check
|
sakneleg / saknelegt
|
|
|
bruka om noko det vert sakn etter (tomrom, sorg)
|
Det va' så saknelegt ett' 'enni Vilborg, mi våre så góe vèni.
|
check
|
sakti
|
|
|
sikkert, truleg (vert ikkje gradbøygt)
|
Dreng kan sakti gjère det fyr' deg. Det va' sakti best'e at det gjekk sossa.
|
check
|
salandi
|
|
|
gåande
|
Trú Haddvår kjæm'e 'kji snart salandi?
|
check
|
saltandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Nò hèv' du vurte saltandi gó'e ti' kvé'e!
|
check
|
salvandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
'An åt salvandi.
|
check
|
sameleg
(V)
|
|
|
greilegt, likelegt, passande Sjå også same si, adjektivet sameleg (H), adverbet sameleg (H) og samelèg'e (V).
|
Førr' i tí'inn va' det inkji sameleg at gúta å jentu gjinge å leiddest.
|
check
|
sameleg
(H)
|
|
|
greilegt, likelegt, passande Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet sameleg (V).
|
Det æ inkji sameleg å knóte fysst an talar mæ kjensfókk.
|
check
|
samfudde
|
|
|
samfulle
|
Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.
|
check
|
sams
|
|
|
samd, kunne samarbeide
|
Gró å Lív våre sams om så mangt. Vrongúv å Bjúg kunna alli vère sams.
|
check
|
samstrengjis
|
|
|
samanhangande; med felles eller rett byteline
|
Dei tvei skógteigjin oppi líinn liggje samstrengjis.
|
check
|
samteigs
|
|
|
bruka om jordeigedom som over ei stor lengde har same eigar(ikkje oppdela slik at det er ein annan eigar imellom)
|
I Vaddebǿ gange teigjin samteigs ifrå Stóråne lukst opp'å heií.
|
check
|
satt
|
|
|
sant
|
Kan det vère satt at 'u gjåre detta eisemó? An veit alli kvær æ sattare.
|
check
|
sègesamt
|
|
|
slitsamt
|
Det æ så tungt å sègesamt a fǿri.
|
check
|
sègålt
|
|
|
seint og tungvint
|
Turí arbeidde sò sègålt.
|
check
|
seinhaustis
|
|
|
seint på hausten
|
Å liggje på heiinn seinhaustis kan vère spéleg, då kan det kåme snjór'e om nóttí, så at det kan vare vanskeleg å kåme si heim'tt'e.
|
check
|
seistundâ
|
|
|
på slutten
|
"Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.
|
close
|
sérs
|
|
|
særs
|
|
check
|
sért
|
|
|
for seg sjølv, eit stykke ifrå
|
Dei gamle loptí stóge jamnast'e sért, men nére stògehúsó.
|
check
|
sevlandi
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Tarjei æ sevlandi gó'e ti' timre!
|
check
|
si'
|
|
|
sidan Sjå også preposisjonen si og konjunksjonen si.
|
Eg flutte ti' Hylestad for tvau år sía. Det æ tvau år si' eg flutte ti' Hylestad.
|
check
|
sía
|
|
|
1. deretter 2. sidan
|
1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne. 2. D'æ så lengji sía at eg hèv' gløymt det.
|
check
|
sjaui
|
|
|
travelt, annsamt
|
Mi hav' det allstǿtt sjaui fyre jól.
|
check
|
sjavaste
|
|
|
sjølvaste
|
Sjavaste kongjen kåm ti' Sætisdal i 1993.
|
check
|
sjavhjelpt'e
|
|
|
sjølvhjelpt
|
I gåmó tíd måtte fókk vère sjavhjelpte mæ det meste.
|
check
|
sjavilí
|
|
|
ikkje naudsynt, ikkje greitt (oftast bruka om noko som ikkje er gjort) Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilskleg (V).
|
D'æ sjavilí ive bekkjen ette vatn. D'æ sjavilí å bitale mei' 'ell an tar. Dèt va' sjavilí, nò hèv' dú kaupt brǿd, å èg hèv' plent steikt stump'e. D'æ sjavilí å två húsi førr'ell det var' sótfelt.
