Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på G: 360 | Totalt: 6892 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check gabbi

sjølvtrygg person som er nøgd med seg sjølv

"Gabban have det godt", seie Gònil.

check gadd

galle

Gaddi heng'e på livrinn.

check gaddeblåse

galleblære

Det kan útvikle seg stein'e i gaddeblåsunn.

check gagl

grågås

Det æ a sikkert vårteikn fysst gaglin kåme fjúkandi ottâti'.

check gagr'e

mann som har vimsete og uroleg framferd

An veit alli plent ko gagran kunn' finne på.

check gallkvist'e

tørr kvist på bartre

Sku' mi 'kji sage âv dessa gallkvistin?

check galningji

1. sinnssjuk person
2. person som oppfører seg uansvarleg eller vitlaust

1. Galningan vurte innisperra fysst da våre farlège.
2. Du må 'kji stelle deg som an galningji, vèr sipelèg'e!

check galóne

rart påfunn (gjerne noko negativt)

Haddvår fann på nokå fæle galónu mæ an va' i ungdómshópæ.

check galopp'e

tømmerklave
Sjå også <#1170#mæleklavi.

Tak galoppen, så mi finne kubikkinnhalli i desse stokkjæ!
check galt'e

hangris
Sjå også sugge.

Galten æ stǿri 'ell suggâ.

check gamlegófa / Gamlegófa

oldefar
Sjå også langgòfa og gamlegòme.

Gamlegófa dǿe førr'ell èg va' fǿdd'e.

check gamlegóme / Gamlegóme

oldemor
Sjå også gamlegòfa.

Denné dúkjen hèv' eg ette gamlegóme mí.

check gamleik'e

etter alderen (den eldste fyrst)

Mi stilte opp i røkkje ette gamleikjæ.

check gamlejól

13. dag jol (6. januar)

Da héle gamlejólí sérs heilag førr' i tí'inn.

check gamlestog

uttrykk bruka om den eldste stoga, gjerne årestove (vert ikkje bøygt)
Sjå også nýestog, stòge og røykstòge.

I gamlestog va' åren midt 'å tilæ.

check gams

"vill" og uvyrden framferd; bruka berre i eintal
Sjå også gamsen, gams'e, gamse og gamse si.

Slutt mæ dei gamsæ, Bóa, hellis ringje mi ti' léssmannæ!

check gams'e

vill og ugrei famferd
Sjå også gams, gamse, gamse si og gamsen.

Da vurte lívrædde då da såge den fæli gamsen som ha' flutt inn i eitt av húsó i byggjefeltæ.

check gamselag

uvyrden, svært uforsiktig
Sjå også himselag.

Du lýt passe deg for dei gútæ, 'an hèv' slig a gamselag.

check gangari

1. gangar (dans)
2. gangar (slått)

1. Da dansa gangari på kappleikjæ, Gunvor å Åni.
2. Sordǿlen æ an gangari frå Sætisdal.

check gang'e
image

1. sett av ting som høyrer saman (td fire bildekk, fire hestesko, fire strikkepinnar)
2. multiplikasjonstabellen
3. kvar einskild av "gangane" frå 1 til 10
4. runde, omgang (td mønster i ein vev)

1. Eg hèv' kaupt mi enn ný'e gang'e ti' Volvóæ.
2. I skúlâ fær an a sertifikat fysst an kan gangjen.
3. Sjau-gangjen æ vanskelèg'e for mange.
4. Eg lýt vève an gang'e ti' så æ detti tæpi færigt.

check Garan
image

Namn bruka om Brokke, Berg og Haugeland i Hylestad.

Der búr mykji fókk i Garó nò for tí'inn.

check gardíne

gardin

Eg hèv' kaupt mi nýe gardínu ti' stògunn i dag.

check gar'e

1. gard, gardsbruk
2. bruka om tunskipnad i eldre tid; området der gardshusa var samla
3. utmarksgjerde
4. Rekkje med bjørkekvistar sette ned i snøen for å leie fuglen inn i snara. Rypa går aldri i nedbakke, og ein må passe på å setje gar'en på nedsida av snara.
Sjå også klukt, bròm,
rjúpesnòre, streng'e og snòrelíne.
5. "gard kring månen" (tyder at det kjem snø)
6. kanten av tilskorne fjøler som låg rundt kvernsteinen og samla mjølet (berre bruka i bunden form eintal)

1. Pål kaupte garen av faibróe sí.
2. Torgrím reiste heim i garen; 'an ville treffe 'an Bjørgúv.
3. Nò sér eg kjýne kåme né'at garæ, så då ljóte mi stidde.
4. Rjúpa plukkar bròmi i garæ.
5. "Nò lýt eg visst starte snjófræsen i morgó tí'leg", sa Torgrím då 'an såg garen rundt månen.
6. Mjø̀li fýk'e mót garæ fysst kvinní svív'e.

check gareskatt'e

eigedomsskatt før i tida (som vart utlikna etter matrikkelskylda)

Det va' léssmannen som króv inn gareskatten førr' i tí'inn.

check garetré

"skjerm" som går kring kvernsteinane i ei kvern (hindrar at mjølet flyg utover, og sikrar dermed at det hamnar i mjølkista; same tyding som kvinnegar'e)

Garetrétti lýt vère så hågt at inkji mjø̀li fýk'e ivi.

check gareværd

verdet av ein gard (bruka om noko som var verdifullt)

D'æ mei' 'ell a gareværd å hav' gó' helse.

check garlægje

stokken under stavlægjâ i eit hus

Den eine garlægjâ fèr'e ti' rotne nò.

check garormegras

soldogg

Garormegrasi fangar flugu å insekti å fortærer da.

check garp'e

skøyar

Lidvår æ an fæl'e garp'e, d'æ allstǿtt gama fysst han kjæm' innom.

check garpelått'e

hånlatter

Der kåm den eini garpelåtten ette den hin, frå 'ó Kjètil.

check garsjagari

den sterkaste kua i grenda (Når kyr frå fleire buskapar samlast for fyrste gong vil det som regel verte slåsskamp mellom enkelte dyr. Den kua som er sterkast vert kalla "garsjagari").

Gråmannskjýrí va' lengji garsjagari, 'u ræda adde hí.

check garsjente

odelsjente

Tóne æ garsjente å vi' bigjynde mæ saui.

check garskar'e

odelsgut

Førr'e vurte garskaran haldne mætare 'ell dei som inkji ha' gara.

check gar'slé'

grinda på gardsvegen (til heile grenda som hadde ei felles grind)

Fysst det snart va' stiddetíd, så stó búskapen å venta innmæ gar'slé'i.

check garsnamn

Namn på gardsbruk: Oppiga', Níga', Sýga', Nóriga', Útiga'; mykje bruka i Valle og lite bruka i Hylestad.
Stògenamn er også mykje bruka som gardsnamn.

Førr'e våre garsnomní i lokalt brúk barre a adresse for dei som búdde der.

check gas

stad der ver og vind får godt tak

Nórdibǿ æ slig a gas, lause ting blåse ti'.

check gast'e

1. kar
2. hubro
Sjå også gaste seg og gaste.

1. Det æ slig an gast'e at!
2. "Gast'e" æ a anna órd for "stènúvi".

check gastréring

spasering eller køyring for moro

'Er æ mykji gastréring út'å postvègjæ i dag!

check gate / gòte
image

1. knapphol
Sjå også verbet gate og gateøks.
Mange seier gatu i fleirtal.
2. veg (td trong veg i skogen), gangveg med bratte skråningar eller steingjerde på båe sider

1. Ti' stǿri nappan æ, ti' stǿri måge gòtun vère.
2. Kjýne gjinge út gòtâ at skógjæ.

check gateøks
image

lita "øks" til å lage knapphol
Sjå også substantivet gate og verbet gate.

