|
lage på
|
|
|
forbetre ein reiskap
|
Fysst ljåren va' úlagelèg'e, så laga da på ljåren mæ ljålagjæ.
|
|
lage seg etti
|
|
|
1 herme faktene til ein person Sjå også lage seg. 2 føye seg etter noken
|
1 Åni va' så gó'e ti' å lage seg ette 'ó Tór. 2 Olav måtte allstøtt lage seg ette fai si
|
|
lage seg ti'
|
|
|
Nærme seg kalving. Skrovet til kua sig då ned, senane slaknar, opninga svulmar opp osb Sjå også lage seg.
|
Eg trúr at Homrei lagar seg ti' nò, så mi måge nóg vère oppi i nótt.
|
|
lage si ó' imni
|
|
|
gjere noko unaturleg, gjere noko uventa eller uvanleg
|
Gònil hèv' alli nòkåsinni laga si ó' imni.
|
|
lage ti'
(H)
|
|
|
gjere avtale om td å møtast
|
Mi laga ti' å treffast klokka tí.
|
|
lage undi / leggje undi
|
|
|
leggje pinnar av or og halm i botnen av bryggjekjeret
|
Nò lýt du leggje undi sipeleg så det inkji téttar seg i spunsehòlæ.
|
|
lagge opp'tt'e
|
|
|
setje ny botn eller stavar i ein stavkopp (td ei kodde) Sjå lagge og opp'tt'e.
|
Æ det dú som hèv' lagga opp'tt'e denna koddâ?
|
|
lagji ti'
|
|
|
lagnad til
|
Det va' 'kji lagji ti' at dei tvau sille fåast.
|
|
la'kkå
|
|
|
1. lat oss 2. lat meg
|
1. La'kkå nå slutte å dragast, mi vare 'kji einige líkevæl. La'kkå sjå kvæ som hoppar lengst'e! 2. La'kkå sjå, ko lí'e det no?
|
|
lang'e bògji
|
|
|
lange bogedrag (på fela)
|
Sòme spilemenna brúke lang'e bògji, å aire brúke stutt'e.
|
|
lang'e i stigjæ
|
|
|
ha lange steg
|
Det va' tungt å fýe 'ó Svein, 'an va' så lang'e i stigjæ.
|
|
langsameleg tí'i
(H)
|
|
|
svært lang tid (lenger enn forventa)
|
Sommåri 2018 måtte an vente på regni i langsameleg tí'i.
|
|
langsamelège tí'í
(V)
|
|
|
svært lang tid (lenger enn forventa)
|
Mi have venta i langsamelège tí'i at det ska' vare an snúna'e.
|
|
langse ba'
|
|
|
lang og vanskeleg framkomeleg veg
|
For a langse ba' detti æ!
|
|
lassi skjýt'e
|
|
|
uttrykk bruka i samband med at eit tungt lass i unnabakke gjer det tungt for hesten å halde att
|
Den som kjøyrer lassi i bratte bakka, lýt passe på å vreiste så inkji lassi skjýt'e.
|
|
lat gló det
|
|
|
la det stå til, la det verte om det vert
|
"Lat gló det!", sa Guttorm, det lýt gange som det vi'.
|
|
late att'e
|
|
|
lukke Sjå også late og late opp.
|
Lat att'e húrí, Titta! Hèv' du lèt' att'e glasi i stògunn?
|
|
late inn'å
|
|
|
la nokon få bruke noko ein eig (sleppe nokon til) Sjå også late, preposisjonen inn'å og adverbet inn'å.
|
Du må 'kji late inn'å deg kvæ som helst.
|
|
late opp
|
|
|
opne Sjå også late og late att'e.
|
Vi' du late opp húrí, Titta, eg hèv' fullt i båe hondó.
|
|
late seg ti'
|
|
|
å ville bruke seg
|
'An ville 'kji late seg ti', så mi hí vorte nøydde ti' å gjère alt.
|
|
late ti'
|
|
|
gjeve, stille til rådvelde Sjå også late.
|
Vi' du verkeleg late ti' bílen på desse fæle vègjæ? Knút lét ti' timri ti' búinn.
|
|
late út
|
|
|
betale
|
'U laut late út for di bonní ha' gjårt.
|
|
late vère
|
|
|
la vere
|
'An lét vère å hjelpe den som ha' skadt si. Lat det vère, det vare 'kji aila då.
|
|
laupe âv
|
|
|
1. ryme, take ut 2. når kua er ferdig med brunsten Sjå også laupe.
|
1. Spilemannen Tarkjell Aslaksson laup âv på Nordlandi. "No hèv' 'u sendt heim'tt'e kuptâ å laup' âv", sa gamle-Jórånd. 2. Kjyrí hèv' laupe âv nò.
