
|
podde
|
|
|
padde
|
Mange tikje at poddun æ ulkelège.
|
|
podd'e
|
|
|
myrdam, mindre tjørn
|
An podd'e æ jamt líten, men 'an kan vère djúp'e.
|
|
pòk'e
|
|
|
person som ikkje vil lyde, person som har lett for å furte, person som er imot det andre vil Sjå også pòkjen og pòke seg.
|
Gunnår æ an pòk'e, 'an æ allstǿtt imót aire.
|
|
politikkari
|
|
|
politikar
|
Politikkaran kan an sipte út kverrt fjóri år.
|
|
poltí
|
|
|
politi
|
Kjøyrer du úlovleg mæ skóter, kan det hende at poltíi tèk'e deg.
|
|
ponne
|
|
|
1. steikepanne 2. "hylla" under omnsdøra
|
1. Åslaug steikte si a dugeleg ponne mæ flesk. 2. Nò æ der for mykji oske i ponnunn!
|
|
pòsekjèring
|
|
|
kvinne som tiggar (bé'e si)
|
Pòsekjèringan ha' an pòsi ti' å samle gåvun í.
|
|
posérlegheit
|
|
|
snodigheit
|
"Posérlegheit" æ di same som "snódigheit".
|
|
poss'e
|
|
|
pors
|
Mi have inkji mykji poss'e i Valle.
|
|
post'e
|
|
|
1. arbeid, stilling 2. post
|
1. "Eg hèv' fengje post'e på búinn", sa Lív. 2. Hèv' posten kåmi i dag?
|
|
postelín
|
|
|
porselen
|
Denné koppen æ av postelín, så du lýt vère forsiktig'e mæ 'ó.
|
|
postfǿrsle
|
|
|
postombering
|
"Postfǿrslâ tikjest var' filnare å filnare", seie Såvi.
|
|
postvèg'e
|
|
|
hovudvegen gjennom dalen
|
'An kåm daskandi ette postvègjæ tídleg sundagsmorgónen.
|
|
pótrett
|
|
|
fotografi Sjå også skjeldrí.
|
Kòr hèv' du gjårt av dei gamle pótrettó frå Amérika?
|
|
potte
|
|
|
1. potte, volum-måleeining, 1 potte = 9,6 desiliter = 4 pelar 2. pissepotte
|
1. Ko mange pottu æ denna hókkjen på? 2. Pottâ ha' da unde kvílunn.
|
|
pott'e
|
|
|
to treputer som er fest til hyvri; dei tek av for tyngda på lasset
|
Pottan laut vère avrunda så da inkji sille make.
|
|
pottebuttili
|
|
|
flaske (1 liter)
|
Pottebuttilan kunna vère bå' av glas å kjeramikk.
|
|
presendingji
|
|
image
|
presenning
|
No lýt du kåme mæ presendingó, for mi ljóte breie ive stòpúlen.
|
|
pressehest'e
|
|
|
skreddarutstyr til å dampe eller stryke klede (Har liknande funksjon som eit strykebrett. Ein må plassere "pressehesten" oppå eit bord for å få rett arbeidsstilling når ein skal dampe/stryke klede på han).
|
Pressehesten æ polstra oppå, så an treng'e inkji anna undelag fysst an strýk'e.
|
|
prestekadd
|
|
|
prestekall
|
Det va' 'kji adde prestekadd som våre líke góe, sòme prestegjell våre små å fatikke.
|
|
prest'epli
|
|
|
potet av type "kong Georg"
|
Prest'eplí æ kvíte, å va' den gamlasti å einasti slagjen fókk ha' i gåmó tí'.
|
|
prestesveikadd'e
|
|
image
|
prestekrage
|
Eg plukka véne prestesveikadda i dag.
|
|
prikk
|
|
image
|
1. prikk 2. prikk / pynt på flekkjesaumen i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
1. Det va' leitt mæ dei prikkjæ eg fekk i fǿrarkórtæ mí. 2. Der æ trjú prikk inni midten av kvær grille.
|
|
príslepp'e
|
|
|
prislapp
|
"An må alli trú på "fyreprísen" på prísleppæ", sa Danil.