Kòr æ gateøksí; eg ha' lòt' havt 'æ nò!

check gauk'e
image

1. rommet midt under mønet på eit uthus (bruka berre i bunden form eintal og dativ eintal)
2. øvste stokken i gavlen på ein lafta bygning
3. gauk
4. tosk

1. 'An híska høytti 'punde gaukjen.
2. Gaukjen varte fest'e mæ dublunga.
3. D'æ sjella an sér ti' gaukó, an høyrer da barre.
4. Din gauk'e!

check gauksúre

gauksyre

Gauksúrun æ góe ète, å have a frísk smòk.

check gaul

rop, brøl

Mi høyre barre a hågt gaul oppi líinn.

check gaupn

handfull

D'æ 'kji mykji an fær oppi gaupní, men stundum æ det nóg.

check gaus

ølkanne med tut (heimelaga trekanne)

Mest'e adde gausin æ no på musæum, å namni hèv' kåme av brúk.

check gauv

skum; bruka berre i eintal
Sjå også verbet gjúve og fraue.

Det kvítfyssar út'å vatnæ, å der æ gauv i strandsteinó.

check gauvretal

folk som uttalar seg svært spontant og utan å tenkje seg om
Sjå også gauvre og gauvren.

Det gauvretali kan støyte mange.

check gavl'e

kant på tròg (i båe endane)

Gavlan på trògó våre jamt vént útskorne.

check geffe

sjølvgod kvinne 
Sjå også geffen, geffi og geffe si.

Geffun sýne mæ måten da æ på, å gange på, at da æ sérs godt fornǿgde mæ sjave sikkå.

check geffi

sjølvgod mann (viser med måten ein er, og går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv)
Sjå også geffen, geffe og geffe si.

Håvår varte kadda an geffi, 'an laut allstǿtt have seiste ór'i.

check gér

gir

Sykkelen min hèv' fimm gér.

check gitâr

gitar
(dei fleste brukar likevel dette som hankjønnsord)

Gitâri mitt æ øy'lagt, 'det hèv' dutte néd av skåpæ.

check gjaring

gjerde

Denne gjaringjí æ for fillí, kjýne kåm' ti' å brjóte sikkå út.

check gjegn

hindring, stengsle; naturleg eller bygd
Sjå også gjegne.

Der æ a gjegn oppunde fjøddæ, så búskapen kjæm'e alli leng'e.

check gjegning

oppsett hindring for buskapen

Mi sette opp nåkå grinda ti' gjegning for å få býtti ive vai.

check gjein

avstikkar frå vegen

Såvi gjåre a gjein då han å Tommås kóme at Heddåne.

check gjeipl'e

mann som bevegar leppene uvanleg mykje når han et eller talar

Sigúrd va' an gjeipl'e, 'an léa allstǿtt så mykji på lippun itt 'an tala.

check gjeiple

kvinne som bevegar leppene uvanleg mykje når ho et eller talar

Den gamle gjeiplâ kan alli ète som anna fókk!

check gjeir'e

1. kanten rundt t.d. ein flatbraudleiv eller eit jorde
2. jarekant (sidekanten i vove stoff, typlebond og belte, der det ikkje raknar)

1. D'æ létt for at gjeiran vare for tykke fysst an inkji ægó'e ti' bake.
2. Gjeiren i a tøystykkji raknar inkji.

check gjeiskre

kvinne som kan verte oppfatta som "lett på tråden"

Targjær va' a fæl gjeiskre.

check gjeisl

lerreim med handtak til å slå hesten med, svipe
Sjå også gjeisle.

Det va' barre stórkara som ha' gjeisl.

check gjeisskór'e
image

geiterams

Gjeisskóren æ vén'e, men d'æ ingjen som vi' èt' 'an.

check gjeissmòlogg

geit

Eg hèv' sjaukja gjeissmòlogg.

check gjeite

1. yteveden i bartre
2. skal på kålrot

1. Gjeitâ på furunn æ sǿt å gó'.
2. Gjeitâ æ inkji gó'.

check gjeitebrau

steinlav (flak på stein og berg som vart bruka til farging av td ull)

Det kan take tíd å samle an kjiló mæ gjeitebrau.

check gjeitehús

rom for geitar

Hèv' du fengje di nýtt gjeitehús?

check gjeitemeierí

ysteri for mange geitehaldarar

Der va' gjeitemeierí i Hísdal førr' i tí'inn.

check gjeiteryngje

lågt og breitt lagga trekar som vart bruka når ein mjølka gjeitene

Gjeiteryngjâ tèk'e trjå, fjóre pottu, omtrint trí ti' fíre léter.

check gjeitesyr

syr av gjeitemjølk

Drikk'e du gjeitesyr?

check gjeitskjinn

1. eigedomsverdieining (1 hud er 12 geiteskinn)
2. geiteskinn

1. Førr' i tí'inn bitala da gareskatten i hú'i å gjeitskjinn.
2. Gófa reidde gjeitskjinn førr' i tíinn.

check gjeivr'e

keiveleg person

Den gjeivren tikjest alli få ti' nåkå!

check gjellkjýr

ku som ikkje mjølkar for tida (har ikkje vorte drektig)

Gjellkjýrí hèv' 'kji tèkje seg, så nò lýt 'u barre ti' slakt.

check gjellsau'e

sau som ikkje får lam etter paring

Gjellsaui som inkji æ sérs mæte, vare slakta.

check gjellsmòlogg

sau / gimmer som er para og ikkje har vorte befrukta
Sjå også smólogg, fænåre og vetrongsmòlogg.

D'æ nåkå fill mæ dei gjellsmòloggó, da få alli lomb å vare altfor feite.

check gjellstýkk'e

skjeftesnelle (same som "trògestýkk'e"; bruka tidlegare til sandpapir for å pusse tre)

Gjellstýkkjen hève 'kji nåkå stǿri rót, så som unga åte mi neiri délen av stýkkjæ.

check gjengje

hengsle

Det blés så fælt at gjengjun i vé'eskjólæ vorte øy'lagde. Eg hève messengjegjengju i dei lisle skrínæ mí.

check gjengnekaku

gjærbakst; bruka berre i fleirtal (sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag)

Gjengnekakun kan an steikje på takke.

check gjerkveld

gårkveld; bruka berre i ubunden form eintal

Kjètil kåm heim'tt'e av heiinn i gjerkveld.

check gjerkveldførrikveldi / gjerkveldfyrrikveldi

kvelden i forgårs; bruka berre i bunden form eintal

Gjerkveldfyrrikveldi beisa eg evri veggjen.

check gjèrugheit

vere gjerrig

Tarjei va' kjend'e for gjèrugheitinn sí.

check gjèt

verdi, tyngd

Nò skjemme da sò út målæ at det alli vare nåkå gjèt í det.

check gjèv

vanleg porsjon med høy til eit husdyr
Sjå også gjève og esle.