|
check
|
sjavilskleg
(V)
|
|
|
unødvendig og stundom bortkasta (bruka om noko ein har gjort) Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilí.
|
Det va' sjavilskleg at eg bitala så mykji for den gamli bílen.
|
check
|
sjavilskleg
(H)
|
|
|
unødvendig, ikkje greitt Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.
|
D'æ sjavilskleg å bitale for mykji. Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.
|
check
|
sjavlær'e
|
|
|
sjølvlærd
|
Ivar Aasen va' sjavlær'e som språkgranskari.
|
check
|
sjavsagt
|
|
|
sjølvsagt (vert ikkje gradbøygt) Sjå også adverbet sjavsagd'e.
|
Det æ sjavsagt at ti' mei' an trænar ti' bæri var' an.
|
check
|
sjella
|
|
|
sjeldan
|
Det æ sjella eg kjøyrer for fórt ette vègó.
|
close
|
sjíre
|
|
|
berre, reint / ublanda, vert ikkje gradbøygt Sjå også púre.
|
|
check
|
sjoltri
|
|
|
langt mellom dei; gjeld td molter
|
Det æ sjoltri mæ fókk i Tveitebǿ nò. D'æ sjoltri midjom moltó i år. Garan liggje så sjoltri i sòme útkanta.
|
check
|
sjugandi
|
|
|
1. noko som kjem fort og gjev lyd (luftlyd) 2. noko som går fort unna
|
1. Ånund løypte sjugandi néd bakkjen, å stó' gjår' 'an au! 2. Det gjekk så sjugandi å få inn høytti.
|
check
|
sjúrt
|
|
|
stivt, tregt Sjå også sjúr'e.
|
Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne.
|
check
|
sjynneklårt
|
|
|
stjerneklårt
|
I januar æ det jamt bå' kaldt å sjynneklårt.
|
check
|
sjåleg
(H)
|
|
|
ein plass med godt utsyn Sjå også sjåleg (V) og sýnt.
|
Der æ sjålegt 'pi Garó.
|
check
|
sjåleg / sjålegt
(V)
|
|
|
1. glede eller lette over at eit arbeid er gjort 2. godt utsyn Sjå også sjåleg (H) og sýnt.
|
1. Dèt va' sjålegt at mi hav' fengje vé'en i hús. 2. Der æ sjåleg 'pi Brottveit.
|
check
|
skamærleg
|
|
|
leitt, tregeleg
|
Det va' skamærleg at eg inkji gjåre det.
|
close
|
skjègjesamt
|
|
|
uttrykk om noko som går tungt og trått
|
|
check
|
skjemmi
|
|
|
noko som øydelegg og gjer egga fort sløv i skjerande reiskap som t.d. ljå, sag, saks
|
Der va' så skjemmi dèr eg sló, at eg tykka tvei-trí ljæ på a líti bil.
|
check
|
skjessi
|
|
|
godt, flott (noko ein får sjeldan); gjeld berre mat Sjå også sjessen.
|
Det æ skjessi mæ jólemat'e.
|
check
|
skjessi
|
|
|
hyggjeleg, godsleg
|
Det æ skjessi å mǿte góe fókk.
|
close
|
skjilvangeleg
|
|
|
tydeleg, til å skjøne
|
|
check
|
skjíre
|
|
|
ikkje anna enn
|
Det va' skjíre flaks at eg kom livandi ifrå bíllúlykkunn. Sjå også verbet skjíre.
|
check
|
skjótt
|
|
|
1. raskt, fort 2. tidleg moge (om bygg) Sjå også skjót'e.
|
1. Angjær arbeier skjótare 'ell mange aire. 2. Bykle-byggji va' skjótare 'ell byggji da ha' i Valle.
|
check
|
skormeitt
|
|
|
måte å klyppe hesteman på Sjå også mån.
|
D'æ vénast'e itt måní æ klyppt skormeitt.