|
|
laupe i stògó
|
|
|
vere stadig på kveldsbesøk hjå folk
|
Kvendí tótte jamt karmennan våre for fæle ti' laupe i stògó.
|
|
laupe ihóp
|
|
|
blande seg (td mjølk)
|
Mjåkkjí lèp'e ihóp fysst det vare varmt, å blandar seg.
|
|
laupe úti
|
|
|
vere mykje borte frå heimen (negativt uttrykk i eldre tid) Sjå også laupe.
|
Sírí tikjest ljóte laupe úti ústanseleg. 'An løyp'e úti kverrt èvige kveld.
|
|
laus om landi
|
|
|
ferdig med ei teneste eller arbeid
|
Nò æ eg færig'e mæ slåttæ, så nò æ eg laus om landi.
|
|
laus'e bas'e
|
|
|
låg bas (felestille GDAE)
|
"Bestelanden" gjeng'e på laus'e bas'e.
|
|
laus'e kar'e
|
|
|
1. ugift mann 2. ein som ikkje har gard, eller har gard i vente
|
1. Det va' mange lause kara i Tveitebǿ då mi vår' små. 2. Kjètil va' laus'e kar'e, så 'an reiste ti' By'n.
|
|
laust fókk
|
|
|
folk utan fast bustad
|
'Er æ inkji laust fókk hèra i bygdinn.
|
|
lée róm
|
|
|
gje plass for nokon (eller noko)
|
Lée nå róm, Òlâv, så eg fær sitje! Kan du lée a róm fyr' meg, hèra på desse padæ?
|
|
leggjast ti'
|
|
|
noko som kjem i vegen eller i tillegg (arbeid eller bry)
|
"Det leggst ti'" sa 'an, då 'an laut hente góme sí, å kåm for seint ti' mǿtæ.
|
|
leggje ât
|
|
|
leggje ljåen tett ned mot jorda når ein slår
|
Dissom an inkji legg'e ât, slær an jarlói.
|
|
leggje att'e
|
|
|
så til åkeren med grasfrø
|
Da la att'e dei gamle åkran så da finge kvíle eitt ell' fleire år.
|
|
leggje âv
|
|
|
1. å leggje av kornband når ein slo kornet med hest og slåmaskin 2. ta av klyví 3. slutte med
|
1. Èg tøymdi, å Papa la âv. 2. Da ha' så lang'e støylsvèg'e at da laut leggje âv klyví å kvíle a bil, midt 'å heiinn. 3. Eg lýt prǿve å leggje âv denné úvanen eg hèv' mæ å kraune.
|
|
leggje det néd
|
|
|
gløyme ei hending
|
Eg kjæm'e alli ti' leggje det néd, då eg såg koss da fóre mæ 'ó Òlâv. Eg legg'e det alli néd så lengji eg liver.
|
|
leggje etti
|
|
|
gå etter, springe etter
|
"Legg dú etti å hent posten, Bóa", sa Góme tídt mæ meg.
|
|
leggje hardt fram
|
|
|
tale strengt til
|
Gamle-Danil la' hardt fram itt det va' nåkå 'an inkji líka.
|
|
leggje hår
|
|
|
ikkje sveitte
|
Hesten gjekk for plógjæ heile dagjen, men la' alli hår.
|
|
leggje í
|
|
|
skrive seg i bok på basar
|
Eg va' på basaræ i gjår å la í for túsen krónu, å så vann eg trjå vendu.
|
|
leggje i blòt
|
|
|
leggje i bløyt
|
Førr'e la da allstǿtt klæí i blòt dagjen fyre da tvóge.
|
|
leggje i staup
|
|
|
leggje kornet i blot før malting Somme seier "å bère i staup".
|
Nò hèv' eg lagt konni i staup, så nò kan eg snart ti' malte.
|
|
leggje ihóp
|
|
|
1. addere 2. leggje i haug (td ved i skogen)
|
1. Hèv' du lært bå' å leggje ihóp å å drage ifrå, Titta? 2. Hèv' du lagt ihóp vetrevé'en?
|
|
leggje imót
|
|
|
1. protestere 2. veksle pengar, betale mellomlegg
|
1. Åsmund ska' allstǿtt leggje imót å vère úeinig'e i alt. 2. Det va' 'kji allstǿtt så létt å leggje imót itt an barre ha' småpæninge.