Den kjýrí som nýss hève bòri lýt få a fang mæ høy, a vanelèg gjèv æ for líti.

check gjèvórdskar'e

gjæv og omtykt mann

Torbjynn hèv' allstǿtt vòre an gjèvórdskar'e.

check gjèvåri

krigsmann, soldat

Tårål va' gjèvåri i fleire år i fysste heimskríæ. Nò hèv' Òlâv vorte gjèvåri.

check gjibusdag'e

fødselsdag

Fysste júlí æ gjibusdagjen min.

check gjidr'e

skjelving i lufta ved solskin

Det hèv' vòre slig an gjidr'e i luftinn i dag.

check gjil

gjel, trong kløft, smal dal

Støylsvègjen åkkå oppmæ Gjimlehaug heite Gjili.

check gjiljargauk'e

"gaukjen gjel frå aust om at nokon skal ha lukke i friing"

Gjiljargaukjen æ a godt merkji for å hav' lukka mæ si i bélingjinn.

check gjip

rift, flerre, smal opning (td opning i bunadsskjorte eller i oppstyttunn)

I oppstyttunn i stakkó æ der a gjip.

check gjipte

den ein har gift seg med
Sjå også gjipte seg.

Gjiptâ den lýt an stande mæ. Forellí funne gjipte fyr' æ. Kossi líkar du gjiptâ dí? 

check gjipti

kone, ektemann (personen ein gifter seg med)

Dèt va' a godt gjipti du gjåre dèr!

check gjóte

smal og hallande grasslette der det ikkje er buskar eller kratt 
Sjå også verbet gjóte.

I gjótunn va' der gó' slåtte.

check gjúre

lerreim, buksebelte, lerbelte til undestakk'e, lerbelte til svårtestakk'e ved visse høve
Sjå også verbet gjúre.

Eg hèv' tvæ gjúru, ei svårt å ei brún.

check gjúrehekti

spenne på lérbelte til kvinnestakk (med bøygd krok til feste)

Gjúrehektí våre gjåre av støypt sylv.

check gjúrestad'e

midja (på mann eller kvinne)

Aslag ha' gjúrestaden langt oppi.

check gjygl

tull, tøys, vas

An kan brúke gjygl for å få 'an Bóa ti' ète.

check gjygl'e

person som gjev sterk ros til nokon for å oppnå noko sjølv (smisking)

Gjyglan vorte alli líka av fókk.

check gjýgr

gyger, trollkjerring

Det æ fleire sta'a som hav' fengje nomní sikkå ette gjýgrinn.

check gjymr

gimmer, andre leveåret for ein sau

Du lýt gjève dei lisle gjymrinn godt grjón. Hèv du sétt ti' gjymró? Hèv du sétt gjymran?

check gjyrje

stor og tung kvinne

Eg ska' seie Gýró æ nòkå av a gjyrje!

check gjysje

skrøne, rykte

Dessa gjysjun dí kan an alli trú på! Mi høyrde nåkå gjysju om detta, men mi vi' trú det æ satt.

check gjyskje

fæl, usannsynleg forteljing

Taddeiv fortålde nåkå fæle gjyskju då 'an kåm heim'tte frå Amérika.

check gjyv

støv i lufta; bruka berre i eintal
Sjå også dumbe og gjyve.

Snikkaran gjinge i mykji gjyv då da restauréra dei eldgamle húsí.

check gjægje

1. Kraftig arm av tre, med ei skóre i enden, der ein kunne hengje t. d. gryta i, over elden i åren midt på golvet. Inventar som berre er i røykstoger med open åre midt på golvet (H).
Sjå også gjøye (V).
2. lang tynn jente (V)

1. Der ska' helst'e vère an bøyg'e på gjægjunn.
2. Gònil æ a long gjægje, men 'u æ barre håvvaksí.

check gjæm'e

god lukt
Sjå også gjæme.

D'æ an gó'e gjæm'e itt an sý'e suppe.

check gjærelykkje

gjerdekrampe
Somme seier "jarelykkje".

Det æ bèt'e å brúke gjærelykkju 'ell spíker itt an jarar.

check gjæri

gjerde

'An laut setje opp gjæri for å hepte sauó.

check gjærsl

utforming

Der va' så grei a gjærsl i dei húsklokkunn. Der va' a grei gjærsl på dei kjistunn.

check gjæ'sle

gjæting

Gjæ'slâ mót Bǿli va' tung i úveiræ.

check gjæslebonn

born som gjeter buskap

Gjæslebonní laut hav' mæ sikkå nyste, si' da gjætte heile dagjen.

check Gjǿ

vintertid (gammal tidsrekning; slutten av februar til slutten av mars)

"Gjǿ ska' grautæ lýse" (ordtak).

check gjǿsl

stort og feitt dyr
Sjå også gjǿslnaut.

Denné stúten hèv vorte slig a gjǿsl at no vi' mi slakt' 'an.

check gjǿslenaut

storfe som vert gjødd til slakt
Sjå også gjǿsl.

Gjǿslenautí selde da ti' krætúrhandlara.

check gjǿslestút'e

okse til slakt

Gjǿslestúten laut vère i godt holl.

check gjøye (V)

Kraftig arm av tre, med ei skóre i enden, der ein kunne hengje t. d. gryta i. Inventar som berre er i røykstoger med open åre midt på golvet.
Sjå også gjægje (H).

Der ska' helst'e vère an bøyg'e på gjøyunn.

check gjøyeklamp'e

feste for gjøyâ i veggen

Gjøyâ sveiv i gjøyeklampæ.

check gjøymi

gøymestad, løyndeplass

Bjynn ha' a godt gjøymi for seslebókjí.

check gjøys'e

lukt eller damp som kjem fort og kraftig gjennom lufta
Sjå også kjinnegjøys'e.

Fysst an opnar kummedynní fórt, kjæm'e der an gjøys'e mæ ammoniakk'e.

check gjøyve

utovervendt, frimodig og skøyaraktig jente

Anne æ a gjøyve, eg tikje så gama í 'enni.

check gjår
image

gjord, band til å halde saman stavane i ulike slag lagga trekar, kan vere av tre eller jern
Sjå også gjåre.

Nò hèv' den eine gjårí gjengje av, så nò lýt eg stelle a ný.

check gjårejinn

tunneband 

Detti gjårejinni æ mest'e for tykt ti' dessa lisle hókkjæ. 

check gjåring

gjord til eit lagga kjerald

Hókkjen ha' trungje gjåring nò, gjårin æ for róme.
check gjårsl

gjeremål, under arbeid

Kò æ det for slags gjårsli du drív'e mæ nò? D'æ inkji færigt, men det æ i gjårsló.

check glam'e

bulder, bråk; bruka berre i eintal
Sjå også glame.

Det varte an fæl'e glam'e då du fǿre néd kaslan.

check glamr'e

kvass og skarp lyd, bråk

Det varte enn kallèg'e glamr'e i fosstògunnbassan kóme inn. Det kan vare an fæl'e glamr'e fysst a tómtunne dett'e néd ifrå trandó å av n'i lǿâ.

check glamsetal

"uforsiktig tale"

Lat nå vère mæ dei glamsetalæ, Åsmund!

check glas
image

vindauga
Sjå også glaskarm'e, glasrúte og sveiveglas.

Glòsí i gamle hús vende allstǿtt mót sólinn.

check glaskarm'e

vindaugskarm
Sjå også glas, glasrúte og sveiveglas.

Der stó fem blómpottu i glaskarmæ. Tóne turka gjyv av glaskarmó.

check glaskubbi

stokk eller stokkar som ein tømra inn på båe sidene av eit vindauga (eller mellom to vindaugo som står nær kvarandre)

Den eini glaskubben fèr'e ti' rotne.

check glaspost'e

vindaugskarm

Eg hèv' måla glaspostan kvíte.

check glaspussari

vindaugspussar (td på bil)
Somme seier "glasviskari".

Glaspussaran mí tikjest vèr' útslitne nò; kan du tinge nýe?

check glasrúte

vindaugsrute
Sjå også glas, glaskarm'e og sveiveglas.