|
check
|
skúrandi
|
|
|
arbeid som går fort og greitt (berre bruka i positiv form)
|
Det gjeng'e skúrandi fysst arbeii æ létt.
|
check
|
skålreint
|
|
|
heilt tomt
|
Nò æ det plent skålreint i braubingâ åkkå i búræ, så nò ljóte mi få bakara.
|
check
|
skåltómt
|
|
|
heilt tomt (td drivstoff, mat, fór)
|
'Er æ skåltómt i stumpeskuffun, eg lýt âv å kaupe!
|
check
|
slarveleg
(V)
|
|
|
slurvete, dårleg
|
'An stelte så slarveleg mæ garæ.
|
check
|
slarvi
|
|
|
dårleg Sjå også slarv'e og slarven.
|
Aslak gjeng'e slarvi klædd'e. Detti arbei'i æ slarvi gjårt.
|
check
|
slettis
|
|
|
slett; bruka helst i nektande form
|
Detta gjåre 'u slettis inkji!
|
check
|
småsamt
|
|
|
ha lite å leve av (td pengar, mat og klede)
|
Húsmennan ha' det jamt småsamt.
|
check
|
snart
|
|
|
nærast, mest
|
Det va' snart ingjen å sjå. 'An æ snart alli úti lenge'.
|
check
|
snaukeleg
(V)
|
|
|
snautt, lite av, tomt, fattigsleg (spesielt når det gjeld mat) Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).
|
Det va' snaukeleg å ète graut'e forotta smø̀rauga. Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.
|
close
|
snaukeleg
(H)
|
|
|
snautt, lite av, tomt, fatigsleg, småleg spesielt når det gjeld mat Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).
|
|
close
|
snauskleg
(V)
|
|
|
lite av eit eller anna
|
|
check
|
snautt
|
|
|
knapt, lite truleg
|
Det æ vel snautt om eg melder meg på fleire kúrs.
|
check
|
snér / snért
|
|
|
mest, såvidt, helst, nær på
|
Dèt ha' èg snér gløymt. Det æ 'kji snér hjelp í å prǿve. Eg ha' snért dutti. Eg hèv' snért alli sétt 'an i heile sommår. 'Er æ snért ingjen heimi. 'An fekk seg snér inkji ti' trú di 'an høyri.
|
check
|
snillskleg
(V)
|
|
|
koseleg Sjå også adverbet snillsklèg'e (V) og adverbet snillskleg (H).
|
D'æ så snillskleg å sjå fysst kattungjen ligg'e å sø̀v'e i fangjæ dí.
|
close
|
snillskleg
(H)
|
|
|
Sjå også adverbet snillskleg (V) og adjektivet snillskleg (H).
|
|
check
|
snilt
|
|
|
greileg framferd saman med andre (dyr eller menneske) Sjå også snill'e.
|
Nò ska' du stelle snilt mæ kattæ. Ungan stròka så snilt ihóp.
|
close
|
snípeleg
|
|
|
1. smal i andletet 2. ufordrageleg i talemåte Sjå også snípen.
|
|
close
|
snjóeleg
|
|
|
ser ut til å kome snø
|
|
check
|
snudrefrítt
|
|
|
ikkje røre stonga; t.d. i høgdesprang Sjå også snudre.
|
Sergej Bubka hoppa snudrefrítt mang a gong.
|
check
|
snupt
|
|
|
1. om lag, omtrent 2. plent 3. brått
|
1. Desse tvei fiskan æ snupt líke stóre, men eg hèv' inkji vògje da. 2. Då eg kåm evst i stigjen, så varte eg så somlí, eg tótte snupt det ville drage meg néd. Eg trúr snupt at du fjasar. Det æ snupt endi på brauæ. 3. 'An kåm snupt ive meg.
|
check
|
snøgt
|
|
|
så snart
|
Så snøgt mi vurte færige mæ slaktingjinn, stelte mi åkkå ti' kassa å reiste heim'tt'e. 'U tók út, så snøgt 'u ha' èti.
|
check
|
sò
|
|
|
slik
|
Sò kåm eg mi fram, mæ barre eitt skjítt.