|
|
leggje innât
|
|
|
1. leggje til land 2. auke, leggje til (td pengar)
|
1. Da la innât i a ferjesund. 2. Èg la' innât så Tór fekk råd ti' kaupe bílen.
|
|
leggje inní
|
|
|
ha ved inn i omnen når der brenn Sjå også leggje inn'tí.
|
Nò æ det fjóri gongjí eg legg'e inní i dag.
|
|
leggje inn'ttí
|
|
|
leggje inn meir ved i omnen Sjå også leggje inní.
|
Vi' du leggje inn'ttí, det fèr'e ti' vare kulsi inni!
|
|
leggje leiven
|
|
|
Uttrykk bruka om når korn som vart male ikkje var tørt nok, slik at mjølet klabba seg fast på kvernesteinane. For å få mjølet vekk måtte dei male noko sand. Sjå også leggje og leiv'e.
|
Nò hève det lagt leiven, så mi ljóte sandmale kvinní.
|
|
leggje líti í det
|
|
|
ikkje gjere sitt aller beste, ikkje leggje så stor vekt på eit arbeid ein gjer
|
"Å leggje líti í det" æ helst'e di same som å inkji gjère mei' 'ell an tar.
|
|
leggje lunnen
|
|
|
leggje botnen i ein høystakk (med ris og høybører)
|
Itt an la lunnen, la an býrin som da våre i botnæ, å så la an kjembu så hågt som stakkjen va'.
|
|
leggje mykji í det
|
|
|
gjere sitt beste
|
Eg legg'e mykji í det for at arbei'i ska' var' godt gjårt.
|
|
leggje om
|
|
|
vere i mot, slå, straffe
|
Der va' mange som la om 'an.
|
|
leggje opp
|
|
|
1. lage til ei låm 2. lage til eit sprang (setje rekord i "meistersprang") 3. leggje klyví på hesten
|
1. Torgrím la opp så grei a låm. 2. Sprangji som Òlâv la opp, tala da om lengji. 3. An lýt helst'e vèr' tvei, ein 'å kvære léne, fysst an legg'e opp klyví.
|
|
leggje opp mæ
|
|
|
alvorleg påminning
|
Forellí la' opp mæ ungan at da inkji måtte út'å ísen førr'ell 'an va' sterk'e nóg.
|
|
leggje på bleikjen
|
|
|
leggje plagg eller tøy av lin eller bomull på siste snøen om våren til bleiking (sola var då særleg sterk, slik at solbleiking fungerte godt)
|
Det va' helst'e på den seisti snjóren da' la tøyi på bleikjen, men Birgjitt Kjètilsdótter Ríkji skrívar at da gjåre detti om hausti au.
|
|
leggje seg frammí
|
|
|
blande seg inn i (helst om ting ein ikkje har noko med)
|
Kví lýt nå dú leggje deg frammí detti du alli hèv' nåkå mæ?
|
|
leggje seg ti'
|
|
|
1. leggje seg til sengs for lengre tid pga fysisk eller mental tilstand 2. stanse lenger enn planlagt (td overnatte på ein fjelltur) 3. ha ein uvane
|
1. Det hender at sòme leggje sikkå ti', om an inkji kan sjå at da féle nåkå. 2. No ljóte mi barre leggj' åkkå ti', for mi røkkje alli heim'tt'e i ljósi. 3. Borgår la' seg ti' mæ å spýte n'i tili itt 'an røykti.
|
|
leggje si ihóp
|
|
|
samle verdiar
|
Haddvår la' si ihóp mykji pæninge då 'an arbeidde på anleggjæ.
|
|
leggje si n'í
|
|
|
ha kald graut ned i mjølk
|
"Leggje si n'í" varte trått brúka ti' kveldsmat'e.
|
|
leggje si 'pí
|
|
|
ha kald graut ned i kald mjølk
|
Nò vi' eg leggje mi' 'pí!
|
|
leggje ti'
|
|
|
"våge seg til" (ofte i samband med eit spørsmål; fordekt nyfiken)
|
Gunne la' ti' spúre etti koss det va' mæ 'enni Torbjør.
|
|
leggje ti' lé's
|
|
|
leggje til sides pengar for å spare
|
Tór la' ti' lé's hæltí av lǿninn sí, 'an ténte så godt.
|
|
leggje ti' mæ
|
|
|
utbryte Sjå også leggje.
|
'An la ti' mæ nåkå stygge ei'i.
|
|
leggje undi
|
|
|
gjerde inn slåttemark på heia og bruke det til beite
|
Då det va' slutt mæ å slå på heiinn, va' der tvei bǿnda som la undi slåtte å brúka æ ti' beiti.