Òlav kasta snjóballen på glasrutâ, å knuste æ.

check glasstòge

stoge med vindauga (eldre tid; i motsetnad til årestòge)

Da héle det mætt å have glasstòge.

check glasǿl

heimebryggja øl utan alkohol ("tomtebrygg")

Det va' godt mæ glasǿl i slåttæ.

check gleipeskòt

"slumpeskot" (skot som treffer godt, men berre flaks)

Jón sendte a gleipeskòt ette reissdýræ, å trúr du 'kji det datt!

check gleivr

uvyrdsleg tale

Lidvår fór jamt mæ nåkå gleivr som fókk inkji líka.

check gleivr'e

person som "talar for mykje"; gjerne skjemtande
Sjå også gleivre.

An gleivr'e talar jamt mei 'ell 'an ha' sillt.

check glème

noko som er svært blankt

Den blankji, illgúli bílen din æ slig a glème!

check glèmestein'e

svært fin stein

Da brúke tídt glèmestein'e i sýu å fingrunga.

check glepp'e

glipp
Sjå også ti' glepps.

Det va' enn glepp'e at 'an gløymde å sende sǿknaden.

check gleppefrèt'e

ufriviljug fjert
Sjå også frate og frèt'e.

Gamlegófa sleppte enn gleppefrèt'e då 'an sat i kjørkjunn.

check glèr

snau glenne, snau flekk (i skogen, i åkeren, i håret)

Der æ a glèr i konnåkræ, det hève vel daua, dèr som æ så vått a mýrhòl.

check glèreberg

snautt og glatt berg

Nédât Tórsdalsdammæ æ det glèreberg.

check glèrungji

glatt is; bruka berre i eintal
Sjå også hålkji.

Fysst d'æ glèrungji, lýt an vèr' virkjen ti' sande.

check glette

sprekk i skylaget

"Austa glette gjèv' våt hette" / Austa glettu gjève våte hettu" (ordtak).

check glípe

sprekk (smal opning)

Der æ a glípe 'å glasæ.

check glíp'e

innsnevring av ei opning (naturleg eller menneskeskapt, td hólsglíp'e)

Vatni renn'e fórtare fysst det mǿter an glíp'e.

check glíse

smal opning, rift

Der æ a glíse innmæ glasi så det trekkjer så kalleg.

check glitr

1. "glitreband" på joltre
2. glitter på vatn

1. Ette at mi hav' fengje på ljósí, få mi på glitri, på jóletrétti.
2. Fysst der æ nåkå småkrúsinga på vatnæ, å sólí skjín'e, då kan an sjå di nauendi véne glitri.

check glóbeiti

person som ser kvasst og stort (store og skarpe augo)

Det va' an fæl'e glóbeiti, den karen.

check gló'e

glo

An gló'e kan vare ti' an stór'e brann'e.

check glóhoppe

tjukk kake av gjærdeig (steikt på vedkomfyr)

Det smakar godt mæ glóhoppu.

check glopregn

1. uhorveleg regn med store dropar; bruka berre i eintal
2. smått og tett regn når det er trykkjande vindstilt

1. D'æ púre glopregn i dag.
2. D'æ sjella at d'æ glopregn så at dròpan dette beint néd.

check glòpúr

ur med store steinar og utan vegetasjon

An må vère svím'e ska' an gange i glòpúrinn.

check glósjǿre

raudglødande glør
Sjå også glǿse, eimørje og ellmørje.

Anhave a gó' glósjǿre fysst an ska' steikje kjøssteik.
check glóskòre

reiskap til å grave fram glørne i omnen med
Sjå også ellskòre.

Glóskòrâ stend'e i omnskrónæ.

check glósmedd'e

1. leggje ein glo i ei grop i ein stein og slå på med td ei øks eller sleggje (dette gav ein høg smell, td til å skræme bjørn med)
2. bruka om når det smell i omnen (td når ein fyrer med granved)

1. Glósmedden skræmde bjynnen, då 'an kåm inn'å støylen å vill' take búskapen.
2. Eller an mæ grån, kjæm'e det av å ti' nåkå glósmeddi.

check glósteik

kjøtsteik
Sjå også kjøssteik.

Glósteik æ nauendi godt innât sodd'e.

check glòve

brei bergsprekk og liknande (kan vere farleg)

Sòme gange opp glòvâ som heite Slòv, midjom Einang å Hommfjødd.

check glufse

trongt og djupt hol, kløft i fjell

Eg laut gjare inni nåkå glufsu så inkji búskapen sill' kåme dèr.

check glugg

1. hol, lita opning i vegg eller mur
Sjå også andareglugg og mokstreglugg.
2. kniplingar og nuperellar, ikkje bruka i fleirtal

1. Mi kaga inn a glugg ti' jentó.
2. Stakkeskjortun have glugg kring kragjen å i handlínó.

check gluggejakt

jakt på dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs (helst rev)

Rèven kunna gjère mykji skâ'i, så det va' fleire som såte mæ børse på gluggejakt.

check gluggesýe

sylje med hol rundt midtbóla.

Denne gluggesýâ æ gåmó, å eg hèv' ervt 'æ av 'enni Góme.

check gluggevari

varde med glugg som peikar i ei bestemt lei (td på ferdavegar over heia)

Der æ an gluggevari oppi heiinn i Sǿbyggjestavedalæ.

check glumm'e

djup hole, avgrunn

An stór'e, djúp'e síló'e kan vère an glumm'e.

close glýme

1. sprekk
2. kvinneleg kjønnsorgan

check glæingsvæske

væske til å spe ut med (td vatn)

Eg  brúkar jamnaste vatn ti' glæingsvæske.

check glævre

kvinne som er uforsiktig med kva ho seier

Eg vi' inkji sitje innmæ den glævrâ!

check glǿse

1. glør
2. gjerning med farlege fylgjer
Sjå også eimørje, ellmørje og glósjǿre.

1. Der va' a gó' glǿse i omnæ, så det va' létt å få det ti' brenne.
2. No må du 'kji gjèr glǿsu.

check glåpari

1. ein som er i kyrkja under eit bryllaup berre for å sjå på (dei er ikkje bedne til bryllaups).
2. når molteplanta er på det voksterstadiet at frukta såvidt er synleg mellom blada
Sjå også blindingji, graskårt'e og kårt'e.

1. Det va' mange glåpara i kjørkjunn då Èlí å Gunnår gjipte sikkå.
2. Glåparan kunne vère mogne moltu om a par viko, vist det æ godt veir.

check gnadd'e

"hard og stri" person

Den hari gnadden fær an alli ti' tenkje aila!

check gnarri

same som jarri (sviv i ei "hólke" i "húregåttæ" eller i ei "hólke" i eit trestykke som er fest innåt durestokkjen)

Denne húrí svív'e mæ gnarra.

check gnassi

1. gutunge
2. rik, mektig mann

1. Kåmi nå, gnassa!
2. Førr'e tala da om "rike gnassa".

check gnedd'e

kraft, styrke

Der æ gnedd'e i dei karæ!

check gnidr

smått (td skrift med svært små bokstavar)

Detti som æ skríva hèr æ nåkå gnidr som inkji èg kan greie å lèse.

check gnuffi

tjukkvaksen og robust person

Tòróv æ an gnuffi som tikjest tòle mykji, bå' av kjyl'e å tungt arbei.

check gnúst'e

1. klem
Sjå også gnúste.
2. stor vedkubbe (ukløyvd, heitbrend)

1. Eg fekk an gó'e gnúst'e av 'enni Margjitt.
2. Nò la eg n'i omnen an gó'e gnúst'e.

check gnýr'e

bråk, uro

Det va' an fæl'e gnýr'e på bassaró førr' i tí'inn.

check gnyrg'e

god og fast klem

Eg gav 'ó Bóa an gó'e gnyrg'e.

check góevèni (V)

gode vener

Mi tvau have vòr' góevèni allstǿtt.

check góevéni (H)

gode vener

Mi tvei have vòr' góevéni allstǿtt.

check gófa / Gófa

godfar, bestefar, ubunden form eintal vert også bruka som særnamn
Sjå også góme / Góme.