|
check
|
sò / so / så
|
|
|
Slik, så, såleis. "Sò" eller "so" er trykksterk, "så" er trykklett form
|
Det sér sò út. 'An kåm så sjótt. Sjå også sossi og sossa.
|
check
|
sòden / sòdan / såden
|
|
|
slik ein / ei / eit / slike; bruka berre i positiv Sjå også sòein / sòan og sòvóren.
|
Sòden konsert'e hèv' eg alli vòr' på førr'e! Sòdan úveir æ det sjella å oppilive. Hèv' du høyrt såden fjas?
|
check
|
sokkeleista
|
|
|
utan skor, men med sokkar eller leista på føtene (vert ikkje gradbøygt) Sjå også sokkeleist'e.
|
Turí líkar å gange sokkeleista inni.
|
close
|
solberrt
|
|
|
der sola slepp til
|
|
check
|
sòmestad
|
|
|
einskilde stader
|
Sòmestad æ det blautt, å airestad æ det gruvli dèr an gjeng'e. På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.
|
check
|
sossa
|
|
|
slik (bruka om ting som ligg i noko avstand) Sjå også sossi, sò og det peikande pronomenet sossa.
|
Kví gjèr' du sossa? Nei, det æ 'kji sossa!
|
check
|
sossavóri
|
|
|
slikt som det der
|
Sossavóri vi' eg alli have.
|
check
|
sossi
|
|
|
slik (bruka om ting som ligg nær) Sjå også sossa, sò og det peikande pronomenet sossi.
|
Sossi lýt du gjère det!
|
check
|
sossivóri
|
|
|
slik som dette her
|
Sossivóri vi' inkji èg have!
|
check
|
spéleg / spélegt
(V)
|
|
image
|
farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H)
|
Det æ spèlegt å kjøyre fórt itt d'æ glatt. "Passi dikkå, der æ spélegt for råsi dèra!"
|
check
|
spéleg / spélegt
(H)
|
|
image
|
farleg Sjå også adjektivet spéleg (H) og adverbet spéleg (V.)
|
D'æ spèlegt å gange fysst d'æ svikhålt.
|
check
|
spíkji
|
|
|
så vidt, tvilsamt (vert ikkje gradbøygt)
|
D'æ spíkji om det vare høying i dag.
|
close
|
spillgali
|
|
|
heilt gale, heilt feil
|
|
check
|
stadd'e
|
|
|
situert
|
Ånund va' væl stadd'e ette húsebrannæ, for 'an fekk så mykji hjelp.
|
check
|
steglegt / stegleg
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Det va' steglegt å sjå mæ da hoppa i hundremétersbakkâ.
|
check
|
stiddeti'
|
|
|
tida som buskapen vert sett inn i fjøset (etter beitetid mot kvelden)
|
Stiddetíí va' jamnast'e i fem-seks tí'inn.
|
check
|
stògemidjom
|
|
|
mellom hus (gå frå hus til hus)
|
Eg gjeng'e tídt stògemidjom, for eg tikje så gama treffe fókk.
|
close
|
storrgali
|
|
|
veldig gale
|
|
check
|
strèmandi
|
|
|
springande
|
Jammen kjæm'e býtti alt strèmandi heim'tt'e.
|
close
|
strigli
|
|
|
grant, fint
|
|
check
|
strøymt
|
|
|
strøymande; elv som renn fort
|
D'æ spéleg å symje i ånæ fysst der æ strøymt.
|
check
|
studretíd
|
|
|
tida for fjøsstell når dyra er inne
|
Studretí'í va' vanleg i sjau-tí'inn, bå' morgó å kveld.
|
check
|
stúrtandi
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Eivind varte stúrtandi vónd'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.
|
check
|
stússeleg
(V)
|
|
|
inneslutta og lite føre seg Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og dauvlegt (V).
|
'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.
|
check
|
stússeleg
(H)
|
|
|
inneslutta og lite føre seg Sjå også adjektivet stússelèg'e (H), adverbet stússeleg (V) og dauvlegt (H).
|
'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.