|
|
leggje út
|
|
|
1. verte feitare 2. betale mellombels for ein annan 3. fortelje med stor innleving 4. fortelje helst omfattande om negative ting slik at det kan verte oppfatta som plagsamt 5. gå (td for å hente noko)
|
1. Eg tikje du hèv' lagt út i det seiste. 2. Eg kan leggje út fyr' deg, vist eg fær det att'e i morgó. 3. 'An la út om ko gama reisa ti' Lófótæ ha' vòri. Tårål la' út om alt 'an ha' gjårt, mæ kånâ ha' sjala si a hæg. 4. Knút la út om kòss 'an ha' vurte rundstòlen då 'an va' i býn seist'e. 5. Så la 'u út i hagjen for å hente nåkå sǿtepli.
|
|
leggje 'å
|
|
|
1. fø, ale opp 2. gå til åtak på (krev objekt) Sjå også leggje.
|
1. Mamme sei mi vi' leggje 'å den véni kjýrkåven mi finge i nótt. 2. Tårål la 'å 'an Gunnúv mæ same da mǿttest.
|
|
leggje 'å sòm
|
|
|
leggje ut på symjetur
|
Svein la 'å sòm for å få tak i eikjâ som ha' rèkje av.
|
|
leggje 'å sundi
|
|
|
ta til med å symje (helst om dyr)
|
Reissdýrí la 'å sundi å kóme greitt ivi 'å hí léne.
|
|
leggje 'å vèg'e
|
|
|
når hesten vègar den fyrste turen i høyskóg eller i vé'eskóg
|
Det kan vère bauti å leggje 'å vèg'e.
|
|
leite på
|
|
|
1. vere viktig, haste 2. røyne på, gå sterkt innpå Sjå også leite, leite si og forleite si.
|
1. Det leitar på å få eplí inn tjurre førr'ell det vare for kaldt å vått om hausti. 2. Det leitar på å have sjúke fókk i húsæ.
|
|
leite út i adde krǿ
|
|
|
leite grundig etter noko
|
Nò have mi leita út i adde krǿ, å mi finne inkji lambi mi sakne.
|
|
leitt lýti
|
|
|
lei skavank, stygg uvane Sjå også leitt og lýti.
|
An hest'e som æ skjýr'e hèv' a leitt lýti. Å vèr' stutthalt'e, æ a leitt lýti. D'æ a leitt lýti å vèr' tjóvskjen.
|
|
leive skamlegt
|
|
|
ikkje ete opp all maten på tallerken (dette vart oppfatta som negativt)
|
Disom du inkji èt'e opp maten du hèv' funne di, då leiver du skamlegt.
|
|
lekse ó' si
|
|
|
halde ei lang skjennepreike
|
'An leksa ó' si då 'an trefte att'e dei som mest'e kjøyre på 'an.
|
|
lembe âv
|
|
|
vere ferdig med lamminga (når alle sauene i ein buskap har lamma) Sjå også lembing og lembe.
|
Det hèv' som règel lembt âv fyr' 17. mai.
|
|
lemje kar'e
|
|
|
stor og kraftig arbeidskar Sjå også lemje og lemje å springe.
|
Jón va' an lemje kar'e, 'an va' útifrå godt vaksen.
|
|
lemje å springe
|
|
|
springe det ein greier (med lange og kraftige steg; helst bruka om karar) Sjå også lemje og lemje kar'e.
|
Gunnúv lemja å sprang, men 'an rokk inkji attí fantan.
|
|
lengji å lengstom
|
|
|
uttrykk bruka om noko som aldri tek slutt Somme seier "lengstom å lengji".
|
Strí'í héldt på lengji å lengstom. Mi venta lengstom å lengji førr'ell dei hí jentun kóme.
|
|
lengslom å lengji
|
|
|
etter lang tid
|
'An kåm farandi lengslom å lengji.
|
|
lengst'e
|
|
|
så lenge (du ynskjer)
|
Hèra kan du vère lengst'e du vi'.
|
|
lensa kar'e
|
|
|
stor og kraftig kar (i sin beste alder)
|
Tór æ femåtjúge år, å an lensa kar'e.
|
|
lensandi gonge
|
|
|
lett og kraftig ganglag
|
Òlâv ha' slig lensandi gonge, så 'an kåm fórt fram ette bygdinn.
|
|
lente å rǿe
|
|
|
koseleg måte å snakke på (roleg og morosamt)
|
Åsmund va' gó'e ti' lente å rǿe om adde ting.
|
|
lèpe i augó
|
|
|
1. vassrenne (H) 2. "venare enn ein trur", gjev godt fyrsteinntrykk, men tapar seg (V)
|
1. An kan lèpe i augó fysst an fær rusk inní da. 2. Anne æ så vé', men 'u lèp'e i augó.
|
|
leppe âv
|
|
|
rive sund, ta bort delar
|
Tór leppa âv den fillni bórdveggjen i lǿemǿnæ å ville klæ 'an mæ imprignéra matrial'e.