Den eini gófaen min æ dǿe. Eg va' sjå 'ó Gófa i gjår. Gòfar 'ass Pål varte gåmål'e.

check Gófa

vanleg seiemåte for å presisere kven for ein av bestefedrane ein talar om

Gófa-Åkri æ snart níttí.

check gogn

verktøy, reiskap

Gogní va' i ústand.

check gó'i

fordel

Den gó'en have mi då, at det æ godt høyveir!

check gó'leik'e

kvalitet, dugleik

Førre stóge masjónsbonní ette gó'leikjæ, nò stande da ette gamleikjæ. Der æ mange slags gó'leika i dei smø̀rstykkjó.

check gòlúvi

1. skøyaraktig person
2. stor eldre kar med dårleg utsjånad eller framferd
3. stor, t.d. fisk
4. "umoralsk" person
5. dokkemann

1. Ånund va' enn fæl'e gòlúvi.
2. Den fæli gòlúven gjeng'e i dritne arbeisklæi heile vika.
3. Tarjei fekk enn fæl'e gòlúvi då 'an lýstra i gjerkveld.
4. Den gòlúven kunne mi inkji vère i hóp mæ, 'an æ trúandi ti' nòkå av kverrt!
5. Góme gjåre åkkå an gòlúvi som mi ungan ha' mykji gama mæ.

check góm'e

fingertupp

Eg æ så sår'e 'å gómó ette den fysste vika som iletrikarlærlingji.

check góme / Góme

godmor, bestemor, ubunden form vert også bruka som særnamn
Sjå også gófa / Gófa.

Båe gómun mí heite Yngjebjør. Góme æ allstǿtt heimi.

check Góme

vanleg seiemåte for å presisere kven for ei av bestemødrene ein talar om

Góme-Uppstad æ ennå frísk.

check gó'menni

utifrå godt menneske

Sigríd va' a gó'menni for adde.

check gómer

bestemor

Gómerí 'ass Knút æ på bygdeheimæ.

check gòmi

gummi; bruka berre i eintal
Mange seier "gummi".

"Gòmii va' reinare, bèt'e å sterkare førr' i tí'inn", meinte Bjúg.

check gong

1. gong
2. smal gang i eit hus eller uthus
Sjå også vende

1. Eg lære av dei gongjinn, då eg mest'e fraus i hèl. Det va' fysste gongjí eg såg 'æ Anne.
2. Der æ a smòl gong mijjum taddâ å fjósæ.

check gongbrú

gangbru

Hav' da rive den gamle gongbrúne?

check gonge

passeleg gåtur
Sjå også gange.

D'æ barre a snill gonge opp på støylen åkkå.

check gongelag

ganglag
Sjå også gange.

'U ha' så vént gongelag, Gýrí.

check gongeljós

ljos som er sterkt nok til at ein ser til å gå

I dag va' det mæ nauinn eg kåm heim'tt'e i gongeljósæ. An lýt have godt gongeljós, så úkvidden som vègjen æ.

check gongjinn

hengsle, dørhengsle

Gongjinní eg hève i fjósskålhúrinn æ heimesmía.

check gongkjèr

kjerald til å bryggje øl i

Det va' jamt at gongkjèri stód i taddâ.

check gonglèm'e

lår og bøgar av slakta dyr

Det vare mykji kjø̀t av gonglèmó på an stór'e elg'e.

check gongvèg'e

gangveg
Somme seier "gongevèg'e".

Det kåm så mykji snjór'e i nótt at eg laut skjǿre mi an gongvèg'e hítat fjósæ i dag tí'leg.

check gongverk

gangverk (drivverk i húseklokke)

Gongverkji hakkar å gjeng'e, men klokkâ seinkar seg mykji.

check gongvårsklæi

kvardagsklede
Somme seier "gongvårklæi".

Fysst da ringde jólí inn ha mi av åkkå gongvårsklæin å hæga åkkå.

check Gònil / gònile

Gunnhild

Gònil arbeier på Hylestad skúli.

check gopli

storklokke
Somme seier "gopleblóm'e".

Der va' mykji gopli kring Goplebúí i Finndalæ.

check gorr'e

innhaldet i vomma

Fysst an slaktar, så lýt an nýte vælendi, så inkji gorren kjæm'e opp.

check gorrplage

svært stor plage

D'æ a gorrplage mæ dei lauparkattó, som da remje om néttan!

check gorrsótt

magesjuke, oppkastsjuke; helst hjå småfe (Gamalt or Sætisdal)

Gorrsóttí kan vèr' farlèg itt an inkji fær hjelp.

check gorrsott'e

svært doven person

D'æ ingjen som vi' have gorrsotta i arbei'.

check gorrvelti

blokkebær

"Gorrvelti" å mikkjålsbèr æ di same.

check gossi

1. stolt kar, tykkfallen mann
2. kjærast

1. Ånund va' slig an gossi, vælfǿdd'e å fornǿgd'e.
2. "Hèra sér du gossen min", sa Tóne.

check gòtejinn

lita "øks" til å lage knapphol (same som gateøks)
Sjå også substantivet gate og verbet gate.

Gòtejinni brúka da ti' å slå gòtu i klæi som skjortu å buksu.

check gòv

støv, føykje; av vatn, støv, snø (bruka berre i eintal)

Det varte slig a gòv kring treskjemaskjíni, der kåm néd agni å anna, så eg varte plaga mæ mykji njósing.

check grad

grad

Ei grad mei' ell' mindri 'ell nórmalt i kroppsvermdi kan velle mykji vóndt. Lars fekk a håg grad i millitæræ.

check graddi

botnfall frå væske som har stått i ro ei stund

Der va' 'kji etti kå gradden i kjèræ.

check grahest'e

hingst (som ikkje er kastrert)
Sjå også jalk'e, annæringji, fyl, fòli og merr.

Bjúg hèv' an grahest'e, men 'an vi' jalk' 'an ti' våræ.

check gramm'e

svart og blodsugande igle

Grammen kan liggje i svårte mýrhòlu.

check grams'e

born som "grev til seg" av godteri og god mat hjå andre

Eg tenkte alli Bóa va' an grams'e, men 'an ha' mykji mæ si i lommunn då 'an kåm heim'tt'e.

check grand

grann (bruka berre i eintal)

Mi have alli etti a grand mæ sukker!

check grand'e

elvebard (kant av elv)

Eg stó' på grandæ å fiska.

check grannebeine

hjelp frå grannen

Det va' a gó' grannebeine du gav mi, då du hjelpte mi mæ å få inn sauin.

check granni

nabo

Grannen min æ níttí år i dag!

check graskårt'e

moltekart som har opna seg; karten er noko grøn og hard
Sjå også blindingji, glåpari og kårt'e.