|
|
prjóne
|
|
|
knappenål
|
Prjónu lýt an have fysst an ska' saume klæi. Det æ fælt ti' stinge seg på dei prjónó.
|
|
prokratt'e
|
|
|
prokurator, sakførar (nedsetjande uttrykk i eldre tid)
|
Prokrattan brúka tídt úfíne knip for å få sakjin sí igjænom.
|
|
prýl'e
|
|
|
nål av einer som vert bruka ved binding av tæger
|
Prýlen tepper âv, så då æ det létt å stinge igjænom hòlí.
|
|
prýss
|
|
|
harpiks til felestrenger
|
Eg hèv' fengje nåkå nýtt prýss som du lýt prǿve.
|
|
pråm'e
|
|
image
|
flatbotna trebåt Sjå også rǿi og eikje.
|
'An va' úti å ródde i pråmæ sí.
|
|
pudresnjór'e
|
|
|
puddersnø
|
Det hèv' lagt seg nåkå pudresnjór'e i nótt.
|
|
pudresukker
|
|
|
strøsukker
|
Sòme líke pudresukker på grautæ.
|
|
purri
|
|
|
sur, tverr, vrang
|
Purran var' 'kji fornǿgde åtta da få det som da vi'.
|
|
Pusi
|
|
image
|
pus (vanleg kallenamn på katten)
|
Eg hèv' alli sétt 'an Pusi på a heil vike nò.
|
|
pútestól'e
|
|
|
bestemt type stol med pute i sete og/eller rygg (noko stor, og med brugde)
|
Pútestólen æ så gó'e sitje í at det hender an sovnar itt an sit'e í 'ó.
|
|
putt'e
|
|
|
1. "mæleboks" for passeleg mengd t.d. kaffe Sjå også kafféputt'e. 2. liten kar
|
1. D'æ nóg mæ tvei putta ti' dessa kaslâ. 2. Tjógjei va' barre an líten putt'e.
|
|
pylse
|
|
|
1. pølse 2. kjøtpålegg
|
1. Pylsâ æ gó' å steikje på ellæ. 2. Æ det pylse ell' ost'e du hève på nystunn?
|
|
pyntevó'
|
|
|
von om å kunne reparere td klede og gjere dei fine att
|
Dessa buksun æ så stygge at der æ alli pyntevó'.
|
|
pýsse
|
|
|
pølse
|
"Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. Pýssun hengje mi opp å turke da nåkå viku.
|
|
pæl'e
|
|
image
|
1. kopp med hank (metall) 2. pel, volummåleeining, 1 pel = 2,4 desiliter = 1/4 potte.
|
1.De'æ greitt hav' pæla for små unga, da æ så gó'e halde í. 2. Du lýt hav' minst an pæl'e mæ feskjen rjómi ti' dessa kakedeigjinn.
|
|
pæninge
|
|
|
pengar
|
Hèv' du 'kji pæninge, kan du 'kji kaupe nåkå. Èg hèv' pæningan mí i Valle Sparebank.
|
|
pæningepung'e
|
|
|
pengepung
|
Æ detta pæningepungjen 'ass Gamlegófa?
|
|
pæningespiddi
|
|
|
"bortkasta pengar", bruke pengar tankelaust
|
Du må inkji kaupe detta pæningespiddi!
|
|
pæningji
|
|
|
mynt
|
Hèr ska' du få an pæningji av mi!
|
|
pøyk'e / pøykji
|
|
|
gut
|
'An æ 'kji kå an líten pøyk'e, så an kan 'kji vente så mykji av 'ó.
|
|
pøyl'e
|
|
|
liten vassdam eller vasspytt (helst i myr, blautt lende)
|
Det æ 'kji visst at det æ så trygt å drikke vatni i dei små pøyló.
|
|
pøyse
|
|
|
blaut myr som luktar når det vert grave
|
Inkji gakk út'å denna pøysâ, så du søkk'e âv å dritnar deg ti'.
|
|
pøys'e
|
|
|
usunn gass som luktar vondt
|
Inkji rót for mykji i dessa pyttæ, du kan få pøysen!
|
|
påfynster
|
|
|
påfunn
|
Detta va' a fælt påfynster, detta ha' du inkji sillt gjårt!
|