|
|
leppe sund'e
|
|
|
rive sund (i bitar), dele opp
|
Eg leppa sund'e bå' klæí å stivlan mæ eg arbeidde mæ mínesteinó. Det tikjest vère vóndsklegt å leppe sund'e detti véne verkji å så då saume det ihóp'tt'e ett'å.
|
|
lesse néd
|
|
|
snø kraftig
|
Nò hève det lesst néd útréttis heile dagjen!
|
|
létt'e í si
|
|
|
lett i kroppen, lett til sinns
|
Tarjei æ så gó'e å bée, å så æ 'an så létt'e í si.
|
|
létt'e på tæsan
|
|
|
lett på foten, rask, kjenne seg lett
|
Nò va' du létt'e på tæsan!
|
|
líast âv
|
|
|
døy
|
Ska' vite om Anlaug hèv' liest âv nò?
|
|
líe âv
|
|
|
1. døy 2. nærme seg slutten med eit arbeid
|
1. 'U lei âv dèt åri. 2. Nò lí'e det snart âv mæ desse arbeiæ.
|
|
líe av londó
|
|
|
"det drygjer før ein kjem fram"
|
"Det lí'e av londó", sa valldǿlen, 'an ródde rundt Kjéhómen heile nóttí.
|
|
líe langt
|
|
|
gått lang tid (har gått lang tid; td i ei årstid)
|
Det lí'e langt på vetren nò.
|
|
líe sult'e
|
|
|
svelte
|
Bonní mí sku inkji líe sult'e.
|
|
lí'e úlut'e
|
|
|
få mindre enn ein har rett til
|
'An lei slig úlut'e då da déla reisskjø̀ti.
|
|
líe vóndt å trú
|
|
|
ha vanskar med å tru på
|
Gýró lei' vóndt for å trú at karan ha' vadra i skoddinn, så godt kjende som da våre i heió.
|
|
líe 'å
|
|
|
mune med tida
|
Då det lei' 'å dagjen, reiste da heim'tt'e.
|
|
lige si
|
|
|
gjere fakter i dans
|
Taddeiv ligar si fælt itt 'an dansar.
|
|
liggje frammi
|
|
|
1. liggje ved sengekarmen i ei seng (liggje ved kvilestokken) 2. liggje på golvet i rommet
|
1. Den som ska' tí'legast'e opp om mǿnó, lýt liggje frammi. 2. Det kunna vèr' kaldt å liggje frammi itt dynní va' óví.
|
|
liggje í
|
|
|
søkke djupt i eit blautt dike (om buskap)
|
Kjýrí låg i díkji.
|
|
liggje i andlåtó
|
|
|
andenaud før døden
|
Birgjitt ligg'e i andlåtó, 'u hève nóg 'kji så lengji etti.
|
|
liggje i fodd
|
|
|
lagt i súrtevæske for å behalde forma på foddó (plissé)
|
An lýt late det liggje lengji i fodd for at formí ska' halde seg.
|
|
liggje i híi
|
|
|
1. liggje i hi 2. halde seg mykje i ro om vinteren (overførd tyding)
|
1. Bjynnen ligg'e i híi om vetren. 2. Mange karmenna "låge i híi" dei dagan da inkji våre i høyskóg om vetren.
|
|
liggje i honn
|
|
|
liggje på skrå i ei stutt seng
|
Kvílâ va' så stutt at eg måtte liggje i honn.
|
|
liggje í mi
|
|
|
tykkjest minnast, hugse
|
Det ligg'e í mi at Haddvår va' frå Fyrsdal.
|
|
liggje i sveipi
|
|
|
liggje godt innpakka i sengekleda
|
Fysst an sveiper kvíleklæin kring seg, så hèv' an same kvíleklæploggjí på si som 'nundi; sò kadde mi det å liggje i sveipi.
|
|
liggje i åveltunn
|
|
|
leggje seg slik at ein ikkje kjem seg oppatt (bruka om dyr) Sjå også liggje.
|
Kjýrí låg i åveltunn å laut hjelpast opp'tte.
|
|
liggje lík
|
|
|
om lik som ligg på trandó fram til gravferd
|
Gófa låg lík i førri vikunn.
|
|
liggje mæ
|
|
|
dele seng
|
Bóa ligg'e mæ moi sí.
|
|
liggje på krakkjæ
|
|
|
liggje i kista på likstrå
|
Mikkjål ligg'e på krakkjæ ti' 'an ska' jarast.