Graskårtan plukka mi inkji.

check graslé

torve som er snudd slik at graset vender ned (til taktekking)

Grasléne vill' allstǿtt Tòróv hav' néd'tt'e.

check grassnaut

storfe som ikkje mjølkar (leigt eller kjøpt; vart sendt på heia på beite til sommaren)

Om hausti vurte grassnautí antel selde ell' sendte ti' slakt.

check grassté

grasslette ved elv eller vatn

Sjå den rari fuglen hít'å grasstéæ!

check grassvór'e

grastorv

Svór'e æ maursand'e som migmauran hav' bòre 'pi grassvóren.

check grastóv'e

enkel, einfoldig; gjeld personar

Sjå den grastóven, no tèk 'an út att'e!

check grastusk'e

liten bjørn som lever av gras og bær og ikkje enno har vorte slagbjørn 

Eg såg an líten grastusk'e i dag.

check grauffòre

grauttvare

Det æ greitt å hav' grauffòrâ innmæ omnen.

check grautambari

ambari til å ha graut i

An grautambari varte brúka ti' å bère sengjegrauten í.

check grautegreppe

ein stor porsjon graut
Sjå også greppe.

'An åt a heil grautegreppe og tvei brausleiva.

check grautehókk'e

liten holk med graut som ein bar i meis på ryggen og ut på heieslåttâ 

Grautehókkjen va' på rundt tvei-trí léter.

check grautekupte

kofte frå Setesdal (varmt vinterplagg som vart bruka både innanfor og utanfor dalebuksó)
Sjå også kupte og lúsekupte.

Det heite grautekupte si' kuptâ sill' vèr vorm som graut'e.

check grautemål

1. dansk språk
2. uklårt mål, uklår røyst
3. måltid med graut

1. Det kan vel inkji vère antel synd ell' skomm å kadde dansk for grautemål?
2. Eg skjøna 'an inkji, 'an tala barre a slags grautemål.
3. Nò hèv' eg havt mi a godt grautemål.

check grautevæte

drikke til grautmåltid (all slags matvæte)

I slåttæ på heiinn va' der 'kji onnó grautevæte 'ell vatn. D'æ godt mæ berlòg'e ti' grautevæte.

check grauttvòre

grauttvare (ause til graut; same som tvòre)

Grauttvòrâ va' i addemanns grýtu. "Bassi, bassi, kom å slikk av grauttvòrunn mí; du fær 'kji mei' av grauttvòrunn 'ell èg fær av bjøddekjýrinn dí, den sjauendi dagjen i jóló" (regle)

check gravligheit

"umetteleg" person (vil "grave til seg" meir og meir)

Sodan gravligheit hèv eg alli sétt; 'an fær alli nóg.

check gravstikke

1. uttrykk bruka om folk som spør og grev meir enn ein kan svare på (born og vaksne)
2. person som ikkje greier å "halde fingrane av fatet"
3. graveringsverktøy for sylvsmed

1. Den ungjen va' a fæl gravstikke, 'an gróv å spúre mei' 'ell èg kunna svòre på.
2.
3. Gófa sit'e å grèv'e mæ a gravstikke på an sylvlås'e ti' a lúsetrøye.

check gravvèg'e

stig i terrenget som er graven ut av vatn eller trakk

Det vare fórt an gravvèg'e itt det æ bratt å laus'e massi.

check gravǿl

drikke av ølbolle som gjekk på rundgang før ein for med kista til kyrkjegarden

Førr' i tí'inn varte det drukkji i líkfærdó, å detti kadda da å drikke gravǿl.

check grebbe

kvinne som er grovbygd og mindre vakker
sjå også grebbeleg laga.

Torbjør va' a grebbe, men snill å grei va' 'u.

check grebbi

mann som er grovskoren og lite vakker i andletet

Grebban kunn' av å ti' slíte mæ å få tak i kvendi.

check greffel

gut som er fri og stolt

Åsmund æ slig an greffel fysst 'an kjæm'e daskandi at skúlebussæ. Håvår va' greffelen i ungdómshópæ, 'an fann på så mykji lǿglegt.

check greie

teneste, hjelp

Han hèv' gjårt mi mang a greie oppigjænom årí.

check greiing

forklåring, vite om

Eg sveivde det âv, så 'u fekk ingjó greiing på det.

check greileik'e

1. grei og tiltalande måte å vere på (bruka berre i eintal)
2. roleg og flytande (uttrykk innan gangardansen)
Sjå også drysje greileik'e, greileg (H) og greilèg'e (V).

1. Eg misunner da den greileikjen som da have i Oppistogsslektinn.
2. Ånund dansar på greileik'e.

check gréle

mørke striper i andletet av td sveitte og støv

Det va' lyksi ti' få grélu i anlitæ itt an trekste konn på trandó.

check grend

bedelag (geografisk krins som var saman i bryllaup og gravferd; alle vart inviterte)

Det va' allstǿtt grendí som varte bé'í ti' líkfærs.

check grèning

skarp og høg knegging frå grahest

Sò fæl a grèning som frå dei førri grahestæ mí, hèv' eg alli høyrt.

check greppe

matporsjon, der oftast fleire ting er blanda saman i ei røre
Sjå også grautegreppe.

Nò hèv eg stelt ti' a heil greppe, nò ljóte di ète.

check grept

grav

Det va' inkji létt å grave grepti itt jórdí va' klaka.

check grevskór'e
image

hestesko, det slaget som vert bruka om vinteren
Sjå også klampeskór'e og hesskór'e.

Grevskóne "skjère sikkå" n'i ísen.

check grille
image

1. rart påfunn, baktanke (negativt)
Sjå også: modde
2. halvsirkelforma løyesaum i broderiet på setesdalsbunaden, mest bruka på "blåkuptu," "gråkuptu" og "oppluta"; bruka berre i fleirtal

1. D'æ trått nåkå fæle grillu mæ 'ó Eivind!
2. Margjitt saumar grillu på opplutæ ti' stakkjæ sí.

check gríme

1. ordet kan brukast om framdelen av ein sko (tåhytte)
2. saume på nytt lér for å reparere eit hol framme på skoen

1. Grímâ hèv' losna frå sólâ, eg lýt saume det ihóp'tt'e.
2. Svein gríma skóren min.

check grind

1. open hylle på veggen
2. kvi (inngjerding) for sauer (H)

1. Kaffékoppan æ oppi grindinn.
2. An lýt flytje grindí fysst der æ for lórtutte ette sauin.

check grindeòkji

to vertikale sidestavar i ei grind

Spèlin våre grøypte inn i grindeòkan i gåmó tí', men i åkkås dage brúkar an ei fjø̀l 'å kvære lénæ 'å spèló, i stâen for òka.

check grindesag
image

sag fest i ei ramme og spent med ei snor

I grindesagjinn kan an brúke bå' smale å breie bló; så an kan sage i ring om an vi'!

check grindspòl'e

smalt tunt bord som er grøypt inn i sidestaven i ei grind

Der kan vère fem ell' seks grindspèli i a grind.

check grip

1. handgrep
2. varp, "kupp"
3. feilgrep, fadese
4. karsstykke

1. Eg kjende eg ha' godt grip i dei orvæ.
2. På dei aksjónæ gjåre eg a grip, eg fekk ti'slagji på an stól'e som eg vi' have inni stògunn.
3. Tårål gjåre a grip då 'an kleiv opp i den rotni, gamli tréstigjen, å datt néd å sló seg så leitt. Eg gjåre a grip då eg inkji kaupti, for eg fær alli att'e sòden ti'bó'.
4. Torgrím gjåre så mange grip i ungdómshópæ, 'an va' sterkare 'ell aire.

check gripi

grepet mellom peikefingeren og tommelen

Hæge ha' raka å vendt så mykji høy at 'u fekk blému i gripâ.

check grís

smørjefeitt til maskinar

Eg klemmer grís inn i smørjenippelan mæ a feittpresse.

check grís'e

gris

Grísin æ fæle ti' róte i søylunn.

check gríseleist'e

person som er "vrang som ein gris"

Din gríseleist'e, du lýt kunne gjève deg, for dèra hèv' du gali!