|
check
|
stutt
|
|
|
stutt
|
Èg kasta stutt, men Bóa kasta stytri, å Titta kasta stysste.
|
check
|
styngs
|
|
|
brått, uventa
|
Da kóme så styngs at eg stokk. Det kåm så styngs på meg; eg fekk alli tenkje meg om.
|
check
|
stǿri
|
|
|
noko særleg (berre bruka i nektande setning)
|
Der va' 'kji stǿri moltu på heiinn i år.
|
check
|
støyrandi
|
|
|
mykje, veldig, fælt
|
Nò laug eg støyrandi for 'ó Papa, fortålde Jórånd mi, då fairen spúre ette' kvæ 'u ha' vòre ihóp mæ om kveldi.
|
check
|
súlandi
|
|
|
stor fart, går greitt
|
Heimtúren gjekk súlandi.
|
check
|
sunnafyri
|
|
|
1. sunnanfor 2. lengre sør (Valle sentrum / Nordibø)
|
1. Målingsspanni stend'e sunnafyri. 2. Eg hèv' vòr' sunnafyri å handla i dag.
|
check
|
sunnâti
|
|
|
sørfrå
|
Da kóme bå' sunnâti' å nórâti'.
|
check
|
sutti
|
|
|
utriveleg
|
Mi ha' det sutti då mi våre âv å leita ette saui mæ hægjí.
|
check
|
suvlesamt
|
|
|
velsmakande og næringsrikt "tillegg" til kosten; t.d. kjøt
|
Det æ suvlesamt mæ spikekjø̀t.
|
check
|
svært
|
|
|
gjævt
|
Anne tótte det va' så svært at da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
|
check
|
svålt
|
|
|
svalt Sjå også svål'e.
|
Det vare for svålt å sitje lengji i skuggâ fysst an hèv' sveitta seg ti'.
|
close
|
syndleg
(H)
|
|
|
leitt, vondt Sjå også adjektivet syndlèg (H) og adverbet syndleg (V).
|
Det æ syndleg å sjå koss 'u strevar.
|
check
|
syndleg / syndlegt
(V)
|
|
|
leitt, vondt Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).
|
Det va' syndleg å høyre at moi dí ha' vorte sjúk.
|
check
|
synnstí
|
|
|
lengst sør (td på ein gard)
|
Èg vi' stande synnstí!
|
check
|
sæ'
|
|
|
sæle, gode, snille
|
Sæ' mí Gýró, du må alli stelle deg sossa!
|
check
|
sǿ'
|
|
|
sør NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
Kan du 'kji kåme sǿ ti mi i morgó? Eg hèv' vòre sǿ i Nórdibǿ i dag.
|
check
|
sǿetti
(V)
|
|
|
uttrykk for det å ta ein tur til sentrum (på butikken); bruka av dei som bur nord for sentrum, vert ikkje gradbøygt Sjå også nordetti.
|
Ko' mange gongu hèv' dú vòre sǿetti denne vikâ?
|
check
|
sǿetti
|
|
|
søretter
|
Då 'u kåm an stubb'e sǿetti, såg 'u at 'u ha' gløymt pungjæ.
|
check
|
søkkjandi
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
No spila du søkkjandi godt!
|
check
|
sǿ'tt'e
|
|
|
sør att
|
Ví' du alt sǿ'tt'e? Eg lýt sǿ'tt'e å hente ungan i bånehagâ.
|
check
|
sǿ'ttom
|
|
|
sørom att
|
Eg lýt sǿ'ttom å hent' 'æ Jórånd.
|
check
|
så / sò
|
|
|
så, slik (så=trykklett, sò=trykksterk)
|
Æ det sò du vi' have det? Eg frýs'e så på fótó.
|
check
|
såsatt
|
|
|
dersom
|
Såsatt det vare godt veir i morgó, så vi' mi på heií. Såsatt eg vare færige mæ di eg ska', så kan eg hjelpe di.
|
check
|
såvídt
|
|
|
neppe, knapt, med liten margin
|
Det va' såvídt eg kåm frå det livandi.
|