|
|
liggje ti' fóte
|
|
|
liggje andføtes Somme seier "liggje ti' fótan". Sjå også liggje.
|
Ska' an liggje trjú i a kvíle, lýt den eini liggje ti' fóte.
|
|
liggje úti
|
|
|
vere i krig
|
Da låge úti i sjauårskríæ mót svenskó.
|
|
liggje å grúve
|
|
|
liggje på kne framoverbøygd (uttrykket er ubunden dativ) Sjå også liggje og grúve.
|
'An låg 'å grúve innmæ omnen å blés for å få glǿan ti' å fate i véen.
|
|
liggje 'å heilâ
|
|
|
liggje svært avslappa på ryggjen med nakken ned (gjeld katten)
|
Fysst katten ligg'e 'å heilâ kjæm'e der úveir.
|
|
liggje 'å njó
|
|
|
liggje på kne
|
Da låge jamt 'å njó fysst da båe fyrr' i tí'inn.
|
|
líkare at / líkast'e at
|
|
|
betre at / best at Sjå også likt.
|
Det va' nå líkast'e at mi gjåre det på denna måten.
|
|
líke att'e fyri
|
|
|
"med same mynt"
|
Det ska' du få líke att'e fyri, si' du lúra meg sossa!
|
|
líke fyri
|
|
|
gjengjeld (positivt og negativt)
|
Di ska' du få líke fyri, dú som stól bílen min! Sigríd fekk líke fyri at 'u ha' vòre så trugjí å flink i arbeiæ.
|
|
líke hendt'e
|
|
|
held det same korleis utfallet blir
|
Såvi va' líke hendt'e om det gjekk gali.
|
|
líkjast ó' ættinn
|
|
|
ikkje likne på eiga slekt (om utsjånad eller framferd)
|
Det va' inkji gama å líkjast ó' ættinn, då kunna fókk gjère si tanka.
|
|
lirpandi lint
|
|
|
rennande avføring
|
Kjýne dríte så lirpandi lint.
|
|
lislekasti
|
|
|
kast i gangardans
|
Jón lærer da lislekasti nò på gangarkúrsæ.
|
|
lite âv
|
|
|
misse farge og fargen "smittar" over på noko anna
|
Nýe handklæ æ leie ti' lite âv itt an tvær da.
|
|
líten sveitti
(V)
|
|
|
svært tunt lag med smør (på brødskiva)
|
Unde kríæ finge mange barre an líten sveitti smø̀r på sivâ.
|
|
líti fyre seg
|
|
|
blaug, tilbakehalden
|
Sòme bonn æ så líti fyre seg at da lí'e úlut'e. Vaksne kunne au vère líti fyre seg.
|
|
líti fyri
|
|
|
enkelt, lett
|
D'æ líti fyri å gjève av annas.
|
|
líti mæ
|
|
|
1. lite interessant, gjere seg lite gjeldande, ha lite "utstråling"; gjeld personar 2. mindre godt Sjå også mykji mæ.
|
1. Der æ líti mæ 'ó Asbjynn, å 'an gjère líti av si. Det fýer líti mæ 'enni Gunvor. 2. "Der æ líti mæ nýstèvó", sa dei gamle, da líka bèt'e gamlestèvi.
|
|
líti om
|
|
|
lite verdt, lite positivt med (bruka om personar og ting)
|
Det æ líti om den sommårsfruktí, det æ 'kji så lengji førr'ell 'u rotnar. Det æ líti om æ Gunne Nístog.
|
|
líti 'å
|
|
|
lite gras på slåtteteigen
|
Der va' líti 'å på dessa skaddó.
|
|
lív lagji
|
|
|
lagnad til å leve
|
Di nýfǿdde båni va' 'kji lív lagji, så det dǿi. 'U va' 'kji lív lagji, så det sille gange sò.
|
|
live ivi
|
|
|
leve lenger enn
|
Di vanlège æ at bonní live ive forellí.
|
|
líve på
|
|
|
ta det tyngste taket (for å hjelpe ein annan)
|
Eg lívde på æ Sigríd, 'u va' alli plent frísk.
|
|
líve si
|
|
|
spare seg; vil ikkje bruke kreftene sine
|
Tóne ville allstǿtt líve si, 'u va' ræd for helsunn.
|
|
live sin aldr'e út
|
|
|
oppnå normalt høg alder
|
Gunnår livde sin aldr'e út, å va' frísk'e så lengji 'an livdi.
|
|
ljóse dagjen
|
|
|
lyse dagen
|
Innbròti varte gjårt midt 'å ljóse dagjæ.