check grísemòsi

islandslav (vart gjeve til grisane på heia)

Grísin åte grísemòsi på heiinn.

check grísǿrtenapp'e

rota på harerug (ordet er mest vanleg å bruke i fleirtal)

Mæ mi vår' små gróve mi opp grísǿrtenappan å åte da.

check grivle

rosemønster som greiner eller smøygjer seg ut

Rósemålaren grivlar mynstri útiv' heile kjisteflatâ.

check grjó'gar'e

steingjerde

Der æ grjó'gar'e midjom innmarkjinn å skógjæ.

check grjón

1. vegetabilsk mat td mjølmat og poteter
2. kraftfor til husdyr

1. Grjóni æ viktigaste maten.
2. Kåva å vetronga ljóte få mykji grjón.

check grjónburvi

tykk og burven person (nedsetjande ord om ein som er merkt av å ha ete mykje)

Grjónburvan ljóte vel helst'e vère feite å ulkelège.

check grjónmat'e

mjølmat for menneske og dyr

Det æ 'å trautinnsuvlinn, men grjónmat'e have mi.

check grjónmerr

1. merr som treng særleg mykje havre
2. bruka som skjellsord på kvinne

1. Fysst merran æ i hardt arbei, ljóte da få nåkå ekstra mæ grjón, å sòme ète så mykji at da vare kadda grjónmerra.
2. "Dí grjónmerr", húva Mikkjål, 'an tótte kånâ 'ass åt for mykji!

check grjóslé'

i eit steingjerde

Der va' a húsmannsplass i Homm som hét Grjóslé'.

check grjóslénapp'e

Når ein knapp dett av på eit kledeplagg, skjer ein til ei stikke til å gjere nytta med å halde kledeplagget på plass til ein kjem heim att. Forklåring av ordet: I Grjóslé, eit husmannsplass i Homme, hadde dei ikkje råd til å kjøpe knappar.

Grjóslénappa va' nauhjelp itt an va' i beit.

check grjót

emne, "stoff" (helst bruka om karar; bruka berre i eintal)
Sjå også slipegrjót.

Der æ godt grjót i dei karæ.

check gróhòl

potetauga, spire

Det va' viktig itt an plukka epli ti' fræ, å an déla da, at der va' gróhòl på kvære håvdélæ.

check grói

groe (nytt gras om våren; bruka berre i eintal)
Sjå også nýgrói.

Sauin å små lomb líke sikkå godt útå gróâ om våri.

check gròni

grubleri, noko å fundere på

Torjús ha' så mang' an gròni, 'an sat mykji eisemadd'e om kveldó.

check gròp

utholing i tre til ulike føremål
Sjå også grøype og grøypejinn.

Gròpí ti' dyrekjinnó i a hús æ helst'e gróve.

check gròpefǿri (H)

snøen er laus så ein søkk igjennom, på vårkanten
Sjå også: blòte (Vallemål)

D'æ vanskeleg å kjøyre fæle loss på heió itt det æ gròpefǿri.

check gropl

småklumpar (i td mjølkeprodukt)

Fysst mjåkkjí hèv' vorte súr å an skumplar mæ 'enni, så vare det gropl.

check gróppe

lita hole (td i ein grusveg)

Der va' så mykji gróppu på vègjæ, at sykkelen skrangla mest'e sund'e.

check gròsegras

finnskjegg, grasslag som kan vere farleg å ete for hestar, kan gjeve forstopping
Sjå også gròsí.

støyló va' der jamt mykji gròsegras, så stundom jaga da hestan útom støylsbaren.

check gròsí

forstopping hjå hest; bruka berre i bunden form eintal
Sjå også gròsegras.

Hesten åkkå hèv' rétta seg ette at 'an fekk gròsí.

check grósvudd'e

sår som gror men er noko verk i

Eg fekk an grósvudd'e unde fótæ, så det va' gorrvóndt å gange.

check gróv

hole i jorda der ein legg td kålrot om hausten og isolerer med t.d. halm og fyller jord på

Hèv' an grǿnsakji n'i a gróv, halde da sikkå fríske å faste ti' våræ.

check grubbi

tjukkfallen mann

Bjørgúv varte kadda an grubbi, 'an va' helst'e trykkjelèg'e.

check grummingji

mann som er kry eller stolt

Aslag va' an grummingji heile lívi.

check grunngong

vatn renn under isen 

Bekkjen hèv' grunngong, det órar 'kji så fælt.

check grunnpík'e

jernbolt i midten under kvernkallen (sviv på "grunnskrjånâ" eller klauví)

Denné gamli grunnpíkjen æ mest'e útsliten.

check grunnskjí

stokk som kvernkallen sviv på og som kan lyftast eller gjerast lågare med létteklóven og léttevågjí

Grunnskjítti stend'e unde vatn, så at det inkji rotnar så fórt.

check grunnskjíbolt'e

jernbolt som held grunnskjítti på plass på ein annan stokk

Kofor an smé'e hèv' gjårt denna grunnskjíbolten?

check grunnskrjåne

jernbusse som grunnpíkjen på kvernkallen sviv i

A grunnskrjåne lýt vère av godt støypejinn ska' 'u tòle tyngdâ å svivi av kaddæ.

check grunntak

grunntrekk hjå ein person (positivt)

Der æ slig grunntòk i dei jentunn at hú vi' kåme langt.

check grutte

lita, smal opning; bruka om vindauga og dør

Der va' a lítí grutte 'å dýnninn, så katten kåm si út. Eg lýt allstǿtt have a grutte 'å húrinn, hellis vi' 'kji omnen drage.

check gruvl

ruglete (td bergoverflate)
Sjå også gruvlutt'e.

Gruvli æ úslétt å hardt.

check gruvlejórd

ujamn og steinete jord

'Er æ 'kji létt å dyrke i desse gruvlejórdinn.

check grýl'e

hyl (skjerande og langdrege)

Bjynnen sette í an fæl'e grýl'e.

check grýnsodd'e

soll av havregryn og mjølk

Ti' grýnsodd'e tikje eg d'æ best'e mæ syr.

close grysje

utruleg soge som mest ikkje kan vere sann

check grýte

1. støypejernsgryte med 3 føter og hank
2. gryte

1. Grýtâ hékk oppive ellæ.
2. Hèv' du skrubba grýtâ, Bóa?

check grýtegreip'e

reiskap til å krøkje gryter av skórâ

"Grýtegreipen ligg'e ti' taks i årâ", sa Augund.

check grýtehodde

hanken på gryta
Sjå også hodde.

"Grýtehoddâ æ 'kji leng'e om 'u ligg'e 'ell om 'u stend'e oppi" (ordtak).

check grýtestump'e

graut som vart reidd av malt

Grýtestumpen va' svårt'e å sǿt'e, å 'an varte au kadda "langefrædagsstump'e".

check græi

sterk harme

...så veld du húsmoirí barre græi...(stev)

check græle

1. svak vindpust som lagar krusing på ei vassflate
2. avfarga område på tøy

1. Fysst d'æ líti vind'e kan an sjå grælu på vatnæ.
2. Klæestykkji hève grælu, så eg lýt få det billigt.

check græni

hi (for td rev eller ulv)

Ska' vite koss skrubben hèv' græni sitt.

check grǿe

grøde (kjøpe åker og eng; altså grøda, og gjere alt arbeidet sjølv)

Da selde âv grǿe, år ette år, å arma út bå' åkre å vodd'e.

check grǿegras

næringsrike og saftige urter som veks i solrike lier under fjell og knausar
Sjå også grǿi.