|
|
ljóte for sjave seg
|
|
|
måtte på do Sjå også ljóte og sjav'e.
|
Eg hèv' 'kji tíd nò, eg lýt for sjave meg.
|
|
ljóte ti' mæ
|
|
|
"verte nøydd til å bruke"
|
Gýró laut ti' mæ nogló for å få opp den hari støytenúten.
|
|
ljóte 'å njó
|
|
|
1. verte nøydd til å gje seg (td i slagsmål) 2. be om nåde
|
1. Tjógjei laut 'å njó då 'an mǿtte sin ivemann'e. 2. På vekkjelsismǿtó va' der fleire som laut 'å njó.
|
|
ljúge frå si
|
|
|
nekte for noko ein har gjort eller har hatt ansvar for
|
Eivind, sòn din, æ så lík'e di at den ha' du inkji greitt å lògje frå di!
|
|
ljúge på
|
|
|
setje ut lygn om nokon
|
Kjètil varte lògjen på, at 'an fýgdest mæ 'æ Birgjitt.
|
|
lòke seg inni
|
|
|
stengje døra innanfrå med lòke
|
'U lòka seg inni i taddâ så inkji sauin klemde seg mót húrinn å sluppe út.
|
|
lóne tåru
|
|
|
krokodilletårer (falske tårer)
|
Lat vère mæ dessa lóne tåró dí!
|
|
lòne undâ
|
|
|
arbeide jamnt og roleg
|
Det hèv' lòna godt undâ mæ arbeiæ åkkå i dag.
|
|
longe sía
|
|
|
for lengst, lenge sidan
|
Hèr æ bókjí eg lånte av di longe sía.
|
|
lòse ti'
|
|
|
kome seg i veg, losne (td større mengde buskap eller tømmerstokkar under fløyting)
|
Då flòtaran finge løyse stokkjen som héldt vasâ, då lòsa 'an ti'.
|
|
lòse undâ
|
|
|
kome i gong for å få eit stort arbeid til å gå unna Sjå også lòse.
|
D'æ góslegt fysst det lòsar undâ.
|
|
love fyre si
|
|
|
gje Gud ein lovnad (oftast om å gje til fattige eller til kyrkja, når ein er i naud eller knipe)
|
Svein lòva fyre si, men héldt inkji di 'an lòva.
|
|
lòve godt
|
|
|
tvinge nokon til å gje seg eller love å halde fred (oftast i samband med slagsmål)
|
Åsmund lòva godt då 'an varte nøydd'e ti' gjève seg.
|
|
lòve vóndt
|
|
|
love å hemne seg, love at noko vondt skal hende den andre parten
|
Fanten lòva vóndt då 'an alli fekk nòkå ting.
|
|
lunse kar'e / lunsa kvendi
|
|
|
person som er velvaksen og kraftig bygd
|
Svålaug va' a lunsa kvendi.
|
|
lunse si
|
|
|
lage rørsle i eit mjukt underlag (td ei blaut myr)
|
Ungan lunsa sikkå på dei blaute mýrinn, da tótte det for gama.
|
|
lunse å gange
|
|
|
gå seint og avslappa (lange steg, med svikt i knea; berre bruka om menn)
|
Sigúrd lunsa å gjekk ette postvègjæ.
|
|
lute sund'e
|
|
|
dele opp i mindre delar (td ein gard; negativt uttrykk)
|
Nò mòge di inkji lute sund'e denna stóri å gó'i gar'en!
|
|
lute take
|
|
|
vere nøydd til å slakte
|
Gunnúv laut take kjýrí, 'an ha' alli etti høy.
|
|
lúte út
|
|
|
1. få straff for noko ein har gjort gale 2. betale for / gjeve gjengjeld
|
1. 'An laut lúte út'tt'e for det 'an ha' gjårt. Gývi laut lúte útt'e at 'u ha' forrennt seg i handelæ. 2. D'æ gama å lúte út fysst fókk æ greie.
|
|
lutskorne skó
|
|
|
bestemt type heimesauma kvinnesko
|
Lutskorne skó æ samelègaste ti' rétte klæi.
|
|
lýast gali
|
|
|
misoppfatte noko som vert sagt
|
Eg æ så tunghøyr'e, eg lýest tídt gali.
|
|
lýast sò
|
|
|
"(folk) seier so", "høyrest slik ut",
|
Det lýest sò at da vi' selje Oppistog.
|
|
lýe om / lýast om
|
|
|
vitje, stikke innom
|
Du lýt lýast om åkkå fysst du kjæm'e denné vègjen.