Sauin vite kòr da kunne finne det gó'e grǿegrasi.

check grǿi

ein plass der det veks urter som er næringsrike og saftige for husdyra
Sjå også grǿegras.

Sauin gange så rólegt å nage oppi grǿó.

check grǿisveir

ver som skifter mellom høveleg mykje sol og regn slik at grøda veks godt
Somme seier "grǿeveir".

Grǿisveir om våri gjèv'e góe avlinga.

check grǿisvåg'e

puss eller materie i ein verk som gror att fort

Grǿisvågjen æ enn gó'e våg'e som gjère ti' at såri grór fórt.

check grøyp

grovmale korn (oppbløytt og grovmale til kraftfor)

Det vare a godt kåvesutr fysst an gjère a blonde av myse, saup å grøyp.

check grøypejinn

hoggjern
Sjå også grøype og gròp.

Grøypejinni mitt æ gåmålt å mykji brúka.

check grådís'e

depresjon

Det tók long tíd førr'ell 'an kåm ive grådísen.

check gråi

1. krusing på vassflata, når ho vert "grå"; bruka berre i eintal
2. grådigheit (gjeld mat)

1. Det æ best'e å fiske itt der æ an líten gråi.
2. 'An fekk an úvanlèg'e gråi.

check gråkupte
image

Stutt kofte til setesdalsbunaden for kvinner og menn
(I Valle vert kofta for karane kalla "rundtrøye")

Gråkuptâ va' sauma av heimevòvi vallmål, som va' sauegrått, men varte brún ette nåkå år.

check grålyng

røsslyng

For å få bèt'e beiti, brende mi grålyngji sòme plassa.

check grån

grantre

Grænan stóge mørke å hengde greinó.

check gråneholt

granklynge (helst på heia)

Dèr det æ veirhardt 'å heiinn, veks'e det sòmestad gråneholt. Eg lýt opp i gråneholti ette an sótfeddebuskji.

check grånkvåe

tyggegummi laga av granharpiks; bruka berre i eintal
Sjå også íkonnkvåe og kvåe.

An lýt bræ harpeisen i vatn, síl' 'an å kjǿl' 'an av førr'ell an kan tyggje grånkvåâ.

check gråsteinsmús

skogmus

Katten åkkå æ av å ti' oppi skógjen å jaktar på gråsteinsmýsa.

check gråtari

vidjespænili som er laga for å vere vanskeleg å løyse

Kò; veit du alli ko an gråtari æ for nòkå?

check gubbe

tykk kvinne

A gubbe æ trèkvaksí å kan vère antel lítí 'ell stór.

check guddúrbassi (V)

Den fælaste av jolebassane ("bassen" som heldt til i Guddur, som er ei ur lengst nord under Nomelandsfjøddi)

Itt mi våre unga, å våre bassa bassekveldi, kunna mi treffe på an vaksen bassi som mi trúdde va' guddúrbassen.

check gudepli

dei raude "lappane" under haka på høna eller hanen

Hanen hèv' stóre å síe gudepli.

check gu'dótter

dåpsbarn (jente)

Der va' tvæ gu'dǿtta i kjørkjunn i dag.

check gúlblóm'e

løvetann

Det lýser vént av gúlblómó på veddó om våri, men a úgras æ det.

check gullbosti
image

løvetann
Sjå også fjúskenakkji og bosti.

Vodden va' fudd'e av gullbosta.

check gulldròpi

nasedrope (skjemtande namn på nasedrope når ein er ute i kulden)

Gulldròpen sýner seg tídt itt an æ úti i kjylæ. 

check gumb'e

gomme (laga av søt mjølk, brøytast med sur mjølk, og kokast brunt)

Da sóe gumb'e i kåpårkasla i gamle dage.

check Gunnúv / Gunnúvi

Gunnulv

Ein av dei tvei Gunnúvó eg kjenner, tók út ti' Amérika, men kåm heim'tt'e.

check Gunnår

Gunnar

Gunnår kan alli nøyte seg.

check gurme

tjukk kvinne med mindre ven utsjånad

Den gurmâ æ 'er ingjen som vi gjipte seg mæ!

check gurmi

tjukk mann med mindre ven utsjånad

"Gurman æ inkji góe ti' arbeie", meinte Ånund.

close gusskuggji

stå i vegen for Guds-oppleving for andre (td tale om moral og ikkje sjølv vise samsvar mellom liv og lære)

check gusslǿn

"løn i himmelen"

Eg håpar du fær gusslǿn for denne vælgjerningjí!

check gussmannsòte

svært lang tid

Da stóge a gussmannsòte å præka.

check gussórdbók

andaktsbok

Eg finn'e alli att'e gussórdbókjí mí!

check gussunder

mirakel (Guds under)

Det va' a gussunder at mi kóme livandi heim'tt'e.

check gust'e

1. bruka i uttrykket út i gusten.
2. vindpust

2. Eg æ så heit at det va' godt mæ an líten gust'e. Det kåm nåkå kalde gusta mæ eg va' úti.

check Gut

Gud

Gut búr i Himmelæ. "Gut sjå i nådi ti' dei som bú i gamle hús", sa Yngjebjør.

check gut'e

gud

'An stellte bílæ sí plent som det va' an gut'e.

check gútepaggji

gutunge

Kjètil va' barre an gútepaggji då 'an fekk den fyssti sykkelen sin.

check gutmøyr

kvinna som ber barnet til dåpen

Gutmoirí va' nérsyll ti' dåpsbånæ.

check gutsvein'e

faddar (mannleg)

Gutsveinen å gutmoirí våre tídt ektefókk.

check gæna

pengar (truleg berre bruka i fleirtal)

"Æ du plent bank, vi' du have nåkå gæna?", spúre Gófa.

check gåmålnorsk

gammalnorsk

Vallemåli æ nóg' talimåli i Nòrik som æ líkast'e gåmålnorskjæ.

check gån

garn; bruka berre i eintal

Eg vi' have gúlt gån ti' desse skjervæ.

check gånband

hårband, typleband

Fyrr' i tí'inn brúka da gånbond, dèr det va' heimespunni gån da brúka ti' å vève.

check gåni

innvolane av ein slakta sau eller lam (bruka til å ha kurven i)

'An fóga kurven n'i gånin, fíre pýssu av vombinn. An lýt ræpe gånin godt fyrr'ell an skjýler da.

check gånvinde
image

garnvinde

Mæ gånvindunn laga an vinnla.

check gånvindli

vindel med ullgarn

Eg hèv' gånvindla i mange slags liti.

check går'e

rand, stripe, fargeskilnad i td tre

Der kan vèr' véne gåra i kvistutte furebórd.

check gått'e

1. utsparing i karmen for glasramma og dørbladet
2. tida når fisken går opp i bekkene for å gyte; bruka berre i bunden form / dativ eintal
Sjå også gåtte og på gåtten.

1. Bóa klemra fingjen i gåttæ så 'an illvåla.
2. Eg va' på gåtten i fjår.

check gåttebekk'e

bekk som er eigna for auren til å gyte i
Sjå også gåtte, på gåtten og gåttefisk'e.

An gó'e gåttebekk'e lýt vèr' nòkå strí'e, å have sandbotn'e.

check gåttefisk'e

fisk som er kjønnsmogen og går på bekken for å gyte
Sjå også gåtte, på gåtten og gåttebekk'e.

Der kan vèr' úlík'e stórleik'e på gåttefiskó.

check gåvering'e

gåva som brura får frå brudgomen når ho gifter seg 

Eg hèv' fengje gåveringjen som Góme fekk då 'u gjipte seg.

check gåvmilde

vere sjenerøs

Gåvmildâ æ som règel stór itt det æ innsamling.