|
|
lýse fyri
|
|
|
lese opp lysing tre gonger i kyrkja for dei som skulle gifte seg (presten gjorde dette)
|
Det va' 'kji så enkelt gjipte seg førr'e som det æ i dag; an slepp'e å lýse fyr' si.
|
|
Lýse-Pér
|
|
|
"ånd som styrde ljoset"
|
Fysst tyriellen lýsti, å Lýse-Pér gjåre sí plikt, kunna det vare bå' ljóst å varmt i stògunn.
|
|
læ at
|
|
|
le av
|
Svålaug va' så lǿglèg at mi lóge at 'enni adde samen.
|
|
læ at skjýflókó
|
|
|
le for sjølve seg
|
Lær du plent at skjýflókó?
|
|
læ i kjíkji
|
|
|
le til ein "syp etter pusten"
|
'An tótte det va' så lǿglegt at 'an ló i kjíkji.
|
|
læ si godt
|
|
|
le godt
|
Tòróv ló si så godt fysst mi dutte.
|
|
læse hendan
|
|
|
falde hendene
|
Da læste hendan fysst da båe for maten.
|
|
læste henda
|
|
|
falda hender
|
I kvíló låge kvendi å kara mæ læste henda å båe ti' Gut i dei fæle tóreveiræ.
|
|
lætt veir
|
|
|
mildt ver Somme seier "læ-veir".
|
Det va' lætt veir, så snjóren seig ihóp å kremdi.
|
|
lǿne fóri
|
|
|
"løne seg å fore" (bruka om krøter som det lønte seg å fø over vinteren)
|
Kjýrí mókka filli å lǿnte 'kji fóri lenge'.
|
|
løyne âv
|
|
|
gøyme noko så ingen skal finne det
|
Nò ljóte mi løyne âv kakun, så inkji ungan ète da opp fyre jóle.
|
|
løyne å leite / bomm' å leite
|
|
|
leike gøymsle Sjå også løyne og løyne si.
|
Det va' helst'e rundt húsi mi bomm' å leita.
|
|
løyrast opp
|
|
|
løysast opp i enkelte tåttar (om snøre, fiskegarn, taugverk som har lege lenge i vatn)
|
Itt taugverkji æ for gåmålt, kan det løyrast opp.
|
|
løyre seg
|
|
|
1. uttrykk bruka om når skaren blotnar 2. tafsast, løyse seg opp; gjeld tekstiltråd
|
1. Fysst skaren løyrar seg, æ det snart slutt på dei góe fǿræ. 2. Eg lýt snart býte bílbelti, det fèr'e ti' løyre seg opp.
|
|
løyse land
|
|
|
spa fòri "langs land" på båe sider av åkeren
|
Det va' vaneleg å løyse land itt an ha' plǿgt, så åkren sille vare jamn'e i endó.
|
|
låg'e måni
|
|
|
månen kjem opp i søraust
|
Fysst det æ låg'e måni, æ 'an inkji oppi så lengji.
|
|
låge skó
|
|
|
småsko Slå også låg'e.
|
Det æ a vårteikn itt an kan gange mæ låge skó.
|
|
låg'e vesta
|
|
|
vindretning noko meir mot sør enn strak'e vesta
|
Veiri kan vère nòkå mei' útrygt itt det kjæm'e frå låg'e vesta.
|
|
låme kvær for sèg / lame kvær for sèg
|
|
|
kvar går sine eigne vegar
|
Det lýt kvær lame for sèg.
|
|
låne ell'e
|
|
|
Få eld av ein granne. I eldre tid før fyrstikkene si tid, måtte ein passe på å dekke til glørne i åren med oske om kvelden, slik at dei levde til neste morgon. Dersom ein var uheldig og glørne dauda, var det vanleg å "av å låne ell'e".
|
Kan eg få låne ell'e av di; det hèv' slokna fyr' åkkå i nótt.
|
|
låte âv
|
|
|
kua sluttar å mjølke fordi ho skal ha kalv Sjå også låte og mókke 'å kåvi.
|
Blómerós hèv' mest'e låte âv nò.
|
|
låte í si
|
|
|
gje frå seg ein lyd
|
Anne lét alli í si, ko vóndt det gjåri.
|
|
låte ive si
|
|
|
gjeve uttrykk for undring ved ei uventa hending o.l. Sjå også ivelæti.
|
'U lét ive si då 'u høyre da ha lýst for 'ó Haddvår å Gýrí.
|
|
låte om
|
|
|
meine, påstå (mest berre bruka i preteritum)
|
Haddvår lét om at det va' sossa 'an vill' have det. Vetli lét om at 'an ha' funne si så vént a kvendi